Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


camagnu

Recommended Posts

Jeg begynte med engang (etter et par dager hjemme, så ho hadde rekt å bli trygg). Begynner smått med bare ha bikkje være alene når man skal ut å hente posten, utvide tiden gradvis, dag for dag.

Jeg går skole og er avhengig at bikkjene kan være alene hjemme, og har hatt hele sommerferien på meg, og Bocca har blitt kjempe flink, er rolig og bjeffer ikke så lenge ho ikke hører at noen kommer. De to ukene nå har mamma hvert hjemme (men ho har hvert alene, så det ikke blir en brå overgang når ho skal ut i jobb igjen), så ho har ikke vært alene heeele tiden, men mesteparten, så tror det skal gå greit nå ( litt over 5 mnd gammel) å være alene en skoledag. Ho får jo selvsagt selskap av rex ho da, og tror nok det hjelper mye.

Men må trene med ho alene, ettersom det blir dager i uka da rex kommer til å skulle bli med på skolen. Og da blir ho helt alene. Og dette har fungert veldig bra det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valpen når hun var 11 uker, men etter tre-fire dager startet vi alene hjemme trening. Først bare fem min, satt bare utenfor døren eller gikk på butikken. Jeg gav hun griseøre eller lignende til å begynne med så hun hadde noe å drive med. Nå, etter en måned er hun fint alene i fire timer (og sikkert lenger og, men det har hun ikke prøvd enda). Når jeg kommer hjem ligger hun bare og sover :-) Bor i blokk, så er avhengig av at hun er stille når hun er alene, så har bedt naboen si fra hvis hun hører noe. Hun har vært helt stille hittil :)

Tar hun forresten alltid ut rett før jeg går, sånn at hun ikke må på do mens jeg er borte! Også lager jeg ikke noe styr over at jeg skal gå (setter meg ikke ned og koser og duller masse). Sier bare nå skal du passe hus og går ut. Er hun opptatt med noe annet, er det ikke alltid hun legger merke til at jeg går heller...

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også tidlig med å gå fra valpen min litt, så fort han var trygg på huset og omgivelsene. Begynte med bare 10 min, satt utenfor døra...pass på at valpen er mett og ikke må på do før du går. Han får noe å gnage på når jeg går, så er han opptatt med det. Men pass på at valpen ser at du går, hvis ikke får du bare en utrygg valp. Så økte vi litt og litt og på det meste har han vært alene 4 timer. Når vi kom opp i en time alene uten problemer var det verste over..han oppfører seg på samme måte om jeg har vært borte 1 eller 4 timer. Personlig syns jeg 4 timer er nok å være alene for en liten tass på 4 måneder, så jeg prøver å unngå å være borte lenger, evt få noen til å se til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også litt på- Vi skal få oss ei lita pije om 3 uker, og samboer har mulighet til å ta ei uke fri fra jobb, men thats it. Verken jeg eller han har jobber som passer til å ta med en liten valp på.... Etter nyttår ser jeg mulighet til å få hun med meg (eget kontor ect) men fram til da må vi vel begynne med renslighetstrening og alene trening rimlig så sjapt.

Er dette urealistisk å se for seg at hunden klare seg alene etter så kort tid... er nok "bare" snakk om tre timer første ukene, men så blir 6 timer hver arbeidsdag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...