Gå til innhold
Hundesonen.no

Apropos blokkering..


Tyson

Recommended Posts

I den Malletråden, så nevnes det jo blokkering. Noen mener man kan styre en blokkering, mens andre mener at det skjer for fort..

Men her kommer to eksempler:

1.Min hund blokkerer i jakt på en katt eller hjort. Hunden er løs. Hvordan skal jeg bryte denne blokkeringen hvis hunden ser katten / hjorten FØR meg? (Ja, jeg kan jo ha hunden i bånd.. )

2.En hannhund angriper en annen hannhund, begge er løse, og de har tidligere ikke brydd seg om hverandre. Den hunden som angriper, blokkerer - og det hjelper ikke at motparten prøver å legge seg på rygg for å gi seg. Hva gjør jeg da? KAN jeg bryte denne blokkeringen når den allerede har skjedd??

Jeg har mine klare meninger om dette, men ønsker å høre andres meninger med begrunnelse ang dette.

Mvh.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er mulig å bryte en blokkering, men i noen tilfeller så må det jo en hel del til for at hunden i det hele tatt skal høre stemmen din. Jeg tror at i situasjon 2 så kan blokkeringen brytes ved at man fysisk fjerner hundene fra hverandre, siden det var en annen hund som gjorde så den ene blokkerte. Jeg tror muligens at den blokkerte hunden ville kommet til seg selv igjen hvis den andre hunden hadde kommet seg på avstand, blitt fjernet og at hunden som blokkerer blir fjernet (fysisk) selv. Det ble litt rotete.. MEN jeg tror ikke det er sånn i alle tilfeller. Noen hunder har enormt med drifter, og det er vel noen av disse som må ha kommet til overflaten hvis hunden henger i en annen hund. Jeg tror noen hunder har lettere for å blokkere enn andre, og noen er lettere å få "tilbake" enn andre.

1. Jeg tror kanskje det kan brytes, men ikke ved bruk av stemme f.eks. Jeg tror også her at hunden vil slutte å blokkere når dyret forsvinner og ikke er i syne lengre. Jeg tror også at hunden kan lære å ikke blokkere på katten hvis man kommer hunden i forkant, og belønner godt for å ikke blokkere. Man lærer hunden å velge å la være, for å oppnå noe den liker.

Eeeegentlig tror jeg det er veeeeldig individuelt. Hunder er så forskjellige, og reagerer så utrolig forskjellig på diverse ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Veeel, det er en grunn til at det kalles blokkering, er det ikke? Det betyr jo at hunden ikke er påvirkelig i situasjonen. Jeg anser det som lite trolig at man klarer å ta en hund ut av en blokkeringsfase med mindre hunden selv gjør det. Altså, har hunden din begynt å løpe etter katten og du skriker til du er blå i trynet, hunden snur seg og kommer tilbake til deg etter 3-4 brøl, er det da hunden som bryter blokkeringen i lydighet, eller bryter den pga endring i driftsmål?! Eller har den vært blokkert i det hele tatt?

Det Annikken & Rotta snakker om er forebygging og ikke opphør av blokkering, sånn jeg ser det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså, har hunden din begynt å løpe etter katten og du skriker til du er blå i trynet, hunden snur seg og kommer tilbake til deg etter 3-4 brøl, er det da hunden som bryter blokkeringen i lydighet, eller bryter den pga endring i driftsmål?! Eller har den vært blokkert i det hele tatt?

Det er, etter min menig, ikke en blokkering, i allefall ikke full blokkering - jeg tror da at den er ved sine fulle fem, som det heter, og returnerer pga at den er lydig ?! :icon_fun:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv alltid sett på blokkering som en "overslagshandling" egentlig. Og ikke noe som en hund bevisst velger selv etter hva som lønner seg, som jeg synes enkelte vinkler det til.

Man kan vel trene hundene for å tøye grensa til når de blokkerer. Men å endre atferd mens de blokkerer, trur jeg ikke helt på.

Vida kan blokkere på katter eks. Når hu først har gjort det, så er det ingenting som når inn til henne, enda hu er en meget førermyk hund. Men jobben man gjør før hu kommer så langt som å blokkere, der kan man gjøre en god del...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Det Annikken & Rotta snakker om er forebygging og ikke opphør av blokkering, sånn jeg ser det..
Det gjør jeg også - og slik oppfattet jeg hennes innlegg i tråden som Tyson refererer til :lol: . Jeg oppfattet henne også slik at enhver årsak til blokkering kan forebygges. Det er jeg bare måtelig enig i.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min hund blokkerer i jakt på katter. Jeg har valgt å IKKE forsøke å bryte blokkeringen, da det etter tre-fire år fortsatt ikke har lykkes meg å finne det som skal til for å bryte selve jakten. Har hun først begynt å løpe etter katta, venter jeg til jeg vet at hun er mindre blokkert. I hennes tilfelle er det når katten har funnet et gjemmested og den verste løpingen er over. Da kommer hunden av seg selv ut av blokkeringen og er mottakelig for innkalling.

