Gå til innhold
Hundesonen.no

Jeg vil gjerne ha et mål med treningen min!


C.J

Recommended Posts

Jeg har vært så opptatt i sommer med jobb og diverse, så har dårlig samvittighet ovenfor hunden min. Nå skal jeg begynne å trene henne, men trenger et mål! Hun er ikke HD/AA- røntget så AG får vente. Har tenkt på lydighet, men vil jeg klare å trene meg selv frem til konkurranse, bare ved hjelp av boken "Lydighetstrening i teori og praksis"?

Vil gjerne ha det å delta i en konkurranse/prøve, som mål. Har dere noen tips? Kjenner ikke noen jeg kan alliere meg med, så jeg må trene alene.. Figuranter skal jeg kunne finne dersom det er noe jeg kunne prøvd meg på?

Hunden er en flat på snart 2 år.

Har dere noen tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden øvelsene i klasse 1 lp ikke er så veldig vanskelige hverken å utføre eller å lære inn vil jeg tru du vil klare deg med boken. Kurs og hjelp fra andre er sikkert et bedre alternativ, eller hvertfall en backup, men som sagt trur jeg det vil går bra. :) Appelmerket er jo like enkelt og minus en øvelse (hop over hinder). Øvelsene klarer du sikkert selv, men om hunden ikke er vant til en konkuransesetting får du større problemer.

Ellers kan du jo sette deg delmål, å si at innen da og da, eller i den og den perioden skal jeg trene på det og det. De og de øvelsene osv.

Vet ikke hvor langsiktige mål du er ute etter, men å lære inn alle grunnferdighetene må jo være et greit mål. og da får du igjen så veldig mye siden også! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei:)

Du skal fint klare å trene lydighet alene ja:) Eneste som kan være greit er å oppsøke plasser hvor det er en del forstyrrelser (etter hvert) for å generalisere øvelsene.

Ellers kan du jo trene blodspor mot konkurranser? Det er jo utolig morsomt å gå spor med hunden. Du kan jo trene menneskespor/bruksspor også, men for å få konkurrere må du ha mentaltestet henne (eller tatt ferdselsprøve) med godkjent skudd. Sånnsett er det enklere å trene blodspor, ikke trenger du lydighetsdelen heller.

Freestyle er jo også noe å tenke på:) Nå er det ikke en godkjent sport i Norge, ennå, men de jobber vel med saken tror jeg? Det blir i allefall arrangert noen få konkurranser i året. Det er jo publikumsvennlig, så blir dere flink kan dere jo opptre med det;) I Sverige er det en mye større sport, og mange flere konkurranser!:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slenger meg på samme anbefalinga som Mailin - blodspor! Du trenger bare deg og bikkja for å trene og du kan delta på konkurranser nær sagt over hele landet og hunden din kan - dersom den er renraset - bli viltsporchampion. Er dere riktig flinke så kan dere delta på NM! Retrievere er supre sporhunder så det der vil jeg absolutt anbefale deg.

Å trene blodspor er supert for hunden, for den får virkelig brukt nesen sin og dessuten jobber dere sammen som et team. Og du vil lære deg å lese hunden din bedre og dere knytter tettere bånd. Det er også mentalt slitsomt å jobbe så intenst med nesen sin at du vil få en roligere og mer avslappet hund etter trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for råd og tips :) Freestyle er jo noe å tenke på ja, men det foregår vel ikke så mange konkurranser i Norge? Kan jo uansett trene på det på gøy, er sikkert noe både jeg og Chantana kommer til å like.

Lydighet skal jeg nok prøve med på! Men det er momenter jeg sliter med, som f.eks "hold fast", men det er bare å trene!

Så var det blodspor da.. Dette har vi jo prøvd, men Chantana blir så skeptisk med en gang hun kjenner lukten av blod.. Hun har gått 2-3 enkle og korte spor med en god del blod, kanskje jeg hadde for mye? Uansett, jeg har lest at dette er vanlig i begynnelsen, at hunden blir skeptisk, så det er vel bare å gå spor ofte og belønne ofte. Vi gjør et forsøk til!

Hva med rundering da? Jeg vet ikke helt hvordan det foregår, men syntes det høres spennende ut. Jeg har en kompis med en schæfer og han skal få hjelp av en fyr her på øyen med lang erfaring og har sagt at vi kunne trent sammen. Men har lest at hunden må være i god form og ha god kondisjon, jeg aner ikke om Chantana oppfyller de kravene! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kunne du tenkt deg å trene redning sammen med Norske Redningshunder? Så vidt jeg vet er det et aktivt miljø på Stord. Der får du god oppfølging og hjelp. Kanskje ikke rundt klikkertrening, akkurat, men likevel er det et miljø og figuranter :)

Det er nok av hundesporter å trene på værtfall! Det skal nok ikke stå på det :)

Innen lydighet kommer du deg nok ganske langt med å lese i boka og ved å spørre om hjelp og råd på forum som dette. Sier som Mailin, oppsøk forstyrrende miljøer etter hvert. Men har du ingen hundeklubb i nærheten? Det er ofte mer motiverende å trene sammen med andre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...