Adferdspesialist

[comit]

det ble litt OT, men problemet ligger jo der som Akela påpekte at det er adferdskonsulenter og hundeskoler som påberoper seg langt større kunnskap enn de har. Aktive hundefolk med relativt stort hundenettverk prøver selvsagt de metoder som er tilgjengelige og har en helt annen forutsetning for å få skikk på "problemet" enn alle sofaeiere som lufter hunden to ganger for dagen. Store anonnser på glanset papir vil lett imponere.

Etter å ha sjekket treningsopplegget til en av de mest profilerte adferdsterapautene som for tiden er bokaktuell, har jeg fortsatt samme synspunktet på "nytteverdien" av en slik behandling.

Desverre så tok jeg ikke vare på trenings programmet, men jeg er temmelig sikker på at de fleste hundeeiere ville stusset over programmet som rett og slett var grunnøvelser (for en elitehund!??)

[akela]

Men da er det jo en KONKRET sak du snakker om, der du mener at vedkommende ikke får "gode nok" råd i en enkeltsak - slik jeg også har vært borti, dengang jeg prøvde meg rundt med gamlehunden på anerkjente hundeskoler. For det kan jo tyde på at vedkommende atferdskonsulent har startet "på bånn", der mange hundeeiere er atferds/treningskunnskapsmessig, og tatt utgangspunkt i det - der du later til å skrive at det er en elitehund, altså en hund som eier har klart å trene opp til et relativt høyt nivå lydighetsmessig? Hvis jeg forstår deg rett?

Det er jo umulig å ta stilling til om disse rådene er for dårlige, når man ikke kjenner hund eller eier. Men jeg har jo vært borti "lydighetsidioter", hunder som fungerer som fy inne i en ring, og som kan være riktig uspiselige utenfor ringen - når eier får flere ting å tenke på. Har aldri glemt en som gikk høyt til topps i en brukskonkurranse som inkluderte rundering (finne folk), og som måtte holde et stykk glefsende, utagerende hund på strak arm etter premieutdeling der eier i god sportsånd skulle håndhilse og gratulere medkonkurrentene... som lot til å vite at de burde holde solid avstand.

Kjenner flere som har ganske så lydige hunder i og utenfor ringen, som likevel sliter med enkelte ting - fordi de ikke har lært hundene sine for eksempel å klare å roe seg, eller til å høre etter når "nok er nok" fordi de nærmest går i lekemodus hele tiden; altså at de ikke har et nei som fungerer, eller rett og slett er stressede hunder som er uspiselige i hverdagen...

Men skal man hjelpe en ekvipasje, så fordrer det jo at man klarer å SE hund og eier for det de er sammen, og klare å kommunisere med eier på en måte som eier føler er "riktig" for vedkommende (relativt grunnleggende for å klare å motta kunnskap) - såvel som at eier må klare å kommunisere hva problemet egentlig er, og klare å se seg selv og sine tilkortkommenheter utenfra, og fortelle om dem.

Jo mer en hundeeier synes han eller hun kan, jo vanskeligere kan det bli å nå inn gjennom alle "jammen...."-ene for en såkalt ekspert. Samtidig er det en ganske kjip følelse når man faktisk vet man kan endel om hund, har møtt på en hund som er blitt en utfordring eller et problem, og så føler at man ikke blir "gjenkjent" med den kunnskapen man faktisk har - eller at man faktisk gjennomskuer "guruens" store ord?

Men kanskje konsulenten oppfatter "noe" som er et grunnleggende problem? Det er ikke godt å si. Du beskrev at det handlet om sterkt forsvar av eier, men jeg skjønte ikke helt mot hvem den forsvarer eier - mot andre hunder eller andre mennesker?

Uansett så innebærer det jo det at din "dyktige hundefører som har klart å komme til elite", faktisk IKKE har klart å forebygge dette sterke forsvaret - som for drevne folk er lett å se tegninga av allerede på unge hunder, slik min erfaring er. Det som er "søtt" eller "morsomt" på lille valpen, kan bli et *******.

