Er dette hodebry for hunden?

[ida]

Det er vel en allmen sannhet her inne at hunden trenger å stimuleres mentalt like mye som fysisk. Det er vel også slått fast at å "lese avisen" om det er i grøftekanten eller i skogen, ikke regnes som hodebry bra nok. Det kan jeg jo i og for seg se er ganske logisk, i og med at det ikke ligger noen krav om prestering på noe som helst nivå i å underholde seg selv på denne måten.

Uformelt samvær med andre hunder, er vel heller ikke innlemmet i aktiviteter som er regnet som hodebry. For oss med hunder som ikke alltid vet hvordan man oppfører seg, er vel det en sannhet med modifikasjoner. Fibi har iallfall kommet en lang vei når det gjelder å bare være en del av en hundeflokk og må jo ha funnet ut av hvordan hun skal te seg for å "blend in" på en eller annen måte.

Vel, nå til det jeg egentlig lurer på. Hva når hunden må finne ut løsningsstrategier i situasjoner som ikke er konstruert. Det vil si ikke trening eller "jobb"?

Eksempel: I går dro vi opp og badet på Skraperudtjern. Bikkjene er jo så "heldige" at de har fått tildelt en liten snipp, der de kan boltre seg i en bratt skråning full av borrer og huggorm (jepp, har sett dem). Det er også en liten, brådyp del av vannet, med begrensete muligheter til å karre seg opp, tilhørende denne fantastiske båndtvangfrie sonen. (Vet at båndtvangen er generellt opphevet nå, men med fullt av unger og fiskere nede på sletta, er det greit å holde seg til den tilmålte plassen.)

Jeg kasta litt ball og trente litt på ting vi kan og plopp så spratt ballen uti vannet der det var brådypt og Fibi fikk et problem. Hun bader gjerne der hun er kjent og kan vasse uti, men har en veldig stor sperre på å miste fotfeste på ukjent grunn. Jeg lot henne jobbe i fred og prøve ut ulike strategier på å få tak i ballen uten å måtte svømme.... Det ble mye pistring og flying fram og tilbake for å finne ut om det kanskje gikk an å fiske opp ballen fra den andre siden, eller fra den sivtusten, eller rett og slett å se om den kanskje bare fløt inn i kjeften hennes av seg selv.

Det endte med at hun nærmest skled ut i vannet, svømte bort og hentet ballen og leverte den oransje gummiskatten med høy hale og kanskje et hakk bedre selvtillitt enn før. Selvfølgelig forsterket jeg hennes kvarters slit med skryt og ballkast, men jeg hadde jo rukket å filosofere litt mens jeg sto og fulgte med på bikkjas utprøvinger av løsningsstrategier. Vil dere si at en slik form for utilsiktet hodebry, er av samme kvalitet som iscenesatte treningsmomenter? Jeg ønsker jo at hunden skal bli mer fortrolig med å bade på plasser hun ikke er kjent, så det innebar jo elementer av ønsket læring, selvom ikke situasjonen var konstruert...

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

[bardmand]

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Det mener jeg helt opplagt at de kan.

[Guest Per Olav]

Altså, det jeg lurer på er om dere bare mener trening på ulike ferdigheter i en planlagt setting regnes som hodebry, eller om slike spontane uformelle utfordringer kan komme inn under "min hund har fått sin dose med mental stimuli i dag"?

Etter min ringe mening kvalifiserer "spontane uformelle utfordringer" til daglig dose med mentale stimuli. Og dersom du i tillegg belønner atferden - ja da....

[torunns]

Absolutt!

Her har jeg en forkule som hunden får å leke med av og til. Ved den ene veggen så står det en pose med tomme ølbokser som jeg aldri får rotet meg til å gå og pante. Det hender at kule triller bort til posen med ølbokser og hunden liker absolutt ikke lyde av klirrende tomgods så det gjelder å få tak i kula uten å komme bort i ølboksene. Det er virkelig moro å se hvordan hunden 'løser' denne oppgaven og når han endelig lykkes så har han et uttrykk som sier: "YES!! Jeg klarte det!"

Moralen må være at det finnes kilder til mental stimuli innendørs også :-D

[Huldra]

Jørn Mazarino skriver i en bok at slike dagligdagse hendelser er hodetrim. Det at hunden (med bånd) går på feil side av en lyktestolpe og må finne "veien tilbake" uten at den snurrer seg fast, er hodetrim, og hunden lærer samtidig å følge med på båndet og stolper. Hvis man alltid ordner opp for hunden, ved å ta båndet rundt stolpen, eller bære hunden over en bekk den fint kunne hoppet/vasset over, blir hunden "sløv", og slike naturlige "problemer" kunne den fint løst på egen hånd.

