Jump to content
Hundesonen.no

Kanin - kjønn...?


Cecilie1

Recommended Posts

Hei!

Jeg og familien skal anskaffe oss kanin. Dette skal være en utekanin, med alle fasiliteter. Vi omgjør en del av hundegården til "kaningård" og der får den det flott. Lunt og fint.

Spørsmålet mitt er imidlertid om det er bedre med noen av kjønnene. Denne kaninen skal jo koses med av unger i stor grad (under oppsyn, selvfølgelig) og jeg ønsker gjerne en som er rolig og "tåler" litt rundt seg. Tanken om at kaninen kan være inne hos oss i ny og ne selvom hunden vår er inne er jo en kjempekoselig tanke. Langt frem i tid pga. tilvenning etc, men dog.

Så rett og slett- anbefalre dere hunn eller hann? Takker for svar og vi sees nok mye fremover, kjenner jeg meg rett blir det maaange spm etterhvert som kaninen bor seg til hos oss. ;)

Link to comment
Share on other sites

Heihei

Når det gjelder kjønn så kan gemyttet innen hvert kjønn være vel så variabelt som mellom kjønnene, men jeg vil likevel holde en knapp på hannkaninen. Har hatt ganske mange kaniner opp gjennom årene, men det er stort sett hannkaninene jeg virkelig husker. Det finnes alltid unntak, men stort sett synes jeg at det er hannkaninene som er mest menneskekjær og interessert i klapp og kos. Det er viktig å bruke mye tid på å få kaninen tam, men får du en tam kanin så får du som oftest også en kosegris ;) Jeg ville som sagt valgt en hann, men det er selvsagt ikke noe i veien for å velge enn hunnkanin heller.

Har jo hund også, og det pleier å gå ganske greit å lære hunden at kaninene er "off limit", men ha hund+kanin+barn under oppsyn så ikke uhell skjer ;)

Link to comment
Share on other sites

Tusen takk for svar, ønsker flere erfaringer fra andre også! Jeg tenkte også hannkanin, i hundeverdene er dte jo også ofte slik at hannene er mer tolerante, tålmodige og ikke minst ærligere.

JEg tror nok også at hunden fort vil forstå at kaninen er forbudt leketøy. Han er en ganske rolig og avbalansert ungdom, men ville aldri la de være uten oppsyn. Øyne i nakken har jeg ervervet meg etter å ha levd med barn OG hund i en tid nå.

Men som sagt, ønsker også flere erfaringer fra dere som har/hatt kaniner!!

Link to comment
Share on other sites

Ville nok også valgt hannkanin hvis jeg skulle hatt kosekanin, de er veldig ofte mer 'stabile' i gemyttet, hvor en hunn kan variere mer med brunst osv. Så da er det bare å passe på at dere ikke får en stabilt sint hanne da. :wub: Det blir som med hund, få gjerne hilse på foreldredyrene - spesielt mødrene preger avkommet veldig er min erfaring.

Det negative med hannene er at en del av dem skvetter i puberteten, men det gir seg vanligvis når de blir voksne.

Link to comment
Share on other sites

Jeg mener at hvis du kastrerer hårballen vil det nok hjelpe litt på å roe ned dyret.

Nå skal vi nå ikke ta sorgene på forskudd. Har hatt mange hannkaniner etterhvert, og har ikke hatt behov for å tenke kastrasjon på noen av dem. De har vært omgjengelige og morsomme, og de ytterst få som faktisk har skvettet har kun gjort det dersom de har kjent lukten av brunstige hunner. Kastrasjon er som regel et unødvendig inngrep, og det er ingen garanti for at kaninen roer seg etter inngrepet heller.

Link to comment
Share on other sites

Ville først å fremst skaffet en jente. Hanner kan begynne å "ri" litt. Og da kan jo ungene bli litt redde for det. Dvergvedder er en rolig rase også.

//Mathea

Men enkelte hunnkaniner blir VELDIG hissige når de er brunstige, og da er det bedre med en litt innpåsliten hanne egentlig :closedeyes:

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

jeg har to hannkaniner å de gjør jo ikke noe annet enn å ri på hverandre når di er i samme rom, skvette å legge fra seg ørten hundre kuler. Så resultatet har blitt at vi må ha de i hver sitt bur på hver sitt rom... jeg har alltid fått høre at hunnkaninene blir fortere tam.. men kanskje dette bare er tull???

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville anskaffet hannkanin, med mindre du ønsker flere kaniner etterhvert, da hunnkaniner ikke sloss så mye som hannkaniner som ikke kjenner verandre kan gjøre. Skal du ha en kosekanin, velg hanne!

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...