Gå til innhold
Hundesonen.no

Hormonell drittbikkje


Recommended Posts

Skrevet

Jeg blir ikke klok på Bridie... Ikke i det hele tatt faktisk, og blir hu ikke bedre i løpet av noen dager nå, reiser vi til vet'n på mandag.

Altså, Bridie fikk løpetid uken før påske, hu var høyløpsk ca rundt den 10 april. Løpetida gikk greit for seg, hu var den samme gode bikkja, ville ri på andre tisper (som også hadde løpetid), men helt ok. Veldig "billig", stilte seg opp for det som fantes av hannhunder, men slik er vel også normalt for noen har jeg skjønt.

Løpetida var over etter ca 3 uker, og ingenting spes ellers liksom.

Vi merket ikke noe til innbildt svangerskap før det nærmet seg 63 dager siden jeg antar hu var høyløpsk, hu ble en del latere, peste mye på tur, orket ikke gå så langt osv, men dette var de dagene vi hadde så utrolig varmt vær, så muligheten er stor for at det var varmen som slo henne ut.

På kvelden den 10 juni derimot skjedde det noe.. (Dette var dag nr en med litt lavere temperatur). Hele natten stresset og peste hu. Kastet på seg i buret, opp å gikk (hu har STOOOOORT bur), snudde seg, la seg igjen, og pste konstant. Vi var ute med henne, fant vann til henne, prøvde å gå litt med henne, men det hjalp ikke. Hele natten holdt hu på. PÅ dagtid sov hu noe, men peste hvert våkne sekund. Og slik fortsatte det i 3 netter og 4 dager før det roet seg.

Sammen med dette er hu blitt vrang, ikke intr i å trene,hører ikke på innkalling, bjeffer mer på folk osv. Hormonell.. .

Da de 4 dagene var over trodde vi det sku gi seg, men dengang ei... Det ble rolig en stund, og vi trodde gamle Bridie kom tilbake. Men, 2,5 uke etterpå oppdager vi melk i pattene hennes. Og hu vasker seg mye bak. Melken vedvarer i 2 uker ca, men ble så borte. (humøret ellers har vært det samme).

Og på tur nå idag har hu markert værre enn den værste hannbikkja. For hver 50ende meter har hu satt seg ned å skvetta, gjerne mens hu gr bortover å snuser samtidig.

Hva er det som skjer med dyret??? SÅ langvarig liksom?

Har snakka med veterinæren innimellom, men fått beskjed om å se det ann... Nå har de hatt ferie i to uker, og siden dette ikke er akuttt så venter jeg til de kommer tilbake. Men... *klør meg i hodet* Det er forferdelig slitsomt, både for hund og eier dette her...

Skrevet

Uffda.. Så leit at hun skal plages så med disse kvinnelige sakene :) Høres jo ikke sunt ut for noen av dere. Kanskje sterilisering hadde vært noe for Bridie. Har jo hørt om flere med aussietisper som ikke er særlig "brukbare" på noe vis pga innbildt svangerskap. Det er iallefall ikke uvanlig for rasen virker det som. Hold oss oppdatert om hva vet'en sier da, når den tid kommer?

Skrevet

Det rare er jo at tidligere eier sier at de aldri merket noe på Bridie under løpetida. Og aldri innbildt. Og en løpetid i året liksom.. Derfor skjønner jeg enda mindre nå..

Mn ja, skal holde dere oppdatert jeg

Skrevet

Er det hennes første løpetid? Da Tulla hadde første løpetid, markerte hun også for hver 50ende meter, og også inne. Det høres jo litt ut som om hunden din har gått gjennom en "fiktiv fødsel", med etterfølgende melk i pattene. Tulla fikk også innbildt etter første løpetiden, men hun har ikke fått det de andre gangene, så jeg ville ventet og sett hva som skjer etter de neste løpetidene, før jeg evt ville vurdert noe. De kan jo gjerne forandre personlighet litt (eller mye), bare tenk på oss kvinner når vi har pms, noen av oss blir jo helt skrudde i hodet! Det er jo tross alt "bare" hormoner i bikkja di som snakker, og når det verste er over, blir hun nok seg selv igjen. Så akkurat det psykiske ville jeg ikke bekymret meg så masse for, men hvis hun får fysiske plager av inbildten, ville jeg gjort noe.

