Collien må reise igjen :(

[Lilleulv]

Jeg har akkurat ringt hun dama med collien vi har på prøve og sagt at vi kommer og leverer han tilbake. Etter jeg hadde lagt på ble jeg kjempetrist, og begynte å tenke på collien. når han kom hit var han tynn og ustelt, halen hang og han ville ikke spise. jeg har hatt han hos dyrlegen og fjernet store mengder tannstein, han hadde urinveisinfeksjon da han kom fant dyrlegen ut, han fikk antibiotika og ble bra. Han fikk en makeover på hundesalong hvor frisøren gredde av han sinnsyke mengder død underull, gredde ut floker, badet han og klipte klør. han fikk flåtthalsbånd. han ble satt på et nytt fôr, han fikk nytt halsbånd, egen matskål og en seng.

1 mnd har gått. på den tiden har han forandret seg, blitt kjempeglad! halen er opp, han logrer! han kommer løpende på innkalling og er kjempeglad! han har lært å sitte, og blir kjempeglad når han får det til! han spiser masse og har lagt på seg. pelsen er glansfull, han har begynt å ligge på ryggen og lage koselyder og er kjempefornøyd. han er veldig glad i oss, kontaktsøkende til tusen og kjempeglad når han får oppmerksomhet. nå må stakkars collie tilbake dit han kom fra, annonseres på nytt og finne seg en ny familie jeg føler meg ikke noe bra...

Jeg har fra før av portugiseren Nemi som jeg elsker over alt. Tanken var at collie skulle bli en kompis for henne, at de skulle kose seg, aktivisere hverandre, være ute i hundehagen og leke. Kanskje var jeg naiv når jeg håpte det skulle bli sånn. men jenta mi er jo så glad i andre hunder og leker så fint med andre hunder vi har på besøk. Men denne mnd har det vært null kontakt mellom hundene. de ligger med rompa til hverandre og er ikke venner i det hele tatt. Nemi har invitert til lek et par ganger i begynnelsen, men ble avvist. da hun fortsatte å snuse på han og ville leke mer har han snappet etter henne. Nemi har da gått frustrert og ult i flere minutter etterpå. Hun har sluttet å invitere han til lek nå. Jeg synes at nemi virker litt puslete nå. Collie kom inn her som sjef fra dag 1, og nemi er som regel alltid sjef så det var rart å se. Hvis nemi ligger et sted og collie kommer, så flytter hun seg. Hvis nemi skal ned trappa og collie står i bunnen av trappa, så vil hun ikke gå ned, men presser seg inntil meg. Jeg tror ikke hun liker situasjonen i det hele tatt.

I helga var vi på hyttetur med 4 hunder, 2 tisper og 2 hanner. Collie var sjef over alle hundene, men den eldre hannen som er hunden til hun som eier hytta godtok ikke det og de 2 begynte å sloss etter det måtte vi passe på de som hauker og holde de adskilt. Det kom en unghund på besøk ut på hytta, en golden på 1 år. det første Collie gjorde var å fly på han selv om han la seg på rygg og hylte. etter det måtte vi holde alle hundene adskilt. de andre mente at Collie var veldig dominerende, og at det virket som ingen av hundene klarte å slappe ordentlig av. ingen ville gå forbi collie dersom han lå i veien, og ingen av hundene ville leke! det er det rareste. de pleier jo vanligvis å leke! men ingen ville leke hele helga det var en RAR stemning! Når venninna mi også kommenterte at nemi virket ikke helt tilpass eller glad var valget enkelt. Nemi kommer først såklart, men jeg ville gi collie tid og håpte det skulle bli bedre...

Collie er jo en hannhund. og dette er vel kanskje typisk hannhunder også? å gå dårlig overens med andre hanner? jeg er litt uvant med hannhunder, alltid hatt tispe jeg.

Konklusjonen min er i hvert fall at dersom nemi kunne velge om hun ville at collie skulle reise så hadde hun valgt det.

kanskje blir 1 mnd for kort tid, men jeg klarer ikke å se jenta mi ikke så glad som hun pleier. og alt det styret som ble på hytteturen. jeg hadde aldri forestilt meg sånne problemer :$$$$

Nå ligger Collie og sover midt på gulvet. han er sliten etter å ha vært myye ute i frisk luft i helga. jeg både gruer og gleder meg til å levere han. hadde han bare vært litt mottakelig for nemi så ville jeg prøvd å ha han lenger. men når det er NADA etter 1 mnd, så må det bare bli sånn...

TRIST!! ((((((

Vi har bestemt oss for at vi skal kjøpe en ny valp i steden. tror det er lurest med tanke på nemi og det å få muligheten til å forme valpen og være med fra begynnelsen.

Stakkars Collie. jeg håper han får et godt hjem...

[Aina&Kaizer]

Kjempesynd at det gikk sånn. Men jeg syns absolutt dere gjør det rette. Lykke til med valpeplaner.

[Guest Belgerpia]

Min første tanke er "hvor naiv går det ant å bli"???

For seriøst - det ER naivt å tro at en usosialisert og lettere vanstelt hund skal synes andre hunder er fest, og det har ingenting med dominans å gjøre - men redsel..........

