Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den 26 november 1998 - da jeg var 7 år gammel kom en herlig skapning til verden.

Lotto startet sitt liv i Oslo hos en familie med flere små barn. Her var han desverre litt for mye til overs

og pga barnenes alder kom han seg ut hver dag omtrent og var løs i sinsenkrysset.

Noen år senere da han var 2-3 år tok Ann Sofie han tilbake og han ble en del av flokken på heivannet.

Mitt første møte med Lotto var i grunnen høsten 2005 da jeg for første gang stilte ham. Etter dette har vi reist sammen mange helger, det ble nesten 2 hele år med reising. Lotto var en hund med en stor personlighet og glad i alt og alle.

Siden jeg var den som tok han med på turer og utstillinger for det meste den siste tiden var han helt gal når jeg kom på besøk. Når noen skrapte eller prøvde å åpne en dør når jeg var på besøk var det ingen tvil, den som bjeffet høyest i lyst i hundegården når jeg var på besøk, det var ingen tvil det var Lotto..

Hvis jeg kun var en kort tur innom og ikke rakk og hilse på ham kunne han gjennomsøke stuen når han kom inn senere og sette opp et fornærmet utrykk etterpå over at jeg ikke hadde hilst - han var bare så herlig. Hadde det ikke vært for Lotto hadde jeg nok ikke hatt samme interesse for handlingen i dag. De dagene det ikke gikk helt på topp med Aris og vi hadde han med gjorde han det bra så ikke dagen ble så kjip allikevel. Da Aris fikk 2pr i Bergen i år fikk han 3BHK BIR og BIS3 Veteran. Da Aris fikk ren rød i Sverige tok han hele BIS Veteran. På store My Dog utstillingen i Gøteborg slo vi like gjerne ut alle flatveterane, gjerne med lenger tittel enn han selv og ble BIS3 veteran der også.

kathbis3.jpg

Foruten om dette var han en hund som alltid presterte. Så kunne vi felles ha den gleden etter vi var ferdig i ringen. Helt stille ikke andre lyder en halen hans som gikk når jeg kikket på han mens han lå i buret. Men da han kom ut logret hele kroppen hans. Gud som jeg savner det synet.

Sommeren 2006 skulle Lotto på flatmesterskapet med oss. Jeg hadde lenge gledet meg ettersom dommeren hadde en halvbrorav Lotto. Dagen før måtte Lotto akutt til dyrlegen. Han spiste ikke og alt han drakk kastet han opp igjen. Han lå et døgn før de turte og opperere han fordi han var så svak. Han hadde fått en kreftkul. Etter operasjonen var han veldig fin. De fant ikke tegn på nye kreftkuler og vi fortsette utstillingseventyret.

http://i65.photobucket.com/albums/h211/Kat...nstad/BIS-2.jpg

Den 13.07.07 fikk jeg en telefon av Ann Sofie, jeg trodde bare at hun ringte opp igjen siden jeg hadde ringt henne tidligere. Vi hadde nettopp kommet hjem fra ferie og det var lenge siden jeg hadde snakket med henne. Lotto hadde vært dårlig hele uken med samme symptomer som sist. Etter operasjonen sist som nesten tok knekken på han var det bestemt at denne gangen skulle han få slippe. Og det fikk han...

Den dagen var alt tomt, han var som en 3 hund for meg, jeg begynte å grine flere ganger den dagen, bare plutselig da tankene begynte å vandre til ham..

Hvil i fred kjære Lotto - du har det nok bra på de evige jaktmarker!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...