Gå til innhold
Hundesonen.no

Diare hos hund


Recommended Posts

Frida har hatt vondt i magen i dag, og jeg lurer på hvordan jeg skal løse dette med mat. I går fikk hun litt middagsrester i tillegg til tørrforet, dvs en potet og en karbonade. Er det vanlig at hunder reagerer mot noe av dette? Hun pleier ellers ikke å reagere slik... Bør jeg bytte ut den vanlige maten med noe annet? Loffskiver med smør og vann eller noe slikt f.eks?

Håper noen kan svare litt raskt, hun skal snart ha mat... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pleier ikke å gjøre noe om helst. Hadde selv en diarre dag i går fordi hunden hadde spist for mye bein dagen før. Her står maten alltid fremme og hunden velger selv å ikke spise hvis den føler seg uvel. Det pleier å gi seg innen 24 timer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder kn reagere på hva som helst når som helst, selv om de har fått det før :D

Hvis hunden har diare så kan du gi den zoolac, evt biola på maten. er helt vanlig med diare innimellom, men hvis den har det i mr enn to døgn så ville jeg gitt den kokt kylling eller fiskeboller, og smååå porsjoner 5-6 ganger for dagen :D

følg med på allmenntilstand, og hvis hunden ikke vil spise/drikke. går siikert over iløpet av kort tid :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende Frida har litt sensitiv mage, og f.eks har reagert litt på karbonaden..

Når Chica blir dårlig i magen, særlig hvis det er oppkast, og det ikke gir seg på et døgn, prøver jeg alltid å ikke gi henne noe mat på et døgn. Men jeg passer på at hun får i seg masse vann slik at hun ikke blir dehydrert! Når hun begynner å bli bedre, gir jeg henne små, men flere måltider enn vanlig, med kokt ris og cottage cheeze.. Det er lett kost, og er lett å fordøye. Når hun er bra igjen, trapper jeg også opp med tørrforet..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Loffskiver med smør og vann eller noe slikt f.eks?

Ikke smør! Aldri noensinne, uansett diarè eller ikke. Hunder tar opp fett på en annen måte enn oss og trenger det slett ikke, hvis de ikke bedriver ekstremsport. Min løs magekur, er: 1 dag faste (bare masse vann). 1 dag fiskeboller og kokt ris. 1 dag med fiskeboller og kokt ris blandet med det vanlige fôret. Så vanlig mat igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår løsning på diare (sjeldent det er noe av det her) og magevondt er ihjelkokt ris, av og til med noe småtteri nedi for å gi smak (kylling eller noe). Kjører det gjennom stavmikseren også. Så blir det ei fin smørje som gir masser med vann.

Har ei som nekter å spise om hun blir kvalm og om jeg faster henne i et døgn så kaster hun opp, som gjøre henne kvalm, som gjør at hun ikke spiser, som gjør at hun kaster opp magesyre.. så har vi det gående. Så jeg gir riskuren min om hun er dårlig, og det løser seg alltid veldig kjapt.. Bruker zoolac eller tilsvarende i tillegg.

Så ris, kok det gjerne i en time eller to, tilsett mer vann etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar! Hun er ennå dårlig i magen, selv om jeg nå gir henne kokt ris (kokte ikke lenger enn normalt) og gullerøtter som har kokt ca 1 1/2 time. Får håpe hun snart blir bra igjen. Ellers virker hun helt fin, ingen problemer med matlysten eller noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går kveld skjedde det noe helt uventet. Vi ga Frida loffskiver i vann med fiskeolje, og hun ville ikke spise! :shocked: Det har aldri skjedd før. Hun pleier å være helt vill når hun får maten sin, og det er jo sånn med de fleste Labradorer. Men i dag spiste hun igjen. Pappa ga henne det vanlige tørrforet, men mindre enn vanlig. Vet at hun ikke skulle hatt det, men håper hun tålte det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei på dere! banana

Før i tiden hadde jeg en blandingstispe med supersterk helse og mage. Hun ble 13 1/2 år gammel.

Hun åt middagsrester, bein gikk fint, og til og med melkeprodukter tålte hun (noe hun ikke fikk mye av, såklart!).

Da jeg fikk min nye hund, en liten Goldengutt, glemte jeg litt at det ikke var Lady jeg hadde lenger.

Var selvfølgelig forsiktig med å gi ham mye av annet enn tørrfôr, men forsøkte gradvis å tilvenne magen til litt variasjoner.

Han har alltid hatt stor appetitt og eter ALT!

Har den formeningen at hunder (og katter) i hovedsak skal få i seg anbefalt daglig porsjon med tørrfôr,

men at de så lenge de spiser opp porsjonen, med fordel kan få litt matrester i tillegg.

Men gutten min er og blir sart i magen! :D

Bein har han aldri tålt, og som nevnt var det en overgang med helt ny hund,

og jeg har av gammel vane gitt ham litt bein iblant. Dette kommer da GARANTERT ut om natta :wallbash:

Det er ikke få morgener jeg har måttet vaske gangen for "umenneskelige ekskrementer" i flytende, stinkende form...

Først NÅ har jeg lært! ALDRI MER bein på den hunden! Imidlertid tror jeg på at å knaske i seg en knoke innimellom

er KJEMPEbra for tennene. (Det er også tørrfôr..) Men gutten elsker, og får ofte sin egen tørrfisk med litt motstand i,

og dette anbefaler jeg til alle som har hund! Få tak i en sekk med hundefisk hos private*, og gi vofsen en velfortjent

kosestund en gang om dagen :D Dette er gunstig både for tenner og mage.

(*For meg som bor i nord er det ingen vanskelig sak å få billig hundefisk. :):P

Mulig det er sjeldnere vare lenger sør (?), men det tror jeg om så kan bestilles fra nord-Norge og sendes ned, og likevel

ikke bli avskrekkende dyrt :P )

Ble langt, dette, har deltatt i en annen tråd om løsmage (såkalt "renneræv" :P ), så fortsetter der med å fortelle

hva jeg har prøvd for å løse problemet når avføringen er rennende....! Tråd: "Løse mager, hva gir dere?"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...