Registrerte samboere

[Djervekvinnen]

Vi får prøve å ikke la dette bli en for krass debatt om religion. Man må ikke ta helt av da.. :closedeyes:

Mine foreldre har vært gift i over 30 år og de er fremdeles gifte. Mange i familien min er gifte og flere ønsker å bli det. Syns det er en veldig fin ting, men eneste grunnen jeg vil gifte meg på, er selve festen med det. Og det føler jeg blir på litt feil grunn, ikke sant? Derfor velger jeg ikke å gifte meg, fordi jeg og samboer ikke er spesielt religiøse (han er ikke konfirmert engang), og som du nevner Nina: Ekteskapet er en hellig pakt mellom to personer som er glade i hverandre og Gud, så blir dette litt feil for noen som ikke er religiøse.. Man kan alltids gifte seg hos en advokat, men i mine øyne er et orntlig bryllup kristelig. I kirken. Altså giftemål er en religiøs ting.

[Cathrine og Killja]

hvis vi skal gifte oss, tenkte vi å gjøre det borgelig. da kan man ha festen, fin kjole og ha en flott dag uten innblandelse av religiøst piss

[Aya]

hvis vi skal gifte oss, tenkte vi å gjøre det borgelig. da kan man ha festen, fin kjole og ha en flott dag uten innblandelse av religiøst piss

Respekt for andre og deres meninger er en fin ting.. Og å bruke uttrykket "religiøst piss" blir bare dumt.

Ellers; Elisa, så lenge dere gjør det som passer best for dere går det jo alltids ann å ha en fest allikevel? For å markere at dere har valgt hverandre og at dere vil fortsette å velge hverandre resten av livet..

[Djervekvinnen]

Hehe ja har jo litt lyst da Siden jeg liker så godt slike sammenkomster. Men både jeg og familien min syns ikke det blir "ekte" bryllup før man har brudekjolen på og presten sier: du kan nå kysse bruden, og man kjører med hest og vogn fra kirka. Blir litt rart når 40-50 + skal være med på et kontor eller noe. Blir liksom ikke helt "ekte". Men det blir også ikke helt ekte hvis man ikke er kristen heller. Jeg kunne nok ha gjort det hvis han jeg var sammen med var det og ønsket det, men når han ikke syns noe om det, blir det litt feil.

[ToneC]

Vel... Syntes det var noen argumenter som er lite holdbare her; så jeg må bare få rettet opp i noen ting.

1) Alminnelige formuerettslige prinsipper gjelder i samboerforhold også. Så det er tull å si at man ikke kan kjøpe ting sammen osv.

2) Samboere trenger ikke lenger å betale arveavgift.

Jeg ser ikke poenget i å gifte meg når jeg bare er 22 år. Jeg har en samboer, vi har et fint forhold, har vært sammen i 5 år osv. Lurer veldig på hvorfor i all verden vi skulle giftet oss. Hvilke fordeler gir det oss? Nina: mener du at vi burde gifte oss fordi det liksom er bedre lovgivning dersom vi skulle gå fra hverandre? For da ser jeg ikke helt poenget med å gifte seg i det hele tatt..

[Cathrine og Killja]

å gifte seg er noe man helst bør gjøre en gang. sef frinnes untak. men det er jo ren og skjær idiotskap å gifte seg uten å ha bodd, sovet,levd, osv sammen.det er rett og slett for dumt. og hva er poenget med å gifte seg pur ung???? det burde ikke ha noen hast......

[Guest 2ne]

Ingen kan tvinge deg å gifte deg, men hvorfor velge samboerskap forran ekteskap?

