Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hann-hund ?


Tina&Ella

Recommended Posts

Skrevet

Etter en trist sommer, som desverre endte med avlivning av gull gutten min, har jeg endelig litt gode nyheter. Nå blir det valp i huset rundt juletider :blink: Det gjør ting litt lettere, når man har noe å se frem til, for det er tomt og trist i huset uten Theodor.

Brukte noen dager på å velge rase, var bestemt på at det skulle bli en reriver av et slag, og stod til slutt mellom labrador og toller. Ringte norges retriverforbund og pratet med raserepresentanter for begge rasene, og valget falt på en Toller :icon_fun: (har lenge vært forelska i Tollerens utseende, men kan jo ikke velge hund basert på kun utseende, men etter masse lesing om rasen og telefonsamtale med en raserepresentant, så viste jeg at dette er hunden for meg ;)

Så har jeg ringt og pratet med den ene oppdrettern etter den andre, og fant til slutt en oppdretter som jeg virkelig likte, følte at kjemien stemtet og likte det jeg fikk høre (ærlighet setter man alltid pris på). Denne oppdretteren skal parre tispa si denne uka, og jeg står nå på liste og vil få en valp fra dette kullet :lol: (så nå krysser jeg fingre og tær for at det blir et finfint valpekull :) (sender masse valpestøv til tispa)

MEN - jeg veit ikke om jeg vil ha en tispe eller en hann valp... og det er jo noe jeg må bestemme meg for snart.

Hunden min Theodor var jo en hann-hund, på godt og vondt :rolleyes: Men han var blanding av schæfer, rottwailer og toller, så ser for meg at en toller-hann kanskje ikke blir så stri og vanskelig (men er jo mulig jeg tar feil der) Har ingen erfaring med tisper, og har hørt mye negativt (at de kan være litt bitchy osv - men, det kan jo jeg være også, og det vil jo ikke si at det er noe vondt i meg forde *ler*) Så veit ikke helt hva jeg skal tro og hva jeg skal velge. Min samboer ønsker seg en tispe da, for han mener det vil bli lettere. Men det er jeg som skal ha alt ansvar for hunden (og da mener jeg ALT).

Så- da tenkte jeg at det sikkert er masse meninger rundt nettopp dette her inne, og at det sikkert sitter mange der ute som har erfaringer å dele, så fyr løs , jeg lytter :)

Må jo legge til at jeg skal bruke hunden til lydighetstrening, gå sporkurs og apportkurs, og drive aktivt innen dette (hvis vofsen trives med dette såklart ) Har hørt det er like mye motor i både hann-og hunn-hunder, så akkurat der spiller kanskje ikke valg av skjønn så mye inn..... eller ?

Skrevet

Så gøy at du valgte toller! Skal ikke komme med noen flere råd, jeg. Det der med valg av kjønn er litt vrient. Personlig tror jeg at jeg "snakker" mer tispespråk enn hannespråk. Vanskelig å forklare, men selvom tispene mine er aldri så sure, så skjønner jeg hvordan de virker, liksom. Hm, ja dette ble et intelligent innlegg, ser jeg :blink: .

Skrevet

Har hatt retriver før (det var en golden men er vel litt av det samme) vi opplevde at han ble aggresiv og måtte avlives..(han hadde alt for stort "vakthuninstinkt" og passet på at inegn fikk røre noen i familien, eller han selv) men det skjedde broren hans også så det var nok noe i slekta. men han var veldig kosete og fin som valp... tror ikke han viste at han var gutt, men det får så være...

Venninna mi har en Golden Retriver jente som er helt utrolig. hun er aktiv og veldig kosete, men stikker ofte av og får sitt andre kull om to uker, hun er tre år gammel og fikk sitt første kull i 2006. men nok om det..

Det jeg mener å si er vel det at, denne gutten var en veldig avslappet hund som ikke en gang i puberteten "stakk av for å finne seg en dame" mens jenta løper avgårde titt og ofte! Så det med kjønn er vel helt opp til den enkelte rase, og hunden selv... men en tispe kan være noe lettere å ha med å gjøre!

Men valget er helt opp til deg, spør deg litt rundt med oppdretter og fortell h*n alt om deg så finner nok h*n en valp som passer for deg !

Skrevet

Ved valg av kjønn, kan det vere lurt å tenke på hvilke kjønn hundene i nabolaget er. Tispe+Hannhund går jo som oftest best sammen.

Hvordan hunden er, er jo litt individuelt. Jeg har jo selv en veldig rolig hannhund, men tispene er nok som oftest hakket mer rolig enn hannhundene da :blink:

Skrevet

jeg ville snakket med oppdretter om dette jeg, besøke voksne hunder av rasen å se hva du liker best!

