Gå til innhold
Hundesonen.no

Kanin - kjønn...?


Cecilie1

Recommended Posts

Skrevet

Hei!

Jeg og familien skal anskaffe oss kanin. Dette skal være en utekanin, med alle fasiliteter. Vi omgjør en del av hundegården til "kaningård" og der får den det flott. Lunt og fint.

Spørsmålet mitt er imidlertid om det er bedre med noen av kjønnene. Denne kaninen skal jo koses med av unger i stor grad (under oppsyn, selvfølgelig) og jeg ønsker gjerne en som er rolig og "tåler" litt rundt seg. Tanken om at kaninen kan være inne hos oss i ny og ne selvom hunden vår er inne er jo en kjempekoselig tanke. Langt frem i tid pga. tilvenning etc, men dog.

Så rett og slett- anbefalre dere hunn eller hann? Takker for svar og vi sees nok mye fremover, kjenner jeg meg rett blir det maaange spm etterhvert som kaninen bor seg til hos oss. ;)

Skrevet

Heihei

Når det gjelder kjønn så kan gemyttet innen hvert kjønn være vel så variabelt som mellom kjønnene, men jeg vil likevel holde en knapp på hannkaninen. Har hatt ganske mange kaniner opp gjennom årene, men det er stort sett hannkaninene jeg virkelig husker. Det finnes alltid unntak, men stort sett synes jeg at det er hannkaninene som er mest menneskekjær og interessert i klapp og kos. Det er viktig å bruke mye tid på å få kaninen tam, men får du en tam kanin så får du som oftest også en kosegris ;) Jeg ville som sagt valgt en hann, men det er selvsagt ikke noe i veien for å velge enn hunnkanin heller.

Har jo hund også, og det pleier å gå ganske greit å lære hunden at kaninene er "off limit", men ha hund+kanin+barn under oppsyn så ikke uhell skjer ;)

Skrevet

Tusen takk for svar, ønsker flere erfaringer fra andre også! Jeg tenkte også hannkanin, i hundeverdene er dte jo også ofte slik at hannene er mer tolerante, tålmodige og ikke minst ærligere.

JEg tror nok også at hunden fort vil forstå at kaninen er forbudt leketøy. Han er en ganske rolig og avbalansert ungdom, men ville aldri la de være uten oppsyn. Øyne i nakken har jeg ervervet meg etter å ha levd med barn OG hund i en tid nå.

Men som sagt, ønsker også flere erfaringer fra dere som har/hatt kaniner!!

Skrevet

Ville nok også valgt hannkanin hvis jeg skulle hatt kosekanin, de er veldig ofte mer 'stabile' i gemyttet, hvor en hunn kan variere mer med brunst osv. Så da er det bare å passe på at dere ikke får en stabilt sint hanne da. :wub: Det blir som med hund, få gjerne hilse på foreldredyrene - spesielt mødrene preger avkommet veldig er min erfaring.

Det negative med hannene er at en del av dem skvetter i puberteten, men det gir seg vanligvis når de blir voksne.

Skrevet
Jeg mener at hvis du kastrerer hårballen vil det nok hjelpe litt på å roe ned dyret.

Nå skal vi nå ikke ta sorgene på forskudd. Har hatt mange hannkaniner etterhvert, og har ikke hatt behov for å tenke kastrasjon på noen av dem. De har vært omgjengelige og morsomme, og de ytterst få som faktisk har skvettet har kun gjort det dersom de har kjent lukten av brunstige hunner. Kastrasjon er som regel et unødvendig inngrep, og det er ingen garanti for at kaninen roer seg etter inngrepet heller.

Skrevet

Ville først å fremst skaffet en jente. Hanner kan begynne å "ri" litt. Og da kan jo ungene bli litt redde for det. Dvergvedder er en rolig rase også.

//Mathea

Skrevet
Ville først å fremst skaffet en jente. Hanner kan begynne å "ri" litt. Og da kan jo ungene bli litt redde for det. Dvergvedder er en rolig rase også.

//Mathea

Men enkelte hunnkaniner blir VELDIG hissige når de er brunstige, og da er det bedre med en litt innpåsliten hanne egentlig :closedeyes:

  • 2 weeks later...
Skrevet

jeg har to hannkaniner å de gjør jo ikke noe annet enn å ri på hverandre når di er i samme rom, skvette å legge fra seg ørten hundre kuler. Så resultatet har blitt at vi må ha de i hver sitt bur på hver sitt rom... jeg har alltid fått høre at hunnkaninene blir fortere tam.. men kanskje dette bare er tull???

Skrevet

Jeg ville anskaffet hannkanin, med mindre du ønsker flere kaniner etterhvert, da hunnkaniner ikke sloss så mye som hannkaniner som ikke kjenner verandre kan gjøre. Skal du ha en kosekanin, velg hanne!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...