Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hann-hund ?


Tina&Ella

Recommended Posts

Skrevet

Etter en trist sommer, som desverre endte med avlivning av gull gutten min, har jeg endelig litt gode nyheter. Nå blir det valp i huset rundt juletider :blink: Det gjør ting litt lettere, når man har noe å se frem til, for det er tomt og trist i huset uten Theodor.

Brukte noen dager på å velge rase, var bestemt på at det skulle bli en reriver av et slag, og stod til slutt mellom labrador og toller. Ringte norges retriverforbund og pratet med raserepresentanter for begge rasene, og valget falt på en Toller :icon_fun: (har lenge vært forelska i Tollerens utseende, men kan jo ikke velge hund basert på kun utseende, men etter masse lesing om rasen og telefonsamtale med en raserepresentant, så viste jeg at dette er hunden for meg ;)

Så har jeg ringt og pratet med den ene oppdrettern etter den andre, og fant til slutt en oppdretter som jeg virkelig likte, følte at kjemien stemtet og likte det jeg fikk høre (ærlighet setter man alltid pris på). Denne oppdretteren skal parre tispa si denne uka, og jeg står nå på liste og vil få en valp fra dette kullet :lol: (så nå krysser jeg fingre og tær for at det blir et finfint valpekull :) (sender masse valpestøv til tispa)

MEN - jeg veit ikke om jeg vil ha en tispe eller en hann valp... og det er jo noe jeg må bestemme meg for snart.

Hunden min Theodor var jo en hann-hund, på godt og vondt :rolleyes: Men han var blanding av schæfer, rottwailer og toller, så ser for meg at en toller-hann kanskje ikke blir så stri og vanskelig (men er jo mulig jeg tar feil der) Har ingen erfaring med tisper, og har hørt mye negativt (at de kan være litt bitchy osv - men, det kan jo jeg være også, og det vil jo ikke si at det er noe vondt i meg forde *ler*) Så veit ikke helt hva jeg skal tro og hva jeg skal velge. Min samboer ønsker seg en tispe da, for han mener det vil bli lettere. Men det er jeg som skal ha alt ansvar for hunden (og da mener jeg ALT).

Så- da tenkte jeg at det sikkert er masse meninger rundt nettopp dette her inne, og at det sikkert sitter mange der ute som har erfaringer å dele, så fyr løs , jeg lytter :)

Må jo legge til at jeg skal bruke hunden til lydighetstrening, gå sporkurs og apportkurs, og drive aktivt innen dette (hvis vofsen trives med dette såklart ) Har hørt det er like mye motor i både hann-og hunn-hunder, så akkurat der spiller kanskje ikke valg av skjønn så mye inn..... eller ?

Skrevet

Så gøy at du valgte toller! Skal ikke komme med noen flere råd, jeg. Det der med valg av kjønn er litt vrient. Personlig tror jeg at jeg "snakker" mer tispespråk enn hannespråk. Vanskelig å forklare, men selvom tispene mine er aldri så sure, så skjønner jeg hvordan de virker, liksom. Hm, ja dette ble et intelligent innlegg, ser jeg :blink: .

Skrevet

Har hatt retriver før (det var en golden men er vel litt av det samme) vi opplevde at han ble aggresiv og måtte avlives..(han hadde alt for stort "vakthuninstinkt" og passet på at inegn fikk røre noen i familien, eller han selv) men det skjedde broren hans også så det var nok noe i slekta. men han var veldig kosete og fin som valp... tror ikke han viste at han var gutt, men det får så være...

Venninna mi har en Golden Retriver jente som er helt utrolig. hun er aktiv og veldig kosete, men stikker ofte av og får sitt andre kull om to uker, hun er tre år gammel og fikk sitt første kull i 2006. men nok om det..

Det jeg mener å si er vel det at, denne gutten var en veldig avslappet hund som ikke en gang i puberteten "stakk av for å finne seg en dame" mens jenta løper avgårde titt og ofte! Så det med kjønn er vel helt opp til den enkelte rase, og hunden selv... men en tispe kan være noe lettere å ha med å gjøre!

Men valget er helt opp til deg, spør deg litt rundt med oppdretter og fortell h*n alt om deg så finner nok h*n en valp som passer for deg !

Skrevet

Ved valg av kjønn, kan det vere lurt å tenke på hvilke kjønn hundene i nabolaget er. Tispe+Hannhund går jo som oftest best sammen.

Hvordan hunden er, er jo litt individuelt. Jeg har jo selv en veldig rolig hannhund, men tispene er nok som oftest hakket mer rolig enn hannhundene da :blink:

Skrevet

jeg ville snakket med oppdretter om dette jeg, besøke voksne hunder av rasen å se hva du liker best!

