Gå til innhold
Hundesonen.no

Nykommeren vokter matfatet


Lilleulv

Recommended Posts

Skrevet

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Skrevet

Jeg ville nok reagert på akkurat samme måte. Er man ufin ved maten så får man ikke mer mat.. Og i verste fall kan man faktisk bli pakket på et annet rom hvis man ikke oppfører seg! Jeg har ei frøken som er rask til å komme å snuse på hva andre spiser, og har vært "utsatt" for matforsvar hos andre hunder vi har passet. Jeg tror hun blir å prøve seg når vi får valp i huset, men jeg er overbevist over at jeg blir å få det vekk rimelig kjapt. Jeg er bestemt, og skal man ha mat så skal man oppføre seg!

Skrevet

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde nettopp kommet hjem med valpen min på 8 uker, og hun voktet maten sin ovenfor den andre hunden fra dag 1. Aldri ovenfor oss, vi kunne gjøre hva vi ville med henne og maten, men ikke andre hunder. Men så er det også en aussie som er kjent for å ha en del vokterinstinkt. Men ingen unskyldning, så når hun gjorde det holdt jeg henne godt fast mens hun måtte se på at den andre hunden spiste. Når Cita hadde spist ferdig kunne valpen få sin. Ville protester ble det, men etter bare noen gjentakelser sluttet hun mer og mer, voktet mindre og mindre.

Skrevet
Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Hvor lenge har hun vært hos dere?

Om hun ikke har vært så lenge så kanskje det er en ide i å gi henne trygghet. La henne spise i fred uten den andre hunden i næheten.

Skrevet
Han har vært her i 1 uke, han er 4 år gammel. Skal jeg la de spise i hvert sitt rom synes dere?

Ja, jeg syns hunden skal få mulighet til "mat ro" og trygghet i sitt nye miljø før det blir en konkurranse faktor rundt måltidet.

Skrevet

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Skrevet
Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Enig! Hva er vitsen med å fremprovosere enda mer matforsvar, og gjerne ovenfor mennesker også?? ;) Som oftest handler matforsvar om mangel på tillit, og i første omgang i forhold til den andre hunden (noe som ikke er så rart siden de ikke kjenner hverandre skikkelig enda). Det vil jo bare bli verre om du blander deg inn og skal skape mistillit til deg også oppi det hele.. ;)

Skrevet

ok, takk for svar fra dere alle. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle det, derfor jeg spurte om råd. Har liksom aldri opplevd det før. Da prøver jeg å fôre de i helt forskjellige rom fremover. Tror ikke jeg gjorde så stor skade når jeg tok maten i går, han virka rimelig ferdig med å spise men ville fortsatt vokte matskåla. Han spiser sykt lite :/ Tror ikke han liker maten. Håper det blir bedre når jeg bytter for. han skal egentlig spise halvannent målebeger, men spiser kanskje 3/4 målebeger. det er jo enda mindre enn nemi som er mye mindre enn han...

Skrevet

Jeg ville heller ikke tatt fra ham maten. Det skaper, som sagt før her, mer matforsvar. Jeg ville også skilt dem i forskjellige rom og så etterhvert (hvis det går) latt dem spise i samme rom, men et stykke fra hverandre og lært dem at de får bare spise sin egen mat. Det er naturlig for dem å forsvare maten sin og ingen skal få ta det fra dem. Det er så unødvendig og skaper bare utrygghet. Hvis de også forsvarer tyggebein osv så ville jeg hevet noe godt til dem hver gang jeg gikk forbi så de ikke reagerte overfor meg. Reagerer de overfor hverandre så får de ligge i hvert sitt rom eller med noe slags skille så de ikke føler seg truet.

For å trene inn så man kan ta fra dem farlige ting så bytter jeg alltid med noe som er ENDA mer spennende :wub: Da lærer de at hver gang mamma tar fra meg noe så er det fordi jeg får noe kjempegodt i bytte :icon_fun:

Lykke til ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi hadde en elghund som stod og ulte ved døra hvis det var løpetisper innen en mils radius (satt på spissen), og en annen elghund som ikke brydde seg i det hele tatt, så det er nok i alle fall til en viss grad individbetinget. Ellers har jeg bare hatt relativt små hunder (6-8 kg), men det har kun vært tisper, og de har vært veldig enkle mtp. løpetid (lite blod, ikke noe særlig hormonpåvirking mentalt utover at det skal markeres hver 5. meter på tur). simira nevner livmorbetennelse, jeg vet ikke om det er mer vanlig på småraser, men min forrige hund fikk i alle fall det. Men skal man ikke drive med avl eller andre raserelaterte aktiviteter er det jo ikke verre enn at man kastrerer.
    • Hvordan er rasene hunden er blanding av? Og ikke minst foreldrene? Det er jo ulempen med blanding, det er vanskelig å gjøre grundig research, men foreldrene og evt. tidligere kull kan jo gi indikasjoner. Hvis det er bevisst blandingsavl så ville jeg uansett håpet at de ikke ville avlet på en hannhund som er slik, men samtidig så ville de da kanskje ikke avlet på blanding heller, om de var opptatte av genetikk. Jeg kan ikke veldig mye om miniatyrhunder, jeg har kjent et par hannhunder som var slik du beskriver, og et par som er helt greie. Når det er sagt er jo tispene også "kjent" for mer gneldring og innbilte svangerskap og livmorbetennelse, så man velger jo litt sine onder. 
    • Hei! Jeg er helt ny i liten-hund-verden. Har tidligere hatt springer spaniel, boxer og schæfer, men skal nå få en liten blandingsrase.  Jeg er så usikker på valget av hannhund eller tispe! Personlig har jeg ikke en sterk preferanse, har hatt to tisper og en hannhund, og heller nok kanskje mer mot hannhunder. Men jeg hører fra mange med små hunder at hanner kan være veldig vanskelig å få stuerene, at de markerer inne og at de er så stressa rundt løpetid i nabolaget feks at de står og uler ved døra osv. Dette er ikke noe jeg har vært borti med store raser, verken min egen eller venner sine (vært aktiv i NRH og NBF-miljø i 15 år, så vært borti en del forskjellige raser) i det hele tatt, så er det en typisk type atferd for små hunder, eller er det mer individbetinget? Vi legger så klart til rette for rotrening og passe aktivitetsnivå osv osv.  Hadde vært fint å høre noe annet enn skrekkhistorier om små hunder, for akkurat nå lener jeg veldig mot tispe.
    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...