Avl på HD

[Kim&Zizou&Cuba]

Vet om noen parringer som ble tatt på slutten av året for å "rekke" å bruke dyr med E...

Å bruke hunder i avl med E - hofter, er ikke bare etisk forkastelig, det burde også kvalifisere til utestengelse fra NKK! Ja - alle kan være uheldige, men det er mistenkelig ofte de samme navnene som går igjen når slikt foregår.

Men dette er igjen den store svakheten til NKK...de legger seg ikke bort i hvordan en del mennesker bedriver sitt avlsarbeid, og velger ikke side i en konflikt. Hadde systemet fungert - ville useriøse "oppdrettere" blitt utestengt eller mistet retten til å få registrert sine valpekull, og dette ville fulgt dem videre når disse "oppdretterne" endrer rasehunder å avle på.

Den enkleste måten å løse dette på er å stille krav om at alle hunder som skal brukes i avl, skal være røntgent for HD/AD, samt tisper skal testes for Vaginal hyperplasia...det er sikkert flere skummle sykdommer/lidelser som kunne tas med på listen også.

[Shilamon]

En interresant ting i forbindelse med avl og HD er i hvor stor grad det kan "avles bort". Fuglehundklubbene har siden 80- tallet hatt en felles satsning der hunder med HD ikke blir avlsgodkjent (iallefall så vidt jeg har forstått det). Alikevel viser nyere undersøkelser at HDprosenten er relativt lik som den avr for 20 år siden.

men på tross av dette så ser jeg alikevel ingen grunn til å avle på dyr med HD, da man i de fleste raser har mer enn nok indivdier uten HD.

[Guest Gråtass]

En interresant ting i forbindelse med avl og HD er i hvor stor grad det kan "avles bort". Fuglehundklubbene har siden 80- tallet hatt en felles satsning der hunder med HD ikke blir avlsgodkjent (iallefall så vidt jeg har forstått det). Alikevel viser nyere undersøkelser at HDprosenten er relativt lik som den avr for 20 år siden.

men på tross av dette så ser jeg alikevel ingen grunn til å avle på dyr med HD, da man i de fleste raser har mer enn nok indivdier uten HD.

Hvis man skal ha noen effekt av å avle bort HD så kan man ikke bare utelukke dyr med en HD grad, man må også utelukke søsken, foreldredyr og avkom. Dette skjer ikke og derfor blir det ingen endring eller bedring på statistikken. I Danmark og Tyskland har man ett system med Index. Altså noe som sier noe om arvbarheten for HD til det individet. Min hund har en tysk HDindex på 77, dette er meget bra. Skalaen går til 100, jo nærmere 100 du er, jo "dårligere" avlsmateriale har du mtp HD. Den hannhunden som har vært brukt i norden med best resultat HD messig (alt fritt i norden) har en index på 69. Det er det laveste jeg har hørt om noen gang i min rase.

Per Erik Sundgren har sagt at HD kan avles bort på 5 generasjoner hvis man eliminerer alle avlsdyr hvor alt er røntget og man har en totaloversikt og kun bruker frie dyr med kun en svak grad i nærmeste slektskap.

Skremmende at det ikke er mer som skal til og så få som klarer å etterkomme det.

[SFX]

Å bruke hunder i avl med E - hofter, er ikke bare etisk forkastelig, det burde også kvalifisere til utestengelse fra NKK! Ja - alle kan være uheldige, men det er mistenkelig ofte de samme navnene som går igjen når slikt foregår.

Men dette er igjen den store svakheten til NKK...de legger seg ikke bort i hvordan en del mennesker bedriver sitt avlsarbeid, og velger ikke side i en konflikt. Hadde systemet fungert - ville useriøse "oppdrettere" blitt utestengt eller mistet retten til å få registrert sine valpekull, og dette ville fulgt dem videre når disse "oppdretterne" endrer rasehunder å avle på.

Den enkleste måten å løse dette på er å stille krav om at alle hunder som skal brukes i avl, skal være røntgent for HD/AD, samt tisper skal testes for Vaginal hyperplasia...det er sikkert flere skummle sykdommer/lidelser som kunne tas med på listen også.

Joda, tanken om at det kun skal avles fram sunne og mentalt sterke (og eksteriørt gode?) hunder er selvfølgelig god. Men jeg tviler på at det er så lett som du skisserer det her.

For det første holder det ikke å kreve at foreldredyr skal være fri - som andre sier her, så vil også søsken, foreldre, tanter og hele familiebildet påvirke arveligheten. Og å eliminere HD/AD nekter jeg å tro at vi noen gang vil klare, så lenge det også kan komme som en følge av skader/feilbelastning/tilsvarende.

For det andre er det mange sykdommer, lidelser og defekter som kan være verre enn HD og AD. Hva med kreft? Hudsykdommer? Epilepsi? Nyresvikt? Øyekatarr? Meningitt? Allergi? Vi kan ikke rangere plager, men HD og AD får et enormt fokus fordi det kan måles (røntgenfotograferes) og lages statistikk på. Det er selvfølgelig en fordel i arbeidet for å unngå å bruke det, så lenge det ikke finnes tilsvarende register og oversikter på andre sykdommer.

Poenget mitt er at selv om man tester i hytt og gevær, så tviler jeg på at man til slutt kan finne avlsdyr. Det finnes ikke perfekte dyr. Det vet NKK, og derfor er det rasespesifikke avlsarbeidet delegert til de ulike raseklubbene, så kan de selv avgjøre hvordan de vil prioritere og arbeide. I mine øyne er det mer demokratisk enn at NKK skulle sette ned ett felles regelverk for alle raser. Og raseklubbene bør være nærmest til å komme med regler/retningslinjer for egen rase.

Ja, det kunne vært strengere restriksjoner fra NKK. Men samtidig er det en del raseklubber som har strenge sanksjoner overfor oppdrettere som viser dårlig oppdretteretikk, og da har du vel fått det resultatet du ønsket? NKK kan ikke lage 400 rasespesifikke regelsett, og ETT felles regelsett er ikke mulig. Tenk bare på miniatyrraser - skal det kreves kjent HD-status der også? Skal oppdrett kun bli for de få som har råd til å foreta 20 forskjellige tester av avlsdyrene sine - og likevel ikke få brukt de, fordi hunden slo ut på én test?

Vi må ikke teste oss i hjel, samtidig som vi må bruke sunn fornuft - og være åpne om hva vi vet om linjene og hundene våre, slik at andre kan dra erfaring av dette. Samtidig må det være rom for å ta noen sjanser og gjøre noen forsøk, så lenge vi holder på med ting vi umulig kan vite alt om. Det må være rom for å gå utenom regler og retningslinjer av og til.