For å bryte en blokkering må man finne, eller bygge opp, den ultimate betingningen. Altså må det være noe som gjør at det ringer en stor klokke oppi hodet til hunden som overgår jakten. Strømhalsbånd har ofte en slik effekt. Erfaringen hundene gjorde seg da de ble strømmet forrige gang de jaget sauer, overgår og bryter blokkeringen.

Et eksempel: For å bryte en blokkering bør det være en kommando som kun brukes i gitt formål. La oss si at min hund har lært at ordet "bryt" brukes kun i forbindelse der strøm/smerte følger som konsekvens av å ikke lyde. Helst skal heller ikke konsekvensen av å ikke lyde brukes til vanlig. Når bikkja da langt bak i hodet "hører" ordet bryt (jeg skriver "hører" i gåsetegn fordi hunden hører ordet ubevisst) i forbindelse med blokkering/jakt, så vil kroppen huske konsekvensen av å ikke lyde akkurat det ordet. F.eks strøm. Dette kan bryte blokkering hvis betingingen er sterk nok.

Jeg sier ikke at strøm er løsningen, det er kun ment som et eksempel. Man kan også snu det og få hunden ubevisst til å huske en særskilt belønning som følge av å lyde kommandoen, men hunder som blokkerer på grunn av katter ser sjelden andre belønninger som gjevere.

For å bryte blokkering må hunden huske ting ubevisst "på kroppen", og ikke som et bevisst valg om å følge kommando. Altså, de må ikke rekke å tenke før de reagerer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får vel slenge meg med i denne diskusjonen også.

Jeg tror at en hund kan styres før en blokkering.

Etter at den har blokkert (hvis vi snakker om skikkelig blokkering), når man kun inn med fysisk ubehag, og kan lære hunden at å bryte kommando X, fører til ubehag N. Først når hunden har lært det, kan du nå inn mens hunden er blokkert. Ikke veldig hyggelig hundetrening, men det eneste som fungerer på en hund som virkelig er blokkert.

Edit: Må vel nesten skrive "don't try this at home"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i at man sjelden/aldri kan innvirke på en blokkering. Hunden får gjerne da et "tunnelsyn", og ser/registrerer/hører kun det som den har satt fokusen på der og da (om det nå er katt, fugl eller noe annet).

En hund kan styres før blokkering, men etter min erfaring kan den ikke styres når blokkeringen først har inntruffet.

Ellers er jeg enig med Margrete, med tanke på at absolutt blokkering ofte kun kan stanses med fysisk ubehag. Jeg har dessverre et eksempel på akkurat dette i forhold til min hund. Tidligere (det vil si noen år siden) kunne han ikke slippes på nye steder uten at han blokkerte alt, uansett hvor mye trening og generalisering som var lagt i innkalling og kontakt på forhånd. Han stakk så det suste etter, og blokkerte alt annet. Etter å ha prøvd alle mulige metoder var siste løsning "umerkelig" langline, som instruktør holdt i. Det vil si at han hadde på linen så lenge at han ikke merket den lenger. Når jeg da løsnet kobbel på kurskveld førte det selvfølgelig til at han stakk, instruktør holder kraftig igjen i linen, med all vekt og kraft, som fører til at dyret får et så kraftig rykk når han linen nådde slutten, at han nærmest fløy gjennom luften før han traff bakken. Etter dette har han ikke blokkert eller stukket på samme måte igjen. Fysisk ubehag? Ja. Dog nødvendig på han dessverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo det som ER problemet, man KAN ikke bryte en blokkering sånn uten videre, man må FOREBYGGE! Eller? :lol:

Jeg vet ikke helt hva du mener. Jeg mener man kan bryte en blokkering ved å finne det som når inn til hunden ubevisst, men ja det krever at man har kombinert et visst ord med en viss sterk handling som hunden ubevisst husker. F.eks et stort fysisk ubehag som blir brukt sammen med et gitt ord.