Fordi at det å gifte seg ikke forandrer noe - jo, man må være separert i ett år før man tar ut skilsmisse, det er to brev (først for å ta ut seperasjon, så for å få skilsmisse), men spesielt vanskelig er det ikke. Jeg veit, jeg har prøvd (vi gifta oss etter 8 år samboerskap, og var ikke gift et år engang.. Vi har forøvrig bryllupsdag i dag, kanskje jeg skal ringe han og gratulere? hehe)

Når man er gift har man mange flere rettigheter enn kun som samboere. Nevner noen:

Hvilket betyr:

- Ved underholdningsplikt menes utgifter som bolig, forbruktutgifter, klær til barn, mat, lege, transport mm. I et samboerforhold er det moren som automatisk får foreldreansvaret, og dermed er det moren som i teorien må stå for utgiftene for barnet, faren har ingen plikt til dette. Hvis det ikke er barn med i bildet kan det også ende ved at ene personen blir stående for alle utgiftene, uten at den andre har noen plikt til å hjelpe automatisk

Hvis man er samboer med en som nekter å hjelpe til om man havner i økonomiske vansker, så har man vel så store problemer i forholdet i det hele tatt at det ikke er rare hjelpen i å være gift?

Ang. dette med klær til barn - begge mine barn er født mens jeg var i et samboerforhold til faren, han skrev under på sykehuset at han var deres far, og at vi skulle ha delt foreldreansvar. Da er han forpliktet til å forsørge barna sine på lik linje med meg. Så, eneste forskjellen på samboerskap og ekteskap sånn sett, er at det ikke går automatisk i et samboerskap slik det gjør i et ekteskap.

Men! Selv fedre som ikke bor sammen med mor har plikt til å forsørge barnet sitt, det heter barnebidrag. Om faren ikke vedkjenner seg farskapet, kan han - med hjelp av lov og politi - tvinges til å avgi blodprøve for DNA-testing, og når farskapet da er fastslått, så kan man som mor søke om barnebidrag via trygdekontoret, da regner de ut hvor mye faren skal betale ut fra utgifter og inntekter han har. Så at mor og far ikke er gift, gjør IKKE at far kan unnlate å forsørge barnet sitt. Det blir bare mer papirarbeid av det.

- En av partene i samboerforholdet kan ha store økonomiske problemer som han/hun ikke trenger å opplyse om i et samboerforhold.

Det blir som jeg skreiv over - om man er samboer med en som ikke forteller deg om store økonomiske problemer, så er forholdet i så store vansker at det neppe hjelper å være gift.

- Hvis ene parten kjøper seg en bil, så er det han/hennes bil og dermed har ikke den andre part noe råderett over denne eiendommen. I et ekteskap kan den personen som kjøper bilen skrive særeie på bilen hvis det skulle være aktuelt.

Eksen og jeg kjøpte bil sammen når vi bodde sammen. Lånet sto på oss begge og.

- Et samboerskap kan oppløses på dagen, man har ingen garanti for at dette skal vare i morgen og dagen etter det.

Det kan man med et ekteskap og, det er bare å flytte ut og søke separasjon.

- Eier ene parten i samboerforholdet huset, bilen og hytta, ja så er det denne personens ved en eventuell oppløselse

Igjen, man kan eie ting sammen, man trenger ikke engang å være samboer for å gjøre det.

Slik jeg ser det så er ikke ekteskap kun på papiret. Det er to personer som lover evig troskap, i gode og onde dager. Hvis det virkelig er den store kjærligheten, hvorfor la det smutthullet det er ved samboerskap være åpen? Tviler man på at dette kan vare livet ut? Vil man ikke forplikte seg, vil man ha en lett vei ut hvis man møter på vanskelige dager og man får problemer? Er det ikke da bedre å jobbe seg gjennom disse problemene sammen, ikke bare ta den lette veien og stikke fra hele greia?

Nei, jeg syns heller ikke at ekteskap kun er en papirting, men jeg ser ikke helt at man er nødt til å gifte seg for å være forpliktet? Det er en følelsesgreie, ikke en papirgreie..

Hvorfor er ekteskapet den mest stabile samlivsformen i Norge? Hvordan har det seg at så mange har tro på ekteskapet, hvis sjansen for at man holder sammen resten av livet er så urimelig liten?

Mest stabile samlivsform i Norge? hehe - Blir ikke omtrent 50 % skilt igjen da?

