Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase? Noen tips?


Isabel

Recommended Posts

Heihei!

Jeg skal muilgens, muligens fä meg hund om ca 1 är, og da er det kjekkt ä fä alle mulige tips og diverse svar herifra!

Det er langt ifra sikkert, men en mulighet. Sä, först vil jeg gjerne höre deres forslag til rase, om hva dere syns kunne ha passet:) Jeg kan jo begynne med ä beskrive "livet" mitt littegranne. Jeg spiller mye fotball, og jeg sykkler mye, sä jeg trenger en hund som kan og liker ä löpe langt, og som ellers er aktiv. Jeg bor sammen med min mor og hennes samboer, og han er ikke glad i hunder som lager skikkelig leven, sä jeg vil helst foretrekke en "litt stillere" rase, hehe.. Jeg er ikke glad i smä str. pä hunder (over 40 cm, iallefall, helst..) Ellers gjerne en som er enkel i pelsstellet, sä mamma ikke trenger ä flippe helt ut pga hundehär! ;) Det var stort sett tinga i grove trekk.. Först og fremst! Gleder meg til svar fra dere hundefolk!:)

Og jo, jeg har vokst opp med hund, og holdt pä med trening av hunder osv ganske lenge nä.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel, det er vel der man skal skrive opp hvilken rase man HAR... Verken aussie eller dobermann er vel hunder som passer godt til det du beskriver, så tror ikke akkurat du burde gå for en av dem da. Begge to har en tendens til å la alle vite at de er i huset, og begge er nokså krevende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du andre planer for hunden, enn å bare ta den med på turer/sykkel?

agility, lydighet, freestyle osv... i såfall - på hvilket nivå.

Litt kjekt å vite det også :)

Vil du ha en hund med instinkter? (jakt, vokting, gjeting)

Hva forventer du først og fremst av hunden? (skal den gå bra sammen med barn? Være litt enmannshund? - kunne gå løs? Være sosial med andre hunder?

Ja, det er mye spørsmål man kan stille seg selv!

Hvis du lager en liste, så tror jeg (har merket en tendens til det ;) ) at folk vil svare med kort, nyttig informasjon.

F.eks

- Middels til stor hund

- Kan passe til sykling

- være sosial osv... ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du burde ikke ha en hund med så mye jakt - drepe alt smått som rører seg -instinkter da, Isabel! Tenk på de stakkars kaninene.. :rolleyes:

Begge jakthundene våre har vært med på kaninstellet mange ganger, så det er fullt mulig - men det må trenes på.

Uansett er det vel ingen vits i å ha en jakthund dersom en ikke har bruk for de instinktene, selv om det sikkert er mange raser som ville forsynt seg med kanin dersom de får lov. Det er noe med kaniner som utløser jaktinstinkt hos hunder, de har jo så kjappe og spretne bevegelser.

Tror det er lettere for trådstarter å få flere svar dersom det utdypes hva hunden skal brukes til osv, slik HanneJ beskriver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du fuglehunder (untatt Cane da) da Pointerguri?

Tror det vill vært litt verre med en mynde som fks. Saluki som opprinnelig ble brukt til ja akkurat hare, kanin (og gazelle) jakt..

Uansett tror jeg ikke Isabel har planer om å skaffe seg en mynde akkurat :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke du fuglehunder (untatt Cane da) da Pointerguri?

Vorsteher har vel så mye instinkter på hårvilt som på fugl, og vårt er intet unntak. :) Ellers har jakthundene gjerne en del instinkter på alt som kan jaktes på, det er iallefall vår erfaring med disse fuglisene. De har standinstinkt på fugl, men jaktinstinkt på alt som beveger seg, enten det er fluer, fugl, kaniner eller rådyr. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe..

Ja, den bör väre veldig sosial, og gä godt overens med andre hunder. Om den er litt enmannshund, er det ikke sä farlig heller. Og ang. instinkter, vil ikke ha jakt, gjeter etter vaktinstinkter i hunden (iallefall ikke veldig utpreget) utenom "sporten" blir det lydighet.. Og ja, middels til stor..hehe, og bör väre lettstelt ang. pelsen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labrador? Golden? Sosiale relativt enkle hunder, uten noe gjeting (så vidt jeg har hørt om, haha), og lite jakt (det er for det meste avlet bort på utstillingsvariantene, og de kan nok relativt enkelt vennes på kaniner fra de er valper), og vakt; tja.. de vil kanskje bjeffe når det ringer på, men hvem gjør ikke det? De kan jo også læres opp til å ikke bjeffe på alt og alle som passerer huset, men et bjeff i ny og ne er jo veldig normalt, uansett rase. Ja, og ganske enkelt pelsstell. Golden må børstes litt mer enn labradorer, og begge røyter jo, goldenpels samles mer i dotter, labbis strør om seg litt over hele gulvet. Evt må du vurdere en allergivennlig rase, hvis du ikke vil ha noe hår i det hele tatt. Men har man hund, blir det uansett mer dritt og støv og hår (i alle fall skitt), og det må man bare godta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ellers gjerne en som er enkel i pelsstellet, sä mamma ikke trenger ä flippe helt ut pga hundehär!

Faktisk er det de rasene som krever mest pelsstell som etterlater seg minst hår rundt omkring :) . En av grunnene til at enkelte raser trenger mye stell er at det døde håret ikke faller av av seg selv, og derfor må børstes av. Korthårete hunder røyter som regel mer enn langhårete. Og nordlige raser røyter ofte mer enn raser som kommer fra varme strøk.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår liggende rundt omkring og du ikke har noe i mot å stelle pels, kan jo storpuddel eller evt. portugisisk vannhund kanskje være noen alternativer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Faktisk er det de rasene som krever mest pelsstell som etterlater seg minst hår rundt omkring :D . En av grunnene til at enkelte raser trenger mye stell er at det døde håret ikke faller av av seg selv, og derfor må børstes av. Korthårete hunder røyter som regel mer enn langhårete. Og nordlige raser røyter ofte mer enn raser som kommer fra varme strøk.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår liggende rundt omkring og du ikke har noe i mot å stelle pels, kan jo storpuddel eller evt. portugisisk vannhund kanskje være noen alternativer?

Ja, merker godt det hos oss. Nå når groenendaelen mister valpepelsen er det selvsagt en del hår etter ham, men de samler seg iallefall kjapt i dotter.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår overalt, ville jeg ikke hatt en helt korthåret hund. Våre to korthårede røyter året rundt, og man må støvsuge veldig ofte hvis man skal holde hårene vekke. Uansett finner vi hår overalt fordi de 'stikker' seg inn i alt, enten det er klær, håndklær, tøysofa, sokker osv.

Så det er iallefall noe å tenke på hvis moren din flipper ut over hundehår. Jeg dro faktisk et hårstrå fra vorsteheren ut fra under foten min en gang. Da hadde det jobbet seg inn i huden og satt fast der. Tenker det er noe for mødre som ikke liker hundehår. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...