Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper uten mor


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Som sakt så kjenner jeg en bonde som har valper for tiden. Var på besøk for en liten stund siden. Trur dem var rundt 5 uker da. Fikk høre at mora var død. Det er et kull på 8 stykker. Hva har dette å si for valpene? dem virka synne og friske.(Helst litt feite). Veldig sosiale og uredde små krek. Så klart er det jo alltid noen som er litt usikrere en andre. Men alle var hyggelige og imøtekommende...

Vil dem valpene bli anderledes enn andre valper/hunder da..? Har jo i alle fall hatt mora i et par uker..

Ps: Mora til min hund var også død, da vi fikk labbetuss. men vet ikke når hun døde da...

Edit: ops la emnet på litt feil sted. Kunne heller vært på valpeprat eller noe. vet ikke hvordan man flytter emner :S

Skrevet

Jeg tror at det i alle fall er bedre for en valp å vokse opp i et kull med flere valper men uten mor enn som alenevalp med mor i livet. Da med tanke på språkutvikling, og helt enkelt lære seg "å være hund".

Den almenne oppfattelsen er jo at det er mor som lærer valpene å "snakke", men de lærer jaggu' mye av søsknene sine også (OG av andre voksne hunder i familien).

Dette kan man se når man har hatt endel valpekull etter forskjellige mødre. Noen mødre tillater alt av valpene sine, noen tillater nærmest ikke noe, noen er sammen med dem 24/7, andre forlater dem ved første og beste mulighet, etc.

Likevel vokser valpene oftest opp til å bli helt normale hunder, med normalt kroppsspråk og forhold til verden rundt seg.

På valper som har vært slene i valpekassen derimot vil man ofte se at de "sliter" mere med å finne sin plass i samfunnet. De kan godt ha et tydelig og "fornuftig" språk ovenfor folk og dyr, men man kan dog se at de kan ha litt større problemer med å omgåes jevnbyrdige hunder (alder og/eller størrelse).

Dette er ikke noen vitenskapelig teori - kun min egen oppfattelse av hunder man har møtt gjennom tidene.. Og det er klart at valpens (rasens) gemytt vil selvsagt spille en enorm rolle i det hele. På min rase er de nærmest programforpliktet til å være tussete glad i folk og dyr - da vil nok konsekvensene av en litt annerledes valpetid være mindre påfallende enn for raser med andre typer temerament. Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Vi har noen greske venner med en GD - hann. Mora døde under fødselen og valpene ble håndfôret. De beholdt den ene hannen selv, som de nå har. Han er en merkelig hund. Det kan jo ha flere årsaker. For det første har han levd hele sitt liv i en stor hage, uten særlig oppdragelse (trening) hverken fysisk eller mentalt. For det andre har han altså aldri hatt noen mor til å prege seg. Han er verdens snilleste hund, men altså steika rar. Som vakthund tror jeg han er totalt udugelig, for han elsker alle. Men han er jo stor som et fjell og blokkerer deg gjerne (for om mulig å få litt kos :icon_cry: ), så det er kanskje avskrekkende nok for en inntrnger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for mange gode tips 😌 Det er ikke noe problem hos veterinær, hun er veldig snill ved håndtering og sånn da  ☺️
    • Hun er ung, og har dårlige erfaringer. Jeg tenker at det kan hjelpe å gi henne tid, og trene i utstillingslignende settinger. Tren uten å stille opp for dommeren, belønn masse, og gå ut igjen av ringen uten å stille opp for visning. Tren også på oppstilling og visning for seg selv uten for ringen og i andre settinger, hjemme, på parkeringsplassen, i parken osv. Gå videre med å trene i utstillingsring og stille opp, men la treningsdommer bare belønne uten å ta på henne. Og selvfølgelig respektere alle signaler på at hun er utrygg, la henne selv ta initiativ. Om utstilling ikke er viktig for dere er det såklart like greit å droppe det, men det kan nok fint gjøres å gjøre positivt igjen med trening og tålmodighet. Og det er viktig at hun f.eks. kan stå på et veterinærbord og bli undersøkt også.
    • Har ei tispe på snart 2 år. vi har drevet litt med utstilling siden hu var valp fra 4 måneder til hu ble ca 1 år. Den første tiden på treninger gikk det veldig bra , hu er sosial hund utad og elsker oppmerksomhet og byliv. Etter en tid begynte hu å rygge fra dommeren i ringen , kunne sette seg og rygge unna men vi fikk allikevel satt hun opp igjen og fikk bra premier på utstillinger . Helt til vi kom til den 5 siste utstillingen, da gikk det bra første dagen men 2 dagen da vi gikk i ringen gikk det bra helt til vi skulle stille henne opp, hode og tenner gikk fint helt til dommer skulle kjenne mot rygg da rygger hun bakover og klappet med tennene mot dommer .  Så jeg tok en avgjørelse med å si vi trekker oss .. her innså jeg kanskje at hun har jo prøvd å gitt oss tegn litt hele veien med å sette seg og rygge unna, men folk rundt trodde det var kun trass siden hu er en bestemt tispe .  etter dette oppsøkte jeg fysioterapeut og tok MR og røntgen av henne og det ble påvist betennelse på begge sider i lysken/ hoften. Det vi så når fysio skulle gå over hu var at det var tydelig vondt . Men nå i dag 1 år etterpå med gjentatte behandlinger og styrke treninger har hu endelig blitt friskemeldt og vi kan gå tilbake til det normale. Vi har vært med 2 ganger på utstillingstreninger , første gangen gikk veldig bra . Men det var folk som hu kjenner i miljøet fra før  .2 gangen oppsøkte vi nytt sted , hu var veldig glad for å komme og se så mange hunder og mennesker og hu hilste og koste med flere .  Men da vi løpte i ringen og skulle stille henne opp før treningdommeren rakk å ta på henne «snappet « hun . Så da gikk vi ut av utstilling posisjonen ,da gikk hun bort til dommer og damen og nusset og koste med dem.. utenfor ringen er det heller ikke noe problem .  Så nå lurer jeg på om jeg bare skal droppe utstilling helt for hennes del, når jeg ser at det minnesbilde fra smerte fra siste utstillingene sitter i henne så sterkt ..  Hun er jo en fantastisk og glad hund ellers. Vi skal vertfall ha en lang pause og fokusere på  noe annet og bare være hund. Har noen opplevd noe lignende, og er det beste å bare droppe utstilling helt ?
    • En viktig del av å drive med utstilling er jo å lære hundene å slappe av i buret når de ikke er i ringen. Det er ikke bare oppbevaring.  Og har du flere hunder så ville jeg enten hatt med hjelpere eller bare én hund på utstilling om gangen, ihvertfall til de er vante til omgivelsene og slapper av i buret.
    • Tenkte jeg skulle prøve det også men er så redd hunden rømmer ut av gitteret. Opplevde det med hunder før mens jeg gikk i ringen så kom de løpende inn i ringen. Veldig festlig. Ikke i det hele tatt.    Men nå har jeg nye hunder så har ikke turt å prøve på dem men hadde vært så enklere å bære inn enn de tunge gitterbura.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...