Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper uten mor


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Som sakt så kjenner jeg en bonde som har valper for tiden. Var på besøk for en liten stund siden. Trur dem var rundt 5 uker da. Fikk høre at mora var død. Det er et kull på 8 stykker. Hva har dette å si for valpene? dem virka synne og friske.(Helst litt feite). Veldig sosiale og uredde små krek. Så klart er det jo alltid noen som er litt usikrere en andre. Men alle var hyggelige og imøtekommende...

Vil dem valpene bli anderledes enn andre valper/hunder da..? Har jo i alle fall hatt mora i et par uker..

Ps: Mora til min hund var også død, da vi fikk labbetuss. men vet ikke når hun døde da...

Edit: ops la emnet på litt feil sted. Kunne heller vært på valpeprat eller noe. vet ikke hvordan man flytter emner :S

Skrevet

Jeg tror at det i alle fall er bedre for en valp å vokse opp i et kull med flere valper men uten mor enn som alenevalp med mor i livet. Da med tanke på språkutvikling, og helt enkelt lære seg "å være hund".

Den almenne oppfattelsen er jo at det er mor som lærer valpene å "snakke", men de lærer jaggu' mye av søsknene sine også (OG av andre voksne hunder i familien).

Dette kan man se når man har hatt endel valpekull etter forskjellige mødre. Noen mødre tillater alt av valpene sine, noen tillater nærmest ikke noe, noen er sammen med dem 24/7, andre forlater dem ved første og beste mulighet, etc.

Likevel vokser valpene oftest opp til å bli helt normale hunder, med normalt kroppsspråk og forhold til verden rundt seg.

På valper som har vært slene i valpekassen derimot vil man ofte se at de "sliter" mere med å finne sin plass i samfunnet. De kan godt ha et tydelig og "fornuftig" språk ovenfor folk og dyr, men man kan dog se at de kan ha litt større problemer med å omgåes jevnbyrdige hunder (alder og/eller størrelse).

Dette er ikke noen vitenskapelig teori - kun min egen oppfattelse av hunder man har møtt gjennom tidene.. Og det er klart at valpens (rasens) gemytt vil selvsagt spille en enorm rolle i det hele. På min rase er de nærmest programforpliktet til å være tussete glad i folk og dyr - da vil nok konsekvensene av en litt annerledes valpetid være mindre påfallende enn for raser med andre typer temerament. Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Vi har noen greske venner med en GD - hann. Mora døde under fødselen og valpene ble håndfôret. De beholdt den ene hannen selv, som de nå har. Han er en merkelig hund. Det kan jo ha flere årsaker. For det første har han levd hele sitt liv i en stor hage, uten særlig oppdragelse (trening) hverken fysisk eller mentalt. For det andre har han altså aldri hatt noen mor til å prege seg. Han er verdens snilleste hund, men altså steika rar. Som vakthund tror jeg han er totalt udugelig, for han elsker alle. Men han er jo stor som et fjell og blokkerer deg gjerne (for om mulig å få litt kos :icon_cry: ), så det er kanskje avskrekkende nok for en inntrnger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har du forsøkt med bare en hund alene med en kattunge? Jeg har heller ingen erfaring med dette, men fra å introdusere miniatyr valp til voksen mellomstor hund. Det tok litt tid før de var gode venner. Jeg ser for meg at kanskje senior alene med en kattunge i fanget..? Samtidig øker det jo stress veldig om den andre holder konsert i rommet ved siden av.   Edit: Har du forsøkt kattungene i bur med hundene fri? Jeg husker det sjalusidrapet en rottweiler begikk på en toåring for noen år siden, hvor jeg er hellig overbevist om at måten de brukte buret på var en tungt medvirkende årsak. Når ungen kom på besøk ble hunden satt til side i bur i sitt eget hjem, i stua, mens mamsen dens ignorerte den og begikk kos og lek med ungen på gulvet og i sofaen rett foran den. Drapet ble begått en dag hunden var forvist til hagen mens ungen var inne med matmor og fikk forsyne seg selv fra fryseren midt i glaninga på hunden, hvorpå det bikket fullstendig over for den. Jeg tror ikke det var jakt, men ren sjalusi og ressursforsvar.
    • Riesenschnauzer krever ihvertfall ganske mye. Kanskje ned mot en time i uka som rent kjæledyr for å holde tovefri, korte poter, rent skjegg, ren stump og visuell sikt. En time høres lite ut, men det er et minimum, og plutselig mye om en er vant til stellfri pels. Skal en holde i korrekt utstillingspels kreves en del mer tid. Typisk rase en ikke skaffer seg om en tenker at den må friseres, men flott om en har en indre frisør som liker at den kan friseres. Profesjonellt utstillingsstell på riesen er kostbart fordi det er tidkrevende, men kan være verdt pengene om en bare skal stille noen få ganger. Ikke bare, bare å få til et jevnt og pent resultat.
    • Ja, Edeward er uvurderlig support. Super fornøyd med ham. Fordi han er krypt vil det aldri skuffe meg at han kanskje ikke engang er bygget til en Very Good (trang i fronten, en merkelig bue i ryggraden og keivete potestilling), men mentalt er han bare super.  Vi har gode naboer også. Tror ikke jeg hadde taklet dette like bra om jeg bodde mer øde og alene. Han er en livsglad gutt som vet å ha det gøy      
    • Jeg følger med på lynkart hver gang men det kan snu fort. Og det tar ett stykke å kjøre hjem om jeg ser det er ille. Det er også ofte det er meldt torden og Lyn og jeg blir hjemme med hundene også kommer det ikke torden og Lyn i det hele tatt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...