Basenji

[Lilleulv]

Jeg ble helt tilfeldig sitte og lese om basenjien. En hund jeg kan veldig lite om, men som jeg har sett at mange har. Ble ganske sjokkert egentlig jeg, er den virkelig sånn den står beskrevet på canis??? Urhund, udresserbar, blir lett engstelig og er livsfarlig hvis den blir engstelig, lemen-sinne, angrep er beste forsvar-holdning, farlig for venner av barna dine, en jodlende hund...

Var jammen med en fascinerende rase. ble sittende å lese masse om den jeg. tror ikke jeg hadde turt å skaffe meg en sånn? Virker utrolig kul da, men utrooolig spesiell??

[TonjeM]

Vel - siden jeg en gang i tidenes morgen skrev deler av det som står om basenji på Canis, kan jeg kanskje kommentere litt. Min umiddelbare tanke den gangen (en tanke jeg fremdeles synes er bra!) var å avskrekke folk generelt mest mulig fra basenji - nettopp ved å trekke frem en del sider som kan være vanskelig med basenjier. Hunden er utrolig søt og utrolig vakker og har en veldig hendig størrelse, og så trekkes det ofte frem at den ikke kan bjeffe. Er vel mange som faller for den og går til anskaffelse av en uten å sette seg inn i at dette tross alt ikke er en triviell hund. Videre er desverre ikke alle oppdrettere like ansvarsfulle som feks Yodel her på hundesonen - det er ingen sak å få tak i en basenji. (Ser at feks på Finn.no er det pr idag 2-3 stk å få tak i - en av dem er den stakkars Oscar som er omtalt her fra før av som tydeligvis er blitt kasteball). Og basenjier fortjener ikke å kjøpes fordi de ser kule og søte ut - de fortjener eiere som vet litt om dem, som ikke forventer en slags kyss-klapp-og-klem hund som tåler alverdens uvettig behandling.

Ja basenjien er en urhund - men grad av primitivitet kan variere mye - eller man har "snille" og "slemme" basenjier som mange vil oppleve det som. Det er genetisk bestemt, det ligger i linjene, og mens den "snille" basenjien er en relativt grei hund, om enn svært selvstendig og slets ikke til å stole på i lydighetsringen feks., så er den "slemme" basenjien en hund som kan by på problemer - og det er bare å si det som det er - det er en viss andel basenjier som kan bli den "slemme" typen. Jeg for min del, synes at en basenji-eier skal være innstilt på at de kan risikere å ende opp med et småskarpt og engstelig individ (engstelighet er jo tross alt en viktig egenskap for å overleve ute i naturen) og være villig til å sette inn de ekstra tiltakene man må gjøre da og å godta at noen ting må man kanskje gi avkall på. Har man imidlertid mindre barn i huset, så er ikke en angstaggressiv basenji eller en basenji med dominansagresjon den ideelle hunden.

For min del finnes det ingen hunderase som er så spennende, så interessant og så morsom som basenji - men jeg ser jo at den klart er uendelig mye mer krevende på en del ting enn feks min flatcoated retriever (som absolutt er av den vulgære kyss-klapp-og-klem typen.. ). Nå vet jeg at noen kanskje vil si at jeg er usedvanlig negativ om basenjier - at de kjenner basenjier som er sånn og sånn - men ser man på rasen helhetlig så er den faktisk fremdeles ganske variabel mht gemytt. Det er masse uendelig gode egenskaper ved basenjier (deres hengivenhet feks.. de er intenst hengivne!), men hva hjelper det hvis folk ikke er innstilt på å ta med de andre egenskapene som er gitt av at det er en urhund som den dag i dag ikke kan regnes som 100 % tam.

PS Basenjien ble tidligere regnet som relativt udresserbar, men det har veldig med metodevalg å gjøre. Klikker og positive metoder funker kjempefint på basenjier, men helt helt lydige blir de aldri.. det har de bare ikke i seg.

