Gå til innhold
Hundesonen.no

Rare sår...


JailyTina

Recommended Posts

Skrevet

På morran i dag oppdaget jeg at Mikey har fått noen rare sår. (jeg er skikkelig dårlig i anatomi og i å forklare hvor ting er så dere får unnskylde om det blir helt uforstålig videre) De er på venstre side av "brystkassa" der øverste delen av forbeinet/albuen møter magen. Jeg klarte ikke å få tatt noen ordentlige bilder av det, men poster de jeg fikk tatt her for det.

Det første såret ser ordentlig gammelt ut, men det kan det ikke være. Jeg gikk over hele han i jakt på utøy sist i går kveld (på jakt etter eventuelle flått) og fant ikke noe sår da... :lol: Men uansett. Såret er litt mindre enn et kronestykke, det er ikke hovent eller rød. Helt rundt og med masse små "gamle" skorper.

Det andre såret løsnet skorpen på da jeg klipte vekk litt hår for å se såra bedre. Det er litt hovent og ganske rødt.

I tillegg var det et lite sår på størrelse med et myggestikk en cm eller så ovenfor sår nr 2. Dette hadde ikke skorpe, men var rødt og hovent. For alt jeg vet kan han rett og slett ha kræsja med en pinne eller noe sånt på tur og så liggi og "behandlet" det med tunge og tenner i hele natt, men det virket ikke som om han har drevet mye med det, på huden og pelsen i området.

Det er vanskelig å si om han har klødd noe særlig på det siden han generelt klør over hele kroppen og det ikke alltid er like lett å se hvor han faktisk klør. Men jeg lurer på om noen har vært borti lignende sår?

Jeg er innmari hønemor i forhold til klumpen og er fult klar over det... ;)

bilde1.jpg

saar1.jpg

saar2.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...