Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringsannonse


Yodel

Recommended Posts

For en stund siden hadde vi en diskusjon om vesle Oskar- en basenji av ubestemt alder (varierte fra 2 -12)

som ble annonsert omplassert, der det ble reklamert med ">En flott hund for leiligheter da den ikke bjeffer".

Det var en del som prøvde å ringe for å få ut info, men uten hell. Til slutt ble jeg fortalt at Han var blitt omplassert. Det er vel snart en måned siden, kan jeg tenke meg.

Nå er han på ny "ute på markedet"( men på annet annonse sted). Denne gangen med en noe moderert tekst, men med samme pris.

Huff.. Synes virkerlig synd på¨disse hundene som må hoppe fra et hjem til et annet, og liksom aldri finner noen å stole på eller et sted å kalle "hjemme". Vet ikke om det er tilfelle med denne krabaten, håper ikke det, men ble bare så lei meg når jeg så at han nok en gang var ute til omplassering.

Er vel ikke så mye en kan gjøre. Kan jo ikke ta til seg alt heller. Snufs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være opprivende for en hund, uansett alder, og bytte hjem par-tre ganger på kort tid. Å bytte hjem i seg selv er sikkert ikke enkelt.. :) Blir så trist når jeg ser valper eller unghunder (da er det lett å tru at hunden er kommet i en vanskelig fase som eieren ikke innser at kommer til å gå forbi..) og gammle hunder som skal omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar ble omplassert men ble levert tilbake fordi de opplysningene som personen som overtok han hadde fått stemte dårlig med hvordan hunden fungerte. H*n som hadde hunden fikk en overhaling uten like fra den som driver omplasseringen og fikk ikke refundert pengene. H*n som driver omplasseringen hadde skjelt ut personen som hentet han fordi Oskar var såååå fin hos h*n, så det var helt klart nye eieren sin feil. Dette er visst ikke eneste tilfelle hvor nye eieren blir hudflettet. Med andre ord vil omplassereren tjene ca. 8000,- på Oskar, for h*n tar 2000,- for å ta imot en hund for å finne nytt hjem til den og 3000,- for den til det nye hjemmet.

Synes fryktelig synd på oskar. Trist at noen velger å omplassere en så gammel hund for det første, og så blir den stående lenge på et sted og så kommer i nytt hjem, blir levert tilbake og skal i enda et nytt hjem. Kan virke som at han er blitt en kasteball. Håper han får et nytt godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så velger de nye eierene å ha hunden på prøve. Lokulf her så jeg annonsert til omplassering hele 3 ganger i løpet av et halvt år før jeg tok kontakt og ba om å få treffe han. Å bare treffe han var intet alternativ, de som hadde han ville bli kvitt han fsf og hadde ingen planer om å ta han med hjem igjen etter vårt lille møte på en parkeringsplass. De var redd hunden. Jeg hadde ingen intensjoner om å beholde han for "enhver pris", hadde han vært helt feil i mitt hjem (feks faktisk tatt kattene slik de som hadde han mente han ville) så hadde jeg bare beholdt han til det dukket oppet mer passende hjem til tross for at han allerede hadde vært kasteball hele livet.

Nå er Loke en helt "perfekt" hund for meg, hvis man ser bortifra helseplagene hans, men det har krevd mye blod, svette og tårer (bokstavelig talt) fra min side for å få han til å fungere.

Hvis det skal bli slik at man MÅ beholde omplasseringshunder så vil folk kvie seg enda mer for å ta til seg hunder med bagasje og det synes jeg er veldig synd. Hunder er ekstremt tilpasningsdyktige og hvis de kommer til det rette hjemmet er mye gjort med god gammeldags TLC. Loke er den tredje hunden jeg har fått i voksen alder og jeg har hatt utallige hunder boende hos meg i perioder igjenom studieårene og ingen av de har hatt noen som helst problemer med å omstille seg til sitt nye hjem. Man må bare ta det litt pent med de til man blir kjent.

Har selv omplassert en hund, rart å brått være på den andre siden av bordet, og til tross for at hun var den største mammadalten på jord gikk visst det hele svært så smertefritt. Hun som pleier å bli litt pysete og utafor uten meg i nærheten ga visst fullstendig f og var hoppetiglad og en del av gjengen fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at man MÅ beholde en omplasseringshund, men det er lettere å beholde en hund som man har fått korrekt informasjon om. Da vet man jo litt mer hva man går til, enn at man blir forespeilet at hunden er sånn og slik også er hunden i virkligheten helt annerledes.

---

Fant dette innlegget på en annen diskusjonsside. Har fått tillatelse til å klippe det inn her av forfatteren:

"Heilt utrolig at mattilsynet har ikke grepet inn når det gjelder den personen.. Har hørt en del skrekk historier når det gjelder denne personen, og noe burde bli gjort. Eg har ringt henne i går kveld ang den hunden. Bare for å sjå hvilen informasjonen jeg fikk. Og nai da, denne hunden var bare 6år gammel..... og hunden var verdens snilleste, og grunnen til omplassering var fordi at tidligere eier har fått jobb i utlandet, og siden det var jobb på et båt, kunne den ikke bli med...... "Litt" feil informasjon og sannheten kan du sei..."

I sitt eget forum, som denn eomplassereren har, så har h*n jo skrevet at denne hunden ble levert til h*n fordi eieren hadde funnet seg en kjæreste som ikke likte andre hunder. H*n gikk og da ut med en viss misnøye ovenfor homofile.

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvilken omplassering er det snakk om , Vil du ikke si navn, kan du si feks fylke? Har selv usedvanlig dårlig erfaring med en dame som driver omplassering, som har familie i mattilsynet, slik at ingen vil gripe inn ovenfor henne, selv om hun bryter loven aldri så mye..Argh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner selv til problemet med omplassering da vi ble lovd gull og grønne skoger av eiger, vi fikk ha hunden på prøve men det viste seg jo at det var lite som stemte eller at eiger viste ganske lite om hunden sin. Vi tok det tunge valget med å levere den tilbake da vi såg det ikke ville fungere i det hele her hos oss. Men vi håper med tid å stunder at vi finner en ny hjerteknuser enten den er voksen eller valp:) men vær kritisk til de som skal omplassere hunder, er mye rart en kan møte på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...