[KristinR]

Veldig godt svart Emma. Akkurat mine tanker du skriver her. Jeg har hatt hund så lenge at jeg vet det ikke fins perfekte dyr. Hadde vi skulle testet avlsdyr for absolutt alt ville ingen gått gjennom nåløyet. Og hva skulle man gjort da? Man skal ikke avle på klinisk syke dyr, det er vi nok alle enige om. Men derfra til å teste de for alt mulig er det et langt sprang. Man kommer langt med sunn fornuft og god peiling på linjer man bruker + et klart avlsmål med fornuftige prioteringer.

[Kim&Zizou&Cuba]

Som Gråtass viser til skal det ikke mer enn 5 generasjoner før arvelig HD / AD er avlert bort, og den arvelige HD/AD - biten er vell den eneste en kan avl bort. Grunnen til at jeg nevner spesielt AD/HD har ikke så mye med muligheten til å måle det ved undersøkelser, men det skyldes mer de plagene spesielt større hunder får ved disse diagniosene. En Molosser med alvorlig AD er det som regel god - natt for rimelig fort, i og med at vektfordelingen er 70 - 30 hos feks Boerboel, Cane Corso, Bordeaux, Rottweiler osv. HD er desverre svært utbredt blandt en del raser - og en kan diskutere hvor vidt dette skyldes useriøs avl eller ikke, men en miniatyr hund er ikke mindre plaget av HD fordi den er liten. Samtidig vil jeg hevde at det er enklere å leve med allergi enn ben - problemer, men det er selvsakt individuelt og kommer igjen ann på hvilke sykdommer en diskuterer.

En bekjent av meg har en Cairn Terrier - hun har brukt minst 30 000 på ulike operasjoner og medikamenter de siste 3 årene, fordi oppdretter valgte å avle på HD. Hennes 2 kullsøsken har også utvikllet HD før fylt 1 år. Hun kunne selvsakt valgt å avlive hunden, men disse hundene har en tendens til å få oss mennesker til å handle irrasjonelt. NKK velger å ikke blande seg i konflikten, oppdrettere har nylig hatt nytt kull med samme kombinasjon. Og ingen kan gjøre noe...

Det handler tydeligvis bare om mest mulig kroner, og da har en et meget dårlig utgangspuynkt for å drive avl. Det er enkelt å få frem valper - det kan hvem som helst klare.

Selvfølgelig skal det ikke være slik at en som oppdretter skal undersøke og teste for alt som finnes av sykdommer og lidelser. Men har en ikke det økonomiske grunnlaget for å kunne drive forsvarlig avlsarbeid, så bør en heller finne seg noe annet å gjøre.

[SFX]

Som Gråtass viser til skal det ikke mer enn 5 generasjoner før arvelig HD / AD er avlert bort, og den arvelige HD/AD - biten er vell den eneste en kan avl bort. Grunnen til at jeg nevner spesielt AD/HD har ikke så mye med muligheten til å måle det ved undersøkelser, men det skyldes mer de plagene spesielt større hunder får ved disse diagniosene. En Molosser med alvorlig AD er det som regel god - natt for rimelig fort, i og med at vektfordelingen er 70 - 30 hos feks Boerboel, Cane Corso, Bordeaux, Rottweiler osv. HD er desverre svært utbredt blandt en del raser - og en kan diskutere hvor vidt dette skyldes useriøs avl eller ikke, men en miniatyr hund er ikke mindre plaget av HD fordi den er liten. Samtidig vil jeg hevde at det er enklere å leve med allergi enn ben - problemer, men det er selvsakt individuelt og kommer igjen ann på hvilke sykdommer en diskuterer.

Kan noen vise dokumentasjon for denne påstanden? Og - kan du vise meg et rasemiljø i dag som allerede klarer å oppfylle Sundgrens premisser? Spørsmålet er jo om det er stort nok ønske blant et rasemiljø til å avle etter denne filosofien. Tviler på at det finnes.

Og igjen - er HD og AD virkelig det største helseproblemet vi har? Jeg mener ikke å forsvare å avle på HD/AD, men jeg synes det får et innmari stort fokus. Du mener det er det viktigste problemet, jeg er uenig. Valpen jeg klarte å avle fram som var allergisk hadde større problemer enn de jeg har avlet fram med HD og/eller AD. Som du sier - det er individuelt. Dermed er det skummelt å komme med entydige og bombastiske påstander om hvordan avlen SKAL være.

For øvrig mener heller ikke jeg at en papillon med sterk grad HD lider, men så vidt vi vet er det mindre HD og AD i miniatyrhundrasene, og det er jo en kjensgjerning at en stor hund har større belastning på skjelettet sitt enn en hund av liten rase. Det viser du jo selv med eksemplene dine.

En bekjent av meg har en Cairn Terrier - hun har brukt minst 30 000 på ulike operasjoner og medikamenter de siste 3 årene, fordi oppdretter valgte å avle på HD. Hennes 2 kullsøsken har også utvikllet HD før fylt 1 år. Hun kunne selvsakt valgt å avlive hunden, men disse hundene har en tendens til å få oss mennesker til å handle irrasjonelt. NKK velger å ikke blande seg i konflikten, oppdrettere har nylig hatt nytt kull med samme kombinasjon. Og ingen kan gjøre noe...

Det handler tydeligvis bare om mest mulig kroner, og da har en et meget dårlig utgangspuynkt for å drive avl. Det er enkelt å få frem valper - det kan hvem som helst klare.

Som jeg sier over - dette er raseklubbens oppgave. De kan sanksjonere ved ikke å formidle valpene hennes, ved å annonsere på ulike steder med anbefalinger om å kontakte raseklubben før kjøp av valp, osv.

Det er ikke tvil om at det finnes dårlige oppdrettere og/eller oppdrettere med feil motivasjon. Men å gå fra det til å sette ned et rigid regelverk som skal gjelde alle - det blir for drastisk. Det finnes nemlig mange dyktige oppdrettere, som har store røde tall i regnskapet, som verken trenger eller fortjener et rammeverk å forholde seg til i sitt oppdrett. Både fordi de har enormt mye kunnskap om sine linjer, rasen, avl og genetikk. Og også fordi den framgangen de har hatt må tilsi at de har lov til å ta noen sjanser, gjøre noen eksperiment, i streben etter å komme videre. Alle oppdrettere kan ikke behandles likt.

Selvfølgelig skal det ikke være slik at en som oppdretter skal undersøke og teste for alt som finnes av sykdommer og lidelser. Men har en ikke det økonomiske grunnlaget for å kunne drive forsvarlig avlsarbeid, så bør en heller finne seg noe annet å gjøre.

