Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 7 months later...
Skrevet

Kort om Alaska Husky

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m., men i motsetning til de fleste andre blandingshunder har mange AH stamtavle (registrert på stamtavla.no)og er avlet av mennesker for et formål, å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Siden alaska husky ikke er avlet for utseende, finnes den i mange varianter av størrelse, vekt, farge på øynene, farge på pelsen, pelstype, og ørefasonger. Langdistanse huskyer har ofte en tettere pels og kraftigere bygning enn sprinthunder. For å få enda bedre løpshunder er det mange som eksperimenterer litt med å blande inn litt vorsteh- og pointerblod, og kanskje litt mynde. Dette gjør de raskere og mer trekkvillig, men litt mindre hardføre enn de tradisjonelle polarhundene. Siden de er iblandet jakthund har mange et sterkt jaktinstinkt.

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

De fleste konkurransekjørere foretrekker tisper mellom 20 og 23kg og hannhunder mellom 22 og 26kg. Hunder med gode poter og som kommer seg raskt etter anstrengelse er favoriserte. Med potesokker, halmunderlag og opp mot 10 000 kalorier døgnet i matfatet kan disse hundene trekke 1800 kilometer på under ti døgn.

Sakset fra min hjemmeside, hvor det står litt mer om hvordan mitt liv med en alaska husky er.

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mailin har skrevet veldig bra om alaskan huskyen, så jeg nøyer meg med å legge til noen flere bilder her for å vise variansjonen i alaskan huskyene. Alle AHene på disse bildene er langdistansehunder.

Felles for de fleste AHer er at de er trygge, sosiale hunder, lite slossing, stor trekklyst og -kapasitet, grei pels selv om noen, spesielt sprinttypene har fått litt tynn pels de siste åra. En alaskan husky er en hund som er avla på trekkegenskaper uten tanke for utseende og rase. Det betyr at en hvilken som helst blandingshund med husky i seg ikke er en alaskan husky hvis den ikke er avla for å bli en god trekkhund. Det er altså tanken bak som avgjør om den kalles Alaskan husky. Viktige ting i avlen av alaskan husky er helse, fysikk, trekklyst, gemytt, lederegenskaper, poter, pels, langdistanseegenskaper hvis det er langdistansehunder, hurtighet hvis det er sprint osv.

Ikke alle disse bildene som er like bra, men jeg har valgt ut bilder for å vise litt av variasjonen innen langdistanse alaskan husky.

AlaskanHusky1.jpg

AlaskanHusky3.jpg

Ja, han ser alltid like gal ut :)

AlaskanHusky.jpg

AlaskanHusky4.jpg

AlaskanHusky5.jpg

Dette er to unghunder:

AlaskanHusky6.jpg

AlaskanHusky7.jpg

Diversebilder200617.jpg

AlaskanHusky10.jpg

AlaskanHusky9.jpg

AlaskanHusky8.jpg

AlaskanHusky2.jpg

  • 3 months later...
  • 3 years later...
  • 1 year later...
Skrevet

Dette var interessant:

Speaking about the results, Huson said, "The Alaskan sled dog presents a case in which a genetically distinct breed of dog has been developed through the selection and breeding of individuals based solely on their athletic prowess. Interestingly, this continual out-crossing for athletic enhancement has still led to the Alaskan sled dog repeatedly producing its own unique genetic signature. Indeed, the Alaskan sled dog breed proved to be more genetically distinct than breeds of similar heritage such as the Alaskan Malamute and Siberian Husky."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100721194758.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Takk for svar.  Nei, jeg har alltid ment og prøvd å unngå å hilse på hunder. At hunden min bare skal lære seg at andre hunder eksisterer, men at han ikke har noe med de å gjøre. Annet enn de 2-3 hundevennene han har. Det skal jo sies at vi bor på landet, så ferdes mest i skog og fjells, så vi møter ikke folk eller hunder så ofte hjemme. Men han er veldig trygg og grei, mtp han har vært med meg på jobb over hele landet siden han var 10 uker. Har tatt han med meg inn til byen ved noen anledninger for sosialisering, altså se men ikke røre, og det går stort sett kjempe flnt. Men da er det mer avstand, og jeg har prøvd med alle mulig godbiter og ball, og det er som en bc flest at det er ballen som er best. Men det bruker vi svært sjeldent da han girer seg opp altfor mye og mister fokus. Med ballen kan han være løs blant hunder og folk uten å bry seg om de. Hadde vært morsomt å hatt halvparten av fokuset hans uten ball, som han har med ball 😀 Nå blir han 2 år om en mnd, og problemet rundt hunder har blitt mye bedre. Og vi har ikke gjort noe annerledes egentlig, annet enn å prøve å få mer avstand. Han kan løfte litt på halen og pelsen, men ingen bjeffing eller knurring. Han lander veldig fort etter vi har passert også. Hadde ett tilfelle hvor en liten hund løpt mot og bjeffet og herjet i inngjerdet hage, da dro han i båndet og reiste litt pels. Men ingen lyd da heller, men ble fint med videre og snuste for seg selv i grøfta mens den andre holdt på i bakgrunn. Mye av det er nok pga båndet virker det som også. I langline hvor han får fler forsøk og muligheter til å tenke selv, før lina blir stram så går det bedre enn i kort bånd hvor det kanskje blir stramt med en gang. Så jeg tror jo vi er på bedringens vei, og at det vil bli enda bedre mellom 2 og 3 år 🤞
    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...