Gå til innhold
Hundesonen.no

DNA prøve på hund


Red Merle

Recommended Posts

Får stadig kommentarer på at Misty ser ut som amstaff, eller at hu kanskje kan være halvt amstaff. At gemyttet og utseendet likner... Enkelte mener det kan være pittbull i henne også :lol:

Men fant nettopp ut at hunder som er født etter 2004, som er raserene eller blandet med enten

Pit bull terrier, Amerikansk staffordshire terrier, Fila brasileiro, Toso inu, Dogo argentino.

Er ulovelige hunder..

Er jo ikke morro at folk sier at bikkja vår er. unnskyld uttrykket, halvt "krigsbikkje".

Og er jo ille om hu er ulovelig, for det gir vel ett tonn av kosekvenser...?

Så lurer på om man kan DNA teste hunder for å finne ut hvilke raser som er blandet inn. "Oppdretteren" sa at mora til Misty var halvt BC og Husky.. Faren trodde de var en Golden, men de visste det ikke helt, etter som at de bare gikk ut i fra fargene på valpene. Så Mistys far kan jo være hvem som helst slags hunderase/blandings type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, dessverre, det er umulig å anslå rasen(e) som ligger bak din hund ved DNA-test alene. En slik test kan kun bekrefte eller avkrefte foreldreskap, ved at da også potensielle foreldredyr må avgi DNA-prøve også. Det sier da fremdeles ikke noe om rase, med mindre man vet foreldrenes rase.

Altså: Om oppdretter VET at mor er halvt bc og husky, så er den saken grei. Så kanskje det er tre forskjellige hannhunder som kan være fedre. Ved å ta en test av disse tre, samt din hund, kan man finne ut hvilke av de tre som er far til din hund. Men man må altså vite selv hvilke(n) rase® denne faren er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dem som måtte mene at din hund minner om en amstaff må være helt fjerne.Jeg ser bare en liten avatar og ser faktisk ingen likhet.Neste gang noen kommenterer noe så tåpelig,så spør dem om de har rasekunnskaper i det hele tatt, eller om de bare går på syre.Argh...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav

Det er dessverre slik at blandinger uten dokumentert opphav og som kan minne om forbudte raser kan gå en høyst usikker framtid i møte. "Prinsesssa"-saken er eksempel på det. Prinsessa var en blandingshund som en politimann mente å se Pitbull-trekk i. Selv om verken det ene eller det andre kunnne bevises vant politiet fram i retten. I motsetning til nesten all annen bruk av rettslige bevis er det eieren av blandingshunden som må bevise at hunden ikke er blanding av en eller flere ulovlige raser. I alle andre saker (med unntak av saker vedrørende omsetning av narkotika) er det politiet som har bevisbyrden. Det sier seg selv at når eieren ikke kan bevise at hunden er lovlig vil den bli ansett som ulovlig og avlivet. Det er dessverre lite man kan gjøre i f t "makta" i slike saker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har jo sett endel Amstaff før, og jeg synes selv at Misty er for slank til å kunne sammenliknes. Men av og til ser jeg at hu likner pittbull, men det er stort bare på tv (animal planet) sett pga de "krøll øra" eller rosen ører heter det vell. Hun burde vel ha vært mye mer muskuløs om det skulle ha vært noe slikt i henneÆ?

Kamphunder har vel mye mer kraftig kropp og kjeve ?

Misty har jo mye Border Collie i seg, og mange tror hu er glatthåret Border Collie..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annet enn ørene, så ser jeg ingenting som kan minne om amstaff i tuppa di.. Men det er jo min mening.. Et blandingskull kan bli så forskjellige i et og samme kull. Jeg ser jo bare på kullet til frøkna mi.. Søstra hennes var myyyyye større enn henne, og lignet nesten på en liten schæfervalp. Emma var myyyye mindre enn henne, og de så helt annerledes ut.

