Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken rase? Noen tips?


Isabel

Recommended Posts

Skrevet

Heihei!

Jeg skal muilgens, muligens fä meg hund om ca 1 är, og da er det kjekkt ä fä alle mulige tips og diverse svar herifra!

Det er langt ifra sikkert, men en mulighet. Sä, först vil jeg gjerne höre deres forslag til rase, om hva dere syns kunne ha passet:) Jeg kan jo begynne med ä beskrive "livet" mitt littegranne. Jeg spiller mye fotball, og jeg sykkler mye, sä jeg trenger en hund som kan og liker ä löpe langt, og som ellers er aktiv. Jeg bor sammen med min mor og hennes samboer, og han er ikke glad i hunder som lager skikkelig leven, sä jeg vil helst foretrekke en "litt stillere" rase, hehe.. Jeg er ikke glad i smä str. pä hunder (over 40 cm, iallefall, helst..) Ellers gjerne en som er enkel i pelsstellet, sä mamma ikke trenger ä flippe helt ut pga hundehär! ;) Det var stort sett tinga i grove trekk.. Först og fremst! Gleder meg til svar fra dere hundefolk!:)

Og jo, jeg har vokst opp med hund, og holdt pä med trening av hunder osv ganske lenge nä.. ;)

Skrevet

Vel, det er vel der man skal skrive opp hvilken rase man HAR... Verken aussie eller dobermann er vel hunder som passer godt til det du beskriver, så tror ikke akkurat du burde gå for en av dem da. Begge to har en tendens til å la alle vite at de er i huset, og begge er nokså krevende.

Skrevet

Har du andre planer for hunden, enn å bare ta den med på turer/sykkel?

agility, lydighet, freestyle osv... i såfall - på hvilket nivå.

Litt kjekt å vite det også :)

Vil du ha en hund med instinkter? (jakt, vokting, gjeting)

Hva forventer du først og fremst av hunden? (skal den gå bra sammen med barn? Være litt enmannshund? - kunne gå løs? Være sosial med andre hunder?

Ja, det er mye spørsmål man kan stille seg selv!

Hvis du lager en liste, så tror jeg (har merket en tendens til det ;) ) at folk vil svare med kort, nyttig informasjon.

F.eks

- Middels til stor hund

- Kan passe til sykling

- være sosial osv... ;)

Skrevet

Du burde ikke ha en hund med så mye jakt - drepe alt smått som rører seg -instinkter da, Isabel! Tenk på de stakkars kaninene.. :rolleyes:

Skrevet
Du burde ikke ha en hund med så mye jakt - drepe alt smått som rører seg -instinkter da, Isabel! Tenk på de stakkars kaninene.. :rolleyes:

Begge jakthundene våre har vært med på kaninstellet mange ganger, så det er fullt mulig - men det må trenes på.

Uansett er det vel ingen vits i å ha en jakthund dersom en ikke har bruk for de instinktene, selv om det sikkert er mange raser som ville forsynt seg med kanin dersom de får lov. Det er noe med kaniner som utløser jaktinstinkt hos hunder, de har jo så kjappe og spretne bevegelser.

Tror det er lettere for trådstarter å få flere svar dersom det utdypes hva hunden skal brukes til osv, slik HanneJ beskriver.

Skrevet

Har ikke du fuglehunder (untatt Cane da) da Pointerguri?

Tror det vill vært litt verre med en mynde som fks. Saluki som opprinnelig ble brukt til ja akkurat hare, kanin (og gazelle) jakt..

Uansett tror jeg ikke Isabel har planer om å skaffe seg en mynde akkurat :)

Skrevet
Har ikke du fuglehunder (untatt Cane da) da Pointerguri?

Vorsteher har vel så mye instinkter på hårvilt som på fugl, og vårt er intet unntak. :) Ellers har jakthundene gjerne en del instinkter på alt som kan jaktes på, det er iallefall vår erfaring med disse fuglisene. De har standinstinkt på fugl, men jaktinstinkt på alt som beveger seg, enten det er fluer, fugl, kaniner eller rådyr. ;)

Skrevet

Hehe..

Ja, den bör väre veldig sosial, og gä godt overens med andre hunder. Om den er litt enmannshund, er det ikke sä farlig heller. Og ang. instinkter, vil ikke ha jakt, gjeter etter vaktinstinkter i hunden (iallefall ikke veldig utpreget) utenom "sporten" blir det lydighet.. Og ja, middels til stor..hehe, og bör väre lettstelt ang. pelsen..

Skrevet

Labrador? Golden? Sosiale relativt enkle hunder, uten noe gjeting (så vidt jeg har hørt om, haha), og lite jakt (det er for det meste avlet bort på utstillingsvariantene, og de kan nok relativt enkelt vennes på kaniner fra de er valper), og vakt; tja.. de vil kanskje bjeffe når det ringer på, men hvem gjør ikke det? De kan jo også læres opp til å ikke bjeffe på alt og alle som passerer huset, men et bjeff i ny og ne er jo veldig normalt, uansett rase. Ja, og ganske enkelt pelsstell. Golden må børstes litt mer enn labradorer, og begge røyter jo, goldenpels samles mer i dotter, labbis strør om seg litt over hele gulvet. Evt må du vurdere en allergivennlig rase, hvis du ikke vil ha noe hår i det hele tatt. Men har man hund, blir det uansett mer dritt og støv og hår (i alle fall skitt), og det må man bare godta.

Skrevet
Ellers gjerne en som er enkel i pelsstellet, sä mamma ikke trenger ä flippe helt ut pga hundehär!

Faktisk er det de rasene som krever mest pelsstell som etterlater seg minst hår rundt omkring :) . En av grunnene til at enkelte raser trenger mye stell er at det døde håret ikke faller av av seg selv, og derfor må børstes av. Korthårete hunder røyter som regel mer enn langhårete. Og nordlige raser røyter ofte mer enn raser som kommer fra varme strøk.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår liggende rundt omkring og du ikke har noe i mot å stelle pels, kan jo storpuddel eller evt. portugisisk vannhund kanskje være noen alternativer?

Skrevet
Faktisk er det de rasene som krever mest pelsstell som etterlater seg minst hår rundt omkring :D . En av grunnene til at enkelte raser trenger mye stell er at det døde håret ikke faller av av seg selv, og derfor må børstes av. Korthårete hunder røyter som regel mer enn langhårete. Og nordlige raser røyter ofte mer enn raser som kommer fra varme strøk.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår liggende rundt omkring og du ikke har noe i mot å stelle pels, kan jo storpuddel eller evt. portugisisk vannhund kanskje være noen alternativer?

Ja, merker godt det hos oss. Nå når groenendaelen mister valpepelsen er det selvsagt en del hår etter ham, men de samler seg iallefall kjapt i dotter.

Hvis du ikke vil ha mye hundehår overalt, ville jeg ikke hatt en helt korthåret hund. Våre to korthårede røyter året rundt, og man må støvsuge veldig ofte hvis man skal holde hårene vekke. Uansett finner vi hår overalt fordi de 'stikker' seg inn i alt, enten det er klær, håndklær, tøysofa, sokker osv.

Så det er iallefall noe å tenke på hvis moren din flipper ut over hundehår. Jeg dro faktisk et hårstrå fra vorsteheren ut fra under foten min en gang. Da hadde det jobbet seg inn i huden og satt fast der. Tenker det er noe for mødre som ikke liker hundehår. :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...