Så eieren HAR jo sviktet i noe av sin grunnutdannelse av hunden, og det er kanskje dette som konsulenten prøver å ta fatt i?

Hvis man har en hund som hele tiden vil være hos eier, som trer seg imellom, som styrer og ordner, så MÅ det kanskje en lydighet i bunnen der også i dagliglivet. Vi diskuterte dette litt i en tråd om hunden til Flash, som drev med ressurs- og førervokting, hvis du har lest den? Jeg fikk ikke helt med meg hvor kastrering kom inn i dette tilfellet... men for å si det slik: Det er mange, både "faglærte" og "ufaglærte", som jeg heller ville hørt på - enn en veterinær når det gjelder atferd og trening

[Gry]

Hei alle sammen

Jeg har fulgt med i diskusjonen med stor interesse og føler jeg må komme med noen betraktninger i debatten.

Jeg jobber som atferdskonsulent og det er noe jeg gjør på fulltid og det er derfor mitt yrke og levebrød. Jeg ser at noen av synspunktene her baserer seg på fragmentert informasjon som jeg gjerne vil kommentere.

Jeg tar 1650,- kroner for en atferdskonsultasjon. Denne varer i ca.1 1/2 time, men kan i noen tilfeller strekke seg lengre enn det. På slutten av atferdskonsultasjonen får hundeeier utdelt noen skriv som beskriver et treningsopplegg de kan ta fatt på inntil de får rapporten fra meg (mulig det er dette det refereres til i innlegget over?).

Rapporten de får på mail i etterkant inneholder en oppsummering av hundens historie, om selve atferdsproblemet/atferdsproblemene, og de treningstiltak som hundeeier anbefales å gjennomføre. Antall tiltak varierer veldig, men 5-15 tiltak er ikke uvanlig. Alle tiltakene beskrives nøye slik at hundeeier i størst mulig grad kan forstå og klare å gjennomføre de. Hundeeier tilbys også praktisk hjelp til trening og oppfølgingstimer om dette er ønskelig. Rapportens lengde varierer, men 20-50 sider er ikke uvanlig.

De hundeeierne jeg har på konsultasjoner er veldig forskjellige. Det spenner seg fra førstegangshundeeiere som ikke har trent hund tidligere til de som har vært aktive hundeeiere i mange år og som har hatt flere hunder de har drevet hundesport med. Jeg har også hatt hundeinstruktører, førere av tjenestehund i politiet og oppdrettere på atferdskonsultasjon.

Hundeeier kommer med mange ulike atferdsproblemer hos sin hund, men i størst grad seg jeg fryktaggresjoner - fryktaggresjoner som ofte har vært forsøkt straffetiltak på (etter råd fra andre). Nå etter sommeren har jeg sett mange separasjonsproblemer, overslaghandlinger, omdirigerte atferder og rituelle atferder som bl.a. tvangsnevroser.

Jeg tror at den typen atferder jeg ser er av en annen karakter enn hva en hundetrener jobber med.

I mange tilfeller har hundeeier vært runden før de kommer til meg. De har fått råd her og der, bl.a. fra hundetrenere, oppdretter, veterinæren sin og kanskje også andre hundevenner de har. Men jeg kan heller ikke se bort fra at noen også søker en "quick fix" og søker videre etter å ha vært hos meg.

På påstanden om at atferdskonsulenter er snillistiske og vegrer seg fra avlivning. Der er jeg ikke enig. Men en hundetrener vil kanskje mene at en hund bør avlives (slik Akela beskrev), mens en atferdskonsulent har erfaring med at slike atferder faktisk kan behandles. Det jeg legger vekt på mht avlivning er: hundens velferd, familiens velferd og sikkerheten for folk. Dette blir vurdert i hvert enkelt tilfelle.

[TonjeM]

Etter å ha sjekket treningsopplegget til en av de mest profilerte adferdsterapautene som for tiden er bokaktuell, har jeg fortsatt samme synspunktet på "nytteverdien" av en slik behandling.