Å dra på hyttetur med hauger og lass av fremmede hunder og tro at det skal gå greit er også seriøst naivt og aldri så lite dumt. Det er ikke sånn at hunder synes at andre hunder er stas alltid liksom........... dette blir for dumt.

Synd for collien - men det virker ikke på meg som om dere forstår den særlig bedre enn tidligere eier. Trist faktisk ..... Neida, jeg mener ikke at dere skal slutte å leve fordi dere har fått dere hund - men det er uansett utopi å tro at seks hunder helt automatisk skal gå sammen uten bråk.

Nei, igjen - det handler ikke om dominans når en hund flyr på unghunder, det handler om usikkerhet og redsel - angrep er som oftest da beste forsvar - tenk litt på det.

Beklager at dette ble litt slemt - men jeg synes det er urettferdig å fremstille en hund som ett problem fordi dere selv ikke evner å se at det ligger mer bak.

[torunns]

Nok et eksempel på bruk-og-kast mentalitet. Den jeg syns synd på oppi dette er collien. Den hadde fortjent en en eier med mye mer tålodighet og ikke minst kunnskap om hund.

[Lilleulv]

hehe jeg tror du har misforstått belgerpia. dette er en godt sosialisert hund som kommer fra en oppdretter og som er godt vant med både folk og dyr. da eieren ble syk ble han satt på kennel, og der var han en god stund frem til vi henta han. derfor var han så ustelt. Synes ikke de tok så godt vare på han der på kennelen. Men han er kjempesosial, og utrolig glad i mennesker. han er en familiehund som har delt hus med flere hunder også. de som omplasserer han sier han er vant til alle dyr og at han er helt trygg og snill. han er det også, ellers, men jeg må si jeg ble skuffet over akkurat det der. Da jeg ringte dama og fortalte, sa hun at han var vant til å være sjef og at han var en lederhund. jeg fortalte henne forresten på forhånd om turen i tilfelle hun hadde noen innvendinger, men hun tok det for gitt at det skulle gå bra. men da hundene til hun som eier hytta ikke godtok at han var sjef, ble det ******* :/

de 2 andre hundene var forresten min beste venninnes 2 springere. de er utrolig vennlige hunder. han har truffet de 3 ganger før turen, så han kjente de litt fra før. hund nr 4 var da min nemi som han kjenner

han har hele tiden vært trygg, rolig og absolutt ikke usikker sammen med oss. han virker heller ikke usikker på nemi, men uinteressert i henne og litt sjefete.

Altså, om han er sånn sjefstype som hevder seg når hannhunder er til stede så skulle jeg klart å leve med det. jeg måtte bare lære han å kjenne på det området.... hovedproblemet her er portisen min Nemi, og forholdet mellom de 2. Det var bare hundevante mennesker på hytteturen og jeg tror hundene koste seg skikkelig, og da de andre som var der sa at nemi virket usikker og puslete rundt han tenkte jeg at det blir feil ovenfor henne å prøve mer nå. jeg bryr meg så mye om nemi, tenk om jeg gjør noe som gjør at hun ikke har det bra (

[Inustaff]

Min akita som var sjefen ønsket ikke strevsom lek mellom de yngre...så derfor gikk jeg inn og overstyrte ham dersom jeg følte at han bare var kjip..men stort sett var han bare imellom de unge bassene om han syns at det gikk over stokk og stein.

Eldre hunder med lederegenskaper gjør ofte dette med de andre.Men angrep i stor grad pleier nok ikke være vanlig...?Ikke som jeg opplevde hvertfall.Det ble bare gått imellom med mye lyd og styrke.

Og av og til kan dette bli masete og virke kjipt og sært for oss mennesker.Og de yngre hundene for den del..

Jeg løste dette med å holde eldste mann ved meg og heller styre "pøblene" selv..

Det endte med at eldste akita ble å "spør meg med blikket" og pipe om han kunne gå mellom å få fred fra allt det olsteret og om jeg sa greit så var han og fikk de barnslige til å roe seg...sa jeg ikke det var okei så fikk han bare holde seg ved meg å ta livet med ro og takle at de andre lekte.

Det var helt sykt hvilken kjemi vi hadde og hva samarbeid vi fikk og at vi delte på "oppdragelsen"..på en måte.Vi bløe enige og forstod hverandre om hva som var tolererbart eller ikke.Vanskelig å forklare..

For selv synes jeg han var litt ekstrem med å blande seg og ødelegge morsom lek mellom de barnslige i begynnelsen.

Du så det på unggutta og at de lurte seg til,og stoppet opp og lata som ingenting om han kikket på dem.

Jeg syns du gir hunden for lite tid..Først og fremst så skal hunden vennes til deg..og din hund..

Deretter kan du jo prøve å introdusere ham for andre,men om dette er en ledertype så vil den ønske og ha denne rollen over alle hunder den bare makter.

Så det er mest sannsynlig at den vil fortsette med denne trangen til å ødelegge leking mellom yngre og mer masete hunder.Dette er jo en del av sjefsrollen og holde ro og orden i rekkene..

Det at dine hunder ligger med rumpa til hverandre høres jo ikke fiendlig ut heller.

Ikke alle hunder er sånn hyper lekne..spesielt ledere har en tendens til å virke "tørre" og overseriøse...

Det var hvertfall min ofte og flere andre jeg kjenner..Så jeg tror du skal gi hunden litt tid hvertfall ville jeg det.

