Gå til innhold
Hundesonen.no

Og få en kanin helt trygg.


lenalill

Recommended Posts

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Vel, nå har jeg hatt et eller annet sted mellom 50 og 100 kaniner (kom ut av tellingen) og samtlige av disse har trivdes best i eget bur. Det er en vanlig mistforståelse at kaniner helst vil ha burkompiser, de er ikke flokkdyr. Kaniner er kolonidyr, de lever altså sammen i kolonier og har huler og gangsystemer de graver ut i bakken. Men, kaninene har alle hver sin hule som de kan trekke seg tilbake til, og det er her det blir trøbbel når flere kaniner må leve sammen, ofte i små bur (sier ikke at du har det) - de har nemlig ingen steder de kan få være helt i fred.

Det er og en vanlig misforståelse at så lenge man ikke ser at de krangler, så er alt greit.

For all del, det hender at kaniner kan gå flere sammen, men de fleste vil helst ha buret sitt i fred. Andre ganger går det tilsynelatende helt greit, også har eier plutselig en dag funnet den ene kaninen med oppsprettet buk (har selv sett bilder fra denne episoden).

Uansett er det jo ikke sikkert det er det som er problemet, men det kan jo være greit å se etter de små tegnene.

Ellers ville jeg gått frem slik jeg skrev i det forrige innlegget. Ha noe godt på lur når dere skal håndtere henne slik at hun forbinder det med noe positivt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ja, da er ivertfall de fleste feilinformert ;);)

For jeg har alltid hørt at de trives to.

Da blir jeg nesten lei meg for at jeg hentet hun siste, for hovedgrunnen for det var pga den første skulle

ha selskap når vi ikke er der. Men skulle jeg se at det ikke går - får de få hvert sitt bur da..æsj...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 months later...

:D

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Jeg vet ikke, jeg kjøpte en hannkanin på dyrebutikken som er ca. 3 måneder nå. :P

Den har begynt å bli redd når jeg skal ta den opp og løper helt vilt og sparker med beina, den var ikke sånn før.

Marsvinet er ikke så redd, den går fint da.

Kaninen er kjempehyper og når den er i sofaen eller sengen min går den helt amok og løper raskt fram og tilbake...

Den har det jo bra og får masse kos, så jeg ser ikke noe problem..

En kaninopptredder jeg kjenner sier at kaniner ikke bryr seg så mye om å få kos, men at jeg burde heller gjøre hverdagen litt mer spennende.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
    • Er hun trygg i bur? Hvis ikke ville jeg startet der, med å jobbe med burleker generelt og trygghet i bur, inne hjemme. Så gradvis flyttet buret ut i bilen (hvis det er tid, mulighet. Hvis ikke må du såklart bare jobbe med burlekene og tryggheten i bilen parallellt). Medisinering har definitivt noe for seg med det nivået av stress. Blir hun bilsyk så kan jo det også påvirke. Jeg ville prøvd noen av de klassiske beroligene feromonene, Adaptil, Chlomicalm etc.  Spennende, lykke til!
    • Ja, jeg har vært inne på tanken om medisinering kunne vært noe, for som du sier er det ikke noe poeng i å trene en hund som er så stresset at den ikke er mottakelig for læring. Min forrige hund var så lydsensitiv som det var mulig å bli, så hun gikk på angstdempende en periode for å få henne såpass ned at det var mulig å trene på (ikke at vi noen gang kom i mål med det da, hun ble døv før den tid...) Men det er heldigvis ikke angst med denne hunden, hun er bare skyhøyt i stress og tipper over bare av å se en fugl liksom...
×
×
  • Opprett ny...