Gå til innhold
Hundesonen.no

Nykommeren vokter matfatet


Lilleulv

Recommended Posts

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok reagert på akkurat samme måte. Er man ufin ved maten så får man ikke mer mat.. Og i verste fall kan man faktisk bli pakket på et annet rom hvis man ikke oppfører seg! Jeg har ei frøken som er rask til å komme å snuse på hva andre spiser, og har vært "utsatt" for matforsvar hos andre hunder vi har passet. Jeg tror hun blir å prøve seg når vi får valp i huset, men jeg er overbevist over at jeg blir å få det vekk rimelig kjapt. Jeg er bestemt, og skal man ha mat så skal man oppføre seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde nettopp kommet hjem med valpen min på 8 uker, og hun voktet maten sin ovenfor den andre hunden fra dag 1. Aldri ovenfor oss, vi kunne gjøre hva vi ville med henne og maten, men ikke andre hunder. Men så er det også en aussie som er kjent for å ha en del vokterinstinkt. Men ingen unskyldning, så når hun gjorde det holdt jeg henne godt fast mens hun måtte se på at den andre hunden spiste. Når Cita hadde spist ferdig kunne valpen få sin. Ville protester ble det, men etter bare noen gjentakelser sluttet hun mer og mer, voktet mindre og mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Hvor lenge har hun vært hos dere?

Om hun ikke har vært så lenge så kanskje det er en ide i å gi henne trygghet. La henne spise i fred uten den andre hunden i næheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært her i 1 uke, han er 4 år gammel. Skal jeg la de spise i hvert sitt rom synes dere?

Ja, jeg syns hunden skal få mulighet til "mat ro" og trygghet i sitt nye miljø før det blir en konkurranse faktor rundt måltidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Enig! Hva er vitsen med å fremprovosere enda mer matforsvar, og gjerne ovenfor mennesker også?? ;) Som oftest handler matforsvar om mangel på tillit, og i første omgang i forhold til den andre hunden (noe som ikke er så rart siden de ikke kjenner hverandre skikkelig enda). Det vil jo bare bli verre om du blander deg inn og skal skape mistillit til deg også oppi det hele.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, takk for svar fra dere alle. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle det, derfor jeg spurte om råd. Har liksom aldri opplevd det før. Da prøver jeg å fôre de i helt forskjellige rom fremover. Tror ikke jeg gjorde så stor skade når jeg tok maten i går, han virka rimelig ferdig med å spise men ville fortsatt vokte matskåla. Han spiser sykt lite :/ Tror ikke han liker maten. Håper det blir bedre når jeg bytter for. han skal egentlig spise halvannent målebeger, men spiser kanskje 3/4 målebeger. det er jo enda mindre enn nemi som er mye mindre enn han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke tatt fra ham maten. Det skaper, som sagt før her, mer matforsvar. Jeg ville også skilt dem i forskjellige rom og så etterhvert (hvis det går) latt dem spise i samme rom, men et stykke fra hverandre og lært dem at de får bare spise sin egen mat. Det er naturlig for dem å forsvare maten sin og ingen skal få ta det fra dem. Det er så unødvendig og skaper bare utrygghet. Hvis de også forsvarer tyggebein osv så ville jeg hevet noe godt til dem hver gang jeg gikk forbi så de ikke reagerte overfor meg. Reagerer de overfor hverandre så får de ligge i hvert sitt rom eller med noe slags skille så de ikke føler seg truet.

For å trene inn så man kan ta fra dem farlige ting så bytter jeg alltid med noe som er ENDA mer spennende :wub: Da lærer de at hver gang mamma tar fra meg noe så er det fordi jeg får noe kjempegodt i bytte :icon_fun:

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...