Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpen min er redd for biler


Førstegangseier

Recommended Posts

Skrevet

Har skaffet meg en Border Collie som nå er snart 4 1/2 mnd og er verdens flotteste hund! Problemet er dette:

Når vi går langs bilveg viser han tegn til å bli stresset og redd. Han går med halen mellom beina, legger ørene bakover og kryper så langt inntil murveggen langs fortauet som mulig. ;)

Ofte legger han seg rett ned på magen, og venter til bilene har kjørt forbi. Da spretter han opp og er klar for å krype videre. I tillegg drar han veldig i båndet, puster og peser. Dette er fryktelig slitsomt for både hund og eier, og jeg lurer på hva jeg skal gjøre.

Har sittet sammen med ham på avstand for "å se på bilene", og dette takler han bra. Så fort vi går igjen, er vi tilbake til "square one". Har alltid med godbit, men er fryktlig usikker på hva jeg skal belønne i en sånn situasjon? Jeg vil jo ikke belønne at han kryper langs fortauet, er redd og engstelig?? ;)

Takknemlig for svar!

Skrevet

Som all desensitiveringstrening: Her gjelder det å gå langsomt fram. Ikke press hunden til å gå langs traffikert vei ennå, men fortsett å sitte og observere bilene på det hunden opplever som trygg avstand, og nærm dere gradvis.

OBS: Dette kan ta uker, måneder. Gå heller for langsomt enn for fort fram.

Målet med bruk av godbit eller annen positiv forsterkning i dette tilfellet, er ikke å belønne en bestemt atferd, men å få hunden til å assosiere trafikk med noe positivt.

Skrevet

Du har en BC valp, og dette er typisk adferd. I mine øyne ser det ut som han gjeter bilene, ikke at han nødvendigvis er redd de, eller en kombinasjon. Spesielt dette med at han spretter opp med en gang bilen er forbi, og at han kryper- det er typisk for en BC som gjeter biler, og veldig, veldig vanlig. Mitt tips er å trene inn en alternativ handling, som f.eks at han skal ta kontakt med deg eller dytte bort i hånden din med snuten. Begynn på så lang avstand at det går fint og gå sakte, sakte nærmere. Du kan gjerne og få en erfaren BCeier til å se på han mens han gjør det; er det kun gjeting det er snakk om kan dette også fjernes relativt raskt (ofte) med andre metoder.

Skrevet
Du har en BC valp, og dette er typisk adferd. I mine øyne ser det ut som han gjeter bilene, ikke at han nødvendigvis er redd de, eller en kombinasjon. Spesielt dette med at han spretter opp med en gang bilen er forbi, og at han kryper- det er typisk for en BC som gjeter biler, og veldig, veldig vanlig. Mitt tips er å trene inn en alternativ handling, som f.eks at han skal ta kontakt med deg eller dytte bort i hånden din med snuten. Begynn på så lang avstand at det går fint og gå sakte, sakte nærmere. Du kan gjerne og få en erfaren BCeier til å se på han mens han gjør det; er det kun gjeting det er snakk om kan dette også fjernes relativt raskt (ofte) med andre metoder.

Takk for veldig opplysende svar! Dette med gjeting har jeg selv vært inne på tanken på, og få bekreftelse på at dette er normal atferd og ikke noe jeg nødvendigvis gjør feil er godt å vite! Han var litt slik når det gjaldt sykler også, men dette har avtatt.

Jeg skal prøve å få ham til å gjøre noe annet neste gang. Noen forteller meg imidlertid at han er for ung til å ha noe særlig gjeterinstinkt enda, men da skjønner jeg at det er han ikke...

Takk, takk!

Skrevet

Jeg er vel mest enig med Bardmand her. Mulig det er typisk for BC, men det er også en ganske lettstresset rase. Du kan få store problemer senere hvis dette får utarte seg (tro meg, jeg har overtatt en hund som er superhysterisk for biler) og da tar det vinter og votter å få trent det vekk.