Desverre så tok jeg ikke vare på trenings programmet, men jeg er temmelig sikker på at de fleste hundeeiere ville stusset over programmet som rett og slett var grunnøvelser (for en elitehund!??)

Så du tror at vedkommende bruker samme oppsett uansett hva hundens "problem" er? Og at dine treningsvenner kunne ha gjort det like bra som rådgivere? At de fleste problemer kun dreier seg om noe så triviellt som lydighetstrening?

Skal vi ta et eksempel .. hvis du ikke har greie på bytteforsvar og trener sammen med fuglehund-folk så kommer du sannsynligvis for det første å få din hund stemplet som "problemhund" fordi den har bytteforsvar (!) og 2) selv bli stemplet som snillist fordi du "lar" hunden din ha bytteforsvar og 3) bli anbefalt å ta bikkja di' steinhardt for bytteforsvaret (som kanskje fikser bytteforsvaret i forhold til akkurat deg men som ikke gjør noe som helst i forhold til resten av omverdenen..). Og det er ikke fordi fuglehund-folket ikke har greie på sine hunder - men fordi de er spesialisert på akkurat "sin type hund" hvor bytteforsvar ikke er sånn en iboende del av hundens oppsett (jakthunder er avlet for å gi fra seg byttet lett tross alt.. det er jo meningen at jegeren skal få byttet).

Og tilsvarende med ymse problemer - en del ting har ikke de "lokale" kunnskap eller forutsetninger til å kunne si noe som helst om for det kan dreie seg om langt mer alvorlige ting enn "jeg sliter litt med apporten serru'" hvilket man sikkert kan få masse flotte treningstips fra likesinnede!

Snakker vi om angstaggressive hunder eller hunder med dominansaggresjon, så kan treningsopplegget være former for lydighetsøvelser - helt bestemte øvelser og i helt bestemte mengefordhold og progresjonsrater - ikke bare sånne som er valgt i hytt og pine lista over lydighetsøvelser (som du gir inntrykk av at det dreier seg om generelt og at det kan man jo få gratis andre steder)! Er det hunder med separasjonsangst så er oppsettet helt andre ting - og det har liksom gud og hvermann som har drevet litt aktivt i lydighet/bruks (utstilling?) greie på mener du? Eller er det slik at hunder med problemer som ikke fikses av vanlig "sunt bondevett" er mentalt svake og ikke har livets rett?

[Huldra]

Og så finnes det vanlige hundeinstruktører som påstår de kan atferd, og som selv har en hund med problematferd de aldri har klart å fikse.. <_< Og joda, de har resultater å vise til innen konkurranse, men det betyr ikke de har peiling på atferd.

[akela]

Eller... det kan rett og slett være at de ikke bryr seg, så lenge hunden fungerer i konkurransesammenheng? Det er jo ikke alle som VIL ha hunder som er sosiale, som kan gå sammen med alle andre hunder, og som kan gå løs i så stor grad som mulig - eller som synes det er NØDVENDIG :glare:

[Gry]

Eller..... denne atferden har en meget dårlig prognose. Hunden har kanskje blitt mye bedre enn det den var, men det vet kanskje ikke vi.

Eller at det er mer jobb med å endre atferden enn det hundeeier er motivert for.

Finnes bøttevis av årsaker til at en hund fortsatt har et atferdsproblem selv om den eies av en som er en dyktig hundetrener.

[Huldra]

Selvsagt er det nok av grunner til at hunden er som den er, til tross for flink hundetrener som eier. Men det er da litt merkelig at vedkommende tar inn hunder med samme problem til konsultasjon, og ikke henviser videre..? Og at vedkommende påstår å kunne "kurere" problemet. Men men.. da har vi vel konkludert med at det finnes litt ymse av både de som kaller seg eksperter og de som kaller seg hundetrenere, men man trenger jo ikke å skjære alle over en kam likevel. Det var vel i grunn mitt poeng, siden det virket som om man var garantert gode resultater når man kontaktet hundetrener, men hvis man kontaktet atferdsspesialist, så kunne utfallet være både det ene og det andre.

