Gå til innhold
Hundesonen.no

Bare har noen helt generelle spm..


BareLinn

Recommended Posts

Skrevet

Ok..

Noen jeg kjenner har ved et uhell Ufrivillig fått parret tispa si..

Tispen er en hund uten stamtavle.. Eier fikk ikke papirer på hunden,

da hunden ble kjøpt, så den er ikke reg. i NKK...

Så det jeg lurer på..

Hvor stor er sjansen for drektighet ved første parring ?

Når må man til første ultralyd for å se om det er valper der ?

Om hunden er drektig, så vil ikke eier sette di til verden da eieren av hunden

IKKE godtok å parre hunden !

Men hva med abort-sprøye?

Hva er farer med den?

Kun noen generelle spm..

Skrevet

Hei,

Litt lenger ned på denne siden er en tråd som heter "Hvordan bekrefte drektighet" - der finner du svar på noen av dine spørsmål i hvertfall.

Ellers er det absolutt en meget, meget stor sjanse for drektighet selv ved kun en parring - om det så er første gangen for både hann og tispe. En parring er en parring - og på rett dag i løpetiden til tispen er det vel noe slikt som 90% sjanse for at tispen blir drektig, eller noe slikt.. (Det sies i alle fall 80% ved en inseminasjon)

Ultralyd kan gjøres kun rundt 32. dagen (sikkert pluss/minus noen dager hver vei) - lenge før eller etter det er det mindre sjanse for å kunne se noe som helst "fornuftig".

Abortsprøyte kan tas frem til 40.dagen iflg Belgerpia her inne - så det er helt sikkert riktig.

Ha en fin dag!

Susanne

Skrevet

Akkurat nå så blåser jeg i det!

okay det er min hund!

morra mi sa hu ville ha valper og jeg sa NEi ikke på min hund! og jeg sa klart i fra!

så når jeg var på jobb parra hu bikkja mi med en annen hund vi kjenner som hun"lånte" men den eieren vet ingen ting..

jeg aner ikke hva det er med meg men med en gang jeg tenker på det griner jeg.. akurrat som om bikkja mi ble voldtatt eller noe.. når jeg spurte hvor lenge de hadde oldt på for og finne ut om det hadde blitt noe.. sa hu de holdte på lenge og flere ganger..

jeg er så forbanna og rasende at jeg snart sprekker!

jeg skal ikke ha de valpene på hu!

hun har for dårlig gemyt og jeg vill ikke at ting skal gå galt.

er redd for og miste henne!

hjelp meg? hva skal jeg gjøre?

Skrevet

ok

Det blir den sprøyta og det blir på mandag! eller neste uke en gang! pappa var på¨min side ! veldig glad for det!

*dobbelpost, mod.Charleen*

Skrevet

Det er jaggu meg det frekkeste jeg har hørt her inne. Bra du fant ut av det iallefall.

Følg nøye med på neste løpetid ;-)

Evt. krastrer, så slipper du både løpetidene og risikoen for det der noe mer :-)

Skrevet

Moren din kan umulig være riktig satt sammen. Hun burde holdes langt unna hunden i lang tid, og hvis jeg var deg ville jeg hatt alvorlige problemer med å stole på henne igjen.

Hvis hun har en diagnose kan hun være delvis unnskyldt, og da er det du som ikke passet godt nok på. Ellers er hun bare stokk dum.

Jeg tar forbehold om at hunden faktisk er din, ikke hennes. Mange som har familiehund hvor en av foreldrene i huset er eier.

Skrevet

Å sette valper til verden er noe som krever masse tankevirksomhet og planlegging. Du virker som en veldig oppegående og ansvarlig jente, Gabriella. Jeg synes du fortjener ros som grep inn i dette og ordnet opp.

Skrevet
Å sette valper til verden er noe som krever masse tankevirksomhet og planlegging. Du virker som en veldig oppegående og ansvarlig jente, Gabriella. Jeg synes du fortjener ros som grep inn i dette og ordnet opp.

Signerer den! Må si det står stor respekt av at du går mot moren din i denne saken... Godt at en av dere er "voksen".

Skrevet

Godt at du tar ansvar i en slik situasjon. Det virker som en egoistisk og lite gjennomtenkt handling fra moren din sin side. Dersom det er fare for at moren din vil komme til å gjøre noe sånt igjen hadde det kanskje vært lurt å vurdere å sterilisere hunden.

Skrevet
Å sette valper til verden er noe som krever masse tankevirksomhet og planlegging. Du virker som en veldig oppegående og ansvarlig jente, Gabriella. Jeg synes du fortjener ros som grep inn i dette og ordnet opp.

Signerer denne! Godt at det er noen som har tankene på rett sted... Ansvarlig og respektfull avgjørelse!

Skrevet

Takk for det! Da er timen blitt bestilt! og Tine skal være med oss.! på mandag kl 6. :devil:

det er da to sprøyter av det nye slaget som hun dama sa.. så den blir tatt 2 dager etter hværandre.

morra mi får ikke vite noen ting! jeg hater henne og det kommer til og ta lang tid før vi er mor og datter igjen.. selv om vi bor i samme hus..

Den sprøyta var i tillegg bivirkning fri det var i hværtfall ingen hunder som hadde fått noen så det er enda godt.

blir dyr meen! alt for min baby.! :whistle::P

takk for at dere kommer med komentarer det støtter meg veldig.:P :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...