Jeg mener i tillegg at ingen hund er 100% blokkert - da er den i såfall bevisstløs. Når min hund flyr etter katter, vil den uansett reagere hvis den hører/ser en annen katt rett bak seg. Den er med andre ord ikke fullstendig blokkert på første katten, men blokkeringen handler om et overdrevent jaktinstinkt. Jakt krever full konsentrasjon, men for å være en god jeger må hunden ha øyne og ører åpne for å kunne registrere eventuelle andre byttedyr. At den ikke værer eier eller andre hindringer, vil ikke nødvendigvis si at det er umulig å nå inn, men det man velger å bruke for å nå inn må være en uhyre sterk påminnelse som hunden selv husker på kroppen og ubevisst i sinnet.

Etterhvert hvis slikke remedier brukes hyppig KAN det til slutt ha en forebyggende effekt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Jeg mener i tillegg at ingen hund er 100% blokkert - da er den i såfall bevisstløs. Når min hund flyr etter katter, vil den uansett reagere hvis den hører/ser en annen katt rett bak seg.

Tjah, sannelig om jeg vet? Når det gjelder hva som utløser en gitt atferd og hvordan man reagerer er det kanskje endel felles likhetstrekk mellom mange dyrearter - mennesker innkludert? Under en tidligere periode i livet mitt kunne jeg oppleve at folk i gitte omstendigheter låste seg" mentalt og fysisk og ikke var i stand til å bevege seg en millimeter ved egen hjelp. Noen kunne "vekkes" og dirigeres ved gå tett inntill og fortelle at nå gjør du slik og så mens andre fysisk måtte transporteres ut av situasjonen - men et felles strekk for alle var at de ikke var i stand til å tenke rasjonelt og ved egen hjelp var i stand til å bryte en mental sperre. Om dette på noe vis kan overføres til hunder er jeg ikke sikker på - men dersom begge eksemplene ikke var en blokkering - hva var det da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener:

Med litt slit så går det an å bryte en blokkering som allerede har tatt plass ...

Det og avverge den i det øyeblikket den faktisk skjer(er i gang) er vel litt verre...

*en hund som løper etter villt,katt,annen hund,slåss...hvordan rekker man å bryte inn?

Altså jeg kan godt prøve å avbryte hunden midt i en kamp,men jeg har ikke sjangs til å forhindre at blokkeringen i det hele tatt finner sted, og jeg må jo nesten bare finne meg i at det ikke er bare bare og bryte opp i når hodet er blokkert..

Skal jeg stå å skrike som en gal etter hunden i håp om at den kommer utav "dådyrverden" der den løper med "Bordercollieøyne" og skal ha tak i dette hoppedyret??

Hvis jeg skulle klare å nå inn før hunden reagerte og blokkerte så måtte jeg jo lese hundens tanke i det lille millisekund den blokkerte og forsøkt og stanse det med noe så sterkt slik at det stoppet.

Det er vel heller tvilsomt å få til.

Så jeg tror ikke man har en annen mulighet enn å bryte en blokkering som allerede har tatt sted,fordi en blokkering etter mitt hode skjer så fort at man ikke rekker å påvirke på noen måte...

Og for å bryte en sånn jaktblokkering så bør man jo ha lange bein for å kunne løpe etter å "skru av"..

Har man ikke det så må man pent vente til hunden er ferdig...

Ulydighet blir for meg hvis hunden feks ser en annen hund den vil bort til og du sier nei,så kommer hunden tilbake til deg og så går den mot målet igjen og girer seg på hunden den vil bort til.

Du sier igjen nei og hunden står midtveis og tenker og så strener den rett bort og du roper den tilbake uten hell.Det hele skjer altså ikke fort...hunden lunter avgårde..Den fyrer ikke avgårde.Du kan se at du fortsatt kan påvirke den.

Blokkeringen kommer vel inn dersom hunden finner ut at dette er en fiende og den klakker rett i hunden og det bærer til blodbad...du som eier kommer bort og må løse opp i dette..*Hunden er etter min mening på dette tidspunkt blokkert*

Tidligere var den mottagelig og "vurderte",og fortsatt var det mulig å nå inn...Men så ble det verre..hunden bestemte seg for å møte hunden.Det viste seg å bli kamp...

Vet ikke om jeg fatta det jeg skrev selv nå..men det er litt tidlig på morgenen her..

Min konklusjon:Blokkeringer kan ikke forebygges/forhindres med mindre man trener som en gal...og har feks langline og hunden nykker seg selv ut av fantasiverden,da lina var kortere en katten(og hunden) løp,og du som eier står der med råttent glis og fikk inn et kvasst nei...Hunden blir revet ut av sin lille blokkering...gjentatte ganger...

Slutter den?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...