Om man bare kan satse på slik hodetrim tviler jeg på, men det kvarteret det tok for Fibi å få tak i ballen, gjorde henne nok litt mer sliten, ja!

[Terrier]

Klart man bare kan satse på slik hodetrim, det er den beste og mest naturlige måten å bedrive hjernetrim og gir ofte gode ringvirkninger. Jeg vet ikke helt hva du mener, Ida, når du legger slike situasjoner som kontra hodetrim i planlagte settinger? Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Enhver situasjon hunden ikke umiddelbart klarer å løse på egenhånd, er hodebry. Om det gjelder å komme seg ned fra en høyde, finne igjen ballen inni en hekk, finne en naturlig vei gjennom mange hindringer (f.eks ferister) - alt som hunden må stoppe opp og tenke strategisk gjennom gir hunden en fullverdig dose med hodetrim. For det første fordi det er en indre motivasjon som ikke baseres på fører, og for det andre fordi det er ingen som bruker hodet mer enn når vi er i naturlige situasjoner som vi ønsker å løse.

Reslutatet er i tillegg hunder som drives mer selvstendig og blir uredde. De blir miljøsterke og trygge på egen kraft.

Å gå spor er svært krevende, men spor kan læres og dermed blir hundene mer utholdende så fremt vi ikke avanserer og gjør sporet vanskeligere etterhvert. I naturlige situasjoner som du beskriver, er det noe nytt som de bruker all kraft og hjernekapasitet på å løse. Variasjonsbredden i naturlige situasjoner er dermed større, og hunden får hele tiden brukt seg selv på nye måter.

[ida]

Hva slags hodebry øvelser tenker du på da?

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Noen av oss, eller for bare å snakke for meg selv, jeg, er ikke alltid like fantasifull når det gjelder å planlegge nye mentale utfordringer for det lille spetakkelet jeg tilbringer fritiden sammen med og derfor var det litt greit å kunne tilskrive slike utilsiktede mentale øvelser "hodebrykontoen". Når jeg kan kombinere dette med en times tid med svømming for hunden og minimalt med trasking for meg, har jeg slett ikke så dårlig samvittighet for at hunden innimellom får dekket sine behov uten nevneverdig anstrengelse fra min side.

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

[Guest 2ne]

Egentlig lurte jeg ikke på noe særlig i det hele tatt, men var mer ute og fisket etter en bekreftelse på at jeg ikke forsømte mine plikter de dagene jeg har jobbet for lenge, eller av andre mer eller mindre gode grunner ikke har det store treningsopplegget klart!

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke?

[Siri]

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

[Terrier]

Jeg tenker på all den hodebryen vi konstruerer når vi stadig øker kriteriene i ulike momenter i de ulike hundesportene vi bedriver. Det har jo i diverse tråder sommer vært diskutert opp og ned i mente hvor mye man bør trene for at ulike hunder og da i særdeleshet ulike brukshunder skal få den stimulus, eller de utfordringene den trenger for å ha et fullverdig liv, eller for å unngå å utvikle selvstimulerende destruktiv atferd som kan være en konsekvens av manglende konstruktivt hodebry. Så vidt jeg husker har du vært rimelig aktiv i disse trådene, så parallellen var vel ikke helt fjern?

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde.

[ida]

Det ser du vel bedre på hunden enn på dette forumet, gjør du ikke?

Ååå, så pirkete .

Nå er det jo en kjent sak at å overvinne redsler og utfordringer kan gi en mental utladning både for hunder og mennesker, men i lengden vil jo samme utfordring bli mindre og mindre utfordrende for hunden, siden den vil mestre dette bedre og bedre, så for å få samme mentale stimulans må man jo stadig øke vanskelighetsgraden. Neste gang Fibi skal ut og hente noe i vannet bruker hun kanskje ikke like lang tid og like store ressurser på å komme seg uti - dermed har hun ikke blitt like stimulert som forrige gang...

Ja, du sier noe. Skal se at jeg må tenke litt, likevel.

Jeg spurte fordi jeg virkelig lurte på hva du mente, og nå ser jeg jo at du mente noe annet enn hva jeg trodde.