Hva mener du er forsvarlig avlsarbeid, da? Det virker jo som om du ønsker at det skal avles på dyr man vet er friske, og ikke vil gi syke dyr? Da må man vel nesten teste for ulike sykdommer? Og dette koster penger. Et minimum av tester må selvfølgelig gjøres, men de gjør vi vel uavhengig av om dyret skal i avl eller ei? Jeg røntgenfotograferer alle mine hunder, uansett om de er lovende avlsdyr eller ei.

Vi må skille mellom mulighetene som finnes i dag, og ønskene man kan framstille for framtiden. Og slik jeg leser ditt innlegg, vil det bli rådyrt å drive oppdrett når så mange tester skal taes. Det blir en aktivitet forbeholdt de rikeste, en elitesport, slik kun de kondisjonerte hadde jakthund i gamle dager. Da er det kanskje like greit å ta den helt ut, og satse på såkalte "designer puppies?" Så slipper vi dette trælet med å drive avl, sjekke linjer, finne hannhunder, avkomstgranske, kvalitetssikre med helse- og mentaltester, utstilling og bruksprøver, ta sjanser, vente i spenning, gråte av glede og skuffelse, prøve på nytt, ta sjanser, få nye erfaringer og være med på å utvikle en rase etter beste evne.

[Red Merle]

om det er schæfer de har, så er det faktisk lov å avle med svak ( grad C) i hennhold til schæferklubbens retningslinjer, det gjelder også AA for det jeg har forstått...

Om jeg er enig eller ikke er ett annet spørsmål

Da er det jo ikke rart at rasen er ødelagt! Synes ikke folk med Schæfer skal gå å sutre over mye HD hos rasen, når det er lov å avle på det. Forkastelig!!

[Nirm]

Da er det jo ikke rart at rasen er ødelagt! Synes ikke folk med Schæfer skal gå å sutre over mye HD hos rasen, når det er lov å avle på det. Forkastelig!

Så fordi at jeg har schäferhund, kan jeg ikke klage på for mye HD i rasen, fordi at det finnes useriøse oppdrettere i rasen? Selv om jeg hverken støtter disse oppdretterne, kjøper hund fra de, kjøper hund av hunder med HD-C og slikt? At man eier rasen betyr vel ikke at man støtter useriøs avl for det?

[Decarabia]

Så fordi at jeg har schäferhund, kan jeg ikke klage på for mye HD i rasen, fordi at det finnes useriøse oppdrettere i rasen? Selv om jeg hverken støtter disse oppdretterne, kjøper hund fra de, kjøper hund av hunder med HD-C og slikt? At man eier rasen betyr vel ikke at man støtter useriøs avl for det?

Jeg er enig med deg der. Det er forskjell på useriøse oppdrettere og de som kjøper disse hundene og på de seriøse oppdretterne som arbeider med å få vekk det negative hos en rase. For ikke å glemme de som faktisk går inn for å kjøpe en hund av en seriøs oppdretter og sitter å siler ut oppdrettere etter oppdrettere for å finne en som er seriøs. Synes det er greit å klage jeg, da kan man kanskje får vekk de useriøse oppdretterne, og dermed får en friskere rase.

[Kim&Zizou&Cuba]

Kan noen vise dokumentasjon for denne påstanden? Og - kan du vise meg et rasemiljø i dag som allerede klarer å oppfylle Sundgrens premisser?

Jeg kan desverre ikke vise til et rasemiljø i dag som oppfyller disse premissene, men det utelukker vell ikke Sundgrens teori?

At oppdretterne ikke ønsker, vil , klarer å sammle seg og vedkjenne seg de faktiske problem, betyr vell ikke at idealet skal lide av den grunn?

Og igjen - er HD og AD virkelig det største helseproblemet vi har?

Det er kanskje ikke det største helseproblemet vi har, men for store raser ( feks 70/30) er alvorlig AD ensbetydende med døden. Det vil jeg kalle et stort problem. HD går det i større grad ann å leve med, men for de store rasene vil HD være svært plagsomt.

Som jeg sier over - dette er raseklubbens oppgave. De kan sanksjonere ved ikke å formidle valpene hennes, ved å annonsere på ulike steder med anbefalinger om å kontakte raseklubben før kjøp av valp, osv.

Mitt inntrykk er at valpekjøpere ofte henter sin informasjon fra nettsteder som Finn.no, Canis.no osv Der er det linker rett inn til ulike oppdrettere, disse være seg seriøse eller ikke. Min mening er at så lenge NKK sitter med makten ift stamtavler, så må også NKK ta et større ansvar ift de useriøse oppdretterne. I stedet nekter de å forholde seg til konflikter mellom kjøper/selger.

Det er ikke tvil om at det finnes dårlige oppdrettere og/eller oppdrettere med feil motivasjon. Men å gå fra det til å sette ned et rigid regelverk som skal gjelde alle - det blir for drastisk.

Kanskje det er drastisk, men i det lange løp er det kanskje det eneste som hjelper. Barnevernet bruker "Det beste for barnet" som rettesnor i sitt arbeid med barn og unge. Kanskje oppdretterne skulle bruke "Det beste for rasen" i sitt arbeide, og ikke tenke "Hvor mye penger kan jeg tjene?".

Hva mener du er forsvarlig avlsarbeid, da? Det virker jo som om du ønsker at det skal avles på dyr man vet er friske, og ikke vil gi syke dyr? Da må man vel nesten teste for ulike sykdommer? Og dette koster penger.

Jeg mener at vi må ha et minimum av tester, nevnte disse tidligere. I tillegg må vetrinærer ha opplysningsplikt til NKK i de tilfellene en oppdager lidelser/sykdmommer som det ikke er tilatt å avle videre på.

Vi må skille mellom mulighetene som finnes i dag, og ønskene man kan framstille for framtiden. Og slik jeg leser ditt innlegg, vil det bli rådyrt å drive oppdrett når så mange tester skal taes.

Ja - det vil bli dyrere og vanskligere å drive oppdrett. Det mener jeg også vil være med på å fjerne de useriøse fra markedet, for de mest seriøse foretar allerede i dag et minimum av tester. Personlig røntger jeg for AD/HD, tester også for vaginal hyperplasia, Entropian, Ectropian, og forventer at valpekjøpere som opplever allergi på sine hunnder, gir en tilbakemelding om dette - det har jeg også poengtert i min salgskontrakt. Et godkjent resultat på disse testene, er også minimumskravet for å få lov til å annonsere kullet på raseklubbens nettsider.

[Guest Gråtass]

Kan noen vise dokumentasjon for denne påstanden? Og - kan du vise meg et rasemiljø i dag som allerede klarer å oppfylle Sundgrens premisser? Spørsmålet er jo om det er stort nok ønske blant et rasemiljø til å avle etter denne filosofien. Tviler på at det finnes.

