Gå til innhold
Hundesonen.no

Takk for alt Aro


Raksha
 Share

Recommended Posts

430202098_1c1dda0fd6.jpg

King Aro

Mai 2003 - 4. september 2007

Kjære snille Arogutten min, nå er du smertefri igjen. Rare, lille, store gutten min, som egentlig mest i denne verden bare ville hoppe og sprette. Nå håper jeg du kan hoppe og sprette så mye du lyster. Løpe etter pinne og ball alt du orker, uten en eneste smerte. Livet har ikke behandlet deg bra, lille løvetannen min. Du kom inn i livet mitt som en pjusk, utmagra tenåring etter en vanskelig start. Men vi klarte det. Du ble en fantastisk flott hund… Vi hadde en enighet du og jeg, du fikk være som du var og leve i din egen verden og bare være min, mot at jeg fikk være ufattelig glad i deg. Det fungerte, vi var lykkelige sammen. Men vi fikk så lite tid…

Det føles så sårt å måtte gi slipp deg nå. Er så glad i deg, vennen min. Et liv i smerte er ikke et liv for deg. Jeg måtte velge å la deg gå. Håper så inderlig at du har det bra nå og at du tross alt har hatt noen fine år her med meg. Vi gjorde mye rart samme, opplevde så mye, det er så mange minner… Du gjorde intrykk på folk med ditt utrolig snille, rare, vesen. Du lærte meg veldig mye, jeg tar med meg den kunnskapen videre, men skulle så gjerne hatt deg ved min side i mange år til.

Det er så utrolig tomt og rart her uten deg. Ingen god gutt som kommer og skal kose om kvelden, ingen som ligger i veien, ingen som kjefter på spøkelser, ingen som bare er utrolig lykkelig over at verden fremdeles eksisterer hver morgen. Verdens beste pelsball har forlatt oss og verden er en tristere plass.

Jeg er så fryktelig lei for at det skulle bli slik, du fortjente så mye bedre… Tanken på å gå videre uten deg er uholdbar, det var ikke slik det skulle ende. Ikke nå… Kjære gode Arogutten jeg savner deg sånn. Du fikk sovne i armene mine med folk som var glad i deg rundt deg. Jeg håper du vet hvor ufattelig glad jeg er i deg.

Hvil i fred Aro, du blir aldri glemt…

414725427_34dcbc38ab.jpg

1321200052_89880b00a9.jpg

385050018_b1497b8ef3.jpg

Dressed in black

with a rose in my hand

I now understand

I kept you for as long as I could

it's time to let go

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I'm breathing though a part of me died

it doesn't seem right

I'm standing

as life lingers on

it's time to move on

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

I stare into your watery eyes

as you wander off into the light

I watch though my eyelids were closed

as my memory capture the sight

one day

with a rose in my hand

I'll see you again

see you again

~ Saybia

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
    • Mitt forslag er å døyve smertene med en ny valp eller en voksen omplassering med en gang hun går, så slipper du ha det helt ****** alene. Jeg har prøvd begge deler. Det var mye bedre for meg å ha fokus på ny hund med en gang enn å få tid til å savne. De er jo alltid der i minnene og en savner dem, men en ny som krever oppmerksomheten tar den verste brodden ut av smertene. Personlig kunne jeg aldri hatt en ny som liknet for mye. Det blir awkward for meg. Andre velger samme homogene rase om og om igjen. Jeg synes ihvertfall det er langt bedre å ha ny hund å ta meg av med en gang, enn å være uten i lengre tid.
    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...