[Yodel]

Tonje sier det meste som er av essens her. Jeg for min del har en liten taktikk ved å benytte meg av "skremselspropaganda" til eventulle interessenter. - Jeg gjør dem tydelig oppmerksom på at bjeffeløshet er erstattet med brannalarm, at de gjør alt utifra egne premisser, at de kan være skeptiske mot fremmede barn (de forlanger å bli behandlet med respekt. - Det er en veldig verdighet over dem. Nesten noe smålig arrogant og kongelig iblandet en fandenivoldsk humor)

og at de kan- som du sier- ha en sint lemen adferd. Jeg nevner selvførgelig også de ultra sjarmerende sidene dens; som evnen til å leke klovn, utføre flotte drama- akter, sin utømmelige hengivenhet og kjærlighet og en personlighet og uttrykksmåte som overgår dine tanker om hva en hund kan utføre, si og gjøre. (For ja- det går an a ha en fullverdig samtale med en Basenji).

Dessverre blir mange blindet av dens skjønnhet og deres ønske om en valp som helst skulle ha kommet i går at de blokker litt ut for negativ informasjon, og ser ikke på dens egenrådighet som noe problem. Men det KAN bli det, og det må du være forberedt på , og du må være forberedt på å jobbe- særlig gjennom puberteten. Får jeg avskrekket en interessert fra å kjøpe blir jeg faktisk litt fornøyd med meg selv- da var ikke basenjien noe for dem. Er de fortsatt like interessert er de i allefal klar over hva de går til.

Det er også veldig viktig å få fram at det- som Tonje sier- finnes mer og mindre "snille" linjer i Basenji verdenen, og at vi prøver å utelukke alle engstelige og aggressive basenjier fra avlen. Personlig synes jeg å se en forbedring på dette i løpet av de siste årene.

Får du en Basenji fra de rette linjene og den får riktig sosialisering både fra din og ikke minst oppdretteren sin side, vil du mest sannsynlig heller ikke få noen problematisk adferd på din basenji. (De er fortsatt selvstendige, sære og arrogante, men ikke aggressive).

For det er viktig å få med seg. EN BASENJI SKAL IKKE VÆRE AGGRESIV! Vanskelig, selvstendig og sær, ja- Men ikke aggressiv.

Det er nesten så jeg gråter når jeg oppdager at en hund - som jeg vet ikke har optimalt gemytt- blir satt i avlen (som dessverre noen oppdrettere som ser seg blind på det eksteriøre gjør). Om temperementet nedarves (som vi vet at det stort sett gjør) vil det påføre familier unødvendige problemer og frustrasjon og rasen et dårlig rykte. I tillegg blir disse stakkars basenjiene kasteballer mellom familier som ikke har snurten av peiling på hvordan man behadler dem og en engstelig basenji som har mistet sin første flokk som han var så glad i . ( Det er utrolig hvordan de knytter seg til familien).

Basenjien er opprinnelig et flokkdyr der flokken opererer med klare grenser og rangordning seg imellom. Dette overfører basenjien til hverdagen, og det gjelder både dyr og mennesker- og det er viktig for den å finne sin plass. Føler den seg trygg på denne plassen, og har en stabil og trygg leder har basenjien det somoftest godt og er trygg- men mangler denne ledelsen tar basenjien selv kommando(også over mennesker), og det er da problemene kan komme.

Viktig sosialisering er også alfa og omega. En redd og engstelig basenji = en aggressiv basenji. For ja. angrep er beste forsvar for den. Derfor er det viktig at den ikke møter noe den føler den må forsvare seg mot.

Når det gjelder barn krever basenjien å bli behandlet med respekt. (som sagt, den mener selv at den har kongelig blod og krever å bli behandlet deretter) Når en flokk ukjente barn leker og herjer rundt den er det noe den ikke nødvendigvis finner flatterende. Normalt sett vil den da bare trekke unna, men har den ikke mulighet til dette, mange dårlige erfaringer, eller barna blir for pågående uten å skjønne dens signaler kan det føre til uønskede situajoner.