Man har flere rettigheter ved ekteskap enn ved samboerskap. Man får ikke et bedre forhold når man har inngått et ekteskap, men for mange er ekteskapet ett dytt i ryggen for å ordne opp i problemer, ofre noe og gi noe til den andre. Ved inngåelse av ekteskap vil mange prøve i større grad å ordne opp i problemene fremfor å ta den lette løsningen å gå ut av ekteskapet, rett og slett fordi dette krever mer ved skillsmisse enn ved oppløsning av sammboerskap

Ja, man har flere automatiske rettigheter ved ekteskap, men man KAN få samme rettighetene ved å gjøre litt papirarbeid i et samboerskap. Og nei, et ekteskap gir en ikke et dytt i ryggen for å ordne opp i problemer - det er tvunget mekling ved skilsmisse OM det er FELLES barn med i bildet, men det gjelder mer fordeling av barn i helger, ferier og høytider enn ekteskapsredning..

[Nina]

Nina: mener du at vi burde gifte oss fordi det liksom er bedre lovgivning dersom vi skulle gå fra hverandre? For da ser jeg ikke helt poenget med å gifte seg i det hele tatt..

Nei, det er absolutt ikke hovedgrunnen til å gifte seg. Jeg er kristen, og i følge bibelen er samboerskap synd(se sitater tidligere i tråden). Mulig argumentene mine angående samboerskap var lite holdbare, men det er som sagt ikke bedre lovgivning som er hovedargumentet for å gifte seg.

[Cathrine og Killja]

h v o r f o r er samboerskap synd?????

[ToneC]

Samboerskap er synd i følge bibelen, ja. I følge det gamle testamentet. Hvor CathrineogKillja var så flittig til å nevne flere elementer som ikke praktiseres i dag, som man skulle etter GT. Skal man bare kunne velge og vrake i GT altså? Syntes det er helt fjernt og ikke rent lite umoralsk. Faktisk mer umoralsk enn samboerskap

Jeg kan muligens kanskje tenke meg å gifte meg en gang i fremtiden, men det er ikke fordi bibelen sier jeg skal gjøre det. Akkurat nå har vi det veldig fint som vi har det, og tilogmed min ultrakonservative og kristne bestemor godtar min samboer.

[Cathrine og Killja]

jeg mener uansett at å måtte tro på dette og leve etter regler fra bibelen er et tegn på svakhet.... spesielt med tanke på hvem som skrev bibelen og når den ble skrevet. svakt, svakt og svakt

[Aya]

jeg mener uansett at å måtte tro på dette og leve etter regler fra bibelen er et tegn på svakhet.... spesielt med tanke på hvem som skrev bibelen og når den ble skrevet. svakt, svakt og svakt

Jeg synes det er tegn på svakhet å dømme andre utifra deres religiøse overbevisning. For meg blir det som å si at alle muslimer er voldselskende, alle buddhister er dumme og alle ateister er idioter. Hvis man vil vinne frem i en diskusjon er det kjekt å holde seg saklig og ikke barnslig, men hey; alle har rett til en mening selvsagt.

Alle sitatene dine var fra GT, og de aller fleste kristne mener at dette er tekster som må sees på i historisk kontekst. F.eks, hvis man ser på islams forbud mot hunder, så var dette en kjekk leveregel i en tid med mye rabies. And so on. GT er skrevet som en episk/fortellende tekst, og skal ikke nødvendigvis leses som en ordrett beskrivelse av hvordan man skal leve eller oppføre seg. Tekstene har blitt til gjennom en traderingsprosess, og de fleste er skrevet mange hundre år etter at menneskene de er skrevet om levde. Hvis du ser på noen av "levereglene" i NT så går de ofte ut på nestekjærlighet, evnen til å vende det andre kinnet til, at man skal omfavne alle uansett bakgrunn (f.eks vakte det jo stor oppstandelse at Jesus spiste med tollerne og inkluderte prostituerte), at man ikke skal dømme andre enn seg selv, og så videre. Og det er jo ikke de verste verdiene å ha ofte.

