Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Den 26 november 1998 - da jeg var 7 år gammel kom en herlig skapning til verden.

Lotto startet sitt liv i Oslo hos en familie med flere små barn. Her var han desverre litt for mye til overs

og pga barnenes alder kom han seg ut hver dag omtrent og var løs i sinsenkrysset.

Noen år senere da han var 2-3 år tok Ann Sofie han tilbake og han ble en del av flokken på heivannet.

Mitt første møte med Lotto var i grunnen høsten 2005 da jeg for første gang stilte ham. Etter dette har vi reist sammen mange helger, det ble nesten 2 hele år med reising. Lotto var en hund med en stor personlighet og glad i alt og alle.

Siden jeg var den som tok han med på turer og utstillinger for det meste den siste tiden var han helt gal når jeg kom på besøk. Når noen skrapte eller prøvde å åpne en dør når jeg var på besøk var det ingen tvil, den som bjeffet høyest i lyst i hundegården når jeg var på besøk, det var ingen tvil det var Lotto..

Hvis jeg kun var en kort tur innom og ikke rakk og hilse på ham kunne han gjennomsøke stuen når han kom inn senere og sette opp et fornærmet utrykk etterpå over at jeg ikke hadde hilst - han var bare så herlig. Hadde det ikke vært for Lotto hadde jeg nok ikke hatt samme interesse for handlingen i dag. De dagene det ikke gikk helt på topp med Aris og vi hadde han med gjorde han det bra så ikke dagen ble så kjip allikevel. Da Aris fikk 2pr i Bergen i år fikk han 3BHK BIR og BIS3 Veteran. Da Aris fikk ren rød i Sverige tok han hele BIS Veteran. På store My Dog utstillingen i Gøteborg slo vi like gjerne ut alle flatveterane, gjerne med lenger tittel enn han selv og ble BIS3 veteran der også.

kathbis3.jpg

Foruten om dette var han en hund som alltid presterte. Så kunne vi felles ha den gleden etter vi var ferdig i ringen. Helt stille ikke andre lyder en halen hans som gikk når jeg kikket på han mens han lå i buret. Men da han kom ut logret hele kroppen hans. Gud som jeg savner det synet.

Sommeren 2006 skulle Lotto på flatmesterskapet med oss. Jeg hadde lenge gledet meg ettersom dommeren hadde en halvbrorav Lotto. Dagen før måtte Lotto akutt til dyrlegen. Han spiste ikke og alt han drakk kastet han opp igjen. Han lå et døgn før de turte og opperere han fordi han var så svak. Han hadde fått en kreftkul. Etter operasjonen var han veldig fin. De fant ikke tegn på nye kreftkuler og vi fortsette utstillingseventyret.

http://i65.photobucket.com/albums/h211/Kat...nstad/BIS-2.jpg

Den 13.07.07 fikk jeg en telefon av Ann Sofie, jeg trodde bare at hun ringte opp igjen siden jeg hadde ringt henne tidligere. Vi hadde nettopp kommet hjem fra ferie og det var lenge siden jeg hadde snakket med henne. Lotto hadde vært dårlig hele uken med samme symptomer som sist. Etter operasjonen sist som nesten tok knekken på han var det bestemt at denne gangen skulle han få slippe. Og det fikk han...

Den dagen var alt tomt, han var som en 3 hund for meg, jeg begynte å grine flere ganger den dagen, bare plutselig da tankene begynte å vandre til ham..

Hvil i fred kjære Lotto - du har det nok bra på de evige jaktmarker!

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...