Nå skal det sies at dette heller ikke er noen standard for rasen. Alle mine basenjier (med unntak av Bambi) vil jeg uten skrupler kunne sluppet inn i en barnehage og vite at både de og barna var i gode hender. (Bambi derimot er litt engstelig ovenfor barn da hun ikke hadde noe særlig med barn å gjøre i det hele tatt under oppveksten- her ser du viktigheten av sosialisering igjen. Hun gjør dem aldri noe, men trekker unna)

"Flokkens" barn derimot er intet problem- de kan som oftest leke og herje som de vil- Den er som Tonje sier ekstremt hengivene, og med en omsorg og kjærlighet uten sidestykke. (Som du fikk oppleve, Tonje. Din historie her kan få ethvert steinhjerte til å smelte).

Edit: Må nesten slenge inn en liten kommentar om jodlingen også- Makan til sjarmerende kjærlighetserklæring skal du lete lenge etter. Den er nemlig forbeholdt helt spesielle personer( eller hunder) i en lykkelig stund og er virkerlig noe for seg selv. Centa lille gikk og jodlet titt og ofte under drektigheten. Etter at jeg kom hjem fra jobb kunne hun gå og synge/ jodle i lang tid etterpå. Det er virkerlig en bedårende lyd (Vel, lyden i seg selv er ikke særlig vakker, men settingen den kommer i og den kjærlighetserklæringen den symboliserer sjarmerer deg i senk).

[Aussieglis]

Kan ikke noen ta opp denne jodlingen en gang så vi kan få høre? Jeg har veldig lyst til å høre hvordan det høres ut.

Emma synger på en sprø måte når gubben kommer hjem av en eller annen grunn. Jo lengre han har vært borte jo mer synger hun. Noen ganger bjeffet hun to ganger istedenfor å synge. (les: Emma er IKKE en basenji og hun jodler neppe.)

[Silje]

Kan ikke noen ta opp denne jodlingen en gang så vi kan få høre? Jeg har veldig lyst til å høre hvordan det høres ut.

Emma synger på en sprø måte når gubben kommer hjem av en eller annen grunn. Jo lengre han har vært borte jo mer synger hun. Noen ganger bjeffet hun to ganger istedenfor å synge. (les: Emma er IKKE en basenji og hun jodler neppe.)

Det ligger jodling inne på Yodel sin hjemmeside Er ganske mange inne på Youtube også

[Aussieglis]

You-tube! Det var lurt, jeg skal gå å se nå. Wohoo, gleder meg.

EDIT: JEG LER MEG SKAKK! "

er det jodling?

[Yodel]

You-tube! Det var lurt, jeg skal gå å se nå. Wohoo, gleder meg.

EDIT: JEG LER MEG SKAKK! "

er det jodling?

Det der er mer synging, vil jeg si. Klaging. Litt jodling innimellom. Etterhvert litt uling/ frekvenser av "brannalarm". Herlig snutt iallefall!

Hver basenji har sin helt spesielle melodi. Centa har en tydelig, lang "Waouwaouwaoooooooowowowow"

mens Bambi har en slik stakkarslig liten hes "goorawawawaw". Duna har en lys og klar "Wowwwoooooooo!" (Også har hun en sånn merkerlig trutemunn når hun synger og det ser ut som om hun smiler med hele seg. inklusive munnen)

Echo snakker ikke så mye, men når han først stemmer i, er den dyp, klar, høy og tydelig; "Baroooooooooooooooooooooo"

Dennis er ganske lik Centa.

Det kalles jodling på grunn av variasjonene i tonefallet. Det finnes også en teori om at det er nettopp disse variasjonene i leiet som er grunnen til at basenjien ikke bjeffer, men jodler.

Bjeffingen er kontant og monoton, og enkel å stedfeste for rovdyr. Jodling, derimot, er med sin polytone svingning mye vanskeligere å finne lydens utspring til.

[Guest 2ne]

Jeg skal ha basenji.. En gang.. TonjeM's historier om Amy er supersjarmerende! Hun er helt sikkert sær og ******, men supersjarmerende

Ja, jeg har hørt rykter om at jeg har en litt merkelig smak når det gjelder hund..

Eller.. Når det gjelder alt, egentlig.. hehe

[Barooo]

Det meste eller alt er allerede sagt av Yodel og TonjeM...

