Gå til innhold
Hundesonen.no

Hender det ofte at tispa er "sjefen"?


Symra&Pippin

Recommended Posts

Før jeg bestemte meg for at hund nummer to skulle være tispe, hørte jeg fra mange (og leste det i bøker) at med en av hvert kjønn slipper man all kjempingen om rang. Jeg har ikke fått med meg helt om folk mener at da vil hannen alltid være dominerende, eller om poenget er at rang ikke er noe tema i det hele tatt når det er to kjønn.

Pippin og Symra er som kjent mine to første hunder, derfor er dette et helt nytt område for meg. Saken er at jeg synes det virker som at Symra har store planer om å være sjefen i den lille flokken på to hunder. Er det bare ungdommelig overmot, eller hender det at tispa blir den dominerende?

Det som skjer i praksis her er at hvis både Symra og Pippin har lyst til å ligge i godstolen ved døra (en meget yndet hundeplass) så gir ikke Symra seg før det er hun som får den. Pippin resignerer og finner seg en annen plass... Pippin har i det hele tatt fått en tendens til å bli stående som nummer to i køa.

Er det sannsynlig at dette vil forandre seg når hun blir voksen, eller har dette mer med personlighet enn kjønn å gjøre? Og tror dere han lider under denne "undertrykkinga"?

(Avataren min passer godt som illustrasjon til dette innlegget forresten :lol:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Dette du beskriver er ett typisk tegn på "ridderlighet" hos hannhunden. Han finner seg i ganske mange "frekkheter" fra tispa i den tro at han engang, forhåpendtligvis får seg et nummer.. Intet nytt under solen der :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn er det og har det vært her og. Fra dagen Aro kom i hus så har han viket til fordel for tispene. Litt rart å se at han viker unna for en valp på 3 kg. Men er man gentleman, så er man gentleman.

Personlig pleier jeg å gå inn og fjerne tispa om hun tar liggeplassene hans og sånt. Det får da være grenser for hva han skal finne seg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sørger også for at Pippin ikke blir for mye hundset med, Symra tar ikke akkurat hensyn til at han er en snill bamsefar...

Det som plager meg litt er at han virker litt mindre glad enn han var før. Han var alltid så veldig happy, full av lek og rampestreker. Nå har han blitt litt mer alvorlig på en måte. Hans sorgløse lille verden har blitt snudd på hodet av en sjarmerende terrorist av en pelskledd tornado! Jeg sier til meg selv at sånn er det bare, livet har forskjellige kapitler for noen og enhver av oss, ting forandrer seg. Jeg må liksom sørge for at det ikke går alt for mye utover godgutten min at jeg ville ha en hund til. Han er absolutt glad innimellom nå også, det er ikke sånn at han sturer hele tiden. Men jeg håper virkelig at han blir 100% seg selv igjen når Symra blir stor og fornuftig!

Er det flere som har vært bekymret for gamlehunden(e) når det kom en valp i huset? Og gikk det seg til etter hvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vårt hus har vi en veldig stor flokk med hunder. Med 3 malletisper på ca 2 år, Schäfertispe 4 år, Tervhann 6 år, Bc hann 7 år, mix 5 år, Bc/Ak tispe 6 år og 2 mallevalper, så er faktisk Bc/Ak tispen som er sjefen her i huset.

Hun har nok vært lederen av flokken siden hun var rundt 2-3 år, og samtlige vett veldig godt hvordan man oppfører seg når hun er i nærheten. Leker en av hundene med en pinne så kan fint Bc/Ak tispen gå bort å ta pinnen, og motparten slipper momentant.

Hun klarer fint å få de andre hundene til å legge seg, bare med å se på de. Hvordan hun klarer det, aner jeg ikke.

I vår flokk så er det aldri bråk. Det er enkelte ganger noen av tispene utfordrer Bc/Ak tispen, men da går hun vare overlegent forbi. Så hvordan hun har fått sin posisjon, det vet jeg ikke.

Mitt inntrykk er at det er ofte tispen som leder flokken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er helt vanlig at tispene tar kontrollen/leder flokken, slik er det hos hundene, ulvene og diverse andre dyreslag (løver, elefanter mm. også menneskene :lol: )

Aner ikke hva som gjør dette, men det faller seg naturlig. Ei tispe og hannhund som møtes for første gang, vil med en gang "finne plassen sin" og tispa har kontroll (så sant begge er sosialisert). Hvis en hannhund møter på en tispevalp som nærmer seg den alderen hun begynner å bli "sjefen" (altså første løpetid) kan det hende hannhunden kan være litt streng/herje mot henne - akkurat som om det er "siste sjans" før tispa har fulle kontrollen.

