Gå til innhold
Hundesonen.no

Omplasseringsannonse


Yodel

Recommended Posts

For en stund siden hadde vi en diskusjon om vesle Oskar- en basenji av ubestemt alder (varierte fra 2 -12)

som ble annonsert omplassert, der det ble reklamert med ">En flott hund for leiligheter da den ikke bjeffer".

Det var en del som prøvde å ringe for å få ut info, men uten hell. Til slutt ble jeg fortalt at Han var blitt omplassert. Det er vel snart en måned siden, kan jeg tenke meg.

Nå er han på ny "ute på markedet"( men på annet annonse sted). Denne gangen med en noe moderert tekst, men med samme pris.

Huff.. Synes virkerlig synd på¨disse hundene som må hoppe fra et hjem til et annet, og liksom aldri finner noen å stole på eller et sted å kalle "hjemme". Vet ikke om det er tilfelle med denne krabaten, håper ikke det, men ble bare så lei meg når jeg så at han nok en gang var ute til omplassering.

Er vel ikke så mye en kan gjøre. Kan jo ikke ta til seg alt heller. Snufs..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det må være opprivende for en hund, uansett alder, og bytte hjem par-tre ganger på kort tid. Å bytte hjem i seg selv er sikkert ikke enkelt.. :) Blir så trist når jeg ser valper eller unghunder (da er det lett å tru at hunden er kommet i en vanskelig fase som eieren ikke innser at kommer til å gå forbi..) og gammle hunder som skal omplasseres.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar ble omplassert men ble levert tilbake fordi de opplysningene som personen som overtok han hadde fått stemte dårlig med hvordan hunden fungerte. H*n som hadde hunden fikk en overhaling uten like fra den som driver omplasseringen og fikk ikke refundert pengene. H*n som driver omplasseringen hadde skjelt ut personen som hentet han fordi Oskar var såååå fin hos h*n, så det var helt klart nye eieren sin feil. Dette er visst ikke eneste tilfelle hvor nye eieren blir hudflettet. Med andre ord vil omplassereren tjene ca. 8000,- på Oskar, for h*n tar 2000,- for å ta imot en hund for å finne nytt hjem til den og 3000,- for den til det nye hjemmet.

Synes fryktelig synd på oskar. Trist at noen velger å omplassere en så gammel hund for det første, og så blir den stående lenge på et sted og så kommer i nytt hjem, blir levert tilbake og skal i enda et nytt hjem. Kan virke som at han er blitt en kasteball. Håper han får et nytt godt hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte så velger de nye eierene å ha hunden på prøve. Lokulf her så jeg annonsert til omplassering hele 3 ganger i løpet av et halvt år før jeg tok kontakt og ba om å få treffe han. Å bare treffe han var intet alternativ, de som hadde han ville bli kvitt han fsf og hadde ingen planer om å ta han med hjem igjen etter vårt lille møte på en parkeringsplass. De var redd hunden. Jeg hadde ingen intensjoner om å beholde han for "enhver pris", hadde han vært helt feil i mitt hjem (feks faktisk tatt kattene slik de som hadde han mente han ville) så hadde jeg bare beholdt han til det dukket oppet mer passende hjem til tross for at han allerede hadde vært kasteball hele livet.

Nå er Loke en helt "perfekt" hund for meg, hvis man ser bortifra helseplagene hans, men det har krevd mye blod, svette og tårer (bokstavelig talt) fra min side for å få han til å fungere.

Hvis det skal bli slik at man MÅ beholde omplasseringshunder så vil folk kvie seg enda mer for å ta til seg hunder med bagasje og det synes jeg er veldig synd. Hunder er ekstremt tilpasningsdyktige og hvis de kommer til det rette hjemmet er mye gjort med god gammeldags TLC. Loke er den tredje hunden jeg har fått i voksen alder og jeg har hatt utallige hunder boende hos meg i perioder igjenom studieårene og ingen av de har hatt noen som helst problemer med å omstille seg til sitt nye hjem. Man må bare ta det litt pent med de til man blir kjent.

Har selv omplassert en hund, rart å brått være på den andre siden av bordet, og til tross for at hun var den største mammadalten på jord gikk visst det hele svært så smertefritt. Hun som pleier å bli litt pysete og utafor uten meg i nærheten ga visst fullstendig f og var hoppetiglad og en del av gjengen fra første dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier ikke at man MÅ beholde en omplasseringshund, men det er lettere å beholde en hund som man har fått korrekt informasjon om. Da vet man jo litt mer hva man går til, enn at man blir forespeilet at hunden er sånn og slik også er hunden i virkligheten helt annerledes.

---

Fant dette innlegget på en annen diskusjonsside. Har fått tillatelse til å klippe det inn her av forfatteren:

"Heilt utrolig at mattilsynet har ikke grepet inn når det gjelder den personen.. Har hørt en del skrekk historier når det gjelder denne personen, og noe burde bli gjort. Eg har ringt henne i går kveld ang den hunden. Bare for å sjå hvilen informasjonen jeg fikk. Og nai da, denne hunden var bare 6år gammel..... og hunden var verdens snilleste, og grunnen til omplassering var fordi at tidligere eier har fått jobb i utlandet, og siden det var jobb på et båt, kunne den ikke bli med...... "Litt" feil informasjon og sannheten kan du sei..."

I sitt eget forum, som denn eomplassereren har, så har h*n jo skrevet at denne hunden ble levert til h*n fordi eieren hadde funnet seg en kjæreste som ikke likte andre hunder. H*n gikk og da ut med en viss misnøye ovenfor homofile.

*dobbelpost, endret av mod.Charleen*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

hvilken omplassering er det snakk om , Vil du ikke si navn, kan du si feks fylke? Har selv usedvanlig dårlig erfaring med en dame som driver omplassering, som har familie i mattilsynet, slik at ingen vil gripe inn ovenfor henne, selv om hun bryter loven aldri så mye..Argh

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner selv til problemet med omplassering da vi ble lovd gull og grønne skoger av eiger, vi fikk ha hunden på prøve men det viste seg jo at det var lite som stemte eller at eiger viste ganske lite om hunden sin. Vi tok det tunge valget med å levere den tilbake da vi såg det ikke ville fungere i det hele her hos oss. Men vi håper med tid å stunder at vi finner en ny hjerteknuser enten den er voksen eller valp:) men vær kritisk til de som skal omplassere hunder, er mye rart en kan møte på...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...