Basenji er ihverfall "min" rase, for alltid.......

I dag har jeg dratt Willy fram fra under sengen min, pga at han skjønte at han skulle inn i buret når jeg skulle bort en tur, når jeg tar fram go'biten han får når han må ligge der, forsvinner hunden.....

Etterpå har vi vært på lydighetskurs, hvor Willy gjør som han vil.......... (heldigvis første gang, da, så er litt unnskyldt)

Altså en helt vanlig dag med Basenji i hus........... :icon_fun:

[TonjeM]

Jeg skal ha basenji.. En gang.. TonjeM's historier om Amy er supersjarmerende! Hun er helt sikkert sær og ******, men supersjarmerende

Ja, jeg har hørt rykter om at jeg har en litt merkelig smak når det gjelder hund..

Eller.. Når det gjelder alt, egentlig.. hehe

Lov meg at du gjør det Tone (ja, du er litt merkelig i hundesmaken - like "sær og ******" liksom.. ) - basenji av verste sort skulle være i blinken for deg!

Ellers er jo jodlingen - eller barooingen (mer riktig betegnelse synes jeg) - helt fantastisk. Å komme hjem til sånt sikrer deg at du har ledd deg ihjel før du har kommet over dørterskelen en gang - jeg synes jeg er veldig heldig som får det! Siden vi snakker om de ulike barooene så kan jeg fortelle at lille B her starter med et par "gruff gruff" (som om hun varmer opp motoren) og så kommer et langt "roooooooooooooooo" - og da lager hun skikkelig trutmunn - vi snakker alvorlig kyssetøy her altså - og så har hun en liten usynkron step-dans med alle 4 beina mens krøllhalen vibrerer som en gal oppå rompa der (den hvite haletippen gir en utrolig fin visuell effekt!) .. nei, jeg tror jeg dør når jeg ser det der.. helt tegnefilm!

Baroo snakker om en vanlig dag med en basenji, har jo også slike dager vi da.. nå behøver det jo ikke alltid være like begivenhetsrikt (og takk for det) men vedr igår feks og lille basenji.. tja.. hun har nylig (mandag) lært seg nytt opplegg når det gjelder tannpuss.. jeg pusser tennene hennes hver dag (må se å få kjøpt Plaque off, må bare finne et sted som har det..) og det synes ikke lille basenji så veldig mye om, til tross for tannkrem med kyllingsmak (hun har hatt en del vondt i munnen stakkar, så det er sikkert ikke så morsomt med tannpuss). Så nå har hun begynt med å smelle tennene hardt sammen rundt busten på tannbørsten og holde fast alt hun kan, blir ikke mye tannpuss med "låst" tannbørste. Så jeg har kommandert slipp - og hun slipper, lydig som hun er (!) - og så smelles kjevene sammen rundt tannbørsten igjen så snart jeg begynner å pusse igjen. Vel, jeg bruker nå 2 tannbørster, tar frem den neste så snart hun låser fast den ene.. så får jeg forsøke å finne på en måte å få henne til å slutte med det der.

