Gå til innhold
Hundesonen.no

DNA prøve på hund


Red Merle

Recommended Posts

Skrevet

Får stadig kommentarer på at Misty ser ut som amstaff, eller at hu kanskje kan være halvt amstaff. At gemyttet og utseendet likner... Enkelte mener det kan være pittbull i henne også :lol:

Men fant nettopp ut at hunder som er født etter 2004, som er raserene eller blandet med enten

Pit bull terrier, Amerikansk staffordshire terrier, Fila brasileiro, Toso inu, Dogo argentino.

Er ulovelige hunder..

Er jo ikke morro at folk sier at bikkja vår er. unnskyld uttrykket, halvt "krigsbikkje".

Og er jo ille om hu er ulovelig, for det gir vel ett tonn av kosekvenser...?

Så lurer på om man kan DNA teste hunder for å finne ut hvilke raser som er blandet inn. "Oppdretteren" sa at mora til Misty var halvt BC og Husky.. Faren trodde de var en Golden, men de visste det ikke helt, etter som at de bare gikk ut i fra fargene på valpene. Så Mistys far kan jo være hvem som helst slags hunderase/blandings type.

Skrevet

Nei, dessverre, det er umulig å anslå rasen(e) som ligger bak din hund ved DNA-test alene. En slik test kan kun bekrefte eller avkrefte foreldreskap, ved at da også potensielle foreldredyr må avgi DNA-prøve også. Det sier da fremdeles ikke noe om rase, med mindre man vet foreldrenes rase.

Altså: Om oppdretter VET at mor er halvt bc og husky, så er den saken grei. Så kanskje det er tre forskjellige hannhunder som kan være fedre. Ved å ta en test av disse tre, samt din hund, kan man finne ut hvilke av de tre som er far til din hund. Men man må altså vite selv hvilke(n) rase® denne faren er.

Skrevet

Dem som måtte mene at din hund minner om en amstaff må være helt fjerne.Jeg ser bare en liten avatar og ser faktisk ingen likhet.Neste gang noen kommenterer noe så tåpelig,så spør dem om de har rasekunnskaper i det hele tatt, eller om de bare går på syre.Argh...

Skrevet

Jeg må si jeg synes det er litt rart at noen synes hun ligner amstaff. Jeg har jo sett flere bilder av hunden din, og jeg kan absolutt ikke se antydninger til amstafflikheter. Folk er rare :lol:

Guest Per Olav
Skrevet

Det er dessverre slik at blandinger uten dokumentert opphav og som kan minne om forbudte raser kan gå en høyst usikker framtid i møte. "Prinsesssa"-saken er eksempel på det. Prinsessa var en blandingshund som en politimann mente å se Pitbull-trekk i. Selv om verken det ene eller det andre kunnne bevises vant politiet fram i retten. I motsetning til nesten all annen bruk av rettslige bevis er det eieren av blandingshunden som må bevise at hunden ikke er blanding av en eller flere ulovlige raser. I alle andre saker (med unntak av saker vedrørende omsetning av narkotika) er det politiet som har bevisbyrden. Det sier seg selv at når eieren ikke kan bevise at hunden er lovlig vil den bli ansett som ulovlig og avlivet. Det er dessverre lite man kan gjøre i f t "makta" i slike saker.

Skrevet

Har jo sett endel Amstaff før, og jeg synes selv at Misty er for slank til å kunne sammenliknes. Men av og til ser jeg at hu likner pittbull, men det er stort bare på tv (animal planet) sett pga de "krøll øra" eller rosen ører heter det vell. Hun burde vel ha vært mye mer muskuløs om det skulle ha vært noe slikt i henneÆ?

Kamphunder har vel mye mer kraftig kropp og kjeve ?

Misty har jo mye Border Collie i seg, og mange tror hu er glatthåret Border Collie..

Skrevet

Annet enn ørene, så ser jeg ingenting som kan minne om amstaff i tuppa di.. Men det er jo min mening.. Et blandingskull kan bli så forskjellige i et og samme kull. Jeg ser jo bare på kullet til frøkna mi.. Søstra hennes var myyyyye større enn henne, og lignet nesten på en liten schæfervalp. Emma var myyyye mindre enn henne, og de så helt annerledes ut.