Jeg er et hannhund menneske, liker hanhunder best! Men hatt begge deler.

Tisper blir fortere modne, kan være enklere med å ha med å gjøre!

Skrevet

Sannelig om jeg vet...Har hatt mange forskjellige raser/kjønn opp igjennom, og har ikke hatt noe problemer med noen av dem. Nå venter jeg på en liten dachsefrøken. Hvorfor valget ble en tispe, er at små hunder (dachs?) noen ganger kan bli utsatt for å bli bitt av større hunder- men at det blandt disse ofte er mer akseptert med små tisper tross alt - enn hanner.

Lykke til :blink:

Skrevet

Tja si det. Valg av kjønn er vel egentlig mer hva man selv foretrekker. Vi er litt mer hannhundmennesker så vi valgte enda en hanne når vi kjøpte sistemann (som er tolleren :lol: ). Jeg tror nok du blir fornøyd uansett om du velger hann eller tispe, og mitt inntrykk er at det er like mye motor og drift i begge kjønnene. Jeg kan ikke si så mye om personlige erfaringer med tollerhanne enda siden vår bare er 7 måneder og enda ganske så valpete, men sålangt er vi veldig fornøyd og han er enkel å ha med å gjøre selv nå i kjønnsmodningen. Men får se når han modnes litt mer psykisk om det ikke blir litt mer utfordringer. Men, alt i alt syns jeg han er en veldig behagelig hannhund å ha med å gjøre og et hav mye enklere enn flat/dobermann-blandingen vår var på samme alder.

Siden det er du som skal ha hovedansvaret for hunden og også er den som skal trene og satse med den så må du tenke på hva du har mest lyst på :blink: For valg av kjønn går som oftest på hva man selv foretrekker. F.eks sier Ida at hun "snakker" mer tispespråket, for meg er det motsatt osv.

Skrevet

Det spørs jo hva du har lært av å ha første hannhunden din, da? Valgte du ikke å kastrere ham, fordi ting var vanskelige? Hvis du har erfart hva du må gjøre annerledes, og hvordan du må tenke - særlig hvis du vil ha en sosial hannhund som du kan ta med deg inn i mange sammenhenger, inklusive dem med mye hunder rundt - så er det én ting. Hannhunder er hannhunder, visse ting "kommer som en klokke" - les den tråden som Netteliten startet under Trening/atferd.

Jeg gjorde endel "klassiske" feil med første hannhunden min, men det var lærerikt, og derfor ble jeg ikke skremt fra å ha hannhund igjen - fordi jeg så alt jeg hadde gjort galt. Men jeg er minst like glad i tisper, gode tisper er strålende hunder å ha - så jeg foretrekker ingen av delene egentlig.

Så jeg ville nok foreslått tispe, fordi det ER enklere på en god del raser - i forhold til det at hannhunder søker ut, oppsøker andre hunder mer for å "måle" seg med dem i visse perioder. Jeg hadde hatt flere tisper av samme rase, fra en ekte dominant tispe til en veldig myk en, av samme rase som den første hannhunden min - men det hjalp lite, det var noe helt annet som jeg var uforberedt på.

Tispe eller hannhundvalg, særlig for litt ferskere eiere, er IKKE et spørsmål om "smak og behag" i mine øyne - men om evne og innsikt i hvorfor kjønnene tross alt ER forskjellige - og i om man selv klarer å være forberedt på hva som vil skje, og ha kontroll og lydighet over hunden. Det er bare å gå i en vanlig park og se; det er gutta som brauter og småknurrer og styrer og ordner, som oftest uten at det blir bråk (da slutter de raskt å gå der), og det er mye sjeldnere å se i det omfang på tisper.

Nå ser jeg endel tollere rundt om i parker og slike steder hvor "vanlige, ikke-eksperter" kanskje går :blink:

Og noen av de gutta er ganske karske, de er ikke noen mykiser akkurat - men hannhunder fullt ut, kanskje litt skarpere i kantene enn jeg opplever både golden og labrador? Tispene later ikke til å være noe problem, annet enn de "dårlige" hundene - de usikre, redde, som det også dukker opp endel av. Jeg vil anta at hannhunder fra samme type linjer heller ikke er så morsomme; usikre hannhunder kan bli bøller og kranglefanter dessverre.

Raseforskjeller er det, noen raser er mildere i reaksjonsformene uansett, mens det på andre er større forskjell. Og toller ligger nok kanskje et sted midt på der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...