Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyresamlere i Norge.


MarieR

Recommended Posts

Å finne hjem til 90 katter i disse ferietider er neppe lett. Så jeg ser at antallet i seg selv vil tale for avlivning som "løsning", også fordi et så stort antall antagelig vil ha ført til at hver enkelt katt kanskje ikke har fått så mye omsorg og sosialisering at de blir egnede kjæledyr for andre.

Men i saken står det vitterlig at det IKKE var snakk om vanskjøtsel? At kattene hadde nok mat, og at man nærmest masseavlivet FOREBYGGENDE - fordi "det kan raskt tippe over å ende som en dyretragedie med mange vanskjøttede dyr", som representanten fra Mattilsynet sier til VGnett.

Men også i den andre saken nylig, der de fant gamle mor i fryseboksen og datteren ble tauet inn, var det nærmest automatikk i avlivning. Der var det vel 50-70 katter, og man startet avlivning umiddelbart.

Samtidig sier politiet at intet kriminelt har skjedd, at man ikke vil etterforske noe som helst, så det som da "egentlig" har skjedd - er at denne datteren får komme hjem og oppleve at ALLE kjæledyrene er avlivet tvert, nærmest med en gang dette ble oppdaget. For dette må jo også bety at denne datteren ikke vil bli anmeldt for vanstell?

Det later til å være en litt farlig praksis, at man bare lar første etat som kommer til stedet sette i gang avlivning. Jeg skulle likt å vite om man i det hele tatt sjekket muligheten for at eier kan få beholde et dyr eller to - så lenge det altså IKKE er snakk om vanskjøtsel? Eller om mulighetene til å få omplassert noen?

Der er kontrasten STOR til USAs "dyrepoliti", der man prøver å spille på lag med eier, legge forhold til rette for at iallfall et eller to dyr få bli igjen (og at etaten sørger for å få kastrert det), og der man iallfall i UTGANGSPUNKTET prøver å finne nye hjem til dem.

Nå virker det jo som om man avliver først, fordi det "bare" er katter? Senest denne uken traff jeg en nydelig hund, blid og tillitsfull, som var en tidligere dyreverns- og vanskjøtselsak, og som hadde fått et flott liv fordi den fikk en sjanse til.

Jeg vet ikke om vi trenger noe eget "dyrepoliti", men det er noe med å se på lover og regler i slike tilfeller, og ikke la overgrep skje nærmest automatisk, slik det kan VIRKE som skjer. Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Du tror dyrevernet hadde giddi og jobbet så hardt for noen katter her i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snakk om å følge de lover og regler og praksis som man legger opp til.

Nå later det til at man nærmest automatisk avliver slike kattebestander, men hvor store skal de være? Og hvem har rett til å bestemme at ALLE skal avlives, også når det ikke er vanskjøttede dyr?

Det er ikke snakk om å "gidde", men om at det bør være spilleregler som følger allmenne oppfatninger om hvordan det bør opptres i dyrevernsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...