Gå til innhold
Hundesonen.no

Tispe eller hann-hund ?


Tina&Ella

Recommended Posts

Skrevet

Etter en trist sommer, som desverre endte med avlivning av gull gutten min, har jeg endelig litt gode nyheter. Nå blir det valp i huset rundt juletider :blink: Det gjør ting litt lettere, når man har noe å se frem til, for det er tomt og trist i huset uten Theodor.

Brukte noen dager på å velge rase, var bestemt på at det skulle bli en reriver av et slag, og stod til slutt mellom labrador og toller. Ringte norges retriverforbund og pratet med raserepresentanter for begge rasene, og valget falt på en Toller :icon_fun: (har lenge vært forelska i Tollerens utseende, men kan jo ikke velge hund basert på kun utseende, men etter masse lesing om rasen og telefonsamtale med en raserepresentant, så viste jeg at dette er hunden for meg ;)

Så har jeg ringt og pratet med den ene oppdrettern etter den andre, og fant til slutt en oppdretter som jeg virkelig likte, følte at kjemien stemtet og likte det jeg fikk høre (ærlighet setter man alltid pris på). Denne oppdretteren skal parre tispa si denne uka, og jeg står nå på liste og vil få en valp fra dette kullet :lol: (så nå krysser jeg fingre og tær for at det blir et finfint valpekull :) (sender masse valpestøv til tispa)

MEN - jeg veit ikke om jeg vil ha en tispe eller en hann valp... og det er jo noe jeg må bestemme meg for snart.

Hunden min Theodor var jo en hann-hund, på godt og vondt :rolleyes: Men han var blanding av schæfer, rottwailer og toller, så ser for meg at en toller-hann kanskje ikke blir så stri og vanskelig (men er jo mulig jeg tar feil der) Har ingen erfaring med tisper, og har hørt mye negativt (at de kan være litt bitchy osv - men, det kan jo jeg være også, og det vil jo ikke si at det er noe vondt i meg forde *ler*) Så veit ikke helt hva jeg skal tro og hva jeg skal velge. Min samboer ønsker seg en tispe da, for han mener det vil bli lettere. Men det er jeg som skal ha alt ansvar for hunden (og da mener jeg ALT).

Så- da tenkte jeg at det sikkert er masse meninger rundt nettopp dette her inne, og at det sikkert sitter mange der ute som har erfaringer å dele, så fyr løs , jeg lytter :)

Må jo legge til at jeg skal bruke hunden til lydighetstrening, gå sporkurs og apportkurs, og drive aktivt innen dette (hvis vofsen trives med dette såklart ) Har hørt det er like mye motor i både hann-og hunn-hunder, så akkurat der spiller kanskje ikke valg av skjønn så mye inn..... eller ?

Skrevet

Så gøy at du valgte toller! Skal ikke komme med noen flere råd, jeg. Det der med valg av kjønn er litt vrient. Personlig tror jeg at jeg "snakker" mer tispespråk enn hannespråk. Vanskelig å forklare, men selvom tispene mine er aldri så sure, så skjønner jeg hvordan de virker, liksom. Hm, ja dette ble et intelligent innlegg, ser jeg :blink: .

Skrevet

Har hatt retriver før (det var en golden men er vel litt av det samme) vi opplevde at han ble aggresiv og måtte avlives..(han hadde alt for stort "vakthuninstinkt" og passet på at inegn fikk røre noen i familien, eller han selv) men det skjedde broren hans også så det var nok noe i slekta. men han var veldig kosete og fin som valp... tror ikke han viste at han var gutt, men det får så være...

Venninna mi har en Golden Retriver jente som er helt utrolig. hun er aktiv og veldig kosete, men stikker ofte av og får sitt andre kull om to uker, hun er tre år gammel og fikk sitt første kull i 2006. men nok om det..

Det jeg mener å si er vel det at, denne gutten var en veldig avslappet hund som ikke en gang i puberteten "stakk av for å finne seg en dame" mens jenta løper avgårde titt og ofte! Så det med kjønn er vel helt opp til den enkelte rase, og hunden selv... men en tispe kan være noe lettere å ha med å gjøre!

Men valget er helt opp til deg, spør deg litt rundt med oppdretter og fortell h*n alt om deg så finner nok h*n en valp som passer for deg !

Skrevet

Ved valg av kjønn, kan det vere lurt å tenke på hvilke kjønn hundene i nabolaget er. Tispe+Hannhund går jo som oftest best sammen.

