Gå til innhold
Hundesonen.no

Valper uten mor


siljestokka

Recommended Posts

Skrevet

Som sakt så kjenner jeg en bonde som har valper for tiden. Var på besøk for en liten stund siden. Trur dem var rundt 5 uker da. Fikk høre at mora var død. Det er et kull på 8 stykker. Hva har dette å si for valpene? dem virka synne og friske.(Helst litt feite). Veldig sosiale og uredde små krek. Så klart er det jo alltid noen som er litt usikrere en andre. Men alle var hyggelige og imøtekommende...

Vil dem valpene bli anderledes enn andre valper/hunder da..? Har jo i alle fall hatt mora i et par uker..

Ps: Mora til min hund var også død, da vi fikk labbetuss. men vet ikke når hun døde da...

Edit: ops la emnet på litt feil sted. Kunne heller vært på valpeprat eller noe. vet ikke hvordan man flytter emner :S

Skrevet

Jeg tror at det i alle fall er bedre for en valp å vokse opp i et kull med flere valper men uten mor enn som alenevalp med mor i livet. Da med tanke på språkutvikling, og helt enkelt lære seg "å være hund".

Den almenne oppfattelsen er jo at det er mor som lærer valpene å "snakke", men de lærer jaggu' mye av søsknene sine også (OG av andre voksne hunder i familien).

Dette kan man se når man har hatt endel valpekull etter forskjellige mødre. Noen mødre tillater alt av valpene sine, noen tillater nærmest ikke noe, noen er sammen med dem 24/7, andre forlater dem ved første og beste mulighet, etc.

Likevel vokser valpene oftest opp til å bli helt normale hunder, med normalt kroppsspråk og forhold til verden rundt seg.

På valper som har vært slene i valpekassen derimot vil man ofte se at de "sliter" mere med å finne sin plass i samfunnet. De kan godt ha et tydelig og "fornuftig" språk ovenfor folk og dyr, men man kan dog se at de kan ha litt større problemer med å omgåes jevnbyrdige hunder (alder og/eller størrelse).

Dette er ikke noen vitenskapelig teori - kun min egen oppfattelse av hunder man har møtt gjennom tidene.. Og det er klart at valpens (rasens) gemytt vil selvsagt spille en enorm rolle i det hele. På min rase er de nærmest programforpliktet til å være tussete glad i folk og dyr - da vil nok konsekvensene av en litt annerledes valpetid være mindre påfallende enn for raser med andre typer temerament. Tror jeg...

Susanne

Skrevet

Vi har noen greske venner med en GD - hann. Mora døde under fødselen og valpene ble håndfôret. De beholdt den ene hannen selv, som de nå har. Han er en merkelig hund. Det kan jo ha flere årsaker. For det første har han levd hele sitt liv i en stor hage, uten særlig oppdragelse (trening) hverken fysisk eller mentalt. For det andre har han altså aldri hatt noen mor til å prege seg. Han er verdens snilleste hund, men altså steika rar. Som vakthund tror jeg han er totalt udugelig, for han elsker alle. Men han er jo stor som et fjell og blokkerer deg gjerne (for om mulig å få litt kos :icon_cry: ), så det er kanskje avskrekkende nok for en inntrnger.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kontakt raseklubben eller NKK for veiledning om dette. Det er ikke veldig vanlig, men det skjer at en oppdretter "leier" en tispe for et kull. De betaler da selvfølgelig alle utgifter i forbindelse med kullet,  men jeg er usikker på om de betaler noe mer enn det til eier, jeg mistenker det er tilsvarende prisen av en valp, evt. en av valpene. 
    • Spør for en jeg kjenner. Oppdretter ønsker at kjøper står som eier. Men vil ha ett kull på tispa. For vil ha genene videre. Hvordan foregår dette vs. forvert? Er ikke forvertavtale. Enten at kjøper har ett kull eller at oppdretter har kull der?
    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...