Og igjen - er HD og AD virkelig det største helseproblemet vi har? Jeg mener ikke å forsvare å avle på HD/AD, men jeg synes det får et innmari stort fokus. Du mener det er det viktigste problemet, jeg er uenig. Valpen jeg klarte å avle fram som var allergisk hadde større problemer enn de jeg har avlet fram med HD og/eller AD. Som du sier - det er individuelt. Dermed er det skummelt å komme med entydige og bombastiske påstander om hvordan avlen SKAL være.

Jeg har ingen dokumentasjon på dette annet en at PE Sundgren sa det på et seminar jeg var, men hvis det er ønskelig kan jeg maile han og be om forskningsdata. Jeg tar hans påstander for god fisk ihvertfall..

Det vil aldri finnes et rasemiljø som vil enes om å avle utifra denne teorien fordi det utelukker i altfor stor grad potensielle avlsdyr og inntekter for enkelte oppdrettere. Når det gjelder HD/AA problematikken er jeg enig med deg Emma, dette er noe av det minste problemet vi har, en av grunnene til dette er nettopp at det er så målbart. Men jeg skulle like å se den oppdretter som har 100% røntging på alt avlsmateriale. Den finnes ikke..

Hvis jeg må velge mellom pest eller kolera så er valget enkelt for meg, heller en valp med HD eller AA enn en valp med autoimunsvikt (allergi). Nettopp fordi konsekvensene er så mye større, uansett rase. Jeg skjønner ikke hvorfor du er så opptatt av at de store rasene har en vekt fordeling på 70/30% Kim&co, for det har nemlig alle hunderaser. Hester også for den saks skyld..

Når det gjelder de sykdommene du ramser opp (Kim altså)så er disse sikkert ett problem på din rase, men har aldri vært det og kommer heller ikke til å bli det på mine raser, så vi kan ikke standarisere testgrunnlaget basert på noen rasers problemer, men etter min kjennskap så er vel det raseklubben som skal og alle som har innteresse av utviklingen i avelen bør være med å påvirke den i mer eller mindre grad. Ja jeg vet at det er skinnhellig og sitte å si, særlig for en som nylig meldte seg ut av raseklubben i protest. Men vi ønsker alle en ideel perfekt verden, det er bare ikke så lett å enes om hvordan man kommer dit.

[Lotta]

Per Erik Sundgren har sagt at HD kan avles bort på 5 generasjoner hvis man eliminerer alle avlsdyr hvor alt er røntget og man har en totaloversikt og kun bruker frie dyr med kun en svak grad i nærmeste slektskap.

Skremmende at det ikke er mer som skal til og så få som klarer å etterkomme det.

Tja, OM Per-Erik Sundgren har sagt det - så er det i beste fall en hypotese som han vet ALDRI vil bli etterprøvd...

[Kim&Zizou&Cuba]

Det vil aldri finnes et rasemiljø som vil enes om å avle utifra denne teorien fordi det utelukker i altfor stor grad potensielle avlsdyr og inntekter for enkelte oppdrettere.

Men det betyr vell ikke at det er riktig å drive avl på denne måten?

Men jeg skulle like å se den oppdretter som har 100% røntging på alt avlsmateriale. Den finnes ikke..

Det er egentlig ikke så vanskelig å få til akkurat det...ved å legge opp til 3 pulje, eller flere, systemer for avl, og belønne valpekjøperne med refusjon av en viss sum hvis de røntger hundene sine og sender resultatene til deg...

Jeg skjønner ikke hvorfor du er så opptatt av at de store rasene har en vekt fordeling på 70/30% Kim&co, for det har nemlig alle hunderaser.

Det handler ikke om vekt fordelingen, det er bare en påminnelse om hvor mange kilo som faktisk presser på. Feks vil en Boerdeaux Dogge på 75 kg, få en belastning på 52,5 kg med en slik fordeling i albueleddet når hunden står oppreist og stille...så kan en jo tenke seg til hva som skjer når den beveger seg.

Når det gjelder de sykdommene du ramser opp (Kim altså)så er disse sikkert ett problem på din rase, men har aldri vært det og kommer heller ikke til å bli det på mine raser..

Nå husker ikke jeg hvilken hunderase du har, så jeg kan desverre ikke ha en formening om akkurat dette

Ingen av de sykdommene jeg ramser opp er et stort problem på Sør - Afrikansk Boerboel i Norge, kanskje fordi en nettopp har et så stort fokus på det. Samtidig holder de Norske Boerboelene den klart høyeste standarden i Europa.

Ca 1,3 % av de Norske Boerboelen har blitt avlivet pga HD problematikk. Noe som må betegnes å være en god statestikk. Det er i følge raseklubben ingen kjente tilfeller av avlivning pga AD, men en skal ikke lengre enn til Danmark før dette stiger voldsomt. Ellers er Boerboelen også utsatt for allergi, spondylose, demodex osv, men det er ikke registrert mange tilfeller. Pga av størrelse vil AD/HD og skader på leddbånd være mer problematisk, men heldigvis er det til nå nokså få tilfeller. Men det betyr langt i fra at en kan la være å teste for akkurat disse diagnosene/lidelsene.

[Siri]

Tja, OM Per-Erik Sundgren har sagt det - så er det i beste fall en hypotese som han vet ALDRI vil bli etterprøvd...

*Flir*... Jeg har min egen hypotese jeg - og den tror jeg ikke man trenger etterprøving av heller . Vi kan enkelt utrydde alle arvelige - og ikke arvelige - sykdommer på våre hunder på bare en generasjon... Bare å slutte og avle det, så er problemet løst ! Enkelt og greit

[SFX]

Jeg kan desverre ikke vise til et rasemiljø i dag som oppfyller disse premissene, men det utelukker vell ikke Sundgrens teori?

At oppdretterne ikke ønsker, vil , klarer å sammle seg og vedkjenne seg de faktiske problem, betyr vell ikke at idealet skal lide av den grunn?

Kan det tenkes at enkelte oppdrettere ikke ønsker å følge dette forslaget, fordi de ser at det er andre problem i rasen de ønsker å gi større vekting? OK, så er dette ditt ideal, jeg har en rase med "ørten" problem (uten at det er en rase kjent for å være gjennomført usunn, som enkelte andre raser har rykte for) jeg gjerne skulle blitt kvitt før HD og AD. Så i min rase er det oppdrettere som jobber med disse problemene. Er det da useriøse oppdrettere? Er de vanskelige, fordi de ikke prioriterer HD? Det ER store raseforskjeller, og så lenge vi ikke kan eliminere alt, må vi bare gjøre vårt beste og lage våre prioriteringer. Så lenge man kan stå for og argumentere godt for det man gjør, så bør det være bra nok.