Skrevet
Er det hennes første løpetid? Da Tulla hadde første løpetid, markerte hun også for hver 50ende meter, og også inne. Det høres jo litt ut som om hunden din har gått gjennom en "fiktiv fødsel", med etterfølgende melk i pattene. Tulla fikk også innbildt etter første løpetiden, men hun har ikke fått det de andre gangene, så jeg ville ventet og sett hva som skjer etter de neste løpetidene, før jeg evt ville vurdert noe. De kan jo gjerne forandre personlighet litt (eller mye), bare tenk på oss kvinner når vi har pms, noen av oss blir jo helt skrudde i hodet! Det er jo tross alt "bare" hormoner i bikkja di som snakker, og når det verste er over, blir hun nok seg selv igjen. Så akkurat det psykiske ville jeg ikke bekymret meg så masse for, men hvis hun får fysiske plager av inbildten, ville jeg gjort noe.

Svarer litt for PsychoLynx her. Bridie er 3 år, så dette er ikke første løpetid.

Skrevet

Skal ikke skryte på meg så veldig erfaring ang. innbilt svangerskap, men hadde samme problemer med min aussietispe. Hun ble ikke mer bjeffete på folk og sånt, men mer nedstemt, mye klaging og syting og arbeidslysten på bånn. Hun ble også verre og verre for hver løpetid.

Amy hadde løpetid hver 6 mnd. og med oppbygging mot løpetiden (snusing, markering) og så innbilt etterpå, så var det jammen ikke lange tiden hun var "normal".

Kastrerte henne i vår. Da var hun litt over 3 år gammel. Angrer ikke en dag. Så hvis Bridie ikke skal brukes i avl så ville jeg absolutt vurdert det.

Skrevet
Er det hennes første løpetid? Da Tulla hadde første løpetid, markerte hun også for hver 50ende meter, og også inne. Det høres jo litt ut som om hunden din har gått gjennom en "fiktiv fødsel", med etterfølgende melk i pattene. Tulla fikk også innbildt etter første løpetiden, men hun har ikke fått det de andre gangene, så jeg ville ventet og sett hva som skjer etter de neste løpetidene, før jeg evt ville vurdert noe. De kan jo gjerne forandre personlighet litt (eller mye), bare tenk på oss kvinner når vi har pms, noen av oss blir jo helt skrudde i hodet! Det er jo tross alt "bare" hormoner i bikkja di som snakker, og når det verste er over, blir hun nok seg selv igjen. Så akkurat det psykiske ville jeg ikke bekymret meg så masse for, men hvis hun får fysiske plager av inbildten, ville jeg gjort noe.

Nei, det er ikke første løpetid.. Ut fra alder, vil jeg anta dette er 3. som hun hadde rundt påsketider. Iallefall hvis det stemmer det tidligere eier sier med at hun hadde løpetid engang i året. MEN, nå vet ikke jeg hvor mye dette har å si osv, men tidligere bodde Bridie sammen med 4 andre tisper... Kan nok ha noe å si at løpetiden hennes ble styrt noe av det. Hos oss er hu jo nå alenehund. Men da hu fikk løpetid like før påske, var det kun en og to dager etter at de to tispene hun går mest sammen med, også fikk løpetid! Sannsynligvis er hun blitt "smittet" innbiller jeg meg...

Ja, jeg tror også det var en "innbildt" fødsel som skjedde den 10., 11., 12 og juni. Tre netter etterhverandre med stress og null søvn, og haugevis med vasking bak. MEN, hu har aldri samlet valper eller brydd seg noe mer om det ene eller det andre, og vi merket heller ingenting mer FYSISK på kroppen hennes før hu da fikk melk, ca 2-3 uker etterpå...

