Gå til innhold
Hundesonen.no

Oppstillingsbilde


Carina

Recommended Posts

Skrevet

Jess, jeg er helt lost når det gjelder å stille hund, og hadde vært supertakknemlig for noen tips.. Har et bilde av oss på siste utstillinga vi var på, og jeg ser jo at det ikke ser bra ut..

Han er for lav bak sant? Fikk en gang et tips om at hvis det var en liten bakke der man skulle stille opp, så skulle forbeina stå på det høyeste punktet, men her ser det jo ikke riktig ut for oss.

Mener også vi fikk kommentar på at han var lavstilt bak.

070614-wutstilling.jpg

Synes nesten han stiller seg bedre selv, eller?

070527-01.jpg

Står litt vridd her da men

130407-02.jpg

Edit: Nå var dette en ren fuglehundutstilling, så jeg var sikkert den mest pyntede på hele greia.. men kunne nok trengt tips til farge på klær og sånt i og med at neste utstilling antageligvis blir NKK.

Skrevet

Jeg synes også han ser VELDIG fin ut på bilde to (nå er ikke jeg noen raseekspert - men en stor beundrer!)

Tipset om å stille i motbakke er ikke så dumt, men ikke heng deg for mye opp i det. Grunnen til at han ser bedre ut der han stiller seg opp selv, er vel heller at han ikke er strukket så ut bak - og dermed får bedre bakbensvinkler og en rettere overlinje. Godt mulig han stiller seg bedre selv - min hund gjør det (selv om det er en rase med tradisjon for mye fikling for å stå "perfekt"), og da prøver jeg å fikle minst mulig.

Farger - ikke så nøye med en sånn farge på hunden vil jeg si. Blå jeans er sikkert utmerket, men grønt er selvsagt komplementærfargen til rødt, så det vil få den flotte hertafargen til å virkelig komme til sin rett (men det kan selvsagt ei fin gressmatte i utstillingsringen klare like godt).

Skrevet

Tips - hvis du ser på bildene, så se på hasene hans i forhold til bakken han står på - DER ser du "problemet".

På bilde 1 så står han med bakbena for langt trukket bakover. På bilde 2 står han med ett som er for langt bakover, og ett som er for mye innunder seg. PÅ bilde 3 er vinkelen på bildet sånn at det er vanskelig å egentlig se hvordan han står + hvordan rygglinjen er.

Ideelt sett så stilles de fleste raser såkalt "rettvinklet". Det vil si at hasene skal stå loddrett (90 graders vinkel) mot bakken eller gulvet. Som regel skal de også stå relativt parallelt med bakbena (sett bakfra) - noen raser skal stå litt bredere, andre ganske smalt.

Avstanden mellom bakbena (bakfra) avgjører også hvor sluttende (fallende) rygglinjen blir. Så med raser som skal ha ganske rett rygglinje så står de smalere bak, enn de som skal ha en fallende rygglinje.

Fronten hans ser det ut som om han stiller opp ganske fint selv. Dvs. at bena står parallellt, og sånn rett under kroppen.

Det var i alle fall mine umiddelbare tanker kring bildene, men uansett sånt "småpirk" så ser han jo skikkelig fin ut, da!

Susanne

Skrevet

OT må bare få slenge inn at han er en helt nydelig hund. Pointer er en av favorittene mine av raser jeg liker men ikke passer til å eie :rolleyes:

Skrevet

Må slenge meg litt på Susanne ang vinklene på bakbena. Men ellers må jeg jo si han er flott!

Vil tippe dette er en hund som kan stille seg opp selv, så retter du kun evnt småfeil (eks sette et ben litt lenger bakover)

Skrevet

Tusen tusen takk for tips! Og takk for skryt, er selvsagt enig i at han er en staselig kar. :P

Jeg synes også jeg satte bakbena for langt bak da jeg stilte ham opp, og jeg skjønner hva dere mener. Har trent så lite på det at jeg syntes det var vanskelig å se når jeg så ovenfra og ned. Vi må nok trene litt på stå'en, for han har en tendens til å sette seg eller følge etter hvis jeg tar et skritt bak for å se. :)

Nå vet jeg iallefall sånn ca hvordan han kan stå for å ta seg godt ut, så da er det bare å trene på det før han skal på neste ustilling. :D

Han har fått et par negative kommentarer på de utstillingene jeg har vært på, en gang var det at han hadde bratt kryss og en annen gang var det steil overarm. Er det noe jeg kan gjøre når jeg stiller ham opp for å unngå at disse tingene fremheves?

Skrevet

På min rase får de lett steil overarm når de strekker seg frem etter f.eks en godbit. Om det er det samme hos pointere vet ikke jeg, men i såfall er det å la ha stå med hodet og halsen naturlig frem å ike la han strekke seg.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...