Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Nå signerer du faktisk på at man aksepterer dommerens vurdering når du melder hunden din på utstilling. Hvis du vet så veldig mye bedre selv hvordan rasen din skal se ut så skjønner faktisk ikke jeg hvorfor du betaler for å få andre til å si sin mening...?

Øh? Så de to dommerne som "var enige med deg" kan rasestandarden bedre og er dyktigere enn alle de som satte den "grove" tispa opp foran din? Så originalt! (De av oss som har levd en stund og stilt ut litt lenger enn deg har gjerne erfart at "nye utenlandske" dommere er relativt akterutseilte og gjerne ikke har den kompetansen vår dommerutdanning gir, eller den erfaringen som vi er bortskjemt med hos egen dommerstand... :twitch: ) - De dommerne som satte opp din hund må jo nødvendigvis vært fløyet inn fra "Langtvekkistan" hvis de i disse internett- og hundemagasintider ikke skal ha fått med seg hvem de store vinnerne er p.t, ikke sant?

Det har ikke forsvevet deg at det er mer enn benstamme/volum/tyngde/kjønnspreg som avgjør kvaliteten på en hund??? - Eller at disse aspektene er særs subjektive, mao - at hva som er "for grovt" avhenger av egen smak, kunnskap og vane?

Vet så veldig mye bedre hvordan rasen min skal se ut? Har jeg vel aldri sagt. Men jeg mener nå at en for grov tispe ikke skal vinne for en feminin tispe. Har heller ikke sagt at dommere som er enig med meg kan rasestandaren bedre enn andre, men at de ikke ble blind på show og hvem eieren var. For trynedømming forekommer faktisk. Og det var ikke snakk om nyutdannete dommere, det var snakk om dommere som ikke har dømt her i norden før. Ganske stor forskjell.

Selvfølgelig spiller det mer inn enn det jeg har nevnt, men en tispe som ser ut som en hann eller omvendt mener jeg er feil. Det er jo en grunn til at hannhundene og tispene først blir dømt hver for seg.

Litt motstridende kanskje? Du skal stille din hund som ligger godt an på listen, da vekkes ditt konkurranse instinkt, men andre skal ikke det for da tar de cert de ikke trenger? Tar ikke du også cert du ikke trenger? Hva er forskjellen mellom dere to egentlig? At du har en, mens h*n har flere hunder? Eller at din ene er av en annen rase?

Tror nok vedkommende du referer til her også har et sterkt konkurranse instinkt og også lå godt an på listen for sin rase.

At du har din personlige mening om hvorvidt certene og seierene er fortjent er nå en sak, det har jeg også, men å legge det ut på nett når det er så gjennomsiktig hvem h*n er syntes jeg er å gå over streken. Faktisk insinuerer du at denne tispen ikke er korrekt, men at din er det. Så mye erfaring det leses at du har burde du vite at en saluki har et vidt spekter av forskjellige typer, både i str, grove, smale, spinkle osv, men felles for dem alle er at de ligger innenfor standarden. Og så lenge dommeren forholder seg til dette er det dennes sak hvem av individene h*n vil sette opp. Det er det vi har betalt vedkommende dommer for å gjøre. Så kan vi andre bare bli så sure vi bare gidder fordi h*n vant...igjen..., men ikke på nett.

Litt OT det her også.

Har ikke sagt at ikke andre kan ta cert de ikke trenger. Eneste jeg skrev er at når man gang på gang tar cert fordi dommeren er en såkalt trynedommer, så synes ikke jeg det er fortjente cert. Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Har ikke lagt ut noen navn, men kan alltids fjerne rase og andre ting som du mener gjør det åpenlyst om hvem det er snakk om. Har ikke sagt at min tispe er 100% korrekt, for det er hun nemlig ikke. Ser faktisk feila på min egen hund. Men som jeg skrev mener jeg at en feminin tispe absolutt bør vinne over en for grov tispe om begge har de samme kvalitetene og det eneste som skiller de er kjønnspreg. (Om jeg uttrykte meg uklart, så beklager jeg det. Brukte bare min tispe som et eksempel.) Og klart det finnes flere forskjellige typer, det finner du jo i alle hunderaser, men jeg mener at uansett type bør det være et godt og riktig kjønnspreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Vet så veldig mye bedre hvordan rasen min skal se ut? Har jeg vel aldri sagt. Men jeg mener nå at en for grov tispe ikke skal vinne for en feminin tispe.

