Gå til innhold
Hundesonen.no

Og få en kanin helt trygg.


lenalill

Recommended Posts

Skrevet

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Skrevet

Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

Skrevet
Det er jo forskjeller på individer da, men ofte så har den tidlige sosialiseringen og håndteringen mye å si - altså den som skjer før kaninen er leveringsklar. Min erfaring er at kaniner som kommer fra oppdrettere som håndterer dem mye blir mer kosete enn de som kommer fra 'storprodusenter' som kanskje ikke har tid til alle kaninungene på samme måten.

Ellers er det som du sier, dere må bare håndtere henne så mye som mulig og bruke tid på henne uten at hun blir skremt eller mer nervøs. Alle 'ubehageligheter', feks kloklipp, må dere gå varsomt fram med slik at hun ikke forbinder håndtering med noe hun synes er kjipt. Det kan være lurt å gi henne små godbiter slik at hun forbinder dere med noe bra.

Nå skrev du ikke noe om de bor i samme bur, men hvis de gjør det så kan det være årsaken til at en er mindre frempå enn den andre. Kaniner mistrives veldig ofte når de må bo i bur sammen, og av egen erfaring kan det faktisk føre til at den ene kaninen blir mer sky fordi den gjerne blir 'hakket på' av den andre - og dermed igjen ikke lar seg håndtere så lett.

De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Skrevet
De er i samme bur, men tror helt ærlig det ikke er problemet. De er veldig gode venner,og har knyttet seg veldig fort sammen. Det var jo derfor vi ville ha to, fordi jeg har hørt at de trives sammen mer enn bare en......

Vel, nå har jeg hatt et eller annet sted mellom 50 og 100 kaniner (kom ut av tellingen) og samtlige av disse har trivdes best i eget bur. Det er en vanlig mistforståelse at kaniner helst vil ha burkompiser, de er ikke flokkdyr. Kaniner er kolonidyr, de lever altså sammen i kolonier og har huler og gangsystemer de graver ut i bakken. Men, kaninene har alle hver sin hule som de kan trekke seg tilbake til, og det er her det blir trøbbel når flere kaniner må leve sammen, ofte i små bur (sier ikke at du har det) - de har nemlig ingen steder de kan få være helt i fred.

Det er og en vanlig misforståelse at så lenge man ikke ser at de krangler, så er alt greit.

For all del, det hender at kaniner kan gå flere sammen, men de fleste vil helst ha buret sitt i fred. Andre ganger går det tilsynelatende helt greit, også har eier plutselig en dag funnet den ene kaninen med oppsprettet buk (har selv sett bilder fra denne episoden).

Uansett er det jo ikke sikkert det er det som er problemet, men det kan jo være greit å se etter de små tegnene.

Ellers ville jeg gått frem slik jeg skrev i det forrige innlegget. Ha noe godt på lur når dere skal håndtere henne slik at hun forbinder det med noe positivt.

Skrevet

ja, da er ivertfall de fleste feilinformert ;);)

For jeg har alltid hørt at de trives to.

Da blir jeg nesten lei meg for at jeg hentet hun siste, for hovedgrunnen for det var pga den første skulle

ha selskap når vi ikke er der. Men skulle jeg se at det ikke går - får de få hvert sitt bur da..æsj...

  • 2 months later...
Skrevet

:D

Vi har nå to hunnkaniner, den ene er kosete og søkende,

den andre er litt mer skeptisk - og har en liten tendens til å slå med bena når vi skal ha henne ut.

Vi har hatt de i 2 og 3 uker. Den skeptiske kom sist. De er unger - ca 10 og 13 uker gamle eller noe slikt.

Jeg vet jo at kos og sosialt samvær må gjøre henne tryggere - sant? Eller ligger det bare i henne at hun er slik?

Noen som har noen tips og erfaringer?

Jeg vet ikke, jeg kjøpte en hannkanin på dyrebutikken som er ca. 3 måneder nå. :P

Den har begynt å bli redd når jeg skal ta den opp og løper helt vilt og sparker med beina, den var ikke sånn før.

Marsvinet er ikke så redd, den går fint da.

Kaninen er kjempehyper og når den er i sofaen eller sengen min går den helt amok og løper raskt fram og tilbake...

Den har det jo bra og får masse kos, så jeg ser ikke noe problem..

En kaninopptredder jeg kjenner sier at kaniner ikke bryr seg så mye om å få kos, men at jeg burde heller gjøre hverdagen litt mer spennende.. :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...