Gå til innhold
Hundesonen.no

Certsamlere


Yodel

Recommended Posts

Nå signerer du faktisk på at man aksepterer dommerens vurdering når du melder hunden din på utstilling. Hvis du vet så veldig mye bedre selv hvordan rasen din skal se ut så skjønner faktisk ikke jeg hvorfor du betaler for å få andre til å si sin mening...?

Øh? Så de to dommerne som "var enige med deg" kan rasestandarden bedre og er dyktigere enn alle de som satte den "grove" tispa opp foran din? Så originalt! (De av oss som har levd en stund og stilt ut litt lenger enn deg har gjerne erfart at "nye utenlandske" dommere er relativt akterutseilte og gjerne ikke har den kompetansen vår dommerutdanning gir, eller den erfaringen som vi er bortskjemt med hos egen dommerstand... :twitch: ) - De dommerne som satte opp din hund må jo nødvendigvis vært fløyet inn fra "Langtvekkistan" hvis de i disse internett- og hundemagasintider ikke skal ha fått med seg hvem de store vinnerne er p.t, ikke sant?

Det har ikke forsvevet deg at det er mer enn benstamme/volum/tyngde/kjønnspreg som avgjør kvaliteten på en hund??? - Eller at disse aspektene er særs subjektive, mao - at hva som er "for grovt" avhenger av egen smak, kunnskap og vane?

Vet så veldig mye bedre hvordan rasen min skal se ut? Har jeg vel aldri sagt. Men jeg mener nå at en for grov tispe ikke skal vinne for en feminin tispe. Har heller ikke sagt at dommere som er enig med meg kan rasestandaren bedre enn andre, men at de ikke ble blind på show og hvem eieren var. For trynedømming forekommer faktisk. Og det var ikke snakk om nyutdannete dommere, det var snakk om dommere som ikke har dømt her i norden før. Ganske stor forskjell.

Selvfølgelig spiller det mer inn enn det jeg har nevnt, men en tispe som ser ut som en hann eller omvendt mener jeg er feil. Det er jo en grunn til at hannhundene og tispene først blir dømt hver for seg.

Litt motstridende kanskje? Du skal stille din hund som ligger godt an på listen, da vekkes ditt konkurranse instinkt, men andre skal ikke det for da tar de cert de ikke trenger? Tar ikke du også cert du ikke trenger? Hva er forskjellen mellom dere to egentlig? At du har en, mens h*n har flere hunder? Eller at din ene er av en annen rase?

Tror nok vedkommende du referer til her også har et sterkt konkurranse instinkt og også lå godt an på listen for sin rase.

At du har din personlige mening om hvorvidt certene og seierene er fortjent er nå en sak, det har jeg også, men å legge det ut på nett når det er så gjennomsiktig hvem h*n er syntes jeg er å gå over streken. Faktisk insinuerer du at denne tispen ikke er korrekt, men at din er det. Så mye erfaring det leses at du har burde du vite at en saluki har et vidt spekter av forskjellige typer, både i str, grove, smale, spinkle osv, men felles for dem alle er at de ligger innenfor standarden. Og så lenge dommeren forholder seg til dette er det dennes sak hvem av individene h*n vil sette opp. Det er det vi har betalt vedkommende dommer for å gjøre. Så kan vi andre bare bli så sure vi bare gidder fordi h*n vant...igjen..., men ikke på nett.

Litt OT det her også.

Har ikke sagt at ikke andre kan ta cert de ikke trenger. Eneste jeg skrev er at når man gang på gang tar cert fordi dommeren er en såkalt trynedommer, så synes ikke jeg det er fortjente cert. Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Har ikke lagt ut noen navn, men kan alltids fjerne rase og andre ting som du mener gjør det åpenlyst om hvem det er snakk om. Har ikke sagt at min tispe er 100% korrekt, for det er hun nemlig ikke. Ser faktisk feila på min egen hund. Men som jeg skrev mener jeg at en feminin tispe absolutt bør vinne over en for grov tispe om begge har de samme kvalitetene og det eneste som skiller de er kjønnspreg. (Om jeg uttrykte meg uklart, så beklager jeg det. Brukte bare min tispe som et eksempel.) Og klart det finnes flere forskjellige typer, det finner du jo i alle hunderaser, men jeg mener at uansett type bør det være et godt og riktig kjønnspreg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 81
  • Created
  • Siste svar
Vet så veldig mye bedre hvordan rasen min skal se ut? Har jeg vel aldri sagt. Men jeg mener nå at en for grov tispe ikke skal vinne for en feminin tispe.