Det er jo fullt mulig at din hund og den Collien utvikler sin lek etterhvert..Det gjorde alltid akitaen min med hunder han ble kjent med..både hanner og hunner..han skulle bare overse dem og styre dem litt først,før han våget å vise sin mykere og mer barnslige side...

Syns 4 uker er liteforå vurdere noe om hvordan de passer sammen..

Du sier jo ingenting om aggressjon mot din hund...??eller har jeg lest dårlig på denne trøtte dag?

Dersom hunden din viker kan dette være respekt for den Collien...fordi hunder som ikke er særlig dominante kjenner en leder når de ser en..og din hund er like usikker på om den "sære og sjefete nye hunden vil skade"

Ikke vet jeg..bare tenker..Har selv sett dårlig stemning der sjefen har bestemt.Pipeleker var feks forbudt her i huset.Da ble sjefen sur...Så den ble konfiskert fra de andre...haha

[Lilleulv]

Kanskje problemet mitt er at jeg er overbeskyttende ovenfor min egen hund... den tanken har jeg tenkt. For det skjærer meg i hjertet når hun ikke er glad, og jeg er veldig redd for å gjøre noe som ikke er riktig ovenfor henne. Jeg ser det jo med én gang, når hun ikke er tilpass, og da får jeg noia

Jeg tenker at hvis vi hadde beholdt Collie lenger, så hadde jeg lært han å kjenne og kunne takla han bedre i situasjoner. Jeg er jo redd for å gjøre noe som blir feil i forhold til han også. Behandler han litt som en valp, oppmuntrer masse, tilbringer tid sammen med han, tar han med steder, inkluderer han. Men jeg kjefter ikke på han, observerer han bare foreløpig. På hytteturen tok jeg han ut av situasjonen. Han merket nok frustrasjonen min over at han fløy på en unghund vil jeg tro. synes det var litt drøyt. han kom jo bare på besøk og var ydmyk og lengst nede på rangstigen.

Ingen av hundene lekte noen ting. jeg har omtrent ikke sett nemi leke siden Collie kom i hus. hun er vanligvis veldig leken...

[Wanderlust]

Men har du prøvd å ha Nemi litt for seg selv også? At ho får egen tid alene med deg? Så ikke alt foregår med den "nye" hunden, og det ikke bare er den som får "oppmerksomheten"...

Det har du sikkert tenkt på, men tenkte bare å nevne det.

[Lilleulv]

Men har du prøvd å ha Nemi litt for seg selv også? At ho får egen tid alene med deg? Så ikke alt foregår med den "nye" hunden, og det ikke bare er den som får "oppmerksomheten"...

Det har du sikkert tenkt på, men tenkte bare å nevne det.

Ja litt, men det har ikke blitt mye av det nei. samboeren min har tatt med seg Collie på et par turer alene, mens jeg og Nemi har vært igjen, men ellers har det vært mye alle sammen ja! Nemi tilbragte forrige helg hos min ex, kjent som hennes pappa og da var Collie alene hos oss.

som sagt, jeg er fryktelig redd for å gjøre noe galt ovenfor Nemi. Uansett om dette kan bedre seg på sikt, så føler jeg kanskje at det er en dårlig match..?

Jeg blir usikker jeg nå som sagt så er collien en utrolig fin og grei hund ellers.......

[Wanderlust]

Jeg ville nok gitt det mer tid. Om du kan få mer tid.

Nemi bør få mye tid alene som tidligere, at collie kan være hjemme, mens dere tar dere en tur, bare du og nemi. Som i "gamle dager".

[Lilleulv]

Jeg ville nok gitt det mer tid. Om du kan få mer tid.

Nemi bør få mye tid alene som tidligere, at collie kan være hjemme, mens dere tar dere en tur, bare du og nemi. Som i "gamle dager".

Godt forslag!

jeg merker tydelig forskjell den vanligvis glade, trygge, sprudlende jenta mi. tenk om hun forandrer seg, ikke blir seg selv igjen, ikke er lykkelig. jeg vet at det ikke er det jeg vil. er det risikabelt på noen måte i forhold til henne å beholde han lenger? Han er ganske grei med henne altså, men han er ikke noe interessert i henne, og hun virker litt undertrykt på en måte.

[Aussieglis]

Jeg føler på meg at dette kanskje vil gå seg mye mer til enn det har gjort.. Dere trenger mere tid, og du trenger å slappe mer av - og kanskje gjøre litt mer "vanlige" ting sammen med den hunden du hadde fra førav. Det viktigste for Collien er å innordne seg helt i den nye flokken sin, og bli helt trygg på det den skal omgås i det nye livet sitt og rett og slett "kjenne på" det den har i møte.

