Gå til innhold
Hundesonen.no

Og få en kanin helt trygg.


lenalill

Recommended Posts

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Vel, nå har jeg hatt et eller annet sted mellom 50 og 100 kaniner (kom ut av tellingen) og samtlige av disse har trivdes best i eget bur. Det er en vanlig mistforståelse at kaniner helst vil ha burkompiser, de er ikke flokkdyr. Kaniner er kolonidyr, de lever altså sammen i kolonier og har huler og gangsystemer de graver ut i bakken. Men, kaninene har alle hver sin hule som de kan trekke seg tilbake til, og det er her det blir trøbbel når flere kaniner må leve sammen, ofte i små bur (sier ikke at du har det) - de har nemlig ingen steder de kan få være helt i fred.

Det er og en vanlig misforståelse at så lenge man ikke ser at de krangler, så er alt greit.

For all del, det hender at kaniner kan gå flere sammen, men de fleste vil helst ha buret sitt i fred. Andre ganger går det tilsynelatende helt greit, også har eier plutselig en dag funnet den ene kaninen med oppsprettet buk (har selv sett bilder fra denne episoden).

Uansett er det jo ikke sikkert det er det som er problemet, men det kan jo være greit å se etter de små tegnene.

Ellers ville jeg gått frem slik jeg skrev i det forrige innlegget. Ha noe godt på lur når dere skal håndtere henne slik at hun forbinder det med noe positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, da er ivertfall de fleste feilinformert ;);)

For jeg har alltid hørt at de trives to.

Da blir jeg nesten lei meg for at jeg hentet hun siste, for hovedgrunnen for det var pga den første skulle

ha selskap når vi ikke er der. Men skulle jeg se at det ikke går - får de få hvert sitt bur da..æsj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

:D

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Jeg vet ikke, jeg kjøpte en hannkanin på dyrebutikken som er ca. 3 måneder nå. :P

Den har begynt å bli redd når jeg skal ta den opp og løper helt vilt og sparker med beina, den var ikke sånn før.

Marsvinet er ikke så redd, den går fint da.

Kaninen er kjempehyper og når den er i sofaen eller sengen min går den helt amok og løper raskt fram og tilbake...

Den har det jo bra og får masse kos, så jeg ser ikke noe problem..

En kaninopptredder jeg kjenner sier at kaniner ikke bryr seg så mye om å få kos, men at jeg burde heller gjøre hverdagen litt mer spennende.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei alle hundefolk! 😀 Jeg er på jakt etter en ny turkompis og følgesvenn. Jeg har tenkt på rase lenge og ønsker også innspill fra dere, så håper dere kan hjelpe meg. Jeg er tidligere vant med Alaska Husky da jeg har hatt 2 av den rasen, jeg elsker polarhunder og liker veldig personligheten og ærligheten til huskyene, så jeg var i utgangspunktet bestemt på en ny Alaska, men har senere sett mye på Siberian (SH grunnet at jeg liker at de er kraftigere) men så er det som trekker ned at jeg gjerne ønsker en som kan være litt løs i rundt meg når jeg holder på ute uten og stikke av, har også sauer beitende rundt eiendommen så det er jaktinstinktet som er litt vanskelig. Jeg bor på et stort småbruk med masse plass, går mye turer både i skog og på fjellet. Har også sett litt på rasen Lapsk vallhund, da de er litt like i utseende men den er en gjeterhund og har lite jaktlyst, gjeterhunder har jeg lite erfaring med og er redd det kan bli slitsomt mye lyd (helt greit med lyd når de er i aktivitet og lek) men vil ikke ha en som står å bjeffer hele dagen. Er også redd for at den skal begynne å gjete på alt. Jeg har gått litt tom for alternativer på eventuelt flere raser, og der håper jeg dere kan hjelpe. Er også interessert i å høre erfaringer fra folk som har Siberian eller Lapsk.
    • Vesle Yoshi er blitt over 2 år nå. Vi driver stort sett med blåbær løp da han er en smule overivrig på stevner og vil hilse på alle, så vi er avhengig av gjerder. Han har dog startet noen offesielle stevner. Han ble 3. beste agility hund i japaner klubben. Han er fremdeles minstemann i flokken og er kjempeglad for at båndtvangen er over, han elsker å løpe.
    • Han er helt nydelig😍  Blir veldig nysgjerrig på en sånn en dag😅
    • Tusen takk for det. Da er oppdretteren useriøs men jeg visste ikke om det før jeg kjøpte valpen. Ikke alt man kan lese om på dogweb eller Facebook.
    • Nei, seriøse oppdrettere lurer naturligvis ikke valpekjøpere. Useriøse oppdrettere gjør hva de vil.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...