Gå til innhold
Hundesonen.no

MOPS


Anna

Recommended Posts

Hei. Her har du litt information om Mopsen. Om den lugter vet jeg faktisk ikke. Men sender litt information med allikevel :lol:

MOPS

Str: Liten

Aktivitetsbehov: Lite

Pelslengde: Korthåret

Behov for pelsstell: Lite

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Mopsen er en barnevennlig, livlig og glad hund med sjarm, utstråling og intelligens. Den passer godt sammen med barn og andre husdyr. Den blir omtalt som "multum in parvo" (latin for mye hund i lite format) som passer mopsen veldig bra, siden personlighet, sjarm og ikke minst ansiksuttrykk er ulik fra enhver mops til en annen. Den er full av energi og morsomme påfunn. Har du en mops, er du garantert dager fulle av latter. Mopsen er hundeverdenens klovn, noe den trives svært godt med.

Mopsen er ikke en typisk turhund eller fjellklatrer, men den er en energisk hund som trenger mer mosjon enn andre hunder på sin størrelse.

Mopsen røyter også en hel del.

Litt Historie:

HJEMLAND: England - OPPHAVSLAND: Kina

I store deler av Øst Asia har det i uminnelige tider eksistert en liten, korthåret og flatneset hund med halen ringet over ryggen. Dette er den såkalte happahunden, som er mopsens stamfar. Mopsen kom til Frankrike med den tyrkiske handelsflåten i 1533, omtrent på samme tid som den første gang fant veien til Holland via handelsforbindelser med Øst Asia. Rasen ble fort svært populær. Pelsfargen ble satt i forbindelse med fargen på huset Oranienburg, og hunden ble derfor opphøyet til hoffhund hos Wilhelm av Oranien. Da Wilhelm III og Mary av Oranien dro til England for å bestige tronen i 1689, hadde de med seg flere mopser, og slik ble mopsen hoffhund også her. I 300 var rasen svært populær, men så begynte det å bli gradvis færre av disse hundene.

I 1864 var det så få mopser at dronning Victoria hadde problemer med å finne et eksemplar til sin kennel. Ca 20 år senere ble det dannet en egen klubb i England som skulle redde rasen. Dette avlsarbeidet har ført til den mopsen vi har i dag.

Rasestandard:

Mopsen skal være avgjort kvadratisk og kompakt bygd. Den er "multum in parvo", samlet og med kraftig muskulatur. Til karakteren veldig sjarmerende, verdig og intelligent. Den skal ha et jevnt temperament og være glad og livlig.

Hodet skal være stort og rundt. Nesespartiet skal vara stumpt, kort og kvadratisk, men ikke oppneset. Tydelige markerte rynker. Øynene skal vara mørka, veldig store og runde med et mildt og våkent uttrykk. Veldig klare. Når da hunden er ivrig - fulle av glød. Ørene skal være tynne, små og myke - som svart fløyel. De finnes to forskjellig øretyper: 1) Rosenører - små hengeører med en brett som får øret til å folde seg bakover slik at øregangen synest. 2) Knappeører - Framovebøyde med fremste raden intil kinnet og ørespissen tett intil hodet. Knappeører skal foretrekkes.

Mopsen skal være lett underbitt med bred underkjeve der tennene sitter på en nesten ben linje. Skjev hake med tenner og tunge som synest, er absolutt ikke ønskelig. Halsen skal være kraftig og grov med lett, muskuløs nakke. Halsen skal vara tilstrekkelig lang for å kunne bære hodet stolt.

Pelsen skal være fin, glatt, myk, kort og glinsende. Hverken hard eller ullet. Av farge kan den være sølv, aprikos, fawn (gul) eller svart. Hver farge skal være så ren og klar slik at kontrastene mellom farge, maske og ål viser tydelig. Tegn skal være tydelig markerte. Snutepartiet eller masken, ørene, tommelmerket i pannen, kinnflekkene og ålen (svart stripe som strekker seg fra nakkeknølen til haletippen) skal være så svart som mulig. Svarte mopser skal være klart og rent helt svarte.

Idealvekt er fra 6,3 - 8,1 kilo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det har mye med hvor mye eier rengjør hunden også.

Hvis du er flink til å dusje den og sjamponerer den når den begynner å bli skitten så skulle det ikke bli så mye lukt.

Chicka møtte en Golden her om dagen som hun fikk leke litt med, og den luktet så vondt at jeg måtte vaske hanskene mine etterpå, heldigvis smittet ikke lukten over på Chicka så jeg slapp å bade hun.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke så mye om Mopsen selv, men jeg var på hundeutstilling for miniatyrhunder før jeg kjøpte meg hund, og der sto det flere mopser, 5-6 stk, i innheininger, og jeg merket ikke noe lukt, enda jeg så å si sto oppi innheiningen :oops:

Men dette var som sagt på en utstilling, så kan jo hende eierene har tatt en god vask på alle sammen før utstillingen.

Jeg tror ikke du slipper unna hundelukt om du ikke vasker hunden din regelmessig. Jeg vet ikke hva som forventes av den rasen, men jeg derimot, som har en Kinesisk nakenhund, vasker hunden min 2 ganger i uka. Dette er ikke så mye arbeid om du venner han /hun til dette. Da blir det etterhvert nesten bare deilig... Men begynn tidlig.. Jeg tok første vasken etter han hadde vært her i 2 dager. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lukten vet jeg heller ikke noe om, bare vet at de "grynter" hehe.. Var på hundedagen på hellerudsletta i høst, og da hørte jeg noe jeg trodde var griser bak meg, ååå neida, to VAKRE mops jenter med Harley Davidson gensere på !!! :D Utrolig søte og fikk MASSE oppmerksomhet !!!

Angående golden retrivere, så har jeg aldri møtt en som ikke lukter STERKT, så sterkt at jeg faktisk må vaske hendene etterpå ja---ikke like attraktivt :D Men nydelige hunder da !

Hilsen Michelle & Askepott !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

"Lukten vet jeg heller ikke noe om, bare vet at de "grynter" hehe"

Heisann.... ville bare si at det du mest sannsynlig har sett er kanskje Fransk Bulldog. De lager denne koselige lyden!! :D Eller så ligner mops og fransk bulldog litt, men allikevel ikke!!! FB er verdens herligste hunder!!!! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi traff en engelsk bulldogg her en dag og Aro var ganske skeptisk til denne tingen i begynnelsen :D Pustet og gryntet... Aro var løs og den andre i bånd, så det ente opp med at Aro sprang frem og tilbake. Han torde ikke gå helt bort, et lite snus munn mot munn var alt :wink:

Jeg syns den var drit kul da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he... Engelske bulldoger er kule da!!! :D Men vet ikke om det var min melding du så!?! FB og EB er ganske forskjellig i hvertfall når det gjelder størrelse og lyder... he he... :D Uansett de er kul begge to... Gøyt å høre om reksjonen til Aro, måtte le litt når jeg så han for meg! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...