Ta det rolig, observer på avstand og nærm dere forsiktig i det tempoet som hunden takler. Hele tiden på en avstand som hunden takler uten å reagere. Det tar tid, men akkurat hvor lenge varierer jo.

Lykke til :wub:

Skrevet
Jeg er vel mest enig med Bardmand her. Mulig det er typisk for BC, men det er også en ganske lettstresset rase. Du kan få store problemer senere hvis dette får utarte seg (tro meg, jeg har overtatt en hund som er superhysterisk for biler) og da tar det vinter og votter å få trent det vekk.

Ta det rolig, observer på avstand og nærm dere forsiktig i det tempoet som hunden takler. Hele tiden på en avstand som hunden takler uten å reagere. Det tar tid, men akkurat hvor lenge varierer jo.

Lykke til :)

Det virker som at det er det som funker best iallefall. Når vi nærmer oss bilvei, begynner han å dra voldsomt i båndet og puster og peser. Roer seg ikke før vi når fortauet og han kan gå ned i krypestilling. Da virker han vettskremt...

Tror jeg bare får gjøre som dere alle foreslår. Sitte og observere bilene til han blir tryggere, men også "finne på noe annet" når biler nærmer seg. Øvelse gjør mester sies det - da er det bare å sette igang å øve...

Tusen takk for informativt svar!! :)

Skrevet

Men husk nå å starte på en avstand før han går ned i krypemodus for så å nærme dere litt forsiktig og bruke tid på det.

Lykke til!

Skrevet

Jeg er enig med Aya her, dette høres helt klart ut som gjeting, og gjeting av biler kan være farlig...

Å finne en alternativ atferd er nok det beste, og sørg for at valpen får gjetet minst mulig. Dette er en veldig selvforsterkende adferd, så han blir litt "bedre" for hver gang han får muligheten.

Jeg vet ikke om jeg ville satt meg ned å bare observert bilene så alt for mye... Mange er gode til å gjete på avstand også, så det beste er å sysselsette han med "noe annet" slik at han glemmer bilene...

Min kunne og gjete biler når han var liten. Han gjetet når bilene kom fort, men sjelden. Atlså når det kun var en og annen bil som kom... I mangel på å vite hvordan angripe problemet valgte jeg å ikke gå på disse stedene en laaaang periode, og gjetingen ble borte. Det er selvfølgelig mye verre å ikke utsette han for det om han gjeter biler uansett, men jeg ville nok prøvd å skjerme mest mulig, og jobbet iherdig de gangene jeg måtte gå langs bilveier.

Skrevet

For å si det sånn, jeg har hatt tre BC'er nå som har gjetet biler. De to første brukte jeg den metoden jeg foreslo til deg, og brukte en to/tre mnd før hundene var relativt trygge i nærheten av biler. Siste frøkna ble tatt -hardt- første gang hun gjetet en bil, ca 11 uker gammel. Såppas hardt at hun ikke har gjort det igjen. Gjeting er livsfarlig, og noe man MÅ bli kvitt, men siden du ikke er sikker på om det er gjeting/redsel (jeg tror helt bestemt det er gjeting, og gjeterinstinkter hos så liten valp frembringer ofte stress og redsel samtidig, er min erfaring iallefall) ville jeg brukt den "langsomme" men "snillere" metoden. Eventuelt fått noen med peiling på BC og gjeteradferd til å observere han. Hvis du sender meg en PM med hvor i landet du bor kan jeg kanskje hjelpe deg?

EDIT: hjelpe med å finne noen som kan være med og kikke på han, mente jeg.

EDIT2: Er helt enig med Molly om at å observere bilene IKKE er tingen dersom han gjeter.. Mye vil ha mer og mange vil ha fler, og som hun sa, mange bordere er fryktelig dyktige til å gjete på avstand.

Skrevet

Enig der. Nytter ikke å sitte og se på bilene hvis hunden reagerer. Trikset er å være så langt unna at hunden ikke bryr seg. At den går og snuser i bakken og dermed er opptatt av andre ting er en god pekepinn på at den er avslappet nok.