Jeg er heller ikke alltid fan av raseklubber (som Gråtass er inne på), har også opplevd å se oppdrettere som ønsker å ta en sjanse bli hakkemat fordi det bryter avlsreglene. Kanskje må man snakke om ulike klasser av oppdrettere. De som har vært med så lenge i gamet, som har bevist sin kompetanse, som viser at det er en baktanke bak hver parring, som tenker generasjoner framover, som har en avlsfilosofi, som får resultat av sjansene de tar - kanskje skulle de få lov til å få friere tøyler, enn nybegynnere/uerfarne/ukyndige som trenger veiledning og retningslinjer? Er det et ideal, kanskje? Det er i hvert fall ikke mindre realistisk enn å utrydde HD på fem generasjoner.

Og, fordi jeg virkelig ikke skjønner dette:

Arvelig HD kan altså elimineres etter fem generasjoner, hvis man bruker hunder hvor ingen søsken har HD? Eller hva er nærmeste slektskap?

Tispa som er mor til min siste valp var alene i sitt kull, og er fri. Gjelder det som startpunkt for denne utrydningen?

Hvordan skal Sundgrens teori praktisk gjøres? Hvordan begynner man?

[HD og AD] er kanskje ikke det største helseproblemet vi har, men for store raser ( feks 70/30) er alvorlig AD ensbetydende med døden. Det vil jeg kalle et stort problem. HD går det i større grad ann å leve med, men for de store rasene vil HD være svært plagsomt.

Vel, jeg har også det jeg definerer som stor rase, og ser ikke de problemene du skisserer. Jeg vet selvfølgelig det du sier, men kanskje må vi differensiere litt her. Er det et like stort problem om førti prosent av rasen har svak grad HD som om like mange har sterk grad HD? Eller AD? Jeg har ingen problem med å se at HD som problem eskalerer i takt med graden som settes. Derfor kan man ikke si at alle raser som har HD har store problemer, og at det er det alvorligste helseproblemet.

Mitt inntrykk er at valpekjøpere ofte henter sin informasjon fra nettsteder som Finn.no, Canis.no osv Der er det linker rett inn til ulike oppdrettere, disse være seg seriøse eller ikke. Min mening er at så lenge NKK sitter med makten ift stamtavler, så må også NKK ta et større ansvar ift de useriøse oppdretterne. I stedet nekter de å forholde seg til konflikter mellom kjøper/selger.

Ja, det er veldig enkelt å skaffe seg informasjon om en rase på nett, finne linker til oppdrettere - det er ikke krav til seriøsitet eller kompetanse for å ha hjemmeside. Jeg har sett knallbra hjemmesider, med så fin koding, layout, animasjoner og estetikk, artikler og bilder, at det drukner det faktum at oppdretterne ikke har peiling på rasen eller oppdrett.

Det er derfor raseklubbene må komme mer på banen, og markedsføre krav en valpekjøper bør sette til rasen, reklamere for seg selv som klubb, og rett og slett oppdra potensielle valpekjøpere. Det må da være enklere at hver raseklubb tar litt hver av dette ansvaret, enn at NKK skal få alt arbeidet? Siden det er opp til raseklubbene å foredle og videreføre rasen, bør det kanskje også være opp til raseklubbene å definere seriøst og useriøst arbeid? Framfor at NKK skal sette seg ned med 400 raser, og prøve å holde tunga rett i munnen. Eller ønsker du fremdeles et felles regelverk for alle raser, no matter what?

Jo, kanskje kunne NKK hatt strengere regler. Men igjen, raseklubbene har faktisk mulighet til å stille litt krav overfor NKK og registrering av valper. For eksempel er Norsk St. Bernhardshund den ENESTE raseklubben som har bedt om at det skal være kjent AD-status på avlshunder. På engelsk setter er det også satt krav til visse tester som skal være gjennomført med negativt resultat for at kullet skal registreres.

Jeg er ikke udelt positiv til raseklubber, men det er altfor lett å ignorere/glemme/fortrenge/overse dem, og rette all skytsen mot NKK. Ønsker du bedre lokalbusstilbud, går du vel ikke rett til Regjeringen i første omgang?

Det er ikke tvil om at det finnes dårlige oppdrettere og/eller oppdrettere med feil motivasjon. Men å gå fra det til å sette ned et rigid regelverk som skal gjelde alle - det blir for drastisk.

Kanskje det er drastisk, men i det lange løp er det kanskje det eneste som hjelper. Barnevernet bruker "Det beste for barnet" som rettesnor i sitt arbeid med barn og unge. Kanskje oppdretterne skulle bruke "Det beste for rasen" i sitt arbeide, og ikke tenke "Hvor mye penger kan jeg tjene?".

Barnevernet har ferdig nedsatt regelverk og føringer for hva som er "barnets beste", likevel er det ofte konflikter knyttet til barnevernets avgjørelser, og de er gjerne i hardt vær. Hvorfor skal det være noe enklere å avlsarbeid? Hva er det beste for rasen? Hvem skal definere det? Og skal det være én definisjon for samtlige raser? Hvor mange faktorer skal man ta hensyn til? Skal man tenke kun fysisk helse? Mental helse? Bruksegenskaper? Fruktbarhet? Levealder? For ikke å glemme eksteriør, som igjen kan deles opp i femti forskjellige punkt med ulike meninger og vurderinger.

Jeg får også inntrykk av at vi tilhører to forskjellige raser med veldig forskjellig avlsfilosofi. Jeg vet om få oppdrettere i min rase som avler etter lommeboka. De avler etter det de mener er rasetypiske og rasegode individ. Jeg kan fremdeles være dypt uenig med disse, noen kan jeg anse som useriøse, men det er i hvert fall ikke lommeboka som styrer.

Vi har oppdrettere som selvfølgelig avler etter lommeboka, men de er i fåtall. Og gjennom kommunikasjon, press og hardt arbeid over flere år, har også noen av disse oppdretterne i hvert fall satt noen minstekrav i arbeidet sitt, så rasemiljøet har fått hevet noe av standarden der (og da snakker jeg ikke eksteriør). Og i tillegg setter valpekjøperne strengere krav nå enn for tyve år siden!

Jeg mener at vi må ha et minimum av tester, nevnte disse tidligere. I tillegg må vetrinærer ha opplysningsplikt til NKK i de tilfellene en oppdager lidelser/sykdmommer som det ikke er tilatt å avle videre på.

Hvorfor til NKK? Hvorfor ikke til raseklubbene? Eller registrerte oppdrettere?