Et amstaff-blandingskull vil også kunne bli veldig forskjellig. Noen valper kan være kraftige og kompakte, mens noen kan være mer spinkelt bygd. Det er utrolig med forskjeller som kan oppstå i et blandingskull. Selv om tispa di er smal og spinkel kan en av kullsøstrene være muskuløs og kraftig for alt man veit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vat :lol: Så jo det på kullet Geisha er fra, alle var sorte unntatt geisha, som var brun.

Da jeg henta Misty, så så 4 av søskene hennes ut som henne i kropsbygningen. Veldig like på Border Collier, men de hadde mer Golden retriever preg på hode fasongen, Misty har mer spisst annsikt. Den ene broren hos, var ganske kraftig, han så ut som en svart liten labrador med flatcoat pels. Den var helt annerledes en de andre, men akk så vakker da. Mulig det kan være noe humbug i henne, for alt jeg vet, kan jo kullet ha flere fedre, eller at faren selv er en blandingshund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig med andre innskrivere her - hun ser IKKE ut som noen amstaff/pitbull-blanding (selv ikke ørene).

Dessverre hjelper det veldig lite hvis en eller annen dustete polititjenestemann/kvinne synes at hun gjør det.. Men forhåpentligvis så kommer du aldri i DEN situasjonen - og da er jo alt greit nok.

Ellers synes jeg at Misty ser ut som en kjempesøt og herlig hund. da. Og veldig moro at hun har fått disse blå øynene.

Kos deg med henne, du - og ikke bry deg om disse som synes at ALLE middelsstore korthårede hundene ser ut som noe "skummelt"!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes absolutt IKKE hun ligner. Hun er for høyreist og slank, nesepartiet ser lengre og smalere ut, og ørene stemmer ikke. I tillegg har jeg vel aldri sett en amstaff eller pitbull med den øyefargen...

Pen er hun i hvert fall! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes i grunn hun kan ligne en amstaff-blanding jeg da, og det har jeg også tenkt tidligere når jeg har sett bilder av jenta di... Men amstaff er jo verdens beste rase, så så lenge du ikke får trøbbel med politiet, er du jo i grunn superheldig... :)

Sørg for at ikke hunden din gjør noe "galt" som fører til at politet blir innblandet så går det helst bra...

Blandinger kan jo komme i alle mulige rare former og fasonger, så at hun er spinkel betyr i grunn ikke filla... Også amstaffen kommer i mange mulige former, både de bitte små og spede, og de store kraftige... Jeg synes hodeform (litt bred skalle?), ører og snute minner om amstaff...

Og hun er vakker... :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nydelig hund, amstaffblaning eller ei. Men var jeg deg, så ville jeg bare bestemt meg for at hun er bc/husky/golden mix eller noe sånt og vært konsekvent med å si det til alle som spør. På den måten kan du unngå spekulasjoner ved å "vite" hva som er i hunden din.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg pleier å si at hun er blanding av de tre. Kan jo ikke si det er noe annet når jeg ikke vet om det er det.

Når folk har spurt om det er pittbull eller amstaff i henne pleier jeg å si nei. Man vet jo ikke hvordan folk er, og mange er jo hysteriske for "kamphunder".. Hve vet hva de kan gjøre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med raksha her - si ALDRI at det kan være amstaff i henne. I værste fall kan det lede til krav om avliving - og det er i alle fall bare fullstendig idiotisk.

Men sånn er jo den tøvete lovgivningen i landet her, dessverre..

Ha en fin dag!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
http://www.wisdompanel.com

Her får man vite hva hunden er blandet av med en dna prøve

Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

Det er jo ganske mange raser som kan være sort/hvite, så det ville jo vært et håpløst utgangspunkt. Cocker, springer, nuffe, landseer, dalmatiner, osv - selv om fargegenetikk er komplekst, vil jeg påstå det er veldig få raser en kan si at den fargegenkoden er den rasen.

Jeg skulle gjerne visst hvordan de gjør det, for dette overgår jo kunnskapen jeg har sett brukt i for eksempel farskapstester. En kan ikke ved hjelp av en spyttprøve fra babyen si at faren er afrikaner, asiat eller skotte.

