Gå til innhold
Hundesonen.no

Nykommeren vokter matfatet


Lilleulv

Recommended Posts

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville nok reagert på akkurat samme måte. Er man ufin ved maten så får man ikke mer mat.. Og i verste fall kan man faktisk bli pakket på et annet rom hvis man ikke oppfører seg! Jeg har ei frøken som er rask til å komme å snuse på hva andre spiser, og har vært "utsatt" for matforsvar hos andre hunder vi har passet. Jeg tror hun blir å prøve seg når vi får valp i huset, men jeg er overbevist over at jeg blir å få det vekk rimelig kjapt. Jeg er bestemt, og skal man ha mat så skal man oppføre seg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var i samme situasjon som deg. Jeg hadde nettopp kommet hjem med valpen min på 8 uker, og hun voktet maten sin ovenfor den andre hunden fra dag 1. Aldri ovenfor oss, vi kunne gjøre hva vi ville med henne og maten, men ikke andre hunder. Men så er det også en aussie som er kjent for å ha en del vokterinstinkt. Men ingen unskyldning, så når hun gjorde det holdt jeg henne godt fast mens hun måtte se på at den andre hunden spiste. Når Cita hadde spist ferdig kunne valpen få sin. Ville protester ble det, men etter bare noen gjentakelser sluttet hun mer og mer, voktet mindre og mindre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den nye collien som har kommet til oss vokter maten sin. Han spiser ikke så mye, spiser kanskje halvparten, men så etterpå blir han bare stående der uten og spise og dersom nemi nærmer seg blir han rimelig stiv og skuler på henne. da han hadde stått sånn en stund tok jeg vekk maten jeg. enten får han vel spise, eller så kaster jeg det? Når han bevegde seg litt vekk fra maten, så spurtet han tilbake og stilte seg voktende over matfatet dersom noen beveget på seg.

Uvant adferd for meg. hvordan håndterer jeg det?

Hvor lenge har hun vært hos dere?

Om hun ikke har vært så lenge så kanskje det er en ide i å gi henne trygghet. La henne spise i fred uten den andre hunden i næheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han har vært her i 1 uke, han er 4 år gammel. Skal jeg la de spise i hvert sitt rom synes dere?

Ja, jeg syns hunden skal få mulighet til "mat ro" og trygghet i sitt nye miljø før det blir en konkurranse faktor rundt måltidet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med de siste talerne her.

Hunden trenger ro og trygghet om at den får spise maten i fred.

Da hjelper det lite om du fjerner maten. Det kan skape mer vokting, da mot deg..

Det jeg ville gjort er å gitt så lite mat at jeg var sikker på at den ble spist opp, så økt litt etter litt..

Fortsetter det så ville jeg prøvd å endre assosiasjoenene den har når andre er i nærheten, f.eks at det alltid kommer noe ekstra godt oppi skåla når andre hunder er tilstede.

Enig! Hva er vitsen med å fremprovosere enda mer matforsvar, og gjerne ovenfor mennesker også?? ;) Som oftest handler matforsvar om mangel på tillit, og i første omgang i forhold til den andre hunden (noe som ikke er så rart siden de ikke kjenner hverandre skikkelig enda). Det vil jo bare bli verre om du blander deg inn og skal skape mistillit til deg også oppi det hele.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, takk for svar fra dere alle. Jeg var usikker på hvordan jeg skulle takle det, derfor jeg spurte om råd. Har liksom aldri opplevd det før. Da prøver jeg å fôre de i helt forskjellige rom fremover. Tror ikke jeg gjorde så stor skade når jeg tok maten i går, han virka rimelig ferdig med å spise men ville fortsatt vokte matskåla. Han spiser sykt lite :/ Tror ikke han liker maten. Håper det blir bedre når jeg bytter for. han skal egentlig spise halvannent målebeger, men spiser kanskje 3/4 målebeger. det er jo enda mindre enn nemi som er mye mindre enn han...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville heller ikke tatt fra ham maten. Det skaper, som sagt før her, mer matforsvar. Jeg ville også skilt dem i forskjellige rom og så etterhvert (hvis det går) latt dem spise i samme rom, men et stykke fra hverandre og lært dem at de får bare spise sin egen mat. Det er naturlig for dem å forsvare maten sin og ingen skal få ta det fra dem. Det er så unødvendig og skaper bare utrygghet. Hvis de også forsvarer tyggebein osv så ville jeg hevet noe godt til dem hver gang jeg gikk forbi så de ikke reagerte overfor meg. Reagerer de overfor hverandre så får de ligge i hvert sitt rom eller med noe slags skille så de ikke føler seg truet.

For å trene inn så man kan ta fra dem farlige ting så bytter jeg alltid med noe som er ENDA mer spennende :wub: Da lærer de at hver gang mamma tar fra meg noe så er det fordi jeg får noe kjempegodt i bytte :icon_fun:

Lykke til ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...