Jeg husker når Emma var valp, og vi hadde besøk av en 4 år gammel hanhund... Han var veldig "pågående" og jeg var veldig i tvil hva jeg skulle gjøre med de to. Emma var jo like pågående hun også, hun er da terrier og var jo valp.. Men hanhunden var tydelig svært stressa, og tissa til og med på en dørkarm. Han som er helt renslig! Men det "oste" stress av han - og vi hadde sagt ja til å passe han over natta. Jeg fikk beskjed om å slappe av, og i værste fall be de begge legge seg om det ble for ille.. Nå var jo mitt problem ganske motsatt av ditt, men uansett, jeg tror mye ble bedre når jeg bare tenkte mindre på det og slappet mer av. Når kvelden kom sovnet besøket på en flekk på gulvet i stua mens samboeren min sov på sofaen ved siden av Jeg og Emma lå på soverommet og hun sov som en prinsesse hele natta. Neste dag var de helt annerledes rundt hverandre. De slappet av, og gjorde "normale" ting - og var ikke oppå hverandre hele tiden... Og ikke minst så slikket ikke hanhunden valpen min imellom beina lengre. Ikke tisset han mer inne heller. De kunne nesten spise fra samme fat, men da måtte besøket si ifra: "man rører ikke maten til de voksne!"

Jeg tipper de vil begynne å omgås hverandre. Du har jo en stor fordel vil jeg tro, da de er av forskjellig kjønn? Jeg ser ikke for meg at hanhunden kommer til å mislike hunden din så veldig lenge, om han misliker henne i det hele tatt. Kanskje han bare er en sånn en som blomstrer litt senere enn andre? Har inntrykk av at hunder som kommer til nye hjem ofte er litt "snåle" en god stund før de plutselig slår ut i blomst.

[Lilleulv]

Ok, så han er en ledertype, vant til å være sjef. Nemi er også vant til å være sjef, og gir seg ikke dersom en hund prøver å sjefe over henne. Men med han her viket hun med én gang han kom inn døra, og jeg har enda ikke sett han bevege en eneste muskel i ansiktet. han må utstråle autoritet!

Han vil også være sjef over hannhunder som er eldre enn seg, og på de hannhundenes territorie. sånn blir det problemer av...

Nemi er ei sprudlende, livlig, leken tispe som er en humørspreder og en utrolig grei hund. Hun vil nå ikke leke, og er usikker på nykommeren.

Jeg prøver å tenke fremover, på hvordan man kan oppnå det man forestiller seg, og hva som er realistisk å tro.

jeg kunne tenke meg å prøve han lenger, men jeg er bekymra for Nemi fordi hun ikke helt er seg selv. Kanskje kunne det være en idé og skille de noen dager for så å la de møtes igjen og se hvordan det da går..

[Raksha]

Barer lurer jeg, hvorfor vil du ha en hund til? Er det for at Nemi skal ha en "bestevenn" eller er det fordi du vil ha en hund til. Dersom det er bestevenn til Nemi du er ute etter så høres jo dette ut som det er totalt feil hund for henne (og muligens feil grunnlag å skaffe seg hund nr to på - men det er en helt annen diskusjon). Er det fordi DU vil ha en hund til, så trenger de vel ikke være bestevenner? Så lenge de kan omgås i fine former? I såfall kan det jo være verd et forsøk å gi den mer tid, det høres jo ut som en fin hund.

Collien min og cavalieren jeg hadde ble aldri "bestiser" på den måten at de lekte sammen, men det tok ikke veldig lang tid før jeg så et samspill mellom dem. Det samme så jeg da jeg fikk nye valpen, collien ignorerer henne stort sett - men etter 24 timer stilte han seg mellom valpen og nabohunden som beskyttende storebror da valpen syns det ble mye. Så fortsatte han å overse henne.

[SusanneL]

Hei,

Jeg har full forståelse for at man ikke ønsker å beholde en voksen hund man nettopp har fått i hus - hvis den andre hunden man har ser ut til å mistrives med situasjonen.

MEN - du vil jo aldri ha noen garanti at hun kommer til å synes at NOEN annen hund er noe morsom å ha boende hjemme hos seg? Hva om du kjøper en ny hund/valp, også går det 2 mnd også ser man samme "deppingen" til Nemi? Eller at den valpen vokser opp til å bli en dominant, sjefete og "kaksete" hund ovenfor andre hunder som ikke bare-bare kan være med på felles hytteturer med diverse mer eller minde fremmende hunder?

Det finnes dessverre aldri noen garanti for at sine hunder kommer til å bli bestekompiser. Og det er i alle fall ikke noe man kan verken planlegge eller forvente at det skal skje - uansett aldersforskjeller/raser, oppvekst eller annet.

Så absolutt synd på Collien oppi alt dette, som ikke var leken nok, myk nok, grei nok, kanskje usikker - eller bare har litt vanskelig med å omstille seg i et nytt miljø som godt voksen og i sitt (i alle fall) tredje hjem på kanskje kort tid.

Forhåpentligvis for han så vil hans neste hjem bli et som kommer til å ha han resten av livet.

Susanne

[Guest Belgerpia]

Ok, så han er en ledertype, vant til å være sjef. Nemi er også vant til å være sjef, og gir seg ikke dersom en hund prøver å sjefe over henne. Men med han her viket hun med én gang han kom inn døra, og jeg har enda ikke sett han bevege en eneste muskel i ansiktet. han må utstråle autoritet!

Han vil også være sjef over hannhunder som er eldre enn seg, og på de hannhundenes territorie. sånn blir det problemer av...

Nemi er ei sprudlende, livlig, leken tispe som er en humørspreder og en utrolig grei hund. Hun vil nå ikke leke, og er usikker på nykommeren.

