Gå til innhold
Hundesonen.no

Og få en kanin helt trygg.


lenalill

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Skrevet

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

Skrevet
Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Skrevet
De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Vel, nå har jeg hatt et eller annet sted mellom 50 og 100 kaniner (kom ut av tellingen) og samtlige av disse har trivdes best i eget bur. Det er en vanlig mistforståelse at kaniner helst vil ha burkompiser, de er ikke flokkdyr. Kaniner er kolonidyr, de lever altså sammen i kolonier og har huler og gangsystemer de graver ut i bakken. Men, kaninene har alle hver sin hule som de kan trekke seg tilbake til, og det er her det blir trøbbel når flere kaniner må leve sammen, ofte i små bur (sier ikke at du har det) - de har nemlig ingen steder de kan få være helt i fred.

Det er og en vanlig misforståelse at så lenge man ikke ser at de krangler, så er alt greit.

For all del, det hender at kaniner kan gå flere sammen, men de fleste vil helst ha buret sitt i fred. Andre ganger går det tilsynelatende helt greit, også har eier plutselig en dag funnet den ene kaninen med oppsprettet buk (har selv sett bilder fra denne episoden).

Uansett er det jo ikke sikkert det er det som er problemet, men det kan jo være greit å se etter de små tegnene.

Ellers ville jeg gått frem slik jeg skrev i det forrige innlegget. Ha noe godt på lur når dere skal håndtere henne slik at hun forbinder det med noe positivt.

Skrevet

ja, da er ivertfall de fleste feilinformert ;);)

For jeg har alltid hørt at de trives to.

Da blir jeg nesten lei meg for at jeg hentet hun siste, for hovedgrunnen for det var pga den første skulle

ha selskap når vi ikke er der. Men skulle jeg se at det ikke går - får de få hvert sitt bur da..æsj...

  • 2 months later...
Skrevet

:D

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Jeg vet ikke, jeg kjøpte en hannkanin på dyrebutikken som er ca. 3 måneder nå. :P

Den har begynt å bli redd når jeg skal ta den opp og løper helt vilt og sparker med beina, den var ikke sånn før.

Marsvinet er ikke så redd, den går fint da.

Kaninen er kjempehyper og når den er i sofaen eller sengen min går den helt amok og løper raskt fram og tilbake...

Den har det jo bra og får masse kos, så jeg ser ikke noe problem..

En kaninopptredder jeg kjenner sier at kaniner ikke bryr seg så mye om å få kos, men at jeg burde heller gjøre hverdagen litt mer spennende.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...