Vel - du sier at hunden er FOR grov - så da vet du vel best hvordan den ideelle tispa skal være du... Eller? Sier du at du IKKE vet hva som er grovt eller raffinert, - i så fall kan du jo ikke vite om hunden som vinner over din er for grov? ...

Har heller ikke sagt at dommere som er enig med meg kan rasestandaren bedre enn andre, men at de ikke ble blind på show og hvem eieren var. For trynedømming forekommer faktisk.

Javel - og det kan du dokumentere nøyaktiv HVORDAN?

Og det var ikke snakk om nyutdannete dommere, det var snakk om dommere som ikke har dømt her i norden før. Ganske stor forskjell.

Jaha - og du vet selvsagt at dommerutdannelsen har vært av ypperste klasse i dette langtvekkistanlandet som ikke har tilgang til hverken internett eller hundeblader? (For egen regning vil jeg påstå at en rasedommer som ikke følger med i hva som rører seg i egen rase rundt om i verden er ganske akterutseilt og uinteressert...)

- Og "for the record" - "ny utenlandsk" dommer betyr ikke at mennesket er NYUTDANNET i denne terminologien - det betyr at h*n er ny/ukjent/ubrukt på norske utstillinger...

Selvfølgelig spiller det mer inn enn det jeg har nevnt, men en tispe som ser ut som en hann eller omvendt mener jeg er feil. Det er jo en grunn til at hannhundene og tispene først blir dømt hver for seg.

Har ikke sagt at ikke andre kan ta cert de ikke trenger. Eneste jeg skrev er at når man gang på gang tar cert fordi dommeren er en såkalt trynedommer, så synes ikke jeg det er fortjente cert. Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Det er kanskje på tide å stikke fingern i jorda og innse at hunden din ikke er av så høy klasse som du skulle ønske - eller at det muligens er presentasjonen din som ødelegger for den i ringen? (Det er vel ikke særlig populært å spørre hvorfor du gang på gang kaster bort pengene dine på å stille ut hunden din for "tryne"dommere, antagelig???)

Har ikke lagt ut noen navn, men kan alltids fjerne rase og andre ting som du mener gjør det åpenlyst om hvem det er snakk om. Har ikke sagt at min tispe er 100% korrekt, for det er hun nemlig ikke. Ser faktisk feila på min egen hund. Men som jeg skrev mener jeg at en feminin tispe absolutt bør vinne over en for grov tispe om begge har de samme kvalitetene og det eneste som skiller de er kjønnspreg. (Om jeg uttrykte meg uklart, så beklager jeg det. Brukte bare min tispe som et eksempel.) Og klart det finnes flere forskjellige typer, det finner du jo i alle hunderaser, men jeg mener at uansett type bør det være et godt og riktig kjønnspreg.

Dette er jo regelrett VÅS. Det vil aldri være BARE kjønnspreg som skiller to individer - men et hav av detaljer som utgjør en helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Byttet ut navn med XXX og skrev h*n istedenfor han/hun.

Og vitsen med det var? Fordi jeg gjenkjente hvem du refererte til? Det var da hensynsfullt.....

Selvfølgelig var det åpenlyst hvem du refererte til, saluki-miljøet (oppps, jeg nevnte rase) er ikke så stort. Ikke "unnskyld" det med at fordi "jeg mener det er åpenlyst om hvem det er snakk om" endrer du til XXX. Mine meninger er irrelevant, dette er dine. Og du får selv stå for egne meninger og hvilke av dem du velger legge ut på nett. Du kunne like gjerne ha skrevet fullt navn på vedkommende, mynde-folket klarer lese mellom et slarvete forsøk på kamuflering av linjer.

