Gå til innhold
Hundesonen.no

Nye innførselsregler snart?


SusanneL

Recommended Posts

Som sikkert endel har fått med seg så skal det være Verdensutstilling i Sverige neste år.

Dette har vært kjent i hundeverden i noen år nå, og da dette ble offentliggjort tenkte man jo "SKK vet sikkert noe VI ikke vet..." ang. innførselsreglene til Sverige (de er like som inn til Norge).

De færreste hunder i verden blir utsatt for det vi holder på med for å komme inn i Norge/Sverige, og pga EU og deres regelverk som nok skal være mest mulig lik over hele unionen - så "måtte" det jo komme noen endringer på dette.

IKKE på grunn av en hundeutstilling, men årsaken til at jeg blander inn utstillingen i dette er jo nettopp det at SKK sikkert håper på noen fler enn bare Norske og Svenske hunder der OG har derfor sikkert vært i samtaler med Jordbruksverket om når noe slikt kan være aktuelt.

For en tid tilbake så ble det kjent at Svenska Jordbruksverket faktisk jobber med denne saken (LINK

).

Oversatt sier de her at de undersøker muligheten å droppe både blodprøven for rabies samt ormekuren som skal tas rett før man reiser inn i Sverige. Og slik som JEG leser rapportene som er fremlagt ser det veldig sannsynlig ut at vi ganske snart kan slippe blodprøven i hvertfall. Ormekuren virker dog mere usikkert i forhold til rapporten fra EFSAS.

Det ville være helt utenkelig at ikke Norge følger de samme regler som Sverige i denne forbindelsen. Jeg kan ikke se noe på sidene til Mattilsynet om dette, men det behøver jo ikke bety at de ikke faktisk jobber med saken, da.

Så, tiden vil vise om det allerede neste år vil bli enklere for alle å ta med sine hunder og katter på ferie og hjem igjen!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper da at dette ikke stemmer, det er en grunn til at vi er rabiesfrie i dag og jeg håper at vi får forbli det også.

må si meg enig i dette. det hadde vært utrolig kjekt å lettere kunne impoertere hunder/reise ut med dem, men ikke hvis det er risiko for å føre med seg sykdommer inn i landet som vi ikke sliter med..

er glad for at reglene er såpass strenge, tross alt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det ikke snakk om å fjerne selve vaksinen, da.. Kun blodprøven - som kanskje er helt unødvendig.

Det er ikke rabiessmittede dyr rundt hvert gatehjørne i resten av Europa heller, selv om de faktisk ikke har krav om slikt i det hele tatt. Så risikoen for akkurat dette er klart høyere med tanke på alle smuglerhundene fra Østeuropa..

Snakket med en finsk utstiller for noen år tilbake, og hun fortalte at det faktisk ble stilt ut en rabiessmittet hund fra Estland på en utst. hun var på.. Så det hadde jo absolutt vært skummelt å fjerne vaksinekravet, ja.

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan ikke noe om hvor mange hunder som har tatt rabiesvaksina ift hvor mange hunder som får godkjent blodprøve, så det kan jeg ikke utale meg noe om - selv om jeg mener at vi bør ha såpass strenge krav om import til Norge at vi unngår å få rabiesinfiserte hunder hit.

Vi bør heller ikke få inn dyr som har/er bærere av andre sykdommer/parasitter som vi ikke har her fra før av. Derfor bør man i alle fall ikke kutte ut ormekuren. Blodprøven etter rabiesvaksina kan jeg forstå at er litt irriterende, siden det gjør at man må planlegge utenlandsutstillinger (evt utstillinger i Norge/Sverige for hundefolk i andre deler av verden) ca sju mnd i forveien. Men ormekuren skal tas ti dager før man drar, i tillegg til at den koster svært lite sammenlignet med den totale prisen for rabiesvaksine og blodprøve. Rabiesvaksine og ormekur (i tillegg til andre, normale vaksiner selvsagt) bør derfor være minstekrav for å ta med hund inn til Norge, om det er sikkert å droppe blodprøven vil jeg ikke uttale meg om.

Dessuten - uansett hva slags regler de regulerer på i Sverige, bør Mattilsynet holde reglene slik at vi kan ivareta den samme sikkerheten her i Norge som vi har hatt hittil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dessuten - uansett hva slags regler de regulerer på i Sverige, bør Mattilsynet holde reglene slik at vi kan ivareta den samme sikkerheten her i Norge som vi har hatt hittil.

Det blir veldig vanskelig å "ivarte den samme sikkerheten i Norge" om Sverige har forholdsvis åpne grenser til resten av Europa, så lenge det ikke er noen større grensekontroll mellom Sverige og Norge.

Tror det er naivt å tro at vi kan ha de samme strenge reglene som vi har hatt (vel, det har vi jo ikke hatt siden 2004, da ble det åpnet for å kunne importere dyr uten karantene fra en hel haug med land), og samtidig være en del av "stor-samfunnet". Var det ikke for at det er slakket på regler, kunne man f.eks ikke innført dyr fra USA uten 6 mnd karantene (4 mnd på karantenestasjon + 2 mnd hjemmekarantene), eller valper under 12 uker uten vaksinering.

Jeg kan ikke helt se at det å fjerne kravet om blodprøve skal føre til en høyere smitterisiko enn det er i dag, så lenge det fortsatt er krav om vaksinering OG ormkur. Rabies er vel neppe den sykdommen som slipper "lettest" inn i landet, og OM det skulle komme inn, så er vel det en av de "enkleste" sykdommene å bli kvitt igjen - rabies er ganske synlig når dyret er sykt, liksom. Jeg tror heller ikke at den dagen vi får rabies i landet igjen, at det vil være et sykt husdyr som er smittekilden, det er vel heller rev, ulv eller lignende dyr som har streifet over grensen, isåfall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...