Hvordan er dette teoretisk mulig, hva gjør de?

Og vil politiet godta en test hvor det er ramset opp tre-fire-fem potensielle raser - for det er vel det sentrale i norsk setting, å kunne bevise at blandingshunden din er lovlig?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skulle gjerne visst hvordan de gjør det, for dette overgår jo kunnskapen jeg har sett brukt i for eksempel farskapstester. En kan ikke ved hjelp av en spyttprøve fra babyen si at faren er afrikaner, asiat eller skotte.

Hvordan er dette teoretisk mulig, hva gjør de?

Jo det er teoretisk sett mulig å se hvorvidt far er afrikater, asiat eller (nord)europeer. Det blir på en måte som en uspesifik slektskapstest. Afrikanere vil jo være nærmere beslektet hverandre enn asiater - så hvis man tester en ukjent person vil man kunne si om personen genetisk sett har mer til felles med afrikanere enn asiater. På samme måte går jeg ut i fra (hunde)rasetestene fungerer.

Jeg har lest studier hvor man prøvde å identifisere og gjennkjenne "genetiske kjennetegn" ved de ulike rasene for å lære mer om slektskap mellom raser og tamhundens utvikling. En testet så renrasede hunder hvor forskerene ikke fikk vite hvilke rase og nesten alle ble plassert i sin rase. De som ikke traff var stort sett raser som er svært nærme beslektet (belgierne) eller raser som er nye og ikke så like genetiskt (dogo canario).

Jeg går ut i fra at rasetesten som nevnes i linken er bygd på overnevnt kunnskap, men jeg fant som sagt ingen detaljerte beskrivelser utover reklamen.

Og vil politiet godta en test hvor det er ramset opp tre-fire-fem potensielle raser - for det er vel det sentrale i norsk setting, å kunne bevise at blandingshunden din er lovlig?

Hm.. godt poeng. Det blir spennende å følge den utviklingen! De godkjenner jo "DNA bevis" i andre sammenhenger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia
Jeg ville ikke akkurat stolt på en sånn test.

:wub:

Jeg ler så jeg holder på å tisse på meg her... og jeg ler enda mer fordi de som har svart etter at du postet dette helt klart ikke gadd å se på linken DU la ved ..... *jeg flirer så tårene renner her*

Bordercollie

Boston terrier

Bulldog

bahahahahahahaha - jeg dævver.... den var skrekkelig morsom altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Artig! Jeg viste ikke at man hadde komersialisert dette, men det var vel bare et spørsmål om tid. Så til trådstarter - ja det er teoretisk sett mulig, men jeg ville kanskje ikke stolt på testen 100% men det kan jo gi noen indikasjoner.

Skulle gjerne likt å vite hvordan de utfører testen, men det var vanskelig å finne mer en populærvitenskapelig reklame. Hvis de faktisk tar hensyn til farge kan det være litt forklaring på hvorfor amstaffen endte opp som border collie (under) men jeg ville ikke egentlig tro de brukte farge som markører.

... og jeg ler enda mer fordi de som har svart etter at du postet dette helt klart ikke gadd å se på linken DU la ved ...

ikke...?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler jeg må tilføye, at blandingen min, Misty, ble avlivet 14/02-08 ;)

Ikke godt å vite hva hun var blanding av. Men hun hadde et strekt gjeter instingt, som antakeligvis var fra Borderen. Hun elsket å bade, men man må jo ikke være/ha retriever i seg for å elske vann. Hun hadde strek kamplyst, og havnet hun i slosskamp (noe hun desværre ofte gjorde) ga hun seg ikke på tørre møkka. Det var enten å vinne eller dø for henne. Kamplyst/jakt innstingt er det vel endel av i huskyen?. Jeg synes ikke hun hadde noe terrier trekk (amstaff og ptitbull er jo terriere), annet et at hun utssende messig kunne minne om en amstaff/pitt

*mimre :whistle:* Savner lille voffsen min jeg ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...