Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 7 months later...
Skrevet

Kort om Alaska Husky

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m., men i motsetning til de fleste andre blandingshunder har mange AH stamtavle (registrert på stamtavla.no)og er avlet av mennesker for et formål, å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Siden alaska husky ikke er avlet for utseende, finnes den i mange varianter av størrelse, vekt, farge på øynene, farge på pelsen, pelstype, og ørefasonger. Langdistanse huskyer har ofte en tettere pels og kraftigere bygning enn sprinthunder. For å få enda bedre løpshunder er det mange som eksperimenterer litt med å blande inn litt vorsteh- og pointerblod, og kanskje litt mynde. Dette gjør de raskere og mer trekkvillig, men litt mindre hardføre enn de tradisjonelle polarhundene. Siden de er iblandet jakthund har mange et sterkt jaktinstinkt.

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

De fleste konkurransekjørere foretrekker tisper mellom 20 og 23kg og hannhunder mellom 22 og 26kg. Hunder med gode poter og som kommer seg raskt etter anstrengelse er favoriserte. Med potesokker, halmunderlag og opp mot 10 000 kalorier døgnet i matfatet kan disse hundene trekke 1800 kilometer på under ti døgn.

Sakset fra min hjemmeside, hvor det står litt mer om hvordan mitt liv med en alaska husky er.

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mailin har skrevet veldig bra om alaskan huskyen, så jeg nøyer meg med å legge til noen flere bilder her for å vise variansjonen i alaskan huskyene. Alle AHene på disse bildene er langdistansehunder.

Felles for de fleste AHer er at de er trygge, sosiale hunder, lite slossing, stor trekklyst og -kapasitet, grei pels selv om noen, spesielt sprinttypene har fått litt tynn pels de siste åra. En alaskan husky er en hund som er avla på trekkegenskaper uten tanke for utseende og rase. Det betyr at en hvilken som helst blandingshund med husky i seg ikke er en alaskan husky hvis den ikke er avla for å bli en god trekkhund. Det er altså tanken bak som avgjør om den kalles Alaskan husky. Viktige ting i avlen av alaskan husky er helse, fysikk, trekklyst, gemytt, lederegenskaper, poter, pels, langdistanseegenskaper hvis det er langdistansehunder, hurtighet hvis det er sprint osv.

Ikke alle disse bildene som er like bra, men jeg har valgt ut bilder for å vise litt av variasjonen innen langdistanse alaskan husky.

AlaskanHusky1.jpg

AlaskanHusky3.jpg

Ja, han ser alltid like gal ut :)

AlaskanHusky.jpg

AlaskanHusky4.jpg

AlaskanHusky5.jpg

Dette er to unghunder:

AlaskanHusky6.jpg

AlaskanHusky7.jpg

Diversebilder200617.jpg

AlaskanHusky10.jpg

AlaskanHusky9.jpg

AlaskanHusky8.jpg

AlaskanHusky2.jpg

  • 3 months later...
  • 3 years later...
  • 1 year later...
Skrevet

Dette var interessant:

Speaking about the results, Huson said, "The Alaskan sled dog presents a case in which a genetically distinct breed of dog has been developed through the selection and breeding of individuals based solely on their athletic prowess. Interestingly, this continual out-crossing for athletic enhancement has still led to the Alaskan sled dog repeatedly producing its own unique genetic signature. Indeed, the Alaskan sled dog breed proved to be more genetically distinct than breeds of similar heritage such as the Alaskan Malamute and Siberian Husky."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100721194758.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...