Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 7 months later...
Skrevet

Kort om Alaska Husky

Alaska husky er ikke en rasehund, men en blanding av polare raser, fuglehund, greyhound m.m., men i motsetning til de fleste andre blandingshunder har mange AH stamtavle (registrert på stamtavla.no)og er avlet av mennesker for et formål, å trekke, ha fart, styrke og å være utholden. Det er den mest brukte sledehund i verden. Det eneste som mange av de polare hundene er bedre på er pelsen.

Siden alaska husky ikke er avlet for utseende, finnes den i mange varianter av størrelse, vekt, farge på øynene, farge på pelsen, pelstype, og ørefasonger. Langdistanse huskyer har ofte en tettere pels og kraftigere bygning enn sprinthunder. For å få enda bedre løpshunder er det mange som eksperimenterer litt med å blande inn litt vorsteh- og pointerblod, og kanskje litt mynde. Dette gjør de raskere og mer trekkvillig, men litt mindre hardføre enn de tradisjonelle polarhundene. Siden de er iblandet jakthund har mange et sterkt jaktinstinkt.

Gemyttet på alaska husky er også viktig i avlen, aggressive og gretne hunder blir ofte selektert ut, dermed er de fleste grei mot andre hunder og mennesker. Det at den er grei og utholden gjør den til en utrolig fin å bruke til friluftsliv, både til bruk med sele og kløv. At pelsen er litt tynn i forhold til andre polarhunder gjør ingen ting, et dekken som kan beskytte utsatte områder og halm og/eller et ullpledd til å ligge på gjør at de holder varmen. Alaska Husky er en veldig frisk hundetype og har bedre helse en de aller fleste registrerte hunderaser. Det er sjelden at en AH har hofte- eller albuefeil, allergiproblemer eller andre sykdommer.

De fleste konkurransekjørere foretrekker tisper mellom 20 og 23kg og hannhunder mellom 22 og 26kg. Hunder med gode poter og som kommer seg raskt etter anstrengelse er favoriserte. Med potesokker, halmunderlag og opp mot 10 000 kalorier døgnet i matfatet kan disse hundene trekke 1800 kilometer på under ti døgn.

Sakset fra min hjemmeside, hvor det står litt mer om hvordan mitt liv med en alaska husky er.

  • 1 year later...
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mailin har skrevet veldig bra om alaskan huskyen, så jeg nøyer meg med å legge til noen flere bilder her for å vise variansjonen i alaskan huskyene. Alle AHene på disse bildene er langdistansehunder.

Felles for de fleste AHer er at de er trygge, sosiale hunder, lite slossing, stor trekklyst og -kapasitet, grei pels selv om noen, spesielt sprinttypene har fått litt tynn pels de siste åra. En alaskan husky er en hund som er avla på trekkegenskaper uten tanke for utseende og rase. Det betyr at en hvilken som helst blandingshund med husky i seg ikke er en alaskan husky hvis den ikke er avla for å bli en god trekkhund. Det er altså tanken bak som avgjør om den kalles Alaskan husky. Viktige ting i avlen av alaskan husky er helse, fysikk, trekklyst, gemytt, lederegenskaper, poter, pels, langdistanseegenskaper hvis det er langdistansehunder, hurtighet hvis det er sprint osv.

Ikke alle disse bildene som er like bra, men jeg har valgt ut bilder for å vise litt av variasjonen innen langdistanse alaskan husky.

AlaskanHusky1.jpg

AlaskanHusky3.jpg

Ja, han ser alltid like gal ut :)

AlaskanHusky.jpg

AlaskanHusky4.jpg

AlaskanHusky5.jpg

Dette er to unghunder:

AlaskanHusky6.jpg

AlaskanHusky7.jpg

Diversebilder200617.jpg

AlaskanHusky10.jpg

AlaskanHusky9.jpg

AlaskanHusky8.jpg

AlaskanHusky2.jpg

  • 3 months later...
  • 3 years later...
  • 1 year later...
Skrevet

Dette var interessant:

Speaking about the results, Huson said, "The Alaskan sled dog presents a case in which a genetically distinct breed of dog has been developed through the selection and breeding of individuals based solely on their athletic prowess. Interestingly, this continual out-crossing for athletic enhancement has still led to the Alaskan sled dog repeatedly producing its own unique genetic signature. Indeed, the Alaskan sled dog breed proved to be more genetically distinct than breeds of similar heritage such as the Alaskan Malamute and Siberian Husky."

http://www.sciencedaily.com/releases/2010/07/100721194758.htm

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...