Vel - du sier at hunden er FOR grov - så da vet du vel best hvordan den ideelle tispa skal være du... Eller? Sier du at du IKKE vet hva som er grovt eller raffinert, - i så fall kan du jo ikke vite om hunden som vinner over din er for grov? ...

Har heller ikke sagt at dommere som er enig med meg kan rasestandaren bedre enn andre, men at de ikke ble blind på show og hvem eieren var. For trynedømming forekommer faktisk.

Javel - og det kan du dokumentere nøyaktiv HVORDAN?

Og det var ikke snakk om nyutdannete dommere, det var snakk om dommere som ikke har dømt her i norden før. Ganske stor forskjell.

Jaha - og du vet selvsagt at dommerutdannelsen har vært av ypperste klasse i dette langtvekkistanlandet som ikke har tilgang til hverken internett eller hundeblader? (For egen regning vil jeg påstå at en rasedommer som ikke følger med i hva som rører seg i egen rase rundt om i verden er ganske akterutseilt og uinteressert...)

- Og "for the record" - "ny utenlandsk" dommer betyr ikke at mennesket er NYUTDANNET i denne terminologien - det betyr at h*n er ny/ukjent/ubrukt på norske utstillinger...

Selvfølgelig spiller det mer inn enn det jeg har nevnt, men en tispe som ser ut som en hann eller omvendt mener jeg er feil. Det er jo en grunn til at hannhundene og tispene først blir dømt hver for seg.

Har ikke sagt at ikke andre kan ta cert de ikke trenger. Eneste jeg skrev er at når man gang på gang tar cert fordi dommeren er en såkalt trynedommer, så synes ikke jeg det er fortjente cert. Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Det er kanskje på tide å stikke fingern i jorda og innse at hunden din ikke er av så høy klasse som du skulle ønske - eller at det muligens er presentasjonen din som ødelegger for den i ringen? (Det er vel ikke særlig populært å spørre hvorfor du gang på gang kaster bort pengene dine på å stille ut hunden din for "tryne"dommere, antagelig???)

Har ikke lagt ut noen navn, men kan alltids fjerne rase og andre ting som du mener gjør det åpenlyst om hvem det er snakk om. Har ikke sagt at min tispe er 100% korrekt, for det er hun nemlig ikke. Ser faktisk feila på min egen hund. Men som jeg skrev mener jeg at en feminin tispe absolutt bør vinne over en for grov tispe om begge har de samme kvalitetene og det eneste som skiller de er kjønnspreg. (Om jeg uttrykte meg uklart, så beklager jeg det. Brukte bare min tispe som et eksempel.) Og klart det finnes flere forskjellige typer, det finner du jo i alle hunderaser, men jeg mener at uansett type bør det være et godt og riktig kjønnspreg.

Dette er jo regelrett VÅS. Det vil aldri være BARE kjønnspreg som skiller to individer - men et hav av detaljer som utgjør en helhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

EDIT: Byttet ut navn med XXX og skrev h*n istedenfor han/hun.

Og vitsen med det var? Fordi jeg gjenkjente hvem du refererte til? Det var da hensynsfullt.....

Selvfølgelig var det åpenlyst hvem du refererte til, saluki-miljøet (oppps, jeg nevnte rase) er ikke så stort. Ikke "unnskyld" det med at fordi "jeg mener det er åpenlyst om hvem det er snakk om" endrer du til XXX. Mine meninger er irrelevant, dette er dine. Og du får selv stå for egne meninger og hvilke av dem du velger legge ut på nett. Du kunne like gjerne ha skrevet fullt navn på vedkommende, mynde-folket klarer lese mellom et slarvete forsøk på kamuflering av linjer.

