Gå til innhold
Hundesonen.no

Hudproblemer og miljø/immunforsvar


mowgli

Recommended Posts

Skrevet

Som nevnt i en tidligere tråd kjøpte jeg en schäfer for 2 mnd. siden. Allerede etter to dager ringte jeg oppdretter fordi han klødde seg så fælt hele tiden. Etterhvert dro jeg til dyrlegen der jeg fikk beskjed om at dette er enten parasitter eller allergi, så han ble da behandlet for parasitter og satt på rent råfor. Oppdretter kom da med påstander som om at dette måtte jo være noe hos meg han reagerte på for hun hadde da aldri hatt noe problemer med sine...

Vel ørene ble da fine igjen etter 10 dager med øredråper og etter ukentlige bad med allergishampoo ble han og bedre på kroppen, men nå har han fullt i verkebyller på undersiden av kroppen som væsker, lukter og klør. En ny tur til dyrlegen som resulterte i at han blir satt på antibiotika pga infeksjon i huden, medisinskshampoo og over på kyllingdiett.

Ble så deprimert og var så lei meg og tok kontakt med oppdretter igjen (tredje gangen jeg ringer henne) - men det var visst bare dumt: det er min skyld at han er slik, det er miljøet og rutinene hos meg, at 4 hunder blir for mye til å følge de opp, at jeg har gitt han hundemat, overmedisinert han osv., osv. Hun var så skuffet over meg som valpekjøper og hadde jo bare vært en pest og en plage. Hun tilbød meg et tlf.nr til en oppdretter som kunne mye om dette og hjelpe meg til å få han i balanse igjen med naturmedisiner, noe jeg avslo da jeg mener personer ikke kan gi meg råd via tlf. uten å ha sett hunden.

Til slutt ble jeg så oppgitt og frustrert at jeg bare sa at jeg vil ha igjen halve kjøpesummen og utgiftene jeg har hatt på han. Det kunne jeg bare glemme (var da ingen sofa det handlet om), men hun kunne ta han tilbake og selge han videre så kunne jeg få det som ble igjen etter hennes utgifter på han eller ingneting dersom han ble helt frisk.

Jeg blir rett og slett sjokkert, forbannet og utrolig lei meg og vet nå rett og slett ikke hva jeg skal gjøre hverken med saken eller hunden. Veterinæren ville gi han 4 mnd. til å bli frisk ellers ville han nok mest sannsynlig slite med det resten av livet sitt.

Skrevet

Uff, det var trist å høre at han fortsatt ikke er blitt bedre... Nå husker ikke jeg helt hva som var blitt gjort av undersøkelser og sånt fra før, men har de testet ham for innendørsallergi?

Når det gjelder oppdretteren du har kjøpt ham fra, vet jeg ikke helt hva jeg skal si... Det er trist og frustrerende å ha det sånn, og det er nok ingen enkel løsning på det. Evt. kan du jo kanskje kontakte raseklubben og høre hva de mener du bør gjøre?

Lykke til! :)

Skrevet

Er det snakk om en valp? I så fall ville jeg (når hunden er så plaget som den er), levert den tilbake til oppdretter. Så vidt jeg har forstått, har du krav på å få igjen store deler av kjøpesummen, husker i farten ikke hvor mye, mener det går på alder og hvor lenge du har hatt den.. (?)

Opplevde noe lignende selv; dvs å hente hjem en valp som har allergi. Allergitester kan ikke tas før hunden er ett år, men oppdretter var veldig medfølende og hjelpsom, og klandret slett ikke meg. Måten oppdretter oppfører seg på ovenfor deg syns jeg er veldig useriøs. Har ikke hunden bodd med andre hunder hos oppdretter? Det er klart at miljø KAN ha noe å si, men at hunden skal ha vært 100% frisk hos oppdretter når den er så dårlig hos deg, høres usannsynlig ut. For å si det rett ut; det høres ut som om du er lurt. Det skulle ikke forundre meg om dette ligger i slekten også..

Min hund har altså allergi, og i noen perioder er hun verre, andre perioder er hun helt bra. Hun har plager vi begge kan leve med, og selv om oppdretter påstår at ingen hunder i slekten har allergi, så tviler jeg. Men det kan hende at det dukker opp et svakere individ i et kull, sånn nesten helt av seg selv, så det er jo aldri godt å vite. Jeg har jo tross alt ikke møtt hele slekten heller, og det er det vel de færreste som har når de kjøper hund.

Du har bare hatt hunden i to mnd, og selv om du har knyttet deg til den, er det ikke det samme som å ha hatt den i to år, eller i fire år. Jeg ville ha levert den tilbake. Husk at hvis du har kjøpt valp, har du kanskje "skjulte feil" garanti, som oppdretter har på sin forsikring. Da kan du få igjen deler av kjøpesummen. Du må også tenke litt på hunden oppi alt dette; hvis det faktisk stemmer at hunden virkelig er 100% frisk hos oppdretter og det kun er hos deg den er syk (noe jeg forsåvidt egentlig tviler på), kanskje den da har det bedre hos oppdretter enn hos deg? Det er forferdelig å klø så mye (snakker av erfaring både på meg selv og på hunden min), og kanskje er det mest rett for hundens del å levere den tilbake til et sted den har det fysisk bedre..?