Så når Symra tar kontroll, er ikke det noe nytt. På mange måter har du det enkelt, hvis Pippin ikke bryr seg om det/har akseptert det. Da kjenner han tydeligvis reglene i hundeverdenen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som Gråtass sier, hannhunden din oppfører seg høflig og greit mot en liten rakkerfrøken som vet å prøve seg.

Kanskje fordi han ikke er gammel nok eller overlegen nok til å fremtre som "uangripelig"? Her i huset så ser jeg stor forskjell på minsten nå, som han er en fem år gammel, svært selvsikker herremann, og da han var yngre. Eldstehunden har alltid vært streng, men hun har ikke den styringen hun kunne ha da han kunne regnes som "unghund". Nå har de et langt mer likeverdig forhold, preget av "høflighet og respekt" - hvis man kan si det om hunder. De lever parallelt, og begge har på en måte "like rettigheter" - noe som blir tydeligere og tydeligere jo mer voksen og selvbevisst minsten er blitt.

Men det er disse to hundene. Forrige "par" var av samme rase, og der var også tispen eldst - og den eneste ekte dominante tispen jeg har vært borti hittil. Hannhunden viste behørig respekt, men det pussige var å se de par gangene hvor denne damen gikk over streken - og tok i for hardt og urettferdig. Det skjedde en gang mot min egen, en gang mot en annen hann - og DA satte de skapet på plass, og det var de to gangene i sitt liv jeg har sett denne tispen hive seg ned på rygg.

Dette med "lederskap" er jo heller ikke absolutt, se http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705, der dette diskuteres med utgangspunkt i ulike teorier.

Det har jo med rase og individ å gjøre også; en mer intens hund, der småting betyr mer (jeg vil ha ditt, det lekedyret er mitt, mitt, mitt), kan "overkjøre" en fredeligere, mer tilbakeholden hund. Den oppkjeftige lille kan virke "sjefete" - men kanskje den andre, eldre er trygg nok til å la det gå - det betyr ikke så mye, når det kommer til stykket. Og så tolker vi mennesker det dit at "aha, den er sjefen ja". Er det flere hunder, og det er en tispe som har det "mest i seg", så betyr jo kanskje ikke det at hun ville vært sjef dersom hun hadde funnet sin "likehannhund", kanskje de hannhundene som er der av ulike grunner ikke er "der"?

Så kommer dette med alder naturligvis også.

I ulveflokken er det et lederpar som styrer, og som er de som får valper. Hunder er ikke ulver, og de får heller ikke velge selv - slik ulver på en måte kan sies å gjøre; det er vi som setter dem sammen. Men ifølge www.123hjemmeside.dk/fjeldhund, så: "Ser det ikke ud til, at ulvemoren og ulvefaren dominerer deres afkom med andre forbud end at æde først, når byttedyret er lille".

Der nevner hun et par eksempler, blant annet på en polarhundfamilie, der "Faren nedlagde dog aldrig forbud mod, at hans mage og deres afkom lagde sig i bestemte møbler eller hundekurve, og han jog aldrig nogen væk fra møbler eller hundekurve. På et tidspunkt blev hundefamilien midlertidigt forøget med en bedlingtonterrie, som medbragte sin egen lille hundekurv. Belingtonterrien lagde sig i den største af hundekurvene. Af tomme hundekurve stod nu kun belingtonterriens lille kurv tilbage, som faren med noget besvær fik krøllet sig sammen i". (http://www.123hjemmeside.dk/fjeldhund/5324705)

Interessant lesning.

Når det gjelder andre arter, så er det vel så at blant løvene så jakter løvinnene, og danner fundamentet for gruppen de lever i. Hannløver kommer og går, men en av dem er sjefen - to år (ifølge http://www.everything2.com/index.pl?node_id=20463 og http://www.columbuszoo.org/animaltracks/Mammals/Lion.htm) på det meste, og han starter sitt velde med å drepe avkommet til forgjengeren foran løvinnene. Hannløvene spiser også først.

Klart det er for en relativt ung hannhund er litt "tyngende" å bli den eldste, forøvrig. Men det går seg nok til, særlig når hun begynner å bli litt aldersmessig interessant så vil han nok synes det er verdt det :lol:

Så en ting er dem i mellom, en annen ting er at han må dele din oppmerksomhet, men det er bare å ha store nok armer og nok tid. Etterhvert så vil han nok trives godt med selskapet sitt, min erfaring er at de fleste hunder liker å ha gode venner - så lenge det er et godt forhold dem i mellom.

Jo, tenkte også på en ting: Man bør vel ikke forveksle dette med "lederskap" eller "hvem som styrer", med den naturlige respekten som hannhunder skal ha for tisper som avviser deres mer eller mindre påtrengende interesse. Den mest usikre av hundene jeg noensinne har hatt, hadde likevel bukten og begge endene på dette området med enhver hannhund hun traff - jo mer ranghøye de var, jo mer gentlemen, var min observasjon den gangen iallfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...