Og hva mener du med "ikke tillatt å avle videre på?" Veterinærene sender jo allerede inn røntgenbilder og øyelyseskjema til NKK, oppdrettere som har raser med helsekrav må sørge for å ta de testene.

Eller mener du at det skal settes forbud på flere sykdommer, og for hver hund som diagnostiserer med kreft, epilepsi, meningitt, allergi, entropion skal beskjed gies til NKK? Det er jo umyndiggjøring av oppdrettere og raseklubber!

Ja - det vil bli dyrere og vanskligere å drive oppdrett. Det mener jeg også vil være med på å fjerne de useriøse fra markedet, for de mest seriøse foretar allerede i dag et minimum av tester. Personlig røntger jeg for AD/HD, tester også for vaginal hyperplasia, Entropian, Ectropian, og forventer at valpekjøpere som opplever allergi på sine hunnder, gir en tilbakemelding om dette - det har jeg også poengtert i min salgskontrakt. Et godkjent resultat på disse testene, er også minimumskravet for å få lov til å annonsere kullet på raseklubbens nettsider.

Ja vel, så det er en sammenheng mellom god råd og bra oppdrett, versus dårlig råd og useriøst oppdrett? Dette visste jeg ikke. Har vi ikke nettopp snakket om lommeboksoppdrettere, som jo har kjempegod råd (de tester jo ikke mer enn de må, drar ikke på utstilling og prøver, reiser ikke langt for å finne avlshannhund, bruker billigere fôr, samt andre utgifter seriøse oppdrettere ofte har).

Jeg sier ikke at vi skal fjerne testene som allerede er her, men er det riktig vei å gå å legge til enda flere som basispakke? Økte økonomiske utgifter alene vil ALDRI forbedre avlen.

[Emilie]

Da er det jo ikke rart at rasen er ødelagt! Synes ikke folk med Schæfer skal gå å sutre over mye HD hos rasen, når det er lov å avle på det. Forkastelig!

Ehm...nå er det ikke selvsagt at alle med schäferhund er overstadig begeistret for at det er lov til å avle på HD grad C. Mange oppdrettere avler på HD, ja tragisk, men faktisk så er det også de som kun bruker HD-frie hunder i sin avl.

Nå har jeg schäfer, men det betyr ikke at jeg har noen som helst forståelse for at det avles på HD. I likhet med Mikkel, ikke støtter jeg slik avl og aldri kommer jeg til å gjøre det heller. Helt enkelt ved å velge hund fra en oppdretter som setter helse fremfor eksteriør.

[Lotta]

*Flir*... Jeg har min egen hypotese jeg - og den tror jeg ikke man trenger etterprøving av heller . Vi kan enkelt utrydde alle arvelige - og ikke arvelige - sykdommer på våre hunder på bare en generasjon... Bare å slutte og avle det, så er problemet løst ! Enkelt og greit

He, he! Jeg har forresten tenkt å etterprøve akkurat DEN hypotesen nå jeg... Kommer tilbake med etterettelig info om utviklingen om en 10 års tid...

[Guest Gråtass]

He, he! Jeg har forresten tenkt å etterprøve akkurat DEN hypotesen nå jeg... Kommer tilbake med etterettelig info om utviklingen om en 10 års tid...

Jeg har de siste ti årene etterprøvd den teorien og du verden så mange dritthunder samfunnet har blitt forskånet for! Jeg er lykkelig for at mitt ikke-oppdrett har vært så suksessfullt. Desverre så er det mange entusiaster fra mine to raser som enda ikke har sett verdien av å drive ikke-oppdrett i stor skala.

[Kim&Zizou&Cuba]

Hvordan skal Sundgrens teori praktisk gjøres? Hvordan begynner man?

La oss ta ett lite eksperiment (Ekskeriment som min sønn på 4 bruker å si, mens han ser på Lilo og Stitch ).

Du starter med 8 hunder, 4 tisper og 4 hanner. Disse er alle fra ulike linjer og ikke relatert til hverandre. Du deler disse videre inn i 4 avls grupper, hvor hanhundene og tispene blir værende i sin gruppe, mens tispe - valper som beholdes for videre av, sendes videre til neste gruppe. Hanvalper som beholdes for videre avl, blir værende i samme gruppe, men kan selvfølgelig ikke kombineres med eldre tisper

Hvor mange generasjoner vil det videre gå før du har kontroll på hele linjen ?

Det må da være enklere at hver raseklubb tar litt hver av dette ansvaret, enn at NKK skal få alt arbeidet? Siden det er opp til raseklubbene å foredle og videreføre rasen, bør det kanskje også være opp til raseklubbene å definere seriøst og useriøst arbeid? Framfor at NKK skal sette seg ned med 400 raser, og prøve å holde tunga rett i munnen. Eller ønsker du fremdeles et felles regelverk for alle raser, no matter what?

Så lenge NKK sitter med ansvaret ift registrering av valper, og skriver ut stamtavler, burde de også ha ett betydelig større ansvar ift hvordan oppdrettene drives. Men for min del kan godt raseklubbene ha ansvaret for oppdretterne, men da må de også ha ansvaret for registrering og skriving av stamtavlene.

Barnevernet har ferdig nedsatt regelverk og føringer for hva som er "barnets beste", likevel er det ofte konflikter knyttet til barnevernets avgjørelser, og de er gjerne i hardt vær. Hvorfor skal det være noe enklere å avlsarbeid? Hva er det beste for rasen? Hvem skal definere det? Og skal det være én definisjon for samtlige raser? Hvor mange faktorer skal man ta hensyn til? Skal man tenke kun fysisk helse? Mental helse? Bruksegenskaper? Fruktbarhet? Levealder? For ikke å glemme eksteriør, som igjen kan deles opp i femti forskjellige punkt med ulike meninger og vurderinger.

Fra tidligere ansatt i Barnevernet: Konfliktene knyttet til barnevernets avgjørelser, omhandler i 95 % av tilfellene avgjørelser om å overta omsorgen for barn. De ville være unaturlig og nokså alarmerende om dette ikke skulle føre til konflikter.

Hvis en skal drive med avl , skal en vell strengt tatt ta hensyn til de fleste faktorene du nevner? Men jeg har en prioriteringsliste hvis det var det du var ute etter? 1. Temperament 2. Fysisk helse 3. Eksteriør. 4. Bruksegenskaper.

Personlig mener jeg at mental - og psykisk helse går hånd i hånd. Eksteriør er selvfølgelig viktig, men små avvik eller feil blir betydningsløse ift aggresjonsproblemer eller arvelige sydommer og lidelser.

