Gå til innhold
Hundesonen.no

Dyresamlere i Norge.


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Å finne hjem til 90 katter i disse ferietider er neppe lett. Så jeg ser at antallet i seg selv vil tale for avlivning som "løsning", også fordi et så stort antall antagelig vil ha ført til at hver enkelt katt kanskje ikke har fått så mye omsorg og sosialisering at de blir egnede kjæledyr for andre.

Men i saken står det vitterlig at det IKKE var snakk om vanskjøtsel? At kattene hadde nok mat, og at man nærmest masseavlivet FOREBYGGENDE - fordi "det kan raskt tippe over å ende som en dyretragedie med mange vanskjøttede dyr", som representanten fra Mattilsynet sier til VGnett.

Men også i den andre saken nylig, der de fant gamle mor i fryseboksen og datteren ble tauet inn, var det nærmest automatikk i avlivning. Der var det vel 50-70 katter, og man startet avlivning umiddelbart.

Samtidig sier politiet at intet kriminelt har skjedd, at man ikke vil etterforske noe som helst, så det som da "egentlig" har skjedd - er at denne datteren får komme hjem og oppleve at ALLE kjæledyrene er avlivet tvert, nærmest med en gang dette ble oppdaget. For dette må jo også bety at denne datteren ikke vil bli anmeldt for vanstell?

Det later til å være en litt farlig praksis, at man bare lar første etat som kommer til stedet sette i gang avlivning. Jeg skulle likt å vite om man i det hele tatt sjekket muligheten for at eier kan få beholde et dyr eller to - så lenge det altså IKKE er snakk om vanskjøtsel? Eller om mulighetene til å få omplassert noen?

Der er kontrasten STOR til USAs "dyrepoliti", der man prøver å spille på lag med eier, legge forhold til rette for at iallfall et eller to dyr få bli igjen (og at etaten sørger for å få kastrert det), og der man iallfall i UTGANGSPUNKTET prøver å finne nye hjem til dem.

Nå virker det jo som om man avliver først, fordi det "bare" er katter? Senest denne uken traff jeg en nydelig hund, blid og tillitsfull, som var en tidligere dyreverns- og vanskjøtselsak, og som hadde fått et flott liv fordi den fikk en sjanse til.

Jeg vet ikke om vi trenger noe eget "dyrepoliti", men det er noe med å se på lover og regler i slike tilfeller, og ikke la overgrep skje nærmest automatisk, slik det kan VIRKE som skjer. Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Skrevet
Slike viltvoksende kattebestander er triste greier, men noen må da ha merket dette tidligere - og kunne gått inn, fjernet dyrene/kastrert dem før det kom så langt, og gitt eier et pålegg om å holde seg til et visst antall, som man jevnlig sjekket.

Du tror dyrevernet hadde giddi og jobbet så hardt for noen katter her i Norge?

Skrevet

Det er snakk om å følge de lover og regler og praksis som man legger opp til.

Nå later det til at man nærmest automatisk avliver slike kattebestander, men hvor store skal de være? Og hvem har rett til å bestemme at ALLE skal avlives, også når det ikke er vanskjøttede dyr?

Det er ikke snakk om å "gidde", men om at det bør være spilleregler som følger allmenne oppfatninger om hvordan det bør opptres i dyrevernsaker.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...