Gå til innhold
Hundesonen.no

NUCH Heirofia's Swift Lotto


HHC
 Share

Recommended Posts

Den 26 november 1998 - da jeg var 7 år gammel kom en herlig skapning til verden.

Lotto startet sitt liv i Oslo hos en familie med flere små barn. Her var han desverre litt for mye til overs

og pga barnenes alder kom han seg ut hver dag omtrent og var løs i sinsenkrysset.

Noen år senere da han var 2-3 år tok Ann Sofie han tilbake og han ble en del av flokken på heivannet.

Mitt første møte med Lotto var i grunnen høsten 2005 da jeg for første gang stilte ham. Etter dette har vi reist sammen mange helger, det ble nesten 2 hele år med reising. Lotto var en hund med en stor personlighet og glad i alt og alle.

Siden jeg var den som tok han med på turer og utstillinger for det meste den siste tiden var han helt gal når jeg kom på besøk. Når noen skrapte eller prøvde å åpne en dør når jeg var på besøk var det ingen tvil, den som bjeffet høyest i lyst i hundegården når jeg var på besøk, det var ingen tvil det var Lotto..

Hvis jeg kun var en kort tur innom og ikke rakk og hilse på ham kunne han gjennomsøke stuen når han kom inn senere og sette opp et fornærmet utrykk etterpå over at jeg ikke hadde hilst - han var bare så herlig. Hadde det ikke vært for Lotto hadde jeg nok ikke hatt samme interesse for handlingen i dag. De dagene det ikke gikk helt på topp med Aris og vi hadde han med gjorde han det bra så ikke dagen ble så kjip allikevel. Da Aris fikk 2pr i Bergen i år fikk han 3BHK BIR og BIS3 Veteran. Da Aris fikk ren rød i Sverige tok han hele BIS Veteran. På store My Dog utstillingen i Gøteborg slo vi like gjerne ut alle flatveterane, gjerne med lenger tittel enn han selv og ble BIS3 veteran der også.

kathbis3.jpg

Foruten om dette var han en hund som alltid presterte. Så kunne vi felles ha den gleden etter vi var ferdig i ringen. Helt stille ikke andre lyder en halen hans som gikk når jeg kikket på han mens han lå i buret. Men da han kom ut logret hele kroppen hans. Gud som jeg savner det synet.

Sommeren 2006 skulle Lotto på flatmesterskapet med oss. Jeg hadde lenge gledet meg ettersom dommeren hadde en halvbrorav Lotto. Dagen før måtte Lotto akutt til dyrlegen. Han spiste ikke og alt han drakk kastet han opp igjen. Han lå et døgn før de turte og opperere han fordi han var så svak. Han hadde fått en kreftkul. Etter operasjonen var han veldig fin. De fant ikke tegn på nye kreftkuler og vi fortsette utstillingseventyret.

http://i65.photobucket.com/albums/h211/Kat...nstad/BIS-2.jpg

Den 13.07.07 fikk jeg en telefon av Ann Sofie, jeg trodde bare at hun ringte opp igjen siden jeg hadde ringt henne tidligere. Vi hadde nettopp kommet hjem fra ferie og det var lenge siden jeg hadde snakket med henne. Lotto hadde vært dårlig hele uken med samme symptomer som sist. Etter operasjonen sist som nesten tok knekken på han var det bestemt at denne gangen skulle han få slippe. Og det fikk han...

Den dagen var alt tomt, han var som en 3 hund for meg, jeg begynte å grine flere ganger den dagen, bare plutselig da tankene begynte å vandre til ham..

Hvil i fred kjære Lotto - du har det nok bra på de evige jaktmarker!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp en kjempefin tur uten noe tull, og masse pen lineføring. Ede var skikkelig på tilbudssiden og ikke engang utålmodig på godbitene. Det går virkelig fremover. Ordentlig godgutt i dag 🥰 Flink vaktbikkje også, for anledningen i Miljøpatruljen. Forsøpling tar vi alvorlig.
    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...