Og jeg finner det fremdeles motstridende at du kan fortsette å stille og ta cert du ikke trenger fordi hunden din ligger godt an på listen, mens andre som også ligger godt an på listen ikke kan gjøre det fordi da er det slik at hunden tar cert "gang på gang" kun på trynedømming. Pent innpakket unnskyldning for selv å ta cert "gang på gang". Andre blir jo bare trynedømt.

Med tanke på hvor mange ganger den tispen har slått din er ca 98 % av dommerstanden trynedommere? Har det noengang slått deg at dommer faktisk likte denne tispen bedre enn din? Hvor surt det enn er å innrømme.

Been there, done that, din inkludert.

Jammen har du tiltro til dommerstanden. Sier som Lotta, hvorfor gidder du bruke penger på å stille for trynedommere?

Dvs alle, utenom to hittil.

Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Ok, da "forstår" jeg, tispen du referere til vinner kun fordi handler er profilert. Hunden er egentlig bare crap? Da kunne jeg jo spart meg det jeg har skrevet over. Nå ble alt bare sååå krystallklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tar bare littegrann søking, så aner jeg hvem det siktes til ja - selv om jeg ikke engang er I miljøet. Nå er vi riktignok langt ute på viddene her topicmessig, men jeg klarer ikke å dy meg når det gjelder dette emnet heller.

Standarder vil svinge, det har alltid vært svingninger i HVOR stor/grov/kraftig en hund for eksempel skal være. Det avhenger også litt av hva dommerne er vant til å se (hvor de kommer fra, og kvaliteten på hunder av rasen de tidligere har sett, som kan svinge voldsomt fra verdensdel til verdensdel), hva slags hunder som for tiden vises, dommers erfaring med rasen ulike steder, etc. De samme svingningene ser man for eksempel på utstillingsschäfere, som nå er blitt i overkant store i forhold til en rasestandard som for tyskerne nærmest er "hellig" - men like fullt skjer det. Det er en slags "mote", og så bare ruller og går det - umerkelig, så BLIR alle større. En stund. Så kan det gå nedover igjen etc.

En hund er MYE mer enn bare "grov" eller "fin". Det handler om en hærskare detaljer, som så skal inn i en helhet. Husker en dyktig dommer som sa at vedkommende hadde "minstemål" på alt fra hode, hvor bra skuldervinkling MINST måtte være, hvor vinklet bak det MINST måtte være, og hele veien - og så skulle helheten stemme, for ikke å snakke om bevegelsene. Dommeren kunne leve med et hode som ikke var av de peneste, eller en overlinje som ikke var helt optimal, hvis hunden ikke oppfylte de ulike "minstemålene" - og naturligvis vel så det, men så i tillegg hadde bevegelser som gjorde susen. Dommeren var mindre opptatt av til og fra, så lenge det var "greit nok", det er sidebevegelsene som virkelig teller - og de som beveger seg "for korrekt" til og fra kunne i vedkommendes erfaring være litt i snaueste laget fra siden. Hadde hunden detaljfeil som dommer ikke kunne "leve med", jevnfør "minstemålene", så spilte det andre ingen rolle. Og LIKEVEL, sa dommeren, er det fryktelig vanskelig!

Nei, er du en aktiv utstiller som det virker som om du er, så burde du vite bedre enn dette - for meg høres du, ut fra det du sier, ut som en "dårlig taper" og en "barnestjerne" selv som har vært heldig nok til å gå med hunder som har gjort det greit, og som reagerer dårlig når hundeutstilling blir mer komplisert.... altså når egen hund ikke er like god i andres øyne som i egne. Hundebedømming handler ikke om riktig eller galt, men om en dommer som har varierende kapasitet, varierende smak, og som også er menneskelig nok til å regne med at topputstillere ikke tar med seg en dårlig hund inn i ringen!

Dette siste er et lite poeng i dette med "trynebedømming", som nybegynnere og dårlige tapere ofte maser fælt om. Men jeg kjenner toppoppdrettere som ikke engang tar med seg hunder av EGET oppdrett inn i ringen, dersom det ikke er bra nok! Det tror jeg er en viktig årsak til at noen "alltid" vinner, det er fordi de er dyktige til å plukke hunder å vise. Rett og slett. Vi andre "har det vi har", og sånn er det.