[Guest 2ne]

Jeg syns jo at når man forlanger og forventer respekt for å velge samboerskap, bør man i det minste respektere at andre igjen mener at giftemål er det rette.. Det er noe med å praktisere hva man preker, liksom..

[Voffs]

Jeg syns jo at når man forlanger og forventer respekt for å velge samboerskap, bør man i det minste respektere at andre igjen mener at giftemål er det rette.. Det er noe med å praktisere hva man preker, liksom..

Ja, jeg forlanger respekt for å velge samboerskap. Og jeg har ingen problemer med at andre velger ekteskap av ymse grunner, alt fra fest, gaver, praktiske lover og reiligiøse standpunkter.

Men når man kommer med at man lever i synd, betyr vel egentlig det at man havner et varmt ekkelt sted... Synes ikke slike uttalelser passer seg om andre mennesker. Jeg respekterer de som sier at de vil gifte seg av religiøse grunner, men de som preker om synd fordi andre ikke synes det passer med ekteskap, vet jeg ikke om jeg bryr meg noe om å respektere. Tror jeg heller velger å overse...

[Cathrine og Killja]

problemet er ofte at jeg kan respektere at folk gifter seg, uansett grunn. men de kristene respekterer muligens mitt samboervalg og det er forsovidt greit. det som ikkkkke er greit, er det ovenfra og ned synet, og at de ofte synes synd på meg/oss som velger å leve etter fornuften...

[ToneC]

Helt enig i at respekten må gå begge veier.

Det jeg syntes er spesielt er at man velger ut eldgamle ting fra bibelen som man velger å praktisere, samtidig som man ikke praktiserer det som står noen avsnitt nedenfor. Man velger på en måte de reglene som passer en best, noe jeg syntes er rart å gjøre.

Jeg har stor respekt for de som velger å gifte seg, samtidig som jeg har like stor respekt for de som ikke gjør det. Jeg skal være rimelig sikker på at det er det her begge vil, at man tror det her vil holde ut resten av livet, osv før jeg evt går ned kirkegulvet. For meg er det et stort løfte, så det gjør man ikke overilt. (Mao ikke noe man gjør på byen i Vegas)

Og jeg kjenner mange oppegående kristne mennesker som ikke syntes det er synd å være samboere. Litt kjedelig å finne ut at man ikke fungerer når man bor sammen når man er gift..

[Cathrine og Killja]

jepp, men da går de jo ikke frahverandre før den ene er utro , hehe. i flg skriften er det ikke lov. man bør prøvekjøre en bil før man kjøper den er det noe som heter, og det gjelder dette og(og ikke minst det å bo sammen). mange falske kristene har jo sex i d skjulte før alikevel, men fasaden er så forbanna viktig, og dette blir selvsagt holdt hemmelig. kjenner flere som har gjort dette.. er jo bare helt tragisk. :wallbash: :wallbash:

[Mailin]

*klippe litt*

Men når man kommer med at man lever i synd, betyr vel egentlig det at man havner et varmt ekkelt sted... Synes ikke slike uttalelser *klippe litt til*

Veldig OT

Hvis en ikke tror på Kristendomen (Gud/Jesus), hvorfor tro på helvette? Og i følge bibelen var dette søppeldynga, hvor de urene og hundene skulle være. Himmelen er vel "i nærhet av gud og Jesus", og hvis en ikke tror på det heller så ser jeg ikke problemet med at man ikke havner i himmelen. For ei veninne, som er i mot alt av religion, vil det å komme til "himmelen" være et sant mareritt om hun må leve i evig tid med en gud hun ikke tror på (som hun så fint sa det selv i en annen diskusjon)..