Jeg får også inntrykk av at vi tilhører to forskjellige raser med veldig forskjellig avlsfilosofi. Jeg vet om få oppdrettere i min rase som avler etter lommeboka. De avler etter det de mener er rasetypiske og rasegode individ. Jeg kan fremdeles være dypt uenig med disse, noen kan jeg anse som useriøse, men det er i hvert fall ikke lommeboka som styrer.

Jeg kjenner nok ikke til så mange oppdrettere som avler etter lommeboken innenfor min rase, i og med at det er kun 5 registrerte og godkjente oppdrettere av rasen i Norge. Jeg snakket vell mer på det generelle plan. Jeg kan også være sterkt uenig i hva andre betegner som rasetypisk ved "min" rase, eller hvilke linjer osv det burde/ikke burde avles videre på, men dette har nok lite med seriøsiteten til oppdretterne å gjøre, det handler vell mest om faglig uenighet - noe som står sentralt om en faktisk ønsker å utvikkle seg og komme videre.

Eller mener du at det skal settes forbud på flere sykdommer, og for hver hund som diagnostiserer med kreft, epilepsi, meningitt, allergi, entropion skal beskjed gies til NKK? Det er jo umyndiggjøring av oppdrettere og raseklubber!

Jeg mener at alle hunder som er arvelig belastet med sykdommer, og som skaper store begrensninger for deres livskvalitet, skal automatisk utelukkes fra videre avl. Dette er for meg den eneste kjente måten å bekjempe arvelige sykdommer på.

At det skal stilles strengere krav til oppdrettere ser jeg ikke på som umyndiggjøring, men som nødvendig for å luke ut de useriøse.

Jeg sier ikke at vi skal fjerne testene som allerede er her, men er det riktig vei å gå å legge til enda flere som basispakke? Økte økonomiske utgifter alene vil ALDRI forbedre avlen.

Det vil nok aldri alene forbedre avlen. Sykdommer vil nok kanskje oppstå uansett hvor nøyaktig en bedriver sitt avlsarbeide. Men - flere tester og strenger krav til det å drive avl, vil bedre resultatet på sikt. Og det er vell de vi alle ønsker, mentalt og fysisk friskere hunder?

[Guest 2ne]

Den eneste måten man kan "ha kontrollen på" hele avlsgrupper på slik du forklarer, er å eie alle tispene, hannene og avkommene sjøl - og hva blir man kalt om man har 50-60 hunder i avl? Valpefabrikk, er det ikke? Og det er jo en betegnelse på en seriøs oppdretter det, eller?

Det er enkelt å bli kvitt alle mulige og umulige arvlige sykdommer på, men da gjøres det på en måte som man i Norge ihvertfall syns er hjerteløs og iskald - ved å (igjen) beholde alle valper fra alle kull til de er sjekket og testet i alle bauger og kanter, og avliver alle som ikke holder mål (slik gjorde de det i "gode gamle dager"). Så risikerer man å få et nytt problem ved å avle på denne måten, og det er at det blir for lite variasjon i genmaterialet. Hvorfor? Fordi denne teorien til Sundgren forutsetter at man ikke avler på NOEN som har HD i slekta si.. Så, om man i dette eksempelet/eksperimentet ditt finner HD i en avlsgruppe, så blir ALLE i denne avlsgruppen eliminert fra videre avl - og da går du fra å ha 4 linjer til å ha 3, kanskje ikke mer enn 2, i værste fall bare 1.

Syns forøvrig det er ganske eplekjekt å gå ut fra at man kan kvitte seg med en arvelig lidelse sånn på en to tre, når man faktisk ikke helt sikkert veit hvordan denne lidelsen nedarves. Hadde det vært så enkelt som at HD-frie foreldre gir HD-frie avkom, så hadde saken vært en annen (og HD mer eller mindre eliminert, ihvertfall i min rase).

[nullet]

Takk, Emma, for at det finnes oppdrettere som deg!!! Alle raser trenger erfarne ildsjeler med helhetlig avlsfilosofi og langsiktig perspektiv.

Når det gjelder Hd, så virker det som om man tror at ved å gjøre slik eller slik, så er vi kvitt hele problematikken. (Og så bare på 5 generasjoner da.....) Vil bare legge fram en brøkdel av problemstillingene:

1. Foreldredyrene, deres foreldre og tilsammen 10 kullsøsken er fri. Kull 1 består av 8 valper, 1 med Hd D. Hvilke hunder skal ut av avl? (Alle 20? Samt evt. alle avkom fra "besteforeldrene" og evt alle kull etter foreldrenes kullsøsken. Det kan fort dreie seg om over 100 hunder).

2. Foreldredyrene, deres foreldre og tilsammen 10 kullsøsken er fri. Kull 1 består av 8 valper, alle fri. Samme kombinasjon gjøres. Nytt kull med 7 valper, 1 med Hd C, 1 Hc D. Hvem skal ut av avl?

3. En tispe har tilsammen 3 kull; 4 avkom, alle fri. (Faren til det ene kullet har i etterkant gitt en sønn med Hd D). En annen tispe har også 3 kull, men 22 avkom hvorav 1 Hd C. Hvilket kull er det tryggeste? Skal alle ut av avl?

4. En hund er røntget i Norge ved 12 mnd alder; Hd D. Samme hund røntget i Frankrike ved 18 mnd; Hd A.

5. En hund er røntget i Norge ved 12 mnd alder; Hd C. Platene (Bildene) blir sendt til Nederland og avlest til Hd A.

6. Hva med miljøfaktoren? Forskere hentyder jo at så lite som 20% av Hd er som direkte følge av avl. 80% er påvirket av miljøfaktorer som mat, trening, skader..... Dette betyr jo at "flinke" valpekjøpere kan være med å skjule statistikken, nettopp fordi hunden ikke utvikler Hd, men kan likevel være bærer av genet.

osv osv osv osv..

Hva om du eier en fantastisk hund (fysisk og psykisk) som er fri med alle søsken og foreldre og besteforeldre fri. Men far til din hund har en kullbror som har gitt 30 avkom hvorav 2 med Hd. Tar du hunden din ut av avl? Og hvem skal i tilfelle bestemme det? Og hvordan skal du få greie på det? Det er jo ikke alle hunder som blir værende i Norge. Dere som mener at man utelukkende skal avle på friske linjer; kjenner dere statistikken til deres linjer? Da mener jeg ikke bare rett nedadstigende linjer, men også søsken (både kullsøsken og "halvsøsken") og deres avkom. Jeg vil utfordre dere til å vise til EN hund som ikke har Hd i linjene! Var det 5 generasjoner det var snakk om??? Jeg skal moderere ned til 3 generasjoner. Alle individer skal være røntget og alle skal være fri. (Dvs Alle avkom etter besteforeldrene)

Jeg mener selvfølgelig ikke at man uten videre skal avle på Hd. Men man må se alt i en sammenheng. For oppdretterne (seriøse sådan!) så er det så utrolig mange ting som spiller inn og som man må prioritere. Som andre har nevnt; den perfekte hund finnes ikke! Likevel er kanskje akkurat det individet umåtelig viktig for videre avl (til tross for noen "feil og mangler"). Og å tro at man skal kunne utrydde alle sykdommer hvis alle er enige og følger en linje, er idealistisk men naivt og urealistisk.