[comit]

takk for svar, Gry. Ble faktisk litt klokere, mange av mine spørsmåls tegn skyldes en god del min innfødte skepsis mpt konsulenter og eksperter, jeg kan jo ringe et 815 nr. å få en dame i buskerud til å fortelle meg hvordan hunden min har det pr telefon. Da har jeg lett for å generalisere all form for adferds konsulenter.

Som jeg skrev tidligere så tror jeg fortsatt at de aller fleste problemhunder skyldes feil fra eier, og hva er egentlig en problemhund? Har jo selv sett hunder som topper listene i bruks og LP, men utenfor konkuranse er de rett og slett drittbikkjer. Men det er tydligvis ikke problemhund for eierne så lenge hunden presterer i konkuranser.

Hvordan skal vi amatører vite hvem som er kvalifisert til å ta en analyse av vår hund. Hundeskoler har målbare resultater å vise til, mens Adferdskonsulenter har vel kanskje litt vanskligere å vise til resultater. Nærmest alle kan kalle seg instruktør, og det samme gjelder for alle innen adferd, Og siden vi har en inne på dette forumet som har tydligvis har gått "gradene", vil jeg gjerne høre hva Gry mener om hva som bør kreves for å kalle seg adferdsterapaut.

[Gry]

Det er ikke lett for den jevne hundeeier å orientere seg og finne frem til en atferdskonsulent som kan hjelpe til med atferdsproblemer.

Jeg mener at man bør ha en blanding av praktisk erfaring og teoretisk balast. Jeg har skrevet noe generelt om utdanning her

I Norge i dag finnes det en liten håndfull atferdskonsulenter etter min målestokk. Vi er tre i Norge som er ferdig med studier i England, og det er ytterligere to som holder på. Så vi blir flere etterhvert. I tillegg har vi noen som har studert på UMB eller NTNU og tatt en miks av relevante emner/fag. Alle disse personene har en mastergrad, hovedfag eller et profesjonsstudie bak seg. Om man ser ut i den store verden blir det mer og mer vanlig med en master når man har en jobb som atferdskonsulent. Selv jobber jeg etter en sertifisering i ASAB eller fullt medlemskap i APBC

Ved siden av dette holder NAS på med en sertifiseringsordning også.

Noe av dette burde på sikt være krav for å jobbe som atferdskonsulent.

[Terrier]

Og så finnes det vanlige hundeinstruktører som påstår de kan atferd, og som selv har en hund med problematferd de aldri har klart å fikse.. <_< Og joda, de har resultater å vise til innen konkurranse, men det betyr ikke de har peiling på atferd.

Å ha peiling på atferd vil ikke si at man klarer å rette opp atferden bestandig. Noe problematferd skyldes ikke alltid miljøbetingede årsaker for den saks skyld. Det forekommer både hjerneskade og utviklingsavvik på hunder i likhet med mennesker, i tillegg til en god del porsjon individuelle variasjoner.

Noen ganger finner man rett og slett ikke riktig nøkkel, andre ganger gjør man det, og der igjen kan man oppleve at det faktisk ikke finnes en nøkkel til den låsen. Men som regel finnes det i sistnevnte tilfeller en liten fil man klarer å få åpnet døren bittelitt, selv om andre vil si at døren fortsatt er låst.

[ToneC]

Klarer ikke å dy meg; bare sånn angående lønnen til en adferdskonsulent. Hvorfor skal ikke Gry ta 1650 kr for 1,5 time (+) med konsultasjon, utarbeiding av tiltak i ettertid osv? En advokat som tar 2000 kr i timen (hvor man teller hvert påbegynte kvarter) er det få som kimser av.... Og advokaten tar betalt for alt arbeid i forbindelse med saken, ikke bare når klienten er der.

Selv adferdskonsulenter må ha noe å leve av...