Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva synes dere om kombinasjonen? -Linjeavl/innavl?


dorab01

Recommended Posts

Tispen sin mor er lik hannen sin beste mor. Det er kun de to som er like ingenting annen i hele stammtavlen. Hverken kombinasjoner eller slikt. Så hva synes dere blir valpen for nære? oppdrettern mener at de ikke blir det jeg er fryktelig usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir i hvert fall galt å si at ikke noen andre hunder vil gå igjen i stamtavla, enn den aktuelle tispa - for alle hennes forfedre vil jo også gå igjen.

Ja, det er tett, men hvorvidt en kombinasjon er aktuell eller ikke går ikke kun på tetthet. Da må du heller se på det du dobler. Og du må se på mer enn den ene tispa.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke en helt uvanlig måte å linjeavle på - men oftest gjøres dette på en hannhund (i min rase i hvertfall). Og hvis det er en hannhund som har mye avkom er det jo også litt enklere å sjekke avkom, se hva han gir, og vurdere utifra DET om det er greit å linjeavle på han på den måten eller ikke.

En tispe rekker jo ikke å få så mange kull etter seg i sitt liv, så det er i alle fall vanskeligere å vurdere hvor mye HUN nedarver - og derved om hun er verdt å linjeavle såpass tett på.

Men hvis det er en super tispe, uten noen feil og mangler, man VET at hun har gitt gode kull, hennes søsken er gode avlsdyr, etc - ja, så er det ikke nødvendigvis noe problem med en så tett kombinasjon.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det man så kjekt kalte linjeavl på gamlerasen, ble på min nye rase - som er større i antall - kort og greit kalt innavl. Så der later det til å være visse raseforskjeller.

I veldig etablerte og velkjente raser tror jeg kanskje det er mindre fare, enn det er med nyere raser som er blitt godkjent senere, og som har kortere historie og oversikt over. Gamlerasen var en relativt frisk og sunn rase helsemessig, med få arvelige lidelser utover krypter, og da "tålte" den det - og det visste man, fordi det hadde pågått lenge. Mens endel andre raser kan ha sine "arvelige forbannelser" i slekten, og da tåler de kanskje dårligere tettere avl - risikoen for at noe skal dukke opp, blir større.

Kjenner to "nyere" raser fra hvert sitt land, som dels er rekonstruert og så blitt en rase etter å ha vært gårds/arbeidshunder av "ukjent" avstamning i gammel tid. For å etablere en typelikhet, så "linjeavlet" man - og på hver av dem viste det seg så at det var visse anlegg for øyelidelser, som deretter ble altfor utbredt på grunn av den tidlige linjeavlen, som gjorde at "alle var i slekt".

Men hvis det er raser uten særlige problemer, og man har en god oversikt over kullsøsken etc, så blir det jo mindre risikabelt. Men så må man jo sjøl ta høyde for dette hvis man selv har avlsplaner videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er fullt mulig å lære hunden å leke og ta leke som belønning. Jeg hadde en hund lik din, og fikk ham like fokusert på lek. I hovedsak gjøres det ved å belønne fokus på lek med mat. Legg en leke på gulvet, vent til hunden ser på den, belønn. Vent videre til han tar borti den med snute eller pote, så til han plukker den opp, osv. Bruk mat med "lav" verdi. Bruk tørrfôr som belønning, og jobb mye med ro når mat er involvert. Jeg tenker at her spiller mange faktorer inn. Hvordan er det på stuegulvet, hjemme? I hagen, på kjente områder? Begynn i lette omgivelser uten distraksjoner for hunden. Start med lave kriterier, enkle øvelser han kan. Hvis du bor i nærheten av en god hundeskole, sjekk om de har kurs i belønningsutvikling eller kan hjelpe deg med dette kanskje med en privattime eller to?  
    • Jeg tror nok løsningen her er å være tålmodig, og gi ham tid til å forstå hva som er forventet av ham. Du har åpenbart en matmotivert hund, som i seg selv er en stor fordel i lydighetstrening Vær nøye med å ikke gi godbit før han viser ønsket atferd, og gjør nok repetisjoner slik at han forstår mønsteret.    Gi det litt tid, så forstår han at det ikke hjelper å hoppe etter godbiten for å få den, iallfall!
    • Jeg har en hund som er veldig glad i mat og alt med mat skaper stress. Lydighet er vanskelig fordi uten godbiter så vil han ikke gjøre noe og med godbiter så blir han så stressa og kun opptatt av godbit og da hører han ikke etter hva han skal gjøre. Hvordan kan jeg trene lydighet da? Han liker ikke leker så det utgår. Han er ikke stresset uten mat men med en gang mat er med i bildet så stresser han fullt. 
    • Han raser opp i vekt han der. I går var vi på miljøtrening med valpekurset, og fikk veid han inne på en dyrebutikk. Nå veier han 10,3 kg 🤯 Kan ikke tro at den lille valpen er så tung allerede! Vi har hatt mange gode dager i det siste, og noen utfordringer. Som gjeterhund så har han altså begynt å reagere på biler, joggere, syklister, folk på sparkesykler. Men vi har jobbet masse med det, og det er allerede blitt mye bedre ☺️ Vi må bare fortsette å jobbe med det tenker jeg. Ellers har han hatt mange dager uten uhell inne, og han er begynt å gi beskjed ved å skrape på enten altandøren eller ytterdøren. Så det er bra! 😄 På tirsdag er siste dagen av valpekurset. Kjedelig! Det har gått så fort. Syns det har vært fint å ha en fast ting i uken å dra på med han, i tillegg til noen som setter øvelser som skal trenes på, slik at vi må trene på de øvelsene til neste kurskveld. Så jeg er litt gira på å lete frem et nytt kurs allerede. Vi får se hva jeg finner. Det er sikkert ingen kurs før etter sommerferien uansett.
    • Du sier at hunden ikke har vist aggresjon, men at den har knurret flere ganger. Og blitt oversett eller irettesatt for det. Her har det kommet så mange advarsler og så mye undertrykking av signalene at det til slutt har tippet over. Hunden trenger en eier som forstår og leser signalene dens, og respekterer grensene. Og det kan ta lang tid å bygge opp igjen den tilliten som er brutt. Hvis eier er villig til å lese seg opp, gå kurs og få veiledning innen språk og adferd, så kan det nok gå. Men de begynner ikke på scratch, men på en ganske dårlig negativ. En dominant hund er ikke stresset og utrygg, og dette har ingenting med det å gjøre. Jeg ville omplassert, med mindre eier OG familie er innstilt på en vesentlig endring og jobb med hunden. Og da til noen som kan og er innstilt på de samme kriteriene. Problemet er nok bare at det er mange nok omplasseringshunder med de problemene og for få folk med kompetansen til at det er realistisk å finne noen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...