Et amstaff-blandingskull vil også kunne bli veldig forskjellig. Noen valper kan være kraftige og kompakte, mens noen kan være mer spinkelt bygd. Det er utrolig med forskjeller som kan oppstå i et blandingskull. Selv om tispa di er smal og spinkel kan en av kullsøstrene være muskuløs og kraftig for alt man veit.

Skrevet

Jeg vat :lol: Så jo det på kullet Geisha er fra, alle var sorte unntatt geisha, som var brun.

Da jeg henta Misty, så så 4 av søskene hennes ut som henne i kropsbygningen. Veldig like på Border Collier, men de hadde mer Golden retriever preg på hode fasongen, Misty har mer spisst annsikt. Den ene broren hos, var ganske kraftig, han så ut som en svart liten labrador med flatcoat pels. Den var helt annerledes en de andre, men akk så vakker da. Mulig det kan være noe humbug i henne, for alt jeg vet, kan jo kullet ha flere fedre, eller at faren selv er en blandingshund.

Skrevet

Kan du legge ut flere bilder av henne ? Fordi jeg kan ikke se noe likhet med verken Pit eller Am.Staff i det bilde du har av henne her.

Skrevet

Misty:

i265992791_23218_4.jpg

i265992793_35147_4.jpg

Pittbull, fra Wikipdia, lik farge og tengingen nesten da, men den er mye mer kraftig enn Misty :

553px-American_Pit_Bull_Terrier_-_Seated.jpg

Amsaff,også fra wikipedia, veldig ulik, altfor kraftig syns jeg:

American_Staffordshire_Terrier.jpg

Skrevet

Jeg er helt enig med andre innskrivere her - hun ser IKKE ut som noen amstaff/pitbull-blanding (selv ikke ørene).

Dessverre hjelper det veldig lite hvis en eller annen dustete polititjenestemann/kvinne synes at hun gjør det.. Men forhåpentligvis så kommer du aldri i DEN situasjonen - og da er jo alt greit nok.

Ellers synes jeg at Misty ser ut som en kjempesøt og herlig hund. da. Og veldig moro at hun har fått disse blå øynene.

Kos deg med henne, du - og ikke bry deg om disse som synes at ALLE middelsstore korthårede hundene ser ut som noe "skummelt"!

Susanne

Skrevet

Jeg synes absolutt IKKE hun ligner. Hun er for høyreist og slank, nesepartiet ser lengre og smalere ut, og ørene stemmer ikke. I tillegg har jeg vel aldri sett en amstaff eller pitbull med den øyefargen...

Pen er hun i hvert fall! :console:

Skrevet

Oki, bra , takk :console:

Ørene ja, på bildene henger ørene skikkelig, men av og til bretter de seg opp som rosenører.

Jeg synes også hun er for slank, så er vel lite sannsynelig om det er noe slikt i henne. Men man vet jo aldri.

Skrevet

Jeg synes i grunn hun kan ligne en amstaff-blanding jeg da, og det har jeg også tenkt tidligere når jeg har sett bilder av jenta di... Men amstaff er jo verdens beste rase, så så lenge du ikke får trøbbel med politiet, er du jo i grunn superheldig... :)

Sørg for at ikke hunden din gjør noe "galt" som fører til at politet blir innblandet så går det helst bra...

Blandinger kan jo komme i alle mulige rare former og fasonger, så at hun er spinkel betyr i grunn ikke filla... Også amstaffen kommer i mange mulige former, både de bitte små og spede, og de store kraftige... Jeg synes hodeform (litt bred skalle?), ører og snute minner om amstaff...

Og hun er vakker... :console:

Skrevet

Nydelig hund, amstaffblaning eller ei. Men var jeg deg, så ville jeg bare bestemt meg for at hun er bc/husky/golden mix eller noe sånt og vært konsekvent med å si det til alle som spør. På den måten kan du unngå spekulasjoner ved å "vite" hva som er i hunden din.

Skrevet

Ja, jeg pleier å si at hun er blanding av de tre. Kan jo ikke si det er noe annet når jeg ikke vet om det er det.

Når folk har spurt om det er pittbull eller amstaff i henne pleier jeg å si nei. Man vet jo ikke hvordan folk er, og mange er jo hysteriske for "kamphunder".. Hve vet hva de kan gjøre..

Skrevet

Veldig enig med raksha her - si ALDRI at det kan være amstaff i henne. I værste fall kan det lede til krav om avliving - og det er i alle fall bare fullstendig idiotisk.

