Gå til innhold
Hundesonen.no

Trygg i ringen?


Sandra86

Recommended Posts

Jeg stilte hunden min på sin første juniorutstilling (og min for den sagt

skyld). Jeg var kjempenervøs og det smittet veldig over på hunden min.

Så, det jeg lurer på hovedsaklig er hvordan få meg selv til å ikke være så

nervøs før (og mens jeg er i ringen også) utstillingen, og få min hund til å

bli trygg og like seg i utstillingsringen?

Jeg har trent masse hjemme, så der er det ikke noe problem.

Problemer er jo selve utstillingsplassen med masse folk og hunder.

Det er utstillingstrening i klubben jeg er medlem av, men så har jeg

en nakenhund og får ikke særlig utbytte av utstillingstreningene når

det er kaldt/surt vær ute (og dessverre har vi hatt mye av det i Stavanger).

Så da blir det bare motsatt effekt, nemlig at hun liker utstilling enda mindre.

Hun er ikke redd dommeren, men jeg får henne ikke til å vise seg skikkelig.

Hun går med senket hode og hale, og jeg får ikke til å stille henne opp heller,

fordi da kommer myndetendensene, det at hun krummer ryggen og nekter

å strekke seg ut.

Jeg har også tenkt å dra på utstillinger uten å stille, men bare å trene

utstillingstrening på selve utstillingsplassen. Men så flommer det ikke

akkurat over av utstillinger i Stavangerområdet heller.

Om Grace ikke kommer til å like utstilling i fremtiden, så kommer vi

ikke til å stille noe mer. Men jeg må prøve litt før jeg gir opp føler jeg,

hun har jo trossalt bare hvert stilt på 3 utstillinger.

Så jeg tar mer enn gjerne imot noen tips, om det er noen da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har desverre ingen andre tips enn de du foreslår selv.. Det beste er masse trening, enkelt og greit, men om hun ikke trives med det utendørs er det ikke like lett.. Hun trives ikke bedre med litt ekstra klær/dekken heller? Dersom det ikke fungerer overhodet i vinter ville jeg rett og slett ventet til varmere tider ;)

Det viktigste i ringen er å være trygg på seg selv, både for deg og hunden din. Er dere nervøse blir det ingen trivelig opplevelse,og det skal det jo være ;)

Lykke til, ihvertfall, håper det løser seg for dere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fortsatt nervøs i ringen jeg. Har tatt meg selv i å stå å skjelve. Jeg har stilt på det meste av utstillinger på østlandet de 2 siste åra! Det er trening, like mye for deg som for hunden. Prøv og vende deg til hva du skal gjøre slik at du blir avslappet i situasjonen så dette smitter over på hunden. Og som Caroline sier dropp uteutstillinger der det er kaldt. Evnt foreslå noen innetreninger for klubben også ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Just me!!

Aii, det samme skjedde med meg første gang jeg stilte. Og da ble terrierhannen min helt 'maniac', passe flaut. ;)

Jeg aner ikke hvordan jeg skal blir mindre nervøs, er som regel stressa for ALT. Det er fryktelig irriterende. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...