Jeg prøver å tenke fremover, på hvordan man kan oppnå det man forestiller seg, og hva som er realistisk å tro.

jeg kunne tenke meg å prøve han lenger, men jeg er bekymra for Nemi fordi hun ikke helt er seg selv. Kanskje kunne det være en idé og skille de noen dager for så å la de møtes igjen og se hvordan det da går..

Greit nok at Nemi viker unna uten at han gjør noe annet enn å være der - men det du beskriver på hytteturen beskriver ikke en dominant og sjefete hund - en dominant og sjefete hund sloss skjelden - den trenger det ikke - og de flyr i alle fall ikke umotivert på ettåringer - enkelt og greit.

Jeg har så og si bare hatt dominante hannhunder, og jeg kan telle på en hånd de gangene de har vært i konflikter med andre - og det har vært når andre har flydd på dem - ellers har de aldri sloss, ei heller truet med slossing eller lignende. En trygg og dominant hund sloss ikke. Og i alle fall ikke med unghunder/valper - det trenger den ikke - med mindre unghunden flyr på den først liksom.

En trygg og dominant hund er heller ikke en hund som andre hunder er livredd for - en trygg og dominant hund skaper ro, den skaper ikke usikkerhet hos andre hunder slik du beskriver hytteturen. En trygg og dominant hund er forutsigbar - ikke en ustabil bombe.

Sorry - men jeg tror ikke noe på at dette er en sjefete og dominant hund, dens adferd slik du beskriver den fraviker alle tegn på det liksom.

Dette med bestevenner - vel, man kan ikke vente at alle hunder blir supervenner - sånn er det bare - men det har ingenting med at collien er dominant og sjefete å gjøre. Beklager liksom..... etter å ha hatt hannhunder hele tiden - av den dominante sorten - så kan jeg si med sikkerhet at en dominant hund som er sjef er MINST like leken og omgjengelig som en valp - i alle fall har mine vært det - og også andre jeg har truffet med likesinnede hunder (de har til og med lekt med mine hanner uten trøbbel i det hele tatt).

Du har ingen garantier for hva som har skjedd på kennelen der denne hannhunden har stått - og om denne hunden er sosialisert på mennesker behøver ikke det bety at den er vant til å omgås hauger og lass med "fremmede" hunder. Det er mulig den er vant til andre hunder fra oppdretteren - men andre collier er noe helt annet enn to springere osv. - en hund er ikke nødvendigvis godt sosialisert selv om den går sammen med andre av sin rase.

Det er ytterst vanlig at hunder som så og si bare har omgåttes sin rase er skeptisk til andre og også har litt trøbbel med å "lese" hva de andre sier.

[bitteliten]

Imotsetning til de andre synes jeg du skal levere hunden tilbake. Etter hva du har skrivd så kommer sannsyneligvis collien bestandig komme på en 2.plass hos deg. Du skriver at Nemi er bortskjemt, og da er det ikke så rart at hun "depper" når det kommer en til inn i huset. Så derfor bør du heller ikke skaffe deg noen ny hund heller. Ikke for å være slem men tror mye av denne situasjonen kommer av deg og dine følelser.

Så lever collien tilbake og kos deg med Nemi, det er ikke alle som kan ha flere hunder.

[Lilleulv]

Jeg har også tenkt på det, at han funker sikkert kjempebra med andre collier. akkurat som nemi funker kjempebra med andre portiser. Litt derfor jeg tenker at å skaffe oss en portisvalp nok er det lureste med tanke på nemi, og også for oss som er vant til rasen.

Grunnen til at jeg vil ha hund nr 2 er bl.a. fordi vi flytter til en gård med myyye plass og stor hundehage. Jeg har veldig lyst til at Nemi skal ha selskap på gården. Har hatt lyst på 2 hunder lenge nå, er jo en stor interesse for meg. altså har jeg både lyst på en hund til for min egen del og for Nemi. Men det er liksom viktig at hunden passer med oss begge ja... Selv om jeg har lyst til å beholde han får jeg meg ikke til å gjøre det dersom Nemi ikke synes det er noe stas. sånn er det... Hun er jo ungen min

Jeg er ikke så kjent med hanhunder. Har bare hatt tisper, og er nok en tispe-person... Men å ta inn en voksen tispe til min tispe tror jeg blir vanskelig. av erfaring blir det mye "bitching" da, og jeg så for meg at dersom jeg skulle ta en voksen hund så måtte det bli en hanhund. har hatt venner med tisper på besøk, og det har ofte vært pes pga Nemi kan være dominerende med andre tisper. Dersom jeg skal ha valp derimot, så blir det ei tispe til.

Er det egentlig SÅ galt å ha en hund på prøve, finne ut at det ikke fungerer, og så levere han tilbake? Trodde det var litt sånn det fungerte. Dersom man tar inn en voksen hund er det jo viktig at det funker, at man ikke sitter der etter noen mnd med en kjip følelse. Han skal uansett ikke tilbake i kennelen, men til de som har overtatt jobben med å sette han bort, og de tar seg jo godt av han dersom han må tilbake dit.

Dersom det blir til at vi leverer han, kommer jeg til å slå fra meg tanken på å overta en voksen hund. da blir det valp. Blir jo helt andre forutsetninger da, og en stor sjanse for at valpen og nemi vil få et nært og godt forhold. samtidig er vi med fra begynnelsen, det blir vi som oppdrar og former valpen, sosialiserer den og lærer den det den trenger for å funke i vår familie.

