Gå til innhold
Hundesonen.no

Abby knurret på meg i dag!


ellish

Recommended Posts

Skrevet

I dag morges før jeg gikk på skolen hadde Abby klart å finne seg en sko. Vanligvis når hun gjør dette så pleier jeg å få igjen tingene hun stjeler uten problemer. Men i dag nektet hun! Hun knurret på meg og nektet å gi slipp på skoen. Dette var for meg en veldig uvant situasjon. Og jeg blir ikke noe klokkere av å lese hunde bøker der alle har forskjellige meninger. Hva ville du gjort i min situasjon?

Takker på forhånd for råd:)

Skrevet

Hehe, og så tror du at du ikke vil få like mange forskjellige meninger her inne? :)

Hva du skal gjøre, avhenger av hvordan du ellers foretrekker å trene hund - og hva du får til. Da velger du en bok eller et opplegg som passer deg, og så følger du det - uten å hoppe fra det ene til det andre.

For i en situasjon som den du nevner, som er riktig så vanlig, så kan rådene variere fra å overse, la hunden ha byttet sitt i fred fordi det er helt naturlig med bytteforsvar, bytte med godis, lære inn en hyggelig slippkommando og bruke den, til å late som ingenting og overhøre knurret og ta skoen og si "bra" - og igjen til å ta tak i hunden, si "fy" og ta fra den skoen...

"Problemet" er at ALT kan virke - fordi flere veier fører til Rom. Vingler man mellom metodene, er nølende og virker usikker, eller er inkonsekvent, så kan det gå dårlig... nær sagt, uansett metode.

Vi snakket nylig om det, noen drevne hundeeiere - at det som mer uerfarne eiere ser på som et problem, kan for den som har endel runder med ymse hunder være en bagatell som man tar på straken, fordi det er forventet og man vet av erfaring å ta fatt i slik atferd tidlig og forebyggende. Slik JEG ville sett på den episoden du nevner, ville vært "aha, nå er hun i den alderen", og jobbet ut fra det. Jeg ville bare tatt kjapt fra henne skoen uten å lage noe oppstyr, uten å kjefte, og latt som ingenting der - og så jobbet bevisst i lignende situasjoner videre, med å lære hunden at det er FINT å gi ting til meg, at det er riktig så lurt, og at det kanskje vanker en godis eller at hun får den festlige gjenstanden tilbake. Men det er MEG - det er ikke sikkert det er DEG, eller der du er :)

Så mitt beste råd er: Finn deg en god hundebok som du føler deg trygg på at du behersker metodene i, og hold deg til den...

Guest Belgerpia
Skrevet

Vel, du skal nå i alle fall få ett råd av meg...

Vi snakker om en tibbe sant?

Vel, neste gang hun tar den varianten så gjør du det enkelt, du bare tar fra henne skoen UTEN å si noe som helst, hverken nei, fy eller noe, ta skoen - henger hun fast, får du henne løs og fjerner objektet. Helt rolig UTEN å bry deg om at hun lager en masse styr.

Jeg hører en del si at den da kan slutte å gi signaler osv. - men den teorien tror jeg ingenting på sålenge man fjerner objektet uten å straffe og bruke en hel masse mas. Har i alle år gjort det sånn her, og det har funket helt fint..

Skrevet

Støtter Akela og Belgerpia i måten de ville gjort det på. Fjern objektet og overse tullballet. Bare husk å men det når du gjør dette, ikke var usikker.

  • 3 weeks later...
Skrevet

oh no, nå har hu begynt å ta etter tassen ;)

kjøp et skoskap, hu har jo allerede begynt å ødelegge sko.... Me har jo dør inn te gangen så me kan lukke, så Nilu kommer seg ikke ut til mine kjære sko, men stapp de oppi et skospa så får ikke abby tak i de...

Skrevet
Hun knurret på meg og nektet å gi slipp på skoen. Dette var for meg en veldig uvant situasjon.

Det kan ikke ha vært et lekeknurr da? Min hund knurrer "hele" tiden når vi leker. Kommer jeg får å ta "byttet" hans knurrer han, kommer jeg ikke å prøver å ta leken fra ham "knurrer" han.

  • 3 weeks later...
Skrevet

Lær hunden din å slippe på komando.. Du holder bare en godbit over hunden, og når den slipper gjenstanden for å få tak i godbiten, så sier du bare slipp.. Etter et par ganger, så vil den lære det.

Da kan du bare si slipp i slike situvasjoner.. Og så vil hunden slippe.. :P

Husker at labbetuss ødela mange sko da han var valp xD

Skrevet

Vil bare si at en Tibbe som jeg passer, knurret også til meg før, enten det var at jeg tok han i bånd, løfta han, så han inni munnen eller tok ifra han noe som ikke skulle knaskes på. Jeg overså han fullstendig. Når jeg skulle løfte han og han knurret løfta jeg han bare opp og sa flink gutt når han roa seg. Etterhvert lærte han at det ikke nytta å knurra på meg. Men gjør det fremdeles på andre, spesielt unger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...