Skrevet
Er det snakk om en valp? I så fall ville jeg (når hunden er så plaget som den er), levert den tilbake til oppdretter. Så vidt jeg har forstått, har du krav på å få igjen store deler av kjøpesummen, husker i farten ikke hvor mye, mener det går på alder og hvor lenge du har hatt den.. (?)

Opplevde noe lignende selv; dvs å hente hjem en valp som har allergi. Allergitester kan ikke tas før hunden er ett år, (...)

Hmm, det visste jeg faktisk ikke... Misforstå meg rett; hvordan vet du det? Ble nysgjerrig nå (siden jeg har hund med allergi) :)

Skrevet
Hmm, det visste jeg faktisk ikke... Misforstå meg rett; hvordan vet du det? Ble nysgjerrig nå (siden jeg har hund med allergi) :)

Det var i alle fall det jeg fikk høre hos min dyrlege.. Og siden jeg jo har en hund med allergi, så har jeg tatt den testen. Dyrlegen mistenkte allergi fra hun var valp, men sa at selve testen måtte vi vente med til hun var fyllt året. Det er jo bare en blodprøve, og selvsagt kan de tappe litt blod fra en valp, men jeg tror det var analysen og resultatene som ikke var sikre før hunden var fyllt ett år. Noe mer vet jeg vel egentlig ikke.

Skrevet
Er det snakk om en valp? I så fall ville jeg (når hunden er så plaget som den er), levert den tilbake til oppdretter. Så vidt jeg har forstått, har du krav på å få igjen store deler av kjøpesummen, husker i farten ikke hvor mye, mener det går på alder og hvor lenge du har hatt den..

Ja det er en valp som blir 5 mnd til helga, den var 12 uker da jeg kjøpte den. Ja akkurat dette med avslag/refusjon vet jeg men opdretter nekter plent. Hun tar gjerne hunden tilbake men da refunderer hun ingenting før hunden er solgt videre og trekker da fra sine utgifter til ny veterinærattest, annonsering osv.

Opplevde noe lignende selv; dvs å hente hjem en valp som har allergi. Allergitester kan ikke tas før hunden er ett år, men oppdretter var veldig medfølende og hjelpsom, og klandret slett ikke meg. Måten oppdretter oppfører seg på ovenfor deg syns jeg er veldig useriøs. Har ikke hunden bodd med andre hunder hos oppdretter? Det er klart at miljø KAN ha noe å si, men at hunden skal ha vært 100% frisk hos oppdretter når den er så dårlig hos deg, høres usannsynlig ut. For å si det rett ut; det høres ut som om du er lurt. Det skulle ikke forundre meg om dette ligger i slekten også..

Jo valpen er oppvokst mer eller mindre frittgående på en gård med andre hunder, sauer, kuer, griser og hest - men hennes hunder klør aldri må du skjønne... La jo merke til at den klødde mye allerede da jeg hentet den og derfor ringte jeg henne etter to dager. Da sa hun at det kunne jo være shampooen hun hadde brukt på han to ganger den uken eller insektstikk. Hun sier at hun har pratet med alle tidligere valpekjøpere men ingen har noe negativt å melde.

Du har bare hatt hunden i to mnd, og selv om du har knyttet deg til den, er det ikke det samme som å ha hatt den i to år, eller i fire år. Jeg ville ha levert den tilbake. Husk at hvis du har kjøpt valp, har du kanskje "skjulte feil" garanti, som oppdretter har på sin forsikring. Da kan du få igjen deler av kjøpesummen. Du må også tenke litt på hunden oppi alt dette; hvis det faktisk stemmer at hunden virkelig er 100% frisk hos oppdretter og det kun er hos deg den er syk (noe jeg forsåvidt egentlig tviler på), kanskje den da har det bedre hos oppdretter enn hos deg? Det er forferdelig å klø så mye (snakker av erfaring både på meg selv og på hunden min), og kanskje er det mest rett for hundens del å levere den tilbake til et sted den har det fysisk bedre..?

Er så absolutt enig med deg i det, men magefølelsen min sier at leverer jeg valpen tilbake blir den solgt videre til noen andre og jeg blir sittende igjen uten pengene jeg har betalt for den og dyrlegeregninger samt at problemet blir "lurt" videre over på noen andre.

Skrevet
kan du finne ut om flere av valpene i kullet klør??

Hvordan gjør jeg det? Søker de opp og ringer rundt? Oppdretter sier hun har snakket med alle, men jeg vet hun fikk ei tispe i retur som hun har solgt igjen. Men hun sier nå da ganske mye rart...han kan jo også ha vannkopper iflg. henne.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...