Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper uten mor


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Som sakt så kjenner jeg en bonde som har valper for tiden. Var på besøk for en liten stund siden. Trur dem var rundt 5 uker da. Fikk høre at mora var død. Det er et kull på 8 stykker. Hva har dette å si for valpene? dem virka synne og friske.(Helst litt feite). Veldig sosiale og uredde små krek. Så klart er det jo alltid noen som er litt usikrere en andre. Men alle var hyggelige og imøtekommende...

Vil dem valpene bli anderledes enn andre valper/hunder da..? Har jo i alle fall hatt mora i et par uker..

Ps: Mora til min hund var også død, da vi fikk labbetuss. men vet ikke når hun døde da...

Edit: ops la emnet på litt feil sted. Kunne heller vært på valpeprat eller noe. vet ikke hvordan man flytter emner :S

Skrevet

Jeg tror at det i alle fall er bedre for en valp å vokse opp i et kull med flere valper men uten mor enn som alenevalp med mor i livet. Da med tanke på språkutvikling, og helt enkelt lære seg "å være hund".

Den almenne oppfattelsen er jo at det er mor som lærer valpene å "snakke", men de lærer jaggu' mye av søsknene sine også (OG av andre voksne hunder i familien).

Dette kan man se når man har hatt endel valpekull etter forskjellige mødre. Noen mødre tillater alt av valpene sine, noen tillater nærmest ikke noe, noen er sammen med dem 24/7, andre forlater dem ved første og beste mulighet, etc.

Likevel vokser valpene oftest opp til å bli helt normale hunder, med normalt kroppsspråk og forhold til verden rundt seg.

På valper som har vært slene i valpekassen derimot vil man ofte se at de "sliter" mere med å finne sin plass i samfunnet. De kan godt ha et tydelig og "fornuftig" språk ovenfor folk og dyr, men man kan dog se at de kan ha litt større problemer med å omgåes jevnbyrdige hunder (alder og/eller størrelse).

Dette er ikke noen vitenskapelig teori - kun min egen oppfattelse av hunder man har møtt gjennom tidene.. Og det er klart at valpens (rasens) gemytt vil selvsagt spille en enorm rolle i det hele. På min rase er de nærmest programforpliktet til å være tussete glad i folk og dyr - da vil nok konsekvensene av en litt annerledes valpetid være mindre påfallende enn for raser med andre typer temerament. Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Vi har noen greske venner med en GD - hann. Mora døde under fødselen og valpene ble håndfôret. De beholdt den ene hannen selv, som de nå har. Han er en merkelig hund. Det kan jo ha flere årsaker. For det første har han levd hele sitt liv i en stor hage, uten særlig oppdragelse (trening) hverken fysisk eller mentalt. For det andre har han altså aldri hatt noen mor til å prege seg. Han er verdens snilleste hund, men altså steika rar. Som vakthund tror jeg han er totalt udugelig, for han elsker alle. Men han er jo stor som et fjell og blokkerer deg gjerne (for om mulig å få litt kos :icon_cry: ), så det er kanskje avskrekkende nok for en inntrnger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
    • Ja det er superlativ rase og en drøm å ha når de fungerer som de skal. Dette er min 3 jakt cocker så rasen er ikke ukjent for meg.   det trenes spesifikk på ro, avslapping på teppe både inne, ute og i bilen. men han blir irritert når han blir fulgt tilbake på plass og ender kun med biting og frustrasjon fra hans side. Han kan å gå på teppet sitt og inn i buret. Men det fungerer ikke når ha blir i modus og han holder ikke mer enn kort tid de gangene han gjør det. Så fortsatt mye igjen å jobbe på.   maten blir brukt til det meste av trening og han fungerer godt når han er i riktig modus. Hovedsakelig skjer dette når han kjeder seg, hvis han får overtenning. Både når han har fått aktivitet og når han ikke får aktivitet. Så han er en liten nøtt og knekke. i aktivitet med voksne hunder fungerer han godt. Tilpasser seg tempo og sinnsstemning. Med valper så går han fort lei etter å10min og begynner heller å bite på oss. Så da må vi ta han bort fra situasjonen. Han får lengre turer i blandt. Men fordi han spiser alt som er på bakken har vi måtte begrense det å være løs etter flere turer til dyrlegen. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...