Jeg er et hannhund menneske, liker hanhunder best! Men hatt begge deler.

Tisper blir fortere modne, kan være enklere med å ha med å gjøre!

Skrevet

Sannelig om jeg vet...Har hatt mange forskjellige raser/kjønn opp igjennom, og har ikke hatt noe problemer med noen av dem. Nå venter jeg på en liten dachsefrøken. Hvorfor valget ble en tispe, er at små hunder (dachs?) noen ganger kan bli utsatt for å bli bitt av større hunder- men at det blandt disse ofte er mer akseptert med små tisper tross alt - enn hanner.

Lykke til :blink:

Skrevet

Tja si det. Valg av kjønn er vel egentlig mer hva man selv foretrekker. Vi er litt mer hannhundmennesker så vi valgte enda en hanne når vi kjøpte sistemann (som er tolleren :lol: ). Jeg tror nok du blir fornøyd uansett om du velger hann eller tispe, og mitt inntrykk er at det er like mye motor og drift i begge kjønnene. Jeg kan ikke si så mye om personlige erfaringer med tollerhanne enda siden vår bare er 7 måneder og enda ganske så valpete, men sålangt er vi veldig fornøyd og han er enkel å ha med å gjøre selv nå i kjønnsmodningen. Men får se når han modnes litt mer psykisk om det ikke blir litt mer utfordringer. Men, alt i alt syns jeg han er en veldig behagelig hannhund å ha med å gjøre og et hav mye enklere enn flat/dobermann-blandingen vår var på samme alder.

Siden det er du som skal ha hovedansvaret for hunden og også er den som skal trene og satse med den så må du tenke på hva du har mest lyst på :blink: For valg av kjønn går som oftest på hva man selv foretrekker. F.eks sier Ida at hun "snakker" mer tispespråket, for meg er det motsatt osv.

Skrevet

Det spørs jo hva du har lært av å ha første hannhunden din, da? Valgte du ikke å kastrere ham, fordi ting var vanskelige? Hvis du har erfart hva du må gjøre annerledes, og hvordan du må tenke - særlig hvis du vil ha en sosial hannhund som du kan ta med deg inn i mange sammenhenger, inklusive dem med mye hunder rundt - så er det én ting. Hannhunder er hannhunder, visse ting "kommer som en klokke" - les den tråden som Netteliten startet under Trening/atferd.

Jeg gjorde endel "klassiske" feil med første hannhunden min, men det var lærerikt, og derfor ble jeg ikke skremt fra å ha hannhund igjen - fordi jeg så alt jeg hadde gjort galt. Men jeg er minst like glad i tisper, gode tisper er strålende hunder å ha - så jeg foretrekker ingen av delene egentlig.

Så jeg ville nok foreslått tispe, fordi det ER enklere på en god del raser - i forhold til det at hannhunder søker ut, oppsøker andre hunder mer for å "måle" seg med dem i visse perioder. Jeg hadde hatt flere tisper av samme rase, fra en ekte dominant tispe til en veldig myk en, av samme rase som den første hannhunden min - men det hjalp lite, det var noe helt annet som jeg var uforberedt på.

Tispe eller hannhundvalg, særlig for litt ferskere eiere, er IKKE et spørsmål om "smak og behag" i mine øyne - men om evne og innsikt i hvorfor kjønnene tross alt ER forskjellige - og i om man selv klarer å være forberedt på hva som vil skje, og ha kontroll og lydighet over hunden. Det er bare å gå i en vanlig park og se; det er gutta som brauter og småknurrer og styrer og ordner, som oftest uten at det blir bråk (da slutter de raskt å gå der), og det er mye sjeldnere å se i det omfang på tisper.

Nå ser jeg endel tollere rundt om i parker og slike steder hvor "vanlige, ikke-eksperter" kanskje går :blink:

Og noen av de gutta er ganske karske, de er ikke noen mykiser akkurat - men hannhunder fullt ut, kanskje litt skarpere i kantene enn jeg opplever både golden og labrador? Tispene later ikke til å være noe problem, annet enn de "dårlige" hundene - de usikre, redde, som det også dukker opp endel av. Jeg vil anta at hannhunder fra samme type linjer heller ikke er så morsomme; usikre hannhunder kan bli bøller og kranglefanter dessverre.

Raseforskjeller er det, noen raser er mildere i reaksjonsformene uansett, mens det på andre er større forskjell. Og toller ligger nok kanskje et sted midt på der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...