Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanin - kjønn...?


Cecilie1

Recommended Posts

Hei!

Jeg og familien skal anskaffe oss kanin. Dette skal være en utekanin, med alle fasiliteter. Vi omgjør en del av hundegården til "kaningård" og der får den det flott. Lunt og fint.

Spørsmålet mitt er imidlertid om det er bedre med noen av kjønnene. Denne kaninen skal jo koses med av unger i stor grad (under oppsyn, selvfølgelig) og jeg ønsker gjerne en som er rolig og "tåler" litt rundt seg. Tanken om at kaninen kan være inne hos oss i ny og ne selvom hunden vår er inne er jo en kjempekoselig tanke. Langt frem i tid pga. tilvenning etc, men dog.

Så rett og slett- anbefalre dere hunn eller hann? Takker for svar og vi sees nok mye fremover, kjenner jeg meg rett blir det maaange spm etterhvert som kaninen bor seg til hos oss. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heihei

Når det gjelder kjønn så kan gemyttet innen hvert kjønn være vel så variabelt som mellom kjønnene, men jeg vil likevel holde en knapp på hannkaninen. Har hatt ganske mange kaniner opp gjennom årene, men det er stort sett hannkaninene jeg virkelig husker. Det finnes alltid unntak, men stort sett synes jeg at det er hannkaninene som er mest menneskekjær og interessert i klapp og kos. Det er viktig å bruke mye tid på å få kaninen tam, men får du en tam kanin så får du som oftest også en kosegris ;) Jeg ville som sagt valgt en hann, men det er selvsagt ikke noe i veien for å velge enn hunnkanin heller.

Har jo hund også, og det pleier å gå ganske greit å lære hunden at kaninene er "off limit", men ha hund+kanin+barn under oppsyn så ikke uhell skjer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar, ønsker flere erfaringer fra andre også! Jeg tenkte også hannkanin, i hundeverdene er dte jo også ofte slik at hannene er mer tolerante, tålmodige og ikke minst ærligere.

JEg tror nok også at hunden fort vil forstå at kaninen er forbudt leketøy. Han er en ganske rolig og avbalansert ungdom, men ville aldri la de være uten oppsyn. Øyne i nakken har jeg ervervet meg etter å ha levd med barn OG hund i en tid nå.

Men som sagt, ønsker også flere erfaringer fra dere som har/hatt kaniner!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville nok også valgt hannkanin hvis jeg skulle hatt kosekanin, de er veldig ofte mer 'stabile' i gemyttet, hvor en hunn kan variere mer med brunst osv. Så da er det bare å passe på at dere ikke får en stabilt sint hanne da. :wub: Det blir som med hund, få gjerne hilse på foreldredyrene - spesielt mødrene preger avkommet veldig er min erfaring.

Det negative med hannene er at en del av dem skvetter i puberteten, men det gir seg vanligvis når de blir voksne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener at hvis du kastrerer hårballen vil det nok hjelpe litt på å roe ned dyret.

Nå skal vi nå ikke ta sorgene på forskudd. Har hatt mange hannkaniner etterhvert, og har ikke hatt behov for å tenke kastrasjon på noen av dem. De har vært omgjengelige og morsomme, og de ytterst få som faktisk har skvettet har kun gjort det dersom de har kjent lukten av brunstige hunner. Kastrasjon er som regel et unødvendig inngrep, og det er ingen garanti for at kaninen roer seg etter inngrepet heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ville først å fremst skaffet en jente. Hanner kan begynne å "ri" litt. Og da kan jo ungene bli litt redde for det. Dvergvedder er en rolig rase også.

//Mathea

Men enkelte hunnkaniner blir VELDIG hissige når de er brunstige, og da er det bedre med en litt innpåsliten hanne egentlig :closedeyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

jeg har to hannkaniner å de gjør jo ikke noe annet enn å ri på hverandre når di er i samme rom, skvette å legge fra seg ørten hundre kuler. Så resultatet har blitt at vi må ha de i hver sitt bur på hver sitt rom... jeg har alltid fått høre at hunnkaninene blir fortere tam.. men kanskje dette bare er tull???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville anskaffet hannkanin, med mindre du ønsker flere kaniner etterhvert, da hunnkaniner ikke sloss så mye som hannkaniner som ikke kjenner verandre kan gjøre. Skal du ha en kosekanin, velg hanne!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
    • Eurasier er en selvstendig rase, og den krever en del aktivisering, på sine premisser. De har også hatt en del svakheter mentalt. Dette med usikkerhet er i høy grad genetisk, så det er viktig å gjøre god research på oppdrettere og linjer. God sosialisering er selvfølgelig også viktig, men eurasier er ikke en utpreget sosial rase. Når det gjelder "gneldring" så er det svært få hunder som gneldrer uten mål og mening så lenge de får den aktiviteten de trenger. Men noen raser er avlet for å vokte eller varsle, og de vil naturlig nok bjeffe når de opplever forstyrrelser, og terskelen der kan variere. Mange små hunder er avlet for å varsle, mens jeg kommer ikke på så mange store hunder (type str eurasier) som er kjent for å "gneldre". Noen spisshunder, som lapphundene, islandsk fårehund mm. kan bjeffe en del i arbeid og når de blir ivrige. Eurasier er forøvrig også en spisshund og ikke nødvendigvis helt stille. Om det er en rase som passer deg eller ikke er vanskelig å si, siden du ikke sier noe annet enn at du bor i leilighet. Skal du ha hund til tur og kos? Vil du gå kurs, og evt. drive med hundesport? Er det viktig at den går overens med andre hunder? Lett å trene/ha løs?  Hvor mye tid vil du bruke på pelsstell og støvsuging? Anbefaler å lese litt her, andre innlegg fra samme bruker på forumet, som har hatt en eurasier med sine utfordringer, men også kommet veldig langt med ham:   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...