Gå til innhold
Hundesonen.no

Trene både spor og rundering med valp


Carina

Recommended Posts

Husker ikke hvem som har sagt det eller hvor jeg har hørt det, men har iallefall fått input om at det er en dårlig idè å begynne med spor og rundering samtidig, sikkert pga dette med nesa i bakken/overvær. Lurer faktisk på at det var noe som ble sagt på RIK kurset? At hvis jeg hadde planer om at hunden skulle bli god på spor, skulle jeg vente til hunden virkelig kunne gå spor før jeg startet med rundering. Nå synes jeg rundering høres så fryktelig morsomt ut, og leser jo rundt om kring i blogger at dette er noe hundene også liker utrolig godt. Så menneskekjær som den lille valpisen min er, tror jeg det hadde vært noe for ham.

Noen som har noen tanker om dette med å trene begge deler samtidig? Vi vil antageligvis gå mer spor enn vi eventuelt kommer til å trene rundering, i og med at det er IPOen vi først og fremst skal satse på. Men det hadde vært greit å kunne variert litt med ting man kan gjøre i skauen og hatt noe å 'falle tilbake på' dersom noe gjør at IPO treningen ikke går som planlagt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror neppe det har noe å si at du trener på begge deler, hunden lærer fort når sporlina kommer fram at det er spor som gjelder. Det eneste du egentlig trenger å passe på er at hunden har nesa nedi ved spor , at den ikke får gå framover før nesa er nedi. Det samme gjelder vel ved rundering også, at du sørger for at runderingsterrenget er over tråkket slik at valpen ikke begynner å spore. Det er godt mulig at dette er basic for deg men jeg har alltid startet med begge disipliner .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det ofte kommer an på hunden. Har du en hund som naturlig går høyt med nesen, så ville jeg faktisk begynt med sporet og etablert dette først. Har du en hund som er en naturlig sporer, så ville jeg begynt med rundering. Dette for å etablere den adferden som kommer vanskeligst for hunden, og altså ikke stimulere noe som den antakelig har mye letter for å gjøre. Mange hunder klarer å gjøre begge deler, fordi de er like motivert til å gjøre begge deler, men enketel er altså mye mer sporsugne enn andre, og dermed kan du få ganske store problemer med runderingen dersom den har sporet mye tidligere.

Dersom det er din belger du vil rundere med, så kan belgere (ikke alle) ha en relativt dårlig sporadferd. De går ganske høyt med nesten mange av de, og dermed ville jeg startet med spor og etablert dette først. Dersom hunden har forstått hva spor er, og har en god sporadferd, så ville jeg ikke hatt noe problemer med å begynne med rundering. En belger har så mye fart i seg at den mest sansynlig ikke vil ha noe problemer med å ha en høy neste og søke på overvær.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er gronnistotten ja. Han har siden jeg fikk ham fulgt spor på egenhånd når vi går turer i marka, og har setter nesa rett i bakken så snart jeg viser ham sporselen. Han er også av typen som bare fortsetter å spore etter at han har funnet sporslutt, og dropper gjerne godbitene som ligger i sporet (han er egentlig matvrak) bare for å spore videre. Så jeg tror, har på følelsen, at det hadde gått veldig greit, men vil ikke risikere å lage meg unødvendige problemer i sporet siden det er det vi skal satse på.

Når man begynner med rundering, så er vel figurantene synlig i begynnelsen til valpen lærer seg å løpe ut til dem og leke? Da kunne man jo kanskje startet med det iallefall, det er jo god trening uansett - at han lærer seg å leke med all slags folk. Det vil jo gjerne lønne seg i forhold til figurantarbeidet i IPOen også..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du skal satse på IPOspor, er det ikke noe problem å gjøre begge deler. Sporet trenes på sletter eller jorder, mens runderingen foregår i skogen, så hunden klarer nok fint å skille. Vær også nøye med å ha faste prosedyrer før du begynner. Det forbereder hunden på det som skal skje.

Jeg ville fått noen med erfaring innen IPOspor til å se på sportreningen hvis hunden din har begynt å gå over godbitene. Den største utfordringen men belger i IPOsporet er å få ned farta, og innlæringen er veldig forskjellig fra skogspor, men dette vet du sikkert allerede.

I runderingen ville jeg absolutt ikke brukt synlige figuranter, heller ikke i innlæring. Belgerne vil helst bruke syn, så det kan bli vanskelig å få dem til å bruke nesa hvis de ikke må gjøre det fra første stund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har vi vært på første 'treninga'. For Canes del begynte vi bare med å leke med fremmede folk i skauen liksom, han har ikke gjort for mye av dette før dessverre. Han tødde fort opp og det tok ikke mange minuttene før han var i full lek med mannfolkene. :wub: Tror nok vi kommer til å fortsette med dette, det blir neppe noe problem å skille mellom de to 'grenene'. :D

Therese: Han går i rolig tempo og er veldig nøyaktig med å snuse i hvert eneste fotspor, det er bare ikke alltid han gidder ta med seg godbitene, sånn har det vært siden vi begynte. Så lenge han går riktig, ser jeg ikke på det som noe problem, tvert i mot. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
    • Av praktiske årsaker, skal ha med hunden på flere reiser uten fryser. Tenker å gi blanding av vom og tørrfor på sikt.  I tillegg liker jeg å bruke deler av måltidene til trening på tur, noe som er vanskelig med råfor...  
    • Tispen min er 10 måneder nå.  Meget omgjengelig familiehund. Mjuk pels og gemytt 🤣. Lettlært. Nydelig vakker. Perfekt størrelse.  Vi driver med blodspor og lydighet.  Grua meg mest til pelsstell når jeg vurderte rasen, ja snø i pelsen er irriterende, men jeg må lære meg å huske å bruke riktig tøy 🙈 Koser meg overraskende med å klippe og stelle pelsen.  Jeg har dessverre vært ekstremt uheldig med sykdom på henne, men slik jeg har forstått det er dette en sunn rase med få plager.   
    • Blir spennende å følge med videre!   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...