[Guest Gråtass]

Nå var det faktisk ikke min påstand at HD kunne utryddes på 5 generasjoner, men PE Sundgren, som er en meget anerkjent svensk genetiker. Han sa at man kunne i TEORIEN fjerne den arvbare Hd populasjonen ved å kjenne alle resultater og kun avle på de som hadde max en hund med en svak grad totalt sett i kullet. Teorien er vel fortsatt bare en teori og jeg skrev vel også i en av mine innlegg at vi har vel til gode å se at det testes ut både pga problemer med 100% testing og økonomiske aspekter. Jeg mener fortsatt at HD er ett minimalt problem også på Schäfer, selv om enkelte later til å være av en annen oppfatning.

For noen av oss som holder på med raser hvor populasjonen er enorm, men avlsbasen er forholdsvis liten sett i antall individer som går i avel, så syns jeg personlig at det er unødvendig å avle på hunder med Hd uansett grad. Akkurat som jeg syns det er unødvendig å avle på hunder med autoimmun svikt eller dårlig mentalitet eller andre vesentlige feil og mangler. Jeg ville personlig ikke avlet på hengeører, selv om hunden var aldri så god. Jeg personlig hadde heller valgt en hund med tannfeil en testikkelmangel. Men dette er bare ment som et eksempel på hva man må selektere mellom, fordi det å drive med avel er ett arbeid som må planlegges over flere generasjoner. Man kan ikke endre vinkler og fronter på en parring. Men kan kanskje se en forbedring.

Sånn jeg ser det så er det i mine raser totalt uviktig med eksteriøret så lenge hunden har arbeidskapasitet, temperament og belastbarhet etter standarden. Deretter kommer helse og sunnhets prioriteringen og er jeg heldig, så ser de sånn nogenlunde greie ut også, ihvertfall så det rekker til ei blåsløyfe. Da hadde jeg som oppdretter følt at jeg hadde gjort en god jobb med tanke på å forbedre rasen. For det er der bristene er i mine raser, så har sikkert andre raser sine problemer og andre prioriteringslister.

[SusanneL]

"Skrivebordsløsninger" finnes det mange av - og det er så lett å si, da de ikke er realistisk gjennomførbare likevel. Som Nullet her er inne på - så finnes det utallige variasjoner som må tas med og vurderes.. Og en sånn kontroll over en populasjon er selvsagt også helt umulig å holde.

I tillegg sies det jo at ALLE hundedyr har en viss prosent (5-7%) med f.eks. HD (også ulver). Noe som sikkert også har noe med at ikke ALT av sykdommer er arvelige - saker dukker opp uansett forarbeide.

At det vies så mye spalteplass og diskusjoner på HD er også litt vanskelig å forstå. Men det nærer jo oppunder folks generelle følelse av at dersom det står i annonsen "HD-fri" så er det synonymt med en FRISK hund, ikke sant?

Det er nok det ENESTE valpekjøpere spør om (hvis de i det hele tatt spør om sykdommer), og det er egentlig ganske ille.

De aller fleste hunderaser vil kunne leve helt normale liv med HD, men likevel er det den eneste sykdommen som i flere 10-år har blitt "hauset opp" på stamtavler, offentlige registere, etc som Sykdommen med stor S.

I min rase (bearded collie) så har vi allerede for lenge siden kommet ned på det som ofte ansees som "minste mulige", vi har HD-røntget alle avlsdyr siden slutten av 70-tallet, og da vi har så få individer med HD har det også meget sjelden blitt brukt hunder som har dysplastiske søsken.

Likevel dukker det opp litt nå og da, og det er jo forsåvidt helt "greit" - da også de fleste av disse hundene lever sine liv uvitende om dette.

Det som derimot IKKE er ok er jo at man ser andre sykdommer oftere og oftere (snakker ikke lenger bare om beardisen, men hunder sånn generelt). Epilepsi, øyelidelser, hjertefeil. allergier, albueleddsartrose, skiveutglidninger, nyre/leverproblemer, etc, etc.

Men DISSE problemer feies under teppet, og eneste grunn for at slike ting er kjent er hvis man kjenner eieren/oppdretteren og får det fortalt.

Skal sunnheten på hundedyr noensinne kunne bli bedre må det selvsagt mere åpenhet til - om sykdommer. Dessverre er ikke alltid jungeltelegrafen tilstrekkelig, så hvis man skulle kjempe på barrikadene for noe så må det jo være at hunders sykdomshistorie blir offentlige (evt. registrert sentralt).

Hvis tre i samme kullet blir avlivet pga allergi, så burde eieren av nr. 4 ha tilgang til slik informasjon slik at den IKKE bruker hunden sin i avl (uansett hvor frisk og fin den er).

Men slik er det ikke - og endel av oss som har vært med noen år og hørt om så mye synes kanskje at fokuset på HD blir litt for enkelt å bruke som retningssnor for hundeavl...

Jeg hadde heller oppdrettet en hund med HD men som kan leve lykkelig med dette, enn en som døde av hjertefeil når den er 2 år...

Susanne

[Lotta]

Per Erik Sundgren har sagt at HD kan avles bort på 5 generasjoner hvis man eliminerer alle avlsdyr hvor alt er røntget og man har en totaloversikt og kun bruker frie dyr med kun en svak grad i nærmeste slektskap.

Skremmende at det ikke er mer som skal til og så få som klarer å etterkomme det.

Tja, OM Per-Erik Sundgren har sagt det - så er det i beste fall en hypotese som han vet ALDRI vil bli etterprøvd...

Nå var det faktisk ikke min påstand at HD kunne utryddes på 5 generasjoner, men PE Sundgren, som er en meget anerkjent svensk genetiker. Han sa at man kunne i TEORIEN fjerne den arvbare Hd populasjonen ved å kjenne alle resultater og kun avle på de som hadde max en hund med en svak grad totalt sett i kullet.

Har som mål å alltid være enig med PE Sundgren, jeg

(Når det gjelder utopien om å utelukkende klare å produsere sunne hunder så er det kanskje en ide også å høre hva han sier om hvor mange defekte gener hvert eneste levende individ alltid vil bære på uansett, ofte som resultat av mutasjoner/skader - og heller fokusere på genetisk variasjon i avlsarbeidet, muligens ...?)