Gå til innhold
Hundesonen.no

Og få en kanin helt trygg.


lenalill

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Skrevet

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

Skrevet
Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Skrevet
De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Vel, nå har jeg hatt et eller annet sted mellom 50 og 100 kaniner (kom ut av tellingen) og samtlige av disse har trivdes best i eget bur. Det er en vanlig mistforståelse at kaniner helst vil ha burkompiser, de er ikke flokkdyr. Kaniner er kolonidyr, de lever altså sammen i kolonier og har huler og gangsystemer de graver ut i bakken. Men, kaninene har alle hver sin hule som de kan trekke seg tilbake til, og det er her det blir trøbbel når flere kaniner må leve sammen, ofte i små bur (sier ikke at du har det) - de har nemlig ingen steder de kan få være helt i fred.

Det er og en vanlig misforståelse at så lenge man ikke ser at de krangler, så er alt greit.

For all del, det hender at kaniner kan gå flere sammen, men de fleste vil helst ha buret sitt i fred. Andre ganger går det tilsynelatende helt greit, også har eier plutselig en dag funnet den ene kaninen med oppsprettet buk (har selv sett bilder fra denne episoden).

Uansett er det jo ikke sikkert det er det som er problemet, men det kan jo være greit å se etter de små tegnene.

Ellers ville jeg gått frem slik jeg skrev i det forrige innlegget. Ha noe godt på lur når dere skal håndtere henne slik at hun forbinder det med noe positivt.

Skrevet

ja, da er ivertfall de fleste feilinformert ;);)

For jeg har alltid hørt at de trives to.

Da blir jeg nesten lei meg for at jeg hentet hun siste, for hovedgrunnen for det var pga den første skulle

ha selskap når vi ikke er der. Men skulle jeg se at det ikke går - får de få hvert sitt bur da..æsj...

  • 2 months later...
Skrevet

:D

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Jeg vet ikke, jeg kjøpte en hannkanin på dyrebutikken som er ca. 3 måneder nå. :P

Den har begynt å bli redd når jeg skal ta den opp og løper helt vilt og sparker med beina, den var ikke sånn før.

Marsvinet er ikke så redd, den går fint da.

Kaninen er kjempehyper og når den er i sofaen eller sengen min går den helt amok og løper raskt fram og tilbake...

Den har det jo bra og får masse kos, så jeg ser ikke noe problem..

En kaninopptredder jeg kjenner sier at kaniner ikke bryr seg så mye om å få kos, men at jeg burde heller gjøre hverdagen litt mer spennende.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...