Hvordan hunden er, er jo litt individuelt. Jeg har jo selv en veldig rolig hannhund, men tispene er nok som oftest hakket mer rolig enn hannhundene da :blink:

Skrevet

jeg ville snakket med oppdretter om dette jeg, besøke voksne hunder av rasen å se hva du liker best!

Jeg er et hannhund menneske, liker hanhunder best! Men hatt begge deler.

Tisper blir fortere modne, kan være enklere med å ha med å gjøre!

Skrevet

Sannelig om jeg vet...Har hatt mange forskjellige raser/kjønn opp igjennom, og har ikke hatt noe problemer med noen av dem. Nå venter jeg på en liten dachsefrøken. Hvorfor valget ble en tispe, er at små hunder (dachs?) noen ganger kan bli utsatt for å bli bitt av større hunder- men at det blandt disse ofte er mer akseptert med små tisper tross alt - enn hanner.

Lykke til :blink:

Skrevet

Tja si det. Valg av kjønn er vel egentlig mer hva man selv foretrekker. Vi er litt mer hannhundmennesker så vi valgte enda en hanne når vi kjøpte sistemann (som er tolleren :lol: ). Jeg tror nok du blir fornøyd uansett om du velger hann eller tispe, og mitt inntrykk er at det er like mye motor og drift i begge kjønnene. Jeg kan ikke si så mye om personlige erfaringer med tollerhanne enda siden vår bare er 7 måneder og enda ganske så valpete, men sålangt er vi veldig fornøyd og han er enkel å ha med å gjøre selv nå i kjønnsmodningen. Men får se når han modnes litt mer psykisk om det ikke blir litt mer utfordringer. Men, alt i alt syns jeg han er en veldig behagelig hannhund å ha med å gjøre og et hav mye enklere enn flat/dobermann-blandingen vår var på samme alder.

Siden det er du som skal ha hovedansvaret for hunden og også er den som skal trene og satse med den så må du tenke på hva du har mest lyst på :blink: For valg av kjønn går som oftest på hva man selv foretrekker. F.eks sier Ida at hun "snakker" mer tispespråket, for meg er det motsatt osv.

Skrevet

Det spørs jo hva du har lært av å ha første hannhunden din, da? Valgte du ikke å kastrere ham, fordi ting var vanskelige? Hvis du har erfart hva du må gjøre annerledes, og hvordan du må tenke - særlig hvis du vil ha en sosial hannhund som du kan ta med deg inn i mange sammenhenger, inklusive dem med mye hunder rundt - så er det én ting. Hannhunder er hannhunder, visse ting "kommer som en klokke" - les den tråden som Netteliten startet under Trening/atferd.

Jeg gjorde endel "klassiske" feil med første hannhunden min, men det var lærerikt, og derfor ble jeg ikke skremt fra å ha hannhund igjen - fordi jeg så alt jeg hadde gjort galt. Men jeg er minst like glad i tisper, gode tisper er strålende hunder å ha - så jeg foretrekker ingen av delene egentlig.

Så jeg ville nok foreslått tispe, fordi det ER enklere på en god del raser - i forhold til det at hannhunder søker ut, oppsøker andre hunder mer for å "måle" seg med dem i visse perioder. Jeg hadde hatt flere tisper av samme rase, fra en ekte dominant tispe til en veldig myk en, av samme rase som den første hannhunden min - men det hjalp lite, det var noe helt annet som jeg var uforberedt på.

Tispe eller hannhundvalg, særlig for litt ferskere eiere, er IKKE et spørsmål om "smak og behag" i mine øyne - men om evne og innsikt i hvorfor kjønnene tross alt ER forskjellige - og i om man selv klarer å være forberedt på hva som vil skje, og ha kontroll og lydighet over hunden. Det er bare å gå i en vanlig park og se; det er gutta som brauter og småknurrer og styrer og ordner, som oftest uten at det blir bråk (da slutter de raskt å gå der), og det er mye sjeldnere å se i det omfang på tisper.

Nå ser jeg endel tollere rundt om i parker og slike steder hvor "vanlige, ikke-eksperter" kanskje går :blink:

Og noen av de gutta er ganske karske, de er ikke noen mykiser akkurat - men hannhunder fullt ut, kanskje litt skarpere i kantene enn jeg opplever både golden og labrador? Tispene later ikke til å være noe problem, annet enn de "dårlige" hundene - de usikre, redde, som det også dukker opp endel av. Jeg vil anta at hannhunder fra samme type linjer heller ikke er så morsomme; usikre hannhunder kan bli bøller og kranglefanter dessverre.

Raseforskjeller er det, noen raser er mildere i reaksjonsformene uansett, mens det på andre er større forskjell. Og toller ligger nok kanskje et sted midt på der.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...