Og jeg finner det fremdeles motstridende at du kan fortsette å stille og ta cert du ikke trenger fordi hunden din ligger godt an på listen, mens andre som også ligger godt an på listen ikke kan gjøre det fordi da er det slik at hunden tar cert "gang på gang" kun på trynedømming. Pent innpakket unnskyldning for selv å ta cert "gang på gang". Andre blir jo bare trynedømt.

Med tanke på hvor mange ganger den tispen har slått din er ca 98 % av dommerstanden trynedommere? Har det noengang slått deg at dommer faktisk likte denne tispen bedre enn din? Hvor surt det enn er å innrømme.

Been there, done that, din inkludert.

Jammen har du tiltro til dommerstanden. Sier som Lotta, hvorfor gidder du bruke penger på å stille for trynedommere?

Dvs alle, utenom to hittil.

Forskjellen mellom oss? Min hund vinner ikke eller tar cert fordi dommeren kjenner meg.

Ok, da "forstår" jeg, tispen du referere til vinner kun fordi handler er profilert. Hunden er egentlig bare crap? Da kunne jeg jo spart meg det jeg har skrevet over. Nå ble alt bare sååå krystallklart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det tar bare littegrann søking, så aner jeg hvem det siktes til ja - selv om jeg ikke engang er I miljøet. Nå er vi riktignok langt ute på viddene her topicmessig, men jeg klarer ikke å dy meg når det gjelder dette emnet heller.

Standarder vil svinge, det har alltid vært svingninger i HVOR stor/grov/kraftig en hund for eksempel skal være. Det avhenger også litt av hva dommerne er vant til å se (hvor de kommer fra, og kvaliteten på hunder av rasen de tidligere har sett, som kan svinge voldsomt fra verdensdel til verdensdel), hva slags hunder som for tiden vises, dommers erfaring med rasen ulike steder, etc. De samme svingningene ser man for eksempel på utstillingsschäfere, som nå er blitt i overkant store i forhold til en rasestandard som for tyskerne nærmest er "hellig" - men like fullt skjer det. Det er en slags "mote", og så bare ruller og går det - umerkelig, så BLIR alle større. En stund. Så kan det gå nedover igjen etc.

En hund er MYE mer enn bare "grov" eller "fin". Det handler om en hærskare detaljer, som så skal inn i en helhet. Husker en dyktig dommer som sa at vedkommende hadde "minstemål" på alt fra hode, hvor bra skuldervinkling MINST måtte være, hvor vinklet bak det MINST måtte være, og hele veien - og så skulle helheten stemme, for ikke å snakke om bevegelsene. Dommeren kunne leve med et hode som ikke var av de peneste, eller en overlinje som ikke var helt optimal, hvis hunden ikke oppfylte de ulike "minstemålene" - og naturligvis vel så det, men så i tillegg hadde bevegelser som gjorde susen. Dommeren var mindre opptatt av til og fra, så lenge det var "greit nok", det er sidebevegelsene som virkelig teller - og de som beveger seg "for korrekt" til og fra kunne i vedkommendes erfaring være litt i snaueste laget fra siden. Hadde hunden detaljfeil som dommer ikke kunne "leve med", jevnfør "minstemålene", så spilte det andre ingen rolle. Og LIKEVEL, sa dommeren, er det fryktelig vanskelig!

Nei, er du en aktiv utstiller som det virker som om du er, så burde du vite bedre enn dette - for meg høres du, ut fra det du sier, ut som en "dårlig taper" og en "barnestjerne" selv som har vært heldig nok til å gå med hunder som har gjort det greit, og som reagerer dårlig når hundeutstilling blir mer komplisert.... altså når egen hund ikke er like god i andres øyne som i egne. Hundebedømming handler ikke om riktig eller galt, men om en dommer som har varierende kapasitet, varierende smak, og som også er menneskelig nok til å regne med at topputstillere ikke tar med seg en dårlig hund inn i ringen!

Dette siste er et lite poeng i dette med "trynebedømming", som nybegynnere og dårlige tapere ofte maser fælt om. Men jeg kjenner toppoppdrettere som ikke engang tar med seg hunder av EGET oppdrett inn i ringen, dersom det ikke er bra nok! Det tror jeg er en viktig årsak til at noen "alltid" vinner, det er fordi de er dyktige til å plukke hunder å vise. Rett og slett. Vi andre "har det vi har", og sånn er det.

