Gå til innhold
Hundesonen.no

Som et jobbintervju?


crawler

Recommended Posts

Når du kommer til en oppdretter for å se på, kanskje kjøpe en valp, er det da omtrent som et jobbintervju hvor du må veie dine ord på gullvekt? Seriøse oppdrettere vil jo gjerne skaffe et best mulig hjem for valpene, men er det vanlig å spørre og grave voldsomt? Eller ser man bare hvordan personen oppfører seg rundt hundene, og om personen ser "streit" ut, hehe..

Aldri vært hos oppdretter, men kan være at jeg kjøper en hund seinere. Kjekt å vite hva man går til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis ikke oppdretter stiller spørsmål ved meg som valpekjøper blir jeg skeptisk. En seriøs oppdretter vil nok ha en del spørsmål, ofte kritiske, men det er kun ment for å forsikre seg om at hundekjøpet er veloverveid. Hvor mange spørsmål som stilles er individuelt, det kommer også ann på hvor mye du informerer om deg selv. De som overhodet ikke stiller spørsmål selv til de valpekjøperne som er stille, holder jeg meg langt unna.

Så ja, det er på en måte et jobbintervju. Du skal vurdere og spørre og grave for å finne ut om dette er en oppdretter du har lyst til å kjøpe valp av, og oppdretter skal spørre og grave og vurdere om du er den rette valpekjøperen til de hundene hun/han skal selge.

Noen oppdrettere virker som om de inviterer til selskap og dekker på kaker og mat. Jeg foretrekker heller å bruke tiden til å se an hundene og bli kjent med hunden i fokus fremfor å sitte rundt et kaffebord og snakke om været. Selvsagt er det koselig det også, og de aller fleste klarer å servere kake, men samtidig snakke hund. Bare pass på at det ikke bare blir kakelag og lite fokus på hundekjøpet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig i at oppdretter skal sikre valpens fremtid, men lurer samtidig på hvor mye informasjon en oppdretter vil grave etter. Spørsmål av typen "hvor ser du deg selv om fem år?", "vil du ha barn, hvis du treffer din drømmekvinne" etc.

Man kan ikke svare "vet ikke" på for mye heller..

Skulle det bli til at jeg aktivt går inn for å kjøpe valp er det definitivt veloverveid, men så skal det også formidles til oppdretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altså,det jeg tror oppdrettere ønsker er at du skal bry deg om hunden og hvordan oppveksten skal foregå.

En seriøs oppdretter forteller gladlig det ,mens en mindre seriøs bryr seg mest om å få pengene.

Spørsmål som dette er nok lure å spørre .

Hvordan sosialiserer du den?

Hvordan foregår det ?(på de ulike ukene så må man gjøre ditt og datt for å prege dem)

Også andre spørsmål du syns er viktig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, er det ikke de samme spørsmålene du allerede bør ha stilt deg?

- hva skal du bruke hunden til? (skal du ha familiehund trenger du ikke ekstrem/skarp brukshund)

- hvor mye tid har du til hunden? (er du aksjemegler og jobber 14 timer hver dag, skaff en kaktus som kjæledyr)

- har du et aktivitetsnivå som matcher hunden? (er du 80 år og har brukket lårhals, styr unna den søte setteren)

- hvordan har du tenkt å legge opp oppveksten? (valpekurs? brukstrening? sosialisering?)

- har du hundeerfaring nok til å takle denne rasen? (ikke alle raser er like enkle)

- hva kan du tilby hunden? (bør være litt mer enn bare mat og en kurv)

- har du en livssituasjon som passer denne hunden? (hvis rasen hater små barn og du er mor til 5 som alle er under 8)

- har du økonomi til å takle kostnaden med hund? (store hunder spiser mye, syke hunder koster mye hos vet.)

- har du et fornuftig sted å ha hunden? (skal du ha polarhund er ikke studenthybel ideelt)

Hvis du har funnet en rase som matcher realiteten så er jo sjansene gode for at oppdretter er fornøyd vil jeg tro. Ellers, vær streit, gå i vanlige praktiske klær som kan bli skitne, du skal ikke pynte deg. Hvis du besøker valper så er sjansene store for at noen av dem "lekker" her og der. Folk med støv på hjernen bør skaffe en skilpadde. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig bare..

- har du et aktivitetsnivå som matcher hunden? (er du 80 år og har brukket lårhals, styr unna den søte setteren)

Hva slags hund passer egentlig for en 80 år gammel person med brukket lårhals? ;)

- har du en livssituasjon som passer denne hunden? (hvis rasen hater små barn og du er mor til 5 som alle er under 8)

Hvilke raser er det som automatisk hater småbarn??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nysgjerrig bare..

Hva slags hund passer egentlig for en 80 år gammel person med brukket lårhals? :P

Robotselen Paro virker jo spesialdesignet for formålet selv om det er en sel. Men tror ikke den selen egner seg på Norske Selfangeres Gamlehjem. Ellers er jo hunden som Per Olav foreslår en ypperlig kandidat, ligner litt på ikea-hunden som vår dachs har drept bortimot 1000 ganger nå ;)

Hvilke raser er det som automatisk hater småbarn??

Var jo litt satt på spissen :o men en kjapp googling avdekket fantastisk info fra en amerikansk side:

"""Diminutive size does not mean a mildness of temperament; many little dogs are as tough as their larger cousins. As a rule (Pug excepted), they do not like small children""" så heretter får nok ikke dachsen vår leke mer med barn, han driver nok bare og later som han liker dem. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...