Gå til innhold
Hundesonen.no

arrangere treff for første gang


Lilleulv

Recommended Posts

Jeg lurer på om jeg skal hjelpe til å arrangere portis-treff til høsten. Sorry, har ikke tenkt til å invitere hele hundesonen på treff :whistle: Men tenkt til å spørre dere om tips...

- Trenger et stort område der vi kan slippe hunder. forslag? Det trenger ikke nødvendigvis være i Oslo, men i Oslo og omegn :devil: (evt. oppover i akershus)

- Hadde vært moro å hatt noe opplegg... en konkurranse, en uformell utstilling e.l. forslag her?

Andre tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei,

Det beste er å vente til vinteren.. Da finnes det flere aktuelle områder, også er det snø ute (= renere hunder), tryggere værforhold osv..

Kont.personen i klubben vår kjenner noen som jobber et sted hvor de har en stor parkeringsplass. I tillegg er det store jorder (åker) rundt. På vinteren er det ingen som bryr seg om man går på jordet/åkeren (usikker på hva jeg skal kalle det) - så da slipper vi "ørti" hunder løse der..

Eller hvis man kjenner en bonde med en gård - hør om å få låne et lite område av han/henne?

PÅ "fri-områdene" som Oslo Kommune har for hunder vil dere helt sikkert bli forstyrret av masse turgåere - så de er neppe ideelle for akkurat dèt formålet, tror jeg.

Asfalt er heller ikke å anbefale (hvis den ikke er skikkelig dekket av snø) - det blir veldig fort såre poter på hunder som løper hei villt på asfalt (i alle fall får mine det).

Konkurranse som allitd er moro - hurtigløp. Man bør ha 3 personer som hjelper til - en som står ved start og holder hunden - en som står ved mål, og en som har stoppeklokke. Hunden holdes fast - eieren løper (går) til målstreken (nesten) og roper på hunden som slippes og man tar tiden.

Dette BØR gjøres med kun en og en hund - ellers er det mange som nok vil starte å leke med konkurrenten sin istedenfor å løpe til eieren...

Hinderløype - hvor både hund og eier skal over/under hindrene? Men dette er klart mere "flaut" for eierne - og kan være fysisk krevende for noen.

For utst.folk er det jo alltid moro å se noen slå opp et telt, et bur e.l. med to hunder i bånd samtidig, f.eks... (Kan dog skremme "sarte" hunder)

Orienteringsløype - med hundespørsmål på "postene" - men det krever myye forhåndsjobbing og planlegging..

En "lydighetskonkurranse" - med helt enkle vanlige ting som de fleste hunder kan (eller burde kunne) - bare sitt og bli, gi labb, komme på innkalling, bli tatt på av en fremmend, gå nogenlunde i bånd, etc.. (Må ikke gjøres for profft)

Med en rase som vil/kan apporterene - hva med å bære et rått egg over en viss strekning..? (mine bærer IKKE noe, forøvrig)

Tja... Bare fantasien som setter en stopper, faktisk. Men igjen - det er sikkert helt vanlige og normale hunder som kommer på slike treff - så man må ikke legge opp leker eller konkurranser som nødvendigvis MÅ vinnes av de "proffe" som kommer.

Derfor er utstilling kanskje litt "kjedelig" - da det vil ekskludere endel fra engang sjangsen til å vinne (pga pelsen kanskje ikke er proff, litt tykk, tannfeil, etc - men like gode familiehunder fordet!).

Det var det jeg kom på sånn i full fart..

Lykke til - og gled deg! Det er alltid veldig moro på slike treff, synes jeg.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

WOW, tuuusen takk for forslag! :whistle::devil:

Kont.personen i klubben vår kjenner noen som jobber et sted hvor de har en stor parkeringsplass. I tillegg er det store jorder (åker) rundt. På vinteren er det ingen som bryr seg om man går på jordet/åkeren (usikker på hva jeg skal kalle det) - så da slipper vi "ørti" hunder løse der..

Susanne

Hvor er det hen a? :$ tror du dette er et sted vi kunne vært? :P kjenner jo bønder med jorder liksom, men mange av de er nære veien, og jeg vet ikke om de vil ha masse biler og folk der liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan være veldig koselig å bare traske litt innover på en av turstiene i skogen og la bikkjene vime rundt. Det er jo båndtvangfri sone i all utmark nå. Vil dere trene, eller slikt, er det ganske fredelig og oversiktlig nede på sletta ved Skraperudtjern når sommeren er over.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
SusanneL: du kan ikke arrangere et treff du da, de aktivitene du har listet opp høres jo knallfestlige ut :Laugh: Et sånt treff skulle jeg gjerne vært på!

Jeg stemmer for at Susanne arrangerer sonentreff! Haha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for tillitten - men jeg er nok mer en deltaker enn arrangør på slikt jeg (også)...

Men finn folk i klubben (nærmiljøet - eller hvorsomhelst), noen kan sikkert noe - og la denne ta seg av den lille biten av arrangementet (eller underholdningen...).

Værre å finne et egnet sted, skulle jeg tro - men, som Ida sier, marka er jo slett ikke så dum, da. Jeg har aldri vært ved Skraperudtjern, men har alltid hørt at det skulle være en fin hunde-plass.

Lykke til!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...