Og så har vi litt jobb med "nå styrter jeg plutselig avgårde og overrasker deg slik at du mister båndet"-unoten.. Den kom i forrige uke for da skjedde det noe veldig veldig stort her. Vi bor i ukedagene i blokkleilighet og i helgene i et lite fritidshus i skogen. Naboen her i blokka har en katt, og den katten finnes ikke redd for hundene, ligger ofte rett foran døra vår så jeg kan få en "flying start"" ut av døra for å si det slik - for begge biskene vil veldig gjerne sjekke ut katta. I 3 år har biskene gått og siklet etter Pus som henger rundt her, som bare flytter seg 1 meter eller 2 når vi kommer, men biskene har jo alltid vært i bånd. I forrige uke skjedde det store - jeg kom hjem med hundene fra luftetur, der sitter katten og Amy prøver seg med et plutselig utfall. Av og til så gjør hun det, bare sånn i tilfelle - og i forrige uke var det bare sånn i tilfellet - båndet glapp ut av hånden min (var jo skjebnebestemt at det måtte jo skje en eller annen gang..) og lille basenji satte avgårde etter Pus - som sikkert fikk sin livs overraskelse men som var fryktelig kjapp for det. Begge forsvant opp mellom rekkehusene her. Jeg skal ikke engang forsøke å beskrive hva det gjorde for blodtrykk, puls og adrenalin-nivå her.. og skrekkscenarioer om hva som ville skje hvis basenji fikk tak i katten mht skader på den ene eller den andre eller begge parter.. Men det gikk jo bra. Etter jeg hadde styrtet rundt og lett og lett og antastet alle mennesker i området om de hadde sett noen liten rød/hvit hund i full jakt etter svart katt, så satt det en uhyre fornøyd liten basenji foran inngangsdøra da jeg kom hjem. Ingen skader på henne og ingen skader på katten. Nåja, det er ihvertfall ikke glemt - lille basenji forsøker nå rett som det er å ta skikkelig rennafart for å se om hun kan ferske meg i uoppmerksomhet.. Og det ser sikkert ganske så snodig ut. Liten sirlig hund som tripper så pent og elegant i båndet det ene øyeblikket, litet rødt lyn som farer ut i neste øyeblikk.. eier som fortvilt gomper etter (og eier har slets ikke basenjiens eleganse for å si det slik..) for at basenjien ikke skal røske av seg hodet når båndet strammes. Jaja, hverdagen med basenji - alltid en eller annen "ny" unote å forholde seg til.. <_<

[Guest 2ne]

Lov meg at du gjør det Tone (ja, du er litt merkelig i hundesmaken - like "sær og ******" liksom.. ) - basenji av verste sort skulle være i blinken for deg!

Okay, jeg tror jeg tar "basenji av verste sort skulle være midt i blinken for deg" som et kompliment? *ler* Men ja, jeg lover, jeg skal ha basenji en gang - selv om jeg satser på en "ikke helt den verste sorten", sånn i første omgang? hehe

Ellers er jo jodlingen - eller barooingen (mer riktig betegnelse synes jeg) - helt fantastisk. Å komme hjem til sånt sikrer deg at du har ledd deg ihjel før du har kommet over dørterskelen en gang - jeg synes jeg er veldig heldig som får det! Siden vi snakker om de ulike barooene så kan jeg fortelle at lille B her starter med et par "gruff gruff" (som om hun varmer opp motoren) og så kommer et langt "roooooooooooooooo" - og da lager hun skikkelig trutmunn - vi snakker alvorlig kyssetøy her altså - og så har hun en liten usynkron step-dans med alle 4 beina mens krøllhalen vibrerer som en gal oppå rompa der (den hvite haletippen gir en utrolig fin visuell effekt!) .. nei, jeg tror jeg dør når jeg ser det der.. helt tegnefilm!

Det er koselig når de snakker! Gubbelille var og en pratsom sjel innimellom - nesten som den Di Derre sangen, vettu.. Han sang når han var blid (jeg veit ikke om han gråt når han var full da?) - han kunne til og med telle, men belgere prater bare med kroppen de - og de sier rett nok veldig mye med kroppen, men de må stort sett oversettes. Eneste gangene de kommer med lyd er når de syns de må varsle om noe (Dinersen har forøvrig en utrolig kul knurrelyd, hun høres nesten ut som en motor på tomgang - brumlebrumle, sier hun, og blir såååå stolt når jeg sier "jaaah, DU er skummel du!" Også har hun mute på ulinga si, den er bare en lav og svært trist OoooooOooo *flir* )

Det er jo ingen tvil om at de er noen intelligente hunder - i ordets rette forstand, og ikke den "svært trenbar"-målingen (jeg har mine tvil om man kan kalle lettlærte hunder intelligente jeg, at de er lette å hjernevaske er vel ikke akkurat et tegn på mye omløp i topplokket?), og de lærer jo fort når de bare har lyst til det sjøl. Syns Amy er fornuftig jeg, har du mista båndet en gang, så mister du det sannsynligvis senere og? hehe