Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyresamlere i Norge.


MarieR

Recommended Posts

Å finne hjem til 90 katter i disse ferietider er neppe lett. Så jeg ser at antallet i seg selv vil tale for avlivning som "løsning", også fordi et så stort antall antagelig vil ha ført til at hver enkelt katt kanskje ikke har fått så mye omsorg og sosialisering at de blir egnede kjæledyr for andre.

Men i saken står det vitterlig at det IKKE var snakk om vanskjøtsel? At kattene hadde nok mat, og at man nærmest masseavlivet FOREBYGGENDE - fordi "det kan raskt tippe over å ende som en dyretragedie med mange vanskjøttede dyr", som representanten fra Mattilsynet sier til VGnett.

Men også i den andre saken nylig, der de fant gamle mor i fryseboksen og datteren ble tauet inn, var det nærmest automatikk i avlivning. Der var det vel 50-70 katter, og man startet avlivning umiddelbart.

Samtidig sier politiet at intet kriminelt har skjedd, at man ikke vil etterforske noe som helst, så det som da "egentlig" har skjedd - er at denne datteren får komme hjem og oppleve at ALLE kjæledyrene er avlivet tvert, nærmest med en gang dette ble oppdaget. For dette må jo også bety at denne datteren ikke vil bli anmeldt for vanstell?

Det later til å være en litt farlig praksis, at man bare lar første etat som kommer til stedet sette i gang avlivning. Jeg skulle likt å vite om man i det hele tatt sjekket muligheten for at eier kan få beholde et dyr eller to - så lenge det altså IKKE er snakk om vanskjøtsel? Eller om mulighetene til å få omplassert noen?

Der er kontrasten STOR til USAs "dyrepoliti", der man prøver å spille på lag med eier, legge forhold til rette for at iallfall et eller to dyr få bli igjen (og at etaten sørger for å få kastrert det), og der man iallfall i UTGANGSPUNKTET prøver å finne nye hjem til dem.

Nå virker det jo som om man avliver først, fordi det "bare" er katter? Senest denne uken traff jeg en nydelig hund, blid og tillitsfull, som var en tidligere dyreverns- og vanskjøtselsak, og som hadde fått et flott liv fordi den fikk en sjanse til.

Jeg vet ikke om vi trenger noe eget "dyrepoliti", men det er noe med å se på lover og regler i slike tilfeller, og ikke la overgrep skje nærmest automatisk, slik det kan VIRKE som skjer. Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Du tror dyrevernet hadde giddi og jobbet så hardt for noen katter her i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er snakk om å følge de lover og regler og praksis som man legger opp til.

Nå later det til at man nærmest automatisk avliver slike kattebestander, men hvor store skal de være? Og hvem har rett til å bestemme at ALLE skal avlives, også når det ikke er vanskjøttede dyr?

Det er ikke snakk om å "gidde", men om at det bør være spilleregler som følger allmenne oppfatninger om hvordan det bør opptres i dyrevernsaker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...