Gå til innhold
Hundesonen.no

De helsikes tennene..


TonjeM

Recommended Posts

Skrevet

Æsj, imorgen er det tid for den årlige tannpussen til lille basenji - og jeg gruer meg som vanlig - enda dette er faktisk 6. gangen. I dag var hun og fikk tatt blodprøve og full sjekk for å vite at hun er OK til narkose imorgen (ser jo at her er det mange som er like hundehypokondriske som meg, så jeg innrømmer - ja - hun får full sjekk i dyre dommer i forkant når det skal fikses tenner - jeg er livredd at det skal skje henne noe som helst!). Og lille basenji er så frisk som en fisk - og utrolig flott nå om dagen - er jo nettopp kommet hjem fra 4 ukers ferie i de dype skogene med masse sykkelturer og skogsturer så hun er syltynn og muskuløs - og vakker.

Det eneste er altså de der råtne tennene hennes. Jeg har gitt dem opp for lengst - plakken bare hiver seg på uansett hva man gjør jo. Her er det blitt pusset tenner på bikkja daglig (tannkrem med kyllingsmak! Blæ..), uten at det tilsynelatende hjelper det minste. Hun får V&H som er et fantastisk for - etter hun begynte med det er det slutt på all "magesyregulping" og ikke flere tilløp til magesår (ja, hun hadde faktisk magesår for noen år siden.. ikke lett å være liten neurotisk, psykotisk og paranoid basenji!) så det burde jo skåne tennene litt det også. Tyggeben etc kan hun ikke få - for hun tygger ikke - bare svelger. Og dyrlegen sier til meg at det der er det fint lite å gjøre med - basenjien har bare noen elendige munnhuleforhold og spyttsammensettning.. sukk. Ingen av de andre hundene jeg har hatt, har måttet gjøre noe som helst med tennene.

Jaja, forrige gang trakk de 2 tenner, håper ikke hun må trekke flere. Og så håper jeg ikke hun dør når hun får den der innsovingssprøyten (jeg er der når de doper henne ned og jeg er der når de vekker henne opp igjen.. forsøker å belaste henne så lite som mulig for hun er bare sinnsykt redd stakkars), for der lar jeg meg ikke lure mer nei! Hadde en fryktelig pinlig opplevelse første gangen nemlig. Da fikk hun en innsovingssprøyte og så satt jeg med henne på fanget på venteværelset. Og hun sovnet - men etter en stund kunne jeg ikke se at hun pustet. Jeg forsøkte å lytte, kjente etter puls og trodde hun hadde dødd - og da SKREIK jeg på venteværelset så det ljomet i veggene - "Hun er DØD! HJELP! HUN ER DØD!" Alle på venteværelset skvatt jo til, bikkjer for opp og katter sluttet å mjaue og dyrlegene kom styrtende ut av de respektive undersøkelses-rommene. Også lille basenji spratt opp - forvirret og trøtt og skjelven... og ikke det minste død nei. :)

Så nei, dø av sprøyten må hun altså ikke - for jeg sier ingenting! Man har da lært sin lekse ja..

Skrevet

*knis* sorry, måtte le litt på slutten av innlegget ditt, hehe.. veeeeldig glad det ikke var meg som hadde den erfaringen der. Men du virker like "flink" som meg til å skrike "brann, brann, braaaaaann" :)

Men en tanke vedr. lille basenji.. Hva med å holde tyggebenet for henne. Kan det da hjelpe på tennene? Magen blir iaf skånet, hehe... Åh, skal ikke sånne knuter også fungere i det henseendet? Altså, mot plakk på tennene?

Skrevet

Hvordan gikk det med vesle Amy? Regner med at hun lever i beste velgående med noget renere tenner?

Er forøvrig helt enig med deg- disse narkose sakene er skumle greier. Blir selv helt paranoid og sjekker puls rett som det er når jeg har en ned-dopa hund i armene (f.eks. før HD røntging). Får helt absitinenser, hjertet banker og er klar til å rope krisealarmen ASAP. Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Selv har jeg heldigvis aldri opplevd noen store tannproblemer på mine hunder, men jeg vet at det ligger noen problemer på det feltet på de engelske linjene bak Amy.

Håper alt ordnet seg.

Skrevet
Setter på meg et slikt fårete smil som et labert forsøk på å overbevise alle andre om at alt er i skjønneste orden, selv om jeg slettes ikke er sikker på det selv. *Sukk*

Hihi, yes - nettopp - den der fasaden der kjenner jeg godt!

Nei, her pustes det lettet ut. Amy fikk tatt 2 tenner til i dag, de var simpelthen helt løse.. så her er det litt svinn hver gang! Nå går hun rundt og gråter litt, så det er nok ganske vondt sånn i etterkant. Vi får bare fortsette¨å pusse tennene hennes, og som den ene dyrlegen sa - "ja, så sinna som hun er, synes vi jo færre tenner jo bedre!" Så sånn er det med den saken. Hun har fremdeles mange tenner igjen, så det er nok et stykke til tannløsheten. Ellers var det også idag masse skryt å få for at hun er i så fantastisk god form og veldig muskuløs - og sånt er jo alltid moro å høre (synes jo hun er kjempeflott selv!). Nå som ferien er slutt, blir det desverre tilbake til det vanlige forfallet - Amy liker seg ikke ute her i Lommedalen, hun synes alt er skummelt og vil helst ikke gå tur i det hele tatt. Så da blir det igrunnen mest trim bare i helgene (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)

Guest Per Olav
Skrevet
[--] (vi lurer på om vi kanskje skulle flytte til mer landlige omgivelser med lavere befolkningspress..)
Det står en tipi klar her når du måtte ønske ;)
Guest Belgerpia
Skrevet

OK - flott å høre at det gikk fint da *ler*

Men du - har du forsøkt Plaque off???

Fantastiske greier, gammelkaren her fikk det de tre siste årene - han hadde da vært vanvittig plaget med tannstein og dårlig ånde, men etter at vi begynte med Plaque off hadde han colgate smil hele tiden - ingen ny tannstein og frisk pust - helt utrolig - men fra å dope en gang i året for å fikse tenner så trengte vi altså ikke gjøre noen ting de siste årene. Vidundermiddel i mine øyne..... Vel verdt ett forsøk.

Skrevet

Uff, kjenner følelsen, eldstemann her var å fikk tannpuss hos dyrlegen i går han og. Og jeg er like nervøs hver gang han må dopes ned.. sjekker hele tiden om han puster. Han nektet å legge seg ned da, så han fallt i søvn med et brak.. (eller han hadde gjort det om jeg ikke hadde tatt imot han)..

Forrige gang ville han IKKE sove, da hadde han skikkelige kramper når han holdt på å sovne.. Ekkelt!

Skrevet

Jeg pleier ikke å bry meg stort om at hundene er i narkose, jeg har fortsatt ikke opplevd at det har gått galt, hverken med egne eller andres dyr (selv om jeg veit at det er en risiko). Men i fjor skulle frk. Dinersen få tatt tannsteinen, og det var ikke noe gøy. Nå er det ikke sånn at jeg aldri har sett egne dyr i narkose (jeg assisterte når Zarten ble kastrert blant annet) men hun kjempa så imot å bli lagt under at det ble ekkelt, med kramper og anstrengt pust og hele greia.. Da måtte jeg rope på veterinæren (det var jo jeg som fjerna tannsteinen) så hun kunne komme og sjekke at alt var greit, og det var det jo, men det endte med at hun som var assistent der da overtok selve tannsteinfjerninga mens jeg sto og beroliget frøkna..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...