Tilbake til litt mer topic

Vi er samboere her i huset, hvor en del av min slekt og venner, samt en del av hans slekt og venner egentlig er ganske så i mot det. Vi kommer fra to forskjellige livssyn, men ingen av oss er aktive i noen av de. Hvis vi noen gang blir å gifte oss så blir det fra min side et tegn på at vi ønsker å holde sammen, ære og elske hverandre (og alt det der). Jeg trenger ikke noe stor fest og masse gaver, for min del betyr ekteskapet noe annet, men det er ikke relegiøst. Vi blir nok å gifte oss borgelig om vi gifter oss. Han blir garantert ikke å gifte seg i den norske statskirke.. *ler*

Om en velger å gifte seg (for det ene eller det andre, men jeg håper det er for kjærlighetens skyld) borgelig, kirkelig, gjennom en annen religion, eller om en velger å forbli samboere så er det opp til hver enkelt.

Det jeg tror er en stor grunn til at folk går fra hverandre er at de glemmer av at man faktisk må jobbe litt med et forhold. Det er ikke noe som går på skinner hele livet og som en bare kan "glemme". Noen har det lett, andre må jobbe litt mer, men alt for mange gir opp ved første motgang. Sånn er det i allefall i min venne- og bekjentkrets for tiden. Og da nytter det ikke om man er gift eller samboere...

Og nei, jeg sier ikke at alle som har gått fra hverandre kunne jobbet mer, noen forhold går ikke, mens mange kunne nok ha holdt om folk hadde orket å jobbet litt med det:)

[Guest 2ne]

Jeg kjenner ikke igjen kristendommen slik dere beskriver den her, som trangsynt og fordømmende. Jeg kjenner ingen sånne kristne folk jeg - men så er jeg kanskje heldig med omgangskretsen min? Det er flere ikke-kristne som fordømmer og er forutintatte ang kristne enn omvendt, er min erfaring.. Og nei, jeg er ikke personlig kristen..

I min familie - både den jeg er født inn i og den jeg giftet meg inn i og skilte meg fra - er det alt fra ikke-kristne til pinsevenner og katolikker. Ingen maste om synd og ******* og at vi måtte gifte oss, hverken fra min side av familen eller fra eksens side av familien. Det er heller ingen som har "lovet" oss død og fordervelse når vi skilte oss.. Kanskje kristne ikke er så nedlatende og fordomsfulle som dere går og innbiller dere?

[Voffs]

Veldig OT

Hvis en ikke tror på Kristendomen (Gud/Jesus), hvorfor tro på helvette? Og i følge bibelen var dette søppeldynga, hvor de urene og hundene skulle være. Himmelen er vel "i nærhet av gud og Jesus", og hvis en ikke tror på det heller så ser jeg ikke problemet med at man ikke havner i himmelen. For ei veninne, som er i mot alt av religion, vil det å komme til "himmelen" være et sant mareritt om hun må leve i evig tid med en gud hun ikke tror på (som hun så fint sa det selv i en annen diskusjon)..

Enda mere OT.

Jeg tror ikke på ******* heller jeg, det er jo strengt tatt de som ønsker meg dit som tror på det. Det er vist en svært lite trivelig plass i følge de som er sterke i trua, og da er det vel ikke pent å si at man havner der? Gjør egentlig ikke så mye for meg, da jeg anser døde ting for nettopp å være døde.

Det er stor forskjell på kristne også da! Noen er meget trangsynte, mens andre har klart å fornye seg litt og alikevel ha troen i behold. Kjenner mange i begge "grupperinger", hehe.

[xxx12345]

Mest stabile samlivsform i Norge? hehe - Blir ikke omtrent 50 % skilt igjen da?

Jepp, den mest stabile samlivsformen. Samboerskap har en langt høyere bruddprosent. Har ingen tall her men sjekk Samfunnsspeilet.

Jeg tror ikke man skal erklære ekteskapet som en religiøs institusjon ene og alene. Det er tross alt mange som gifter seg hos byfogden. Andre trossamfunn og human-etiske vigsler øker også. For min egen del ser jeg på ekteskapet som en egen institusjon enn religiøs. Man ser vel også at skilsmissestatistikken er høyest hos de som gifter seg unge. At det derfor kan være lurt å vente ser derfor ut til å være lurt.

Line - nygift og lykkelig