Men som sagt... dette er et UHYRE mer nyansert spørsmål enn du fremstiller det som. Les kritikken, se hva dommerne IKKE skriver (det er gjerne der det kommer frem), og tenk på hva den andre hunden har som din ikke har. Da blir du en bedre utstiller, også holdningsmessig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med akela som det er mulig å være, å starte å syte for noen tar for mange cert er dumt. De har trolig en bedre hund, som er bedre presentert.. kanksje i bedre kondisjon, og hele den pakken. At en har personlige meninger om hva som en syntes er mere rett sånn standardmessig, er ok - men, de fleste standarder er ofte "generøse" i sine beskrivelser, og gir rom for mer enn en mening.

Og tilbake til det opprinnelige tematet:

Har jeg en bra hund som tar cert, bir eller bim fra første ustilling, er det selvklart at denne trolig også blir med på neste ustilling som jeg har tenkt meg på, lar ikke den være hjemme - fordi at noen andre kanskje vil ha certet vi får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Dette var interessant.

Det var også overraskende og fremfor alt skuffende av Bambii88.

Jeg har ikke så lyst til å blande meg i denne diskusjonen, men vil likevel komme med et par synspunkter, ettersom det er meg og min hund som blir omtalt i denne diskusjonen.

Det er riktig at Gucci er en kraftig tispe. Det er ikke dermed sagt at hun ikke har kjönnspreg. Akkurat som at en liten tispe, ikke automatisk er feminin. Det som likevel overrasker meg mest er at Bambii88 har unngått å se av hvilken kvalitet Gucci er. Hennes gode konstruksjon, hennes bevegelser, og hennes "breedtype" gjör henne til en spesielt god representant for rasen.

Når det gjelder "trynebedömmelse" så er jeg overbevist om at de aller, aller fleste av våre dommere har integritet og dömmer hund og ikke handler. Hvis noe annet hadde värt tilfelle, så faller hele poenget med utstillinger og da er det liten vits å melde på sin hund til disse konkurransene. Det er altfor lettvint å skylde på "trynebedömmelse" bare fordi en hund vinner gang på gang. I mine öyne er det mer logisk at den hunden som vinner gang på gang er bedre.

Man kan absolutt ha meninger om andres hunder og dröfte dem med sine hundevenner, men man kommer lengst hvis man i tillegg er ydmyk nok til å se at man ikke selv er ferdig utlärt til å bedömme hvem som er bedre enn sin egen tispe, når man er forholdsvis ny i rasen. Når alt kommer til alt, så tar det mange, mange år med genuin interesse og arbeid for å utvikle "et öye for" hva som er en vakker hund med "breedtype", istedenfor å bare lete feil og mangler. Jeg har ennå massevis å läre innen saluki, som jeg "bare" har hatt i 25 år.

Vi sees i utstillingsringen i Norge neste år!

Hilsen Ingunn & Gucci

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel å regne som en nybegynner i utstillingsringen, men tenkte likevel å nevne et moment til som spiller en rolle i og rundt ringen: utstillernes holdning til sine med-utstillere (jeg vil ikke skrive "konkurrenter").

Hundeutstilling er ingen topp-idrett med gullmedaljer og sponsoravtaler - det er rett og slett bare et sted hvor man stiller opp sine hunder mot det som er påmeldt av andre hunder. Hvis en über-vinner stiller "overalt", og man selv alltid blir nr 2, så må man bare leve med det faktum at den hunden er bedre, eller så må man kjøre til en utstilling hvor über-vinneren ikke er påmeldt. Verre er det ikke.

Joda, det er leit om en utstiller melder seg på overalt og tar BIR-sløyfa over hele fjøla. Men man kan ikke akkurat klandre ham/henne for å gjøre det. Da får man heller trene på det man kan trene på: handler-teknikk, samspill med hunden, hundens fysiske form, osv.

Og kommer man likevel på andreplass, så bør man holde seg for god til å vise seg som en dårlig taper. Det er nemlig nøyaktig like lite flatterende som å være en nedlatende og selvgod vinner. Ingen av delene er nemlig hyggelig å treffe på rundt ringen. Det som gjør utstillinger hyggelige, er gode vinnere *og* gode tapere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...