Da jeg begynte med tispen vår (overtok henne 5,5 år gammel og da var hun hysterisk for det meste, noe jeg vet er skremt inn i henne siden hun ikke var sånn første året av sitt liv i og med at jeg kjenner hun som hadde henne da) var vi vel 100 m unna før hun slappet av <_< Nå er vi nede i 4-5 m. Trailere noe lenger avstand. Å gjøre utfall slik hun gjorde er virkelig livsfarlig, ja, så det er bare å trene i vei så får du en rolig og avbalansert hund etterhvert :icon_fun:

Skrevet

Tilsvarende som trådstarter beskriver skjedde med en venninnes forrige bc når han var valp.

I det ene øyeblikket så han puslete og livredd ut, i det andre - hang han så langt båndet rakk ut i veien for å gjete biler..... :)

Birk prøvde å gjete biler en gang, da ble han tatt på fersken og filleristet. Han har aldri prøvd siden :)

Skrevet
Har alltid med godbit, men er fryktlig usikker på hva jeg skal belønne i en sånn situasjon? Jeg vil jo ikke belønne at han kryper langs fortauet, er redd og engstelig?? :)

Du er inne på noe viktig her. Timingen er alfa-omega i forhold til hvilke resultater du ender opp med. Men du må nok belønne FØR hunden viser redsel (skriver litt mer hvordan litt lenger ned i innlegget)

Jeg tror også at han i utgangspunktet er redd, eller ihvertfall usikker på bilene. Derfor løser han situasjonen på en måte som ligger naturlig for en BC. Gjeting. En redd/usikker schäferhund tyr lettere til busing og utfall i sånne tilfeller, for eksempel.

Når hunder ikke vet hvordan de skal løse vanskelige oppgaver, faller de lett over til instinktive handlinger. De vet ikke hva andre alternativer de har, stakkar.

Tror dermed det er lurt at du ikke setter han i vanskelige situasjoner før du har litt kontroll på hvordan han reagerer på biler når dere er i bevegelse på avstand. Han må ikke få øvd seg på denne gjetingen. Ta fra han muligheten til det (gå turer andre steder de gangene du ikke har anledning til å trene). Men du må også trene målbevisst på de gjeldende situasjoner. Trene masse.

Jeg gikk for et års tid siden et passeringskurs. Her benyttet vi klikkertrening på ulike typer passeringsproblemer. Alt fra hundeaggressive hunder, til bil- og sykkelgjetende hunder. Samme metode ble benyttet, uansett passeringsproblem.

Vi startet med å oppsøke problemsituasjonene med god avstand til det hunden reagerte på. Nok avstand til at hunden kunne se objektet, men likevel være relativt avslappet. Hver gang hunden så på objektet ( bil eller annen hund), ble det klikket. Hundene ble hjernevasket på å kikke på objektene uten å reagere med uønsket adferd (vi klikket kun når hunden var rolig). Etter masse repetisjoner med dette, holdt vi tilbake klikket. Hunden skulle ikke lenger få belønning for å se på (bilene, hundene). Når klikket uteble, begynte hunden å se på eier "Hey! Hvor blir godbiten av??". Idet hunden så på eier kom klikket, og vi kunne deretter jobbe med kontakten.

Det er utrolig vanskelig å få med alle nyanser i denne treningen, sånn skriftlig. Men metoden er vannvittig effektiv. Og egentlig veldig enkel.

Jeg bor i samme by som deg, hvis du vil kan vi gjerne treffes så kan jeg forklare og demonstrere litt for deg.

Bare send meg en PM :)

Skrevet

Hadde et hyggelig treff med "Førstegangseier" i dag, og det er ikke tvil om at småtten faktisk gjeter bilene :lol:

Han begynner å gjete (senker hode) allerede ved lyden av bildur, så "Førstegangseier" må inn med tiltak FØR bilen er innen synsvidde faktisk. I dette tilfellet.

Tenkte kanskje at andre kunne ha nytte av denne lille detaljen :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...