Gå til innhold
Hundesonen.no

Alene hjemme


camagnu

Recommended Posts

Jeg begynte med engang (etter et par dager hjemme, så ho hadde rekt å bli trygg). Begynner smått med bare ha bikkje være alene når man skal ut å hente posten, utvide tiden gradvis, dag for dag.

Jeg går skole og er avhengig at bikkjene kan være alene hjemme, og har hatt hele sommerferien på meg, og Bocca har blitt kjempe flink, er rolig og bjeffer ikke så lenge ho ikke hører at noen kommer. De to ukene nå har mamma hvert hjemme (men ho har hvert alene, så det ikke blir en brå overgang når ho skal ut i jobb igjen), så ho har ikke vært alene heeele tiden, men mesteparten, så tror det skal gå greit nå ( litt over 5 mnd gammel) å være alene en skoledag. Ho får jo selvsagt selskap av rex ho da, og tror nok det hjelper mye.

Men må trene med ho alene, ettersom det blir dager i uka da rex kommer til å skulle bli med på skolen. Og da blir ho helt alene. Og dette har fungert veldig bra det også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk valpen når hun var 11 uker, men etter tre-fire dager startet vi alene hjemme trening. Først bare fem min, satt bare utenfor døren eller gikk på butikken. Jeg gav hun griseøre eller lignende til å begynne med så hun hadde noe å drive med. Nå, etter en måned er hun fint alene i fire timer (og sikkert lenger og, men det har hun ikke prøvd enda). Når jeg kommer hjem ligger hun bare og sover :-) Bor i blokk, så er avhengig av at hun er stille når hun er alene, så har bedt naboen si fra hvis hun hører noe. Hun har vært helt stille hittil :)

Tar hun forresten alltid ut rett før jeg går, sånn at hun ikke må på do mens jeg er borte! Også lager jeg ikke noe styr over at jeg skal gå (setter meg ikke ned og koser og duller masse). Sier bare nå skal du passe hus og går ut. Er hun opptatt med noe annet, er det ikke alltid hun legger merke til at jeg går heller...

Lykke til! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte også tidlig med å gå fra valpen min litt, så fort han var trygg på huset og omgivelsene. Begynte med bare 10 min, satt utenfor døra...pass på at valpen er mett og ikke må på do før du går. Han får noe å gnage på når jeg går, så er han opptatt med det. Men pass på at valpen ser at du går, hvis ikke får du bare en utrygg valp. Så økte vi litt og litt og på det meste har han vært alene 4 timer. Når vi kom opp i en time alene uten problemer var det verste over..han oppfører seg på samme måte om jeg har vært borte 1 eller 4 timer. Personlig syns jeg 4 timer er nok å være alene for en liten tass på 4 måneder, så jeg prøver å unngå å være borte lenger, evt få noen til å se til han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også litt på- Vi skal få oss ei lita pije om 3 uker, og samboer har mulighet til å ta ei uke fri fra jobb, men thats it. Verken jeg eller han har jobber som passer til å ta med en liten valp på.... Etter nyttår ser jeg mulighet til å få hun med meg (eget kontor ect) men fram til da må vi vel begynne med renslighetstrening og alene trening rimlig så sjapt.

Er dette urealistisk å se for seg at hunden klare seg alene etter så kort tid... er nok "bare" snakk om tre timer første ukene, men så blir 6 timer hver arbeidsdag...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...