Men sånn er jo den tøvete lovgivningen i landet her, dessverre..

Ha en fin dag!

Susanne

  • 1 year later...
Skrevet
http://www.wisdompanel.com

Her får man vite hva hunden er blandet av med en dna prøve

Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

Skrevet
Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

Det er jo ganske mange raser som kan være sort/hvite, så det ville jo vært et håpløst utgangspunkt. Cocker, springer, nuffe, landseer, dalmatiner, osv - selv om fargegenetikk er komplekst, vil jeg påstå det er veldig få raser en kan si at den fargegenkoden er den rasen.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de gjør det, for dette overgår jo kunnskapen jeg har sett brukt i for eksempel farskapstester. En kan ikke ved hjelp av en spyttprøve fra babyen si at faren er afrikaner, asiat eller skotte.

Hvordan er dette teoretisk mulig, hva gjør de?

Og vil politiet godta en test hvor det er ramset opp tre-fire-fem potensielle raser - for det er vel det sentrale i norsk setting, å kunne bevise at blandingshunden din er lovlig?

Skrevet
Jeg skulle gjerne visst hvordan de gjør det, for dette overgår jo kunnskapen jeg har sett brukt i for eksempel farskapstester. En kan ikke ved hjelp av en spyttprøve fra babyen si at faren er afrikaner, asiat eller skotte.

Hvordan er dette teoretisk mulig, hva gjør de?

Jo det er teoretisk sett mulig å se hvorvidt far er afrikater, asiat eller (nord)europeer. Det blir på en måte som en uspesifik slektskapstest. Afrikanere vil jo være nærmere beslektet hverandre enn asiater - så hvis man tester en ukjent person vil man kunne si om personen genetisk sett har mer til felles med afrikanere enn asiater. På samme måte går jeg ut i fra (hunde)rasetestene fungerer.

Jeg har lest studier hvor man prøvde å identifisere og gjennkjenne "genetiske kjennetegn" ved de ulike rasene for å lære mer om slektskap mellom raser og tamhundens utvikling. En testet så renrasede hunder hvor forskerene ikke fikk vite hvilke rase og nesten alle ble plassert i sin rase. De som ikke traff var stort sett raser som er svært nærme beslektet (belgierne) eller raser som er nye og ikke så like genetiskt (dogo canario).

Jeg går ut i fra at rasetesten som nevnes i linken er bygd på overnevnt kunnskap, men jeg fant som sagt ingen detaljerte beskrivelser utover reklamen.

Og vil politiet godta en test hvor det er ramset opp tre-fire-fem potensielle raser - for det er vel det sentrale i norsk setting, å kunne bevise at blandingshunden din er lovlig?

Hm.. godt poeng. Det blir spennende å følge den utviklingen! De godkjenner jo "DNA bevis" i andre sammenhenger.

Guest Belgerpia
Skrevet
Jeg ville ikke akkurat stolt på en sånn test.

:wub:

Jeg ler så jeg holder på å tisse på meg her... og jeg ler enda mer fordi de som har svart etter at du postet dette helt klart ikke gadd å se på linken DU la ved ..... *jeg flirer så tårene renner her*

Bordercollie

Boston terrier

Bulldog

bahahahahahahaha - jeg dævver.... den var skrekkelig morsom altså.

Skrevet
Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

... og jeg ler enda mer fordi de som har svart etter at du postet dette helt klart ikke gadd å se på linken DU la ved ...

ikke...?

Skrevet

Føler jeg må tilføye, at blandingen min, Misty, ble avlivet 14/02-08 ;)

Ikke godt å vite hva hun var blanding av. Men hun hadde et strekt gjeter instingt, som antakeligvis var fra Borderen. Hun elsket å bade, men man må jo ikke være/ha retriever i seg for å elske vann. Hun hadde strek kamplyst, og havnet hun i slosskamp (noe hun desværre ofte gjorde) ga hun seg ikke på tørre møkka. Det var enten å vinne eller dø for henne. Kamplyst/jakt innstingt er det vel endel av i huskyen?. Jeg synes ikke hun hadde noe terrier trekk (amstaff og ptitbull er jo terriere), annet et at hun utssende messig kunne minne om en amstaff/pitt

*mimre :whistle:* Savner lille voffsen min jeg ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...