Gå til innhold
Hundesonen.no

Syk Mops


wialdo

Recommended Posts

Heisann

Har ei mopsjente på 1,5 år som er blitt syk. Det begynte med at hun mistet kontrollen på bakbeina, gikk til dyrelege og de sa det kunne være prolaps. Neste dag kunne hun ikke stå selv og vi gikk til dyrelegen igjen og fikk samme svar, hun fikk da litt kortison.Dette var på mandag. På onsdag mistet hun styringen på frembeina og fråtset 2 ganger fra munnen, hun greide ikke å stå så da gikk vi til en ny dyrelege. Hun sa at det var noe med hjerne at det kunne være epilepsi, hjernehinne betennelse eller betennelse i lille øre. Hun er helt sløv må mates med sprøye. Hun sover hele tiden å reagere ikke på noe. Hun har nå fått medisni mot epilepsi og får antibiotika samtidig.

Er det noen som har opplevd det samme, send meg gjerne mail eller savr her på forum.

Venter spendt

Hilsen meget bekymret mopse eier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lille mopsejenta vår døde i natt. Sovnet stille inn klokken 0315 med entomt blikk.

Tror vi fant hva hun feilte det er en sjelden gen sykdom som rammer mops pom., og andre små hunder og kalles for pde

Pug Dog Encephalitis. Legger link her hvis noen vil lese om hva det er.

Hvil i fred gull jenta vår, vi savner deg

http://www.pugvillage.com/pde_first.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det lille mopsejenta vår døde i natt. Sovnet stille inn klokken 0315 med entomt blikk.

Tror vi fant hva hun feilte det er en sjelden gen sykdom som rammer mops pom., og andre små hunder og kalles for pde

Pug Dog Encephalitis. Legger link her hvis noen vil lese om hva det er.

Hvil i fred gull jenta vår, vi savner deg

http://www.pugvillage.com/pde_first.htm

Så grusomt raskt alt skjedde for dere! Har dere tenkt å få henne obdusert, eller finner dere ro med pde antagelsen?

Sender gode tanker i deres retning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen Takk for alle svar, det varmer. Savnet er meget stor det er så stille i huset ingen tassing eller boffing, nei dette håper jeg ingen vil oppleve. Vi slår oss til ro med PDE antakelsen det liksom lettet litt på trykket, og hun vi kjøpte hunden av er en meget dyktig og snill dame, hun har snakket med halve Sverige om dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
×
×
  • Opprett ny...