Og Amy: Ja, je tenker mye på dette med sterilisering. Og Bridie kan jo ikke avles på. Hu har svak HD på en side. Men skal gi henne en løpetid til før jeg bestemmer noe. Og kke minst snakke med forsikringsselskapet om det....

Men, så er jeg jo litt skeptisk for bivirkninger av sterilisering... Buffy, schæfern, ble for det første HELT merkelig nr det kommer til pelsen. Den endret seg HELE tiden, fra lang, tykk, tynn, kort, fluffy, pjusk osv. Og aldri med noe mønster. MEn det er nå greit nok, jeg er ikke noe intr i utstilling, så bryr meg ikke så mye. Men, hu ble også inkontinent etter 3 år... Nå KAN jo dette skyldes andre årsaker (medisiner osv), men det vet jeg jo ikke... Og vet jo at inkontinens kan være en direkte bivirkning av sterilisering.. Og jeg vil ikke ha en inkontinent hund til.. (det er sykt dyrt med tena lady som må byttes 5-6 ganger om dagen :S)

Men, selvfølgelig.. Det er ikke bra for hverken hund eller eier at Bridie er som hun er nå...

Skrevet

Får håpe ditt forsikringsselskap er mer velvillig enn det jeg hadde på den tiden. Der var det blankt nei til å dekke sterilisering pga. innbilt svangerskap. (Vesta) Vet også at Agria ikke dekker (står i vilkårene).

Tenkte også lenge og vel før jeg faktisk bestillte tid hos veterinæren. Var mest redd for adferdsendringer og selvf. inkontinens. Har ikke merket noe annet enn positiv endring i adferd, ingen inkontinens enda, men det er kun 4 mndr. siden hun ble kastrert. Men kan ikke inkontinens medisineres bort da? Det er iallefall det jeg har hørt. Kanskje det ikke virker på alle?

Endringer i pelssstruktur tror jeg også det er for tidlig å si noe om. Hun var helt nedrøyta da hun ble kastrert, Har nå bygget opp en flott pels, men nå er den på full fart av igjen. Men sånn var det før hun ble kastrert også. Så vi får se. :icon_cry:

Skrevet

Det tok 3 år eller så før Buffy ble inkontinent da.. Prøvde medisiner på henne uten hell, så hu gikk med Tena Lady til hu ble avlivet. MEN, som sagt... Dette kan ha kommet av stort forbruk av kortison og annen medisin pga allergien hennes.

Buffy gikk med det i 1 år, men kun fordi hu ikke viste noe tegn til å merke noe av det. Og det var ikke grunnen til at hu ble avlivet da.

Skrevet
Får håpe ditt forsikringsselskap er mer velvillig enn det jeg hadde på den tiden. Der var det blankt nei til å dekke sterilisering pga. innbilt svangerskap. (Vesta) Vet også at Agria ikke dekker (står i vilkårene).

Tenkte også lenge og vel før jeg faktisk bestillte tid hos veterinæren. Var mest redd for adferdsendringer og selvf. inkontinens. Har ikke merket noe annet enn positiv endring i adferd, ingen inkontinens enda, men det er kun 4 mndr. siden hun ble kastrert. Men kan ikke inkontinens medisineres bort da? Det er iallefall det jeg har hørt. Kanskje det ikke virker på alle?

Endringer i pelssstruktur tror jeg også det er for tidlig å si noe om. Hun var helt nedrøyta da hun ble kastrert, Har nå bygget opp en flott pels, men nå er den på full fart av igjen. Men sånn var det før hun ble kastrert også. Så vi får se. :icon_cry:

Kan være jeg ikke har lest vilkårene godt nok, men jeg mener da vitterlig at Agria dekker sterilisering/kastrering såfremt det er av medisinske årsaker??! Tar jeg helt feil her?

Skrevet
Kan være jeg ikke har lest vilkårene godt nok, men jeg mener da vitterlig at Agria dekker sterilisering/kastrering såfremt det er av medisinske årsaker??! Tar jeg helt feil her?

Ja, hvis kastrering/sterilisering må skje på grunn av livmorbetennelse etc. Men ikke på grunn av psykisk ustabilitet slik som innbildt svangerskap.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...