Imotsetning til de andre synes jeg du skal levere hunden tilbake. Etter hva du har skrivd så kommer sannsyneligvis collien bestandig komme på en 2.plass hos deg. Du skriver at Nemi er bortskjemt, og da er det ikke så rart at hun "depper" når det kommer en til inn i huset. Så derfor bør du heller ikke skaffe deg noen ny hund heller. Ikke for å være slem men tror mye av denne situasjonen kommer av deg og dine følelser.

Så lever collien tilbake og kos deg med Nemi, det er ikke alle som kan ha flere hunder.

Den nye vil nok bli minst like bortskjemt som nemi er ikke noe forskjellsbehandling sånn sett her i huset.

Dersom jeg kjøper valp ville den absolutt ikke kommet på 2. plass i forhold til nemi nei.

Du skjønner vel at jeg tar hensyn til min nåværende hund når jeg skal overta en voksen hund?? Synes jeg hadde vært egoistisk hvis ikke...

Jeg skjønner ikke helt enkelte reaksjoner jeg får her på forumet da. Hva er det som er galt egentlig? Jeg har en hund på prøve. Skal jeg isolere meg med han i huset, er det det jeg burde gjort? jeg må jo ta han med, se han i ulike situasjoner for å se om dette er en hund jeg ønsker å overta. Jeg har han på prøve, jeg har ikke overtatt han enda. dersom jeg gjør det, så får jeg begynne å dressere han og "takle" han da. men først er jeg nødt til å få et ordentlig inntrykk av hvordan han er, og om det er en hund jeg ønsker å beholde og jobbe med.

Dersom man har en hund på prøve så virker det på enkelte her som at man da har bundet seg til å beholde hunden. ellers er det bruk og kast-mentalitet og omtrent dyreplageri. Å overta en voksen hund er ikke det samme som å kjøpe en valp. Jeg synes det er en stor beslutning, jeg vet at det er en hund som er påvirket av det livet den har levd før og som jeg ikke kan forme og få sånn som det passer. Jeg vet at jeg har en del kriterier og krav til en hund som skulle flytte inn i huset mitt. den må være helt trygg med barn, helt trygg mot min hund, jeg vil se han i situasjoner og se for meg om dette er en hund jeg tror jeg kan takle riktig og at vi passer sammen. Og det er det jeg har gjort. han har vært like inkludert hjemme som nemi, han har vært med meg på besøk til venner og familie, han har truffet andre dyr, andre hunder, kjørt bil og båt, jeg har syklet med han, hatt han med på hyttetur, prøvd han alene hjemme både sammen med nemi og helt alene.

generelt så er han utrolig rolig, positiv og grei. han slo seg kjapt til ro hos oss, og er grei å ha med bort. han blir fort midtpunktet da, fin som han er. han er lydig, selv når han er løs på tur, men han kan ikke mye. med tanke på hvor kjapt han har lært sitt, så er han nok veldig mottakelig for videre læring. han er veldig tillitsfull og sosial av seg. Når det gjelder andre hunder, vet jeg ikke helt. Når jeg har han med til andre med hund, er det tydelig at han ustråler et eller annet. autoritet eller noe. for han får liksom umiddelbart respekt fra andre hunder. hannhunder virker som kan bli et stort problem. jeg tror ikke han har tenkt til å vike for en eldre hannhund på den hannhundens teritorie. der kan jeg få en utfordring. det at han fløy på den unghunden vet jeg ikke. kanskje ville han ikke gjort det under andre omstendigheter, men det beviste i hvert fall at han kan gjøre slik dersom det blir en presset situasjon. Fikk meg til å tenke litt over hva han kan gjøre dersom nemi etter hvert blir mer husvarm rundt han, og kanskje ikke tar nei for et nei hvis hun vil leke. Jeg har hatt han i en mnd, og han har bråka med 3 hunder...

jeg tenker på hvordan det vil passe inn i det livet jeg kommer til å tilby han. mine hunder vil være med meg på besøk til andre med hund ofte. vi drar på fellesturer og hytteturer o.l. med flere hunder. det er en del hunder i min omgangskrets hvis det plutselig skal bli pes med slike ting, vil det være synd da. at vi må holde hundene adskilt, at han ikke går overens med andre hannhunder osv. Jeg ønsker jo å fortsette å dra på fellesturer med hunder som løper løse i fjellet og koser seg.

Også er det såklart Nemi. dersom de 2 ikke får noe kontakt, og hun forandrer seg og dette går utover kontakten jeg har med nemi så er det jo ikke aktuelt. Såklart betyr nemi mest for meg. jeg har hatt henne lenge, og fra hun var valp. det betyr ikke at collie vil komme i annen rekke resten av livet. Men akkurat nå er han på prøve, og da er vi nødt til å se hva som fungerer og tenke på hvordan vi ønsker å ha det videre.

Bare noen tanker fra meg... lettere sjokkert over en del av reaksjonene her. tar ikke alt til meg nei jeg vet at mine hunder har det godt, har ingen skyldfølelse på det området. føler meg også godt egnet til å få en hund til. jeg mener at jeg ikke hadde vært godt egnet som hundeeier dersom jeg bare hadde tatt til meg en ny voksen hund, selv om min første hund ikke trivdes med det...

