Gå til innhold
Hundesonen.no

De helsikes tennene..


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Æsj, imorgen er det tid for den årlige tannpussen til lille basenji - og jeg gruer meg som vanlig - enda dette er faktisk 6. gangen. I dag var hun og fikk tatt blodprøve og full sjekk for å vite at hun er OK til narkose imorgen (ser jo at her er det mange som er like hundehypokondriske som meg, så jeg innrømmer - ja - hun får full sjekk i dyre dommer i forkant når det skal fikses tenner - jeg er livredd at det skal skje henne noe som helst!). Og lille basenji er så frisk som en fisk - og utrolig flott nå om dagen - er jo nettopp kommet hjem fra 4 ukers ferie i de dype skogene med masse sykkelturer og skogsturer så hun er syltynn og muskuløs - og vakker.

Det eneste er altså de der råtne tennene hennes. Jeg har gitt dem opp for lengst - plakken bare hiver seg på uansett hva man gjør jo. Her er det blitt pusset tenner på bikkja daglig (tannkrem med kyllingsmak! Blæ..), uten at det tilsynelatende hjelper det minste. Hun får V&H som er et fantastisk for - etter hun begynte med det er det slutt på all "magesyregulping" og ikke flere tilløp til magesår (ja, hun hadde faktisk magesår for noen år siden.. ikke lett å være liten neurotisk, psykotisk og paranoid basenji!) så det burde jo skåne tennene litt det også. Tyggeben etc kan hun ikke få - for hun tygger ikke - bare svelger. Og dyrlegen sier til meg at det der er det fint lite å gjøre med - basenjien har bare noen elendige munnhuleforhold og spyttsammensettning.. sukk. Ingen av de andre hundene jeg har hatt, har måttet gjøre noe som helst med tennene.

Jaja, forrige gang trakk de 2 tenner, håper ikke hun må trekke flere. Og så håper jeg ikke hun dør når hun får den der innsovingssprøyten (jeg er der når de doper henne ned og jeg er der når de vekker henne opp igjen.. forsøker å belaste henne så lite som mulig for hun er bare sinnsykt redd stakkars), for der lar jeg meg ikke lure mer nei! Hadde en fryktelig pinlig opplevelse første gangen nemlig. Da fikk hun en innsovingssprøyte og så satt jeg med henne på fanget på venteværelset. Og hun sovnet - men etter en stund kunne jeg ikke se at hun pustet. Jeg forsøkte å lytte, kjente etter puls og trodde hun hadde dødd - og da SKREIK jeg på venteværelset så det ljomet i veggene - "Hun er DØD! HJELP! HUN ER DØD!" Alle på venteværelset skvatt jo til, bikkjer for opp og katter sluttet å mjaue og dyrlegene kom styrtende ut av de respektive undersøkelses-rommene. Også lille basenji spratt opp - forvirret og trøtt og skjelven... og ikke det minste død nei. :)

Så nei, dø av sprøyten må hun altså ikke - for jeg sier ingenting! Man har da lært sin lekse ja..

Skrevet

*knis* sorry, måtte le litt på slutten av innlegget ditt, hehe.. veeeeldig glad det ikke var meg som hadde den erfaringen der. Men du virker like "flink" som meg til å skrike "brann, brann, braaaaaann" :)

Men en tanke vedr. lille basenji.. Hva med å holde tyggebenet for henne. Kan det da hjelpe på tennene? Magen blir iaf skånet, hehe... Åh, skal ikke sånne knuter også fungere i det henseendet? Altså, mot plakk på tennene?

Skrevet

Hvordan gikk det med vesle Amy? Regner med at hun lever i beste velgående med noget renere tenner?

Er forøvrig helt enig med deg- disse narkose sakene er skumle greier. Blir selv helt paranoid og sjekker puls rett som det er når jeg har en ned-dopa hund i armene (f.eks. før HD røntging). Får helt absitinenser, hjertet banker og er klar til å rope krisealarmen ASAP. Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Selv har jeg heldigvis aldri opplevd noen store tannproblemer på mine hunder, men jeg vet at det ligger noen problemer på det feltet på de engelske linjene bak Amy.

Håper alt ordnet seg.

Skrevet
Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Hihi, yes - nettopp - den der fasaden der kjenner jeg godt!

Nei, her pustes det lettet ut. Amy fikk tatt 2 tenner til i dag, de var simpelthen helt løse.. så her er det litt svinn hver gang! Nå går hun rundt og gråter litt, så det er nok ganske vondt sånn i etterkant. Vi får bare fortsette¨å pusse tennene hennes, og som den ene dyrlegen sa - "ja, så sinna som hun er, synes vi jo færre tenner jo bedre!" Så sånn er det med den saken. Hun har fremdeles mange tenner igjen, så det er nok et stykke til tannløsheten. Ellers var det også idag masse skryt å få for at hun er i så fantastisk god form og veldig muskuløs - og sånt er jo alltid moro å høre (synes jo hun er kjempeflott selv!). Nå som ferien er slutt, blir det desverre tilbake til det vanlige forfallet - Amy liker seg ikke ute her i Lommedalen, hun synes alt er skummelt og vil helst ikke gå tur i det hele tatt. Så da blir det igrunnen mest trim bare i helgene (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)

Guest Per Olav
Skrevet
[--] (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)
Det står en tipi klar her når du måtte ønske ;)
Guest Belgerpia
Skrevet

OK - flott å høre at det gikk fint da *ler*

Men du - har du forsøkt Plaque off???

Fantastiske greier, gammelkaren her fikk det de tre siste årene - han hadde da vært vanvittig plaget med tannstein og dårlig ånde, men etter at vi begynte med Plaque off hadde han colgate smil hele tiden - ingen ny tannstein og frisk pust - helt utrolig - men fra å dope en gang i året for å fikse tenner så trengte vi altså ikke gjøre noen ting de siste årene. Vidundermiddel i mine øyne..... Vel verdt ett forsøk.

Skrevet

Uff, kjenner følelsen, eldstemann her var å fikk tannpuss hos dyrlegen i går han og. Og jeg er like nervøs hver gang han må dopes ned.. sjekker hele tiden om han puster. Han nektet å legge seg ned da, så han fallt i søvn med et brak.. (eller han hadde gjort det om jeg ikke hadde tatt imot han)..

Forrige gang ville han IKKE sove, da hadde han skikkelige kramper når han holdt på å sovne.. Ekkelt!

Skrevet

Jeg pleier ikke å bry meg stort om at hundene er i narkose, jeg har fortsatt ikke opplevd at det har gått galt, hverken med egne eller andres dyr (selv om jeg veit at det er en risiko). Men i fjor skulle frk. Dinersen få tatt tannsteinen, og det var ikke noe gøy. Nå er det ikke sånn at jeg aldri har sett egne dyr i narkose (jeg assisterte når Zarten ble kastrert blant annet) men hun kjempa så imot å bli lagt under at det ble ekkelt, med kramper og anstrengt pust og hele greia.. Da måtte jeg rope på veterinæren (det var jo jeg som fjerna tannsteinen) så hun kunne komme og sjekke at alt var greit, og det var det jo, men det endte med at hun som var assistent der da overtok selve tannsteinfjerninga mens jeg sto og beroliget frøkna..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...