Men som sagt... dette er et UHYRE mer nyansert spørsmål enn du fremstiller det som. Les kritikken, se hva dommerne IKKE skriver (det er gjerne der det kommer frem), og tenk på hva den andre hunden har som din ikke har. Da blir du en bedre utstiller, også holdningsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med akela som det er mulig å være, å starte å syte for noen tar for mange cert er dumt. De har trolig en bedre hund, som er bedre presentert.. kanksje i bedre kondisjon, og hele den pakken. At en har personlige meninger om hva som en syntes er mere rett sånn standardmessig, er ok - men, de fleste standarder er ofte "generøse" i sine beskrivelser, og gir rom for mer enn en mening.

Og tilbake til det opprinnelige tematet:

Har jeg en bra hund som tar cert, bir eller bim fra første ustilling, er det selvklart at denne trolig også blir med på neste ustilling som jeg har tenkt meg på, lar ikke den være hjemme - fordi at noen andre kanskje vil ha certet vi får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette var interessant.

Det var også overraskende og fremfor alt skuffende av Bambii88.

Jeg har ikke så lyst til å blande meg i denne diskusjonen, men vil likevel komme med et par synspunkter, ettersom det er meg og min hund som blir omtalt i denne diskusjonen.

Det er riktig at Gucci er en kraftig tispe. Det er ikke dermed sagt at hun ikke har kjönnspreg. Akkurat som at en liten tispe, ikke automatisk er feminin. Det som likevel overrasker meg mest er at Bambii88 har unngått å se av hvilken kvalitet Gucci er. Hennes gode konstruksjon, hennes bevegelser, og hennes "breedtype" gjör henne til en spesielt god representant for rasen.

Når det gjelder "trynebedömmelse" så er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av våre dommere har integritet og dömmer hund og ikke handler. Hvis noe annet hadde värt tilfelle, så faller hele poenget med utstillinger og da er det liten vits å melde på sin hund til disse konkurransene. Det er altfor lettvint å skylde på "trynebedömmelse" bare fordi en hund vinner gang på gang. I mine öyne er det mer logisk at den hunden som vinner gang på gang er bedre.

Man kan absolutt ha meninger om andres hunder og dröfte dem med sine hundevenner, men man kommer lengst hvis man i tillegg er ydmyk nok til å se at man ikke selv er ferdig utlärt til å bedömme hvem som er bedre enn sin egen tispe, når man er forholdsvis ny i rasen. Når alt kommer til alt, så tar det mange, mange år med genuin interesse og arbeid for å utvikle "et öye for" hva som er en vakker hund med "breedtype", istedenfor å bare lete feil og mangler. Jeg har ennå massevis å läre innen saluki, som jeg "bare" har hatt i 25 år.

Vi sees i utstillingsringen i Norge neste år!

Hilsen Ingunn & Gucci

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel å regne som en nybegynner i utstillingsringen, men tenkte likevel å nevne et moment til som spiller en rolle i og rundt ringen: utstillernes holdning til sine med-utstillere (jeg vil ikke skrive "konkurrenter").

Hundeutstilling er ingen topp-idrett med gullmedaljer og sponsoravtaler - det er rett og slett bare et sted hvor man stiller opp sine hunder mot det som er påmeldt av andre hunder. Hvis en über-vinner stiller "overalt", og man selv alltid blir nr 2, så må man bare leve med det faktum at den hunden er bedre, eller så må man kjøre til en utstilling hvor über-vinneren ikke er påmeldt. Verre er det ikke.

Joda, det er leit om en utstiller melder seg på overalt og tar BIR-sløyfa over hele fjøla. Men man kan ikke akkurat klandre ham/henne for å gjøre det. Da får man heller trene på det man kan trene på: handler-teknikk, samspill med hunden, hundens fysiske form, osv.

Og kommer man likevel på andreplass, så bør man holde seg for god til å vise seg som en dårlig taper. Det er nemlig nøyaktig like lite flatterende som å være en nedlatende og selvgod vinner. Ingen av delene er nemlig hyggelig å treffe på rundt ringen. Det som gjør utstillinger hyggelige, er gode vinnere *og* gode tapere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...