Som sagt så vil jeg se han i situasjoner for å bli helt klar over hvordan han er før vi bestemmer oss for noe som helst, så får vi ta det derfra. sånn som victoria vet dere - i hundehjelpen. hun observerer jo først, før hun vet hva hun har å gjøre med og får noen tanker om hvordan det skal gjøres )

nevner igjen også at dette absolutt ikke er noen usikker hund som har blitt behandlet dårlig. han kommer fra en familie, og det at han er så tillitsfull, sosial og glad mot alle mennesker vitner om at han har gode opplevelser der han kommer fra.

[~katrine~]

jeg forstår deg godt,jeg.

gjør det du føler er rett!

[bitteliten]

Nå mente ikke å kritisere deg. Men hvis du føler at dette går utover Nemi bør du levere ham tilbake. Det er nå engang sånn at man har som regel sterkere følelser for den første hunden, og da kan det bli krærsj. Nå har du jo prøvd, og funnet ut at det ikke går så lett å få en voksen hund.

Skaff deg en valp til senere du, så går det nok bedre.

[Guest 2ne]

Det er nevnt før, men vi tar det igjen kanskje - det er naivt å tro at det bare er å sette to hunder sammen - det være seg valp eller voksen - og tro at det kommer til å bli "a match made in heaven" bare fordi at de begge er hunder. Det blir ikke nødvendigvis kjempeflott bare man prøver en valp istedet, liksom.

Det å overta en voksen hund kan være vanskelig, og om den ikke går overens med tispa du har fra før av, så skjønner jeg at du vil levere han tilbake - det skal ikke være om å gjøre å ha to hunder sammen samme hva. På den andre siden - du er skrekkelig naiv.. Hannhunder går ikke alltid godt overens med andre hannhunder. Hvorvidt han er dominant eller ikke skal jeg ikke uttale meg om, jeg har ikke sett han, men han er ikke automatisk dominant fordi at han flyr på andre hannhunder - som Belgerpia sier, ordentlig dominante hunder trenger sjeldent å sloss, de får respekt bare ved å være sånn, liksom.

Å dra på ei trang hytte med mye folk og hunder, kan vippe selv en trygg hund av pinnen - min snille og fredselskende Gubbelille ble gretten av sånt "mas" som det er med å være fler enn normalt på et annet sted enn hjemme. Han fløy rett nok ikke på noen, men han trakk seg unna og ble muggen om han ble forstyrra av de andre hundene, og dette var hunder han hadde kjent fra de var valper, det var ingen gnisninger når vi f.eks var på gåturer. Det ble bare litt trangt og litt mye der og da..

Du har ikke hatt collien i mer enn en måned, det har vært noen forandringer i livet hans over lengre tid nå, sant? Han bodde hos en oppdretter, ble flyttet på kennel, og nå er han hos deg? Det kan fortsatt ta litt tid før han blir seg selv, om du skjønner hva jeg mener? I tillegg forandrer de seg gjerne når de går fra å være en av mange, til bare en eller to (veit ikke hvor mange hunder oppdretteren han bodde hos hadde?), så jeg tror han driver og "finner seg sjæl" - noe som tar mer enn en måned. Syns å huske vagt at "problemer" hadde det med å eskalere og/eller forandre seg det første halvåret hos omplasseringshunder, uten at jeg kan si det for sikkert at det er normen.. Men det tar tid å gå seg til - mer enn en måned..

Det vil ta tid for Nemi og å venne seg til situasjonen, hun har fått et nytt familiemedlem som stjeler av hennes ressurser - som hennes mennesker, hennes plass, hennes "hundevenner" - hun og har fått en stor omveltning i livet sitt. Det er ikke sikkert at hun syns det er mer OK med en valp enn hun syns det er med collien. Hva gjør du da, om hun blir like "deppa"?

Jeg kan som sagt forstå at du vil levere tilbake collien om du syns det går utover livskvaliteten til Nemi, men hva med å prøve å inkludere han i det dere vanligvis gjør, Nemi og du, fremfor å gi han alenetid og egentrening. Da blir hennes liv mer "normalt" igjen, han er bare med i tillegg? At de ikke leker sammen betyr ikke nødvendigvis at de ikke trives i hverandres selskap, Gubbelille og Herverket - som var to totalt forskjellige hunder - lekte aldri sammen, men de trivdes allikevel med hverandre..

[Lilleulv]

Du sier mye bra 2ne. jeg velger å "overhøre" det skarpe tonefallet ditt... hehe.

Jeg tror du har rett i mye. men man kan allikevel gå ut i fra at det vil gå bedre med en valp da, blir jo helt andre forutsetninger. i hvert fall når det gjelder portis. jeg kjenner mange som har fått seg portis nummer 2, og det har alltid gått kjempebra. Møtte flere av dem på treff i sommer, og de var jo bestiser. ) koselig å se! så det er store muligheter for at dersom jeg får en portugisisk vannhund valp, så vil nemi og den bli gode venner og få et nært forhold. det sier oppdretteren min også, at det går alltid veldig bra. vet ikke om det er forskjellig fra rase til rase...

[Guest 2ne]

Du sier mye bra 2ne. jeg velger å "overhøre" det skarpe tonefallet ditt... hehe.

Jeg tror du har rett i mye. men man kan allikevel gå ut i fra at det vil gå bedre med en valp da, blir jo helt andre forutsetninger. i hvert fall når det gjelder portis. jeg kjenner mange som har fått seg portis nummer 2, og det har alltid gått kjempebra. Møtte flere av dem på treff i sommer, og de var jo bestiser. ) koselig å se! så det er store muligheter for at dersom jeg får en portugisisk vannhund valp, så vil nemi og den bli gode venner og få et nært forhold. det sier oppdretteren min også, at det går alltid veldig bra. vet ikke om det er forskjellig fra rase til rase...

Jeg var ikke skarp i det hele tatt i det første innlegget mitt, faktisk.. Nå derimot, ser det ut til at saken egentlig dreier seg om, er at du heller vil ha en portisvalp enn collien - kanskje greiere å være ærlig om det, enn å skylde på den stakkars collien som blir kasteball mellom oppdretter, kennel og folk som "bare skal prøve"...?

Å ja, NÅ var jeg skarp..

[JailyTina]

Om jeg skal være helt ærlig syns jeg det høres ut som at du heller vil ha en valp enn å prøve ordentlig med collien... Hvis ikke det er tilfellet ville jeg personlig prøvd litt til med collien for å se om de problemene dere nå opplever går ann å løse over tid...

[akela]

Jeg synes du har fått endel ting å tenke over og tygge litt på her, kanskje ikke minst om dine egne holdninger, kunnskap og forventninger til hundeholdet. Jo mer ærlig du er mot deg selv, og om deg selv!, og hva det er du EGENTLIG ønsker deg av hundeholdet ditt, jo bedre vil neste hundeanskaffelse gå.

Jeg synes denne collien hadde forutsetninger for å mislykkes; det er en voksen hund som tas ut fra en flokk, opplever å stå på kennel, kommer til et helt nytt og annet miljø der den forventes å fikse en hyttetur med en haug fremmede hunder og en eier som den kanskje knapt har rukket å få full tillit til og som ikke helt forstår hva hun har mellom hendene (Belgerpia har helt rett når det gjelder at dette neppe er noen tøffing, men en usikker hund som må hevde seg), og kanskje den egentlig ikke er så sosial at den liker unghunden du allerede har.

Nå er jeg ganske gammeldags, og mener at hundeanskaffelser bør ta utgangspunkt i at det er for livet. Er man i tvil om egen vurderingsevne ved første møte, så "prøver" man seg ikke frem i en måned eller to - og lar hunden få et midlertidig godt hjem, før man dumper den fordi den ikke er bra NOK. Jeg mener... det er ikke en villsint, aggressiv hund du skaffet deg - du skaffet deg en normal hannhund, som ikke er så "søt" mot 1. hunden din at du vil ha den, og så dumper du den. Jeg liker svært dårlig denslags - fordi dette burde du kanskje ha sett komme, om du har den erfaringen du påberoper deg. Nå får NESTE collieeier en enda større oppgave, fordi hunden må tilpasse seg IGJEN.

Men før du tenker på noen ny hund, så kan du kanskje spørre deg om du har plass nok i hjertet til å ha TO hunder, og at ikke hund nummer én alltid vil være den viktigste? For klarer man ikke å "dele", så blir det veldig urettferdig mot den første hunden - og det kan også gå galt, slik jeg leste om på et annet diskusjonsforum, om en som etter tre år innser at hund nummer to alltid forble nummer to, og at det gikk ut over endel ting.

Hannhund er kanskje ingen god ide, hvis du skal på hytteturer med et mylder av hunder - portishanner kan både være greie og mindre greie, men de er ingen pingler ut fra dem jeg har sett. Og så er det løpetid da, da blir de kanskje FOR gode venner. Og kastrering er i min bok IKKE et "valg", da kjøper man en tispe til. Og da må du klare å velge en tispe fra linjer, og et individ, som "passer" til hunden du har - så de har en sjanse til å komme så godt overens som du drømmer om.

Se hva Pippin skriver om sin hund og om den nye, Symra, i en annen tråd - det ble ikke så "brått lykkelig" som man kanskje håper, hvis det er en hund som er vant til å være enebarn.

Å være ærlig og si at "jeg vil ha ny hund fordi det er gøy med en hund til for min egen del" er bedre, da har man et mer realistisk og ærlig syn, og da kan alt gå meget bedre. Som det heter i sangen, "Can't buy me love", og det gjelder for hunder også - vi har hatt hunder sammen som har gjort alt fra å tolerere hverandre helt greit, til virkelig å være "glad" i hverandre, det kommer helt an på. I parken treffer vi hunder som blir til "hjertevennene" til mine, i den grad at det er helt påtagelig hvor begeistret de er for hverandre - men det er aldri lett å forutsi på forhånd. Ja, noen ganger avhenger det av rase. Andre ganger så er det rett og slett "kjemi"... eller kanskje det bare er tilfeldigheter! Jeg har også kjent hunder av samme rase/type som ikke har hatt det minste til overs for hverandre

Lykke til - ikke minst med tanke på collien som må få nytt hjem, og les litt mer og tenk litt mer, det er når man møter litt motstand og må tenke gjennom ting at man kan få nyttig lærdom - selv om det ikke alltid er like artig at noen kritiserer. Valget er det jo du som gjør, uansett.