Gå til innhold
Hundesonen.no

Golden Reteriver


Teddy2007

Recommended Posts

vi har lurt litt på å skaffe oss en valp om noen mnd og valget har havnet litt på Golden Retriver, noen erfaringer innen denne rasen? Siden det er vår første hund hva bør vi tenke på med tanke på hvilket kjønn, stamtavle, noe vi bør spørre oppdretterene om?

Planen er å ha en familiehund som er barnevenlig og rolig og som kan være med på gåturer i skog og fjell, sykkel, jogging, ski om vinteren etc.

Håper noen har noen tips å komme med og ikke minst erfaringer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Golden retriever er en veldig populær rase som familiehund og brukshund, det finnes veldig mange oppdrettere og veldig mange meninger om hvordan de bør avles og hvordan de skal se ut. Det er derfor veldig mye rart å få tak i der ute, og man skal filtrere litt for å finne en type hund som klaffer med en oppegående oppdretter. Men dette gjelder vel de fleste (populære) raser - man skal være litt kresen i valg av valp/oppdretter/kombinasjon. Selv om man 'bare' skal ha den som en familiehund :icon_confused:

At golden er en populær familiehund vil ikke dermed si at den er født snill mot barn og liker å bli dratt i halen, det finnes nok av de som krever mye aktivitet og som trenger noe å holde på med for å kunne roe seg og sove godt om natten. De kan gå på veggen, bite og ødelegge yndlingskoa de som alle andre hunder og ingenting kommer gratis selvom man kjøper seg en rase som 'alle' karakteriserer som enkel. Men dette er ikke for å advare deg mot rasen, hvis man skal advare mot til og med golden så er det ikke mange raser igjen å velge mellom til slutt. Kun et labert forsøk på å poengtere at man ikke skal undervurdere rasen.

Hvem vil vel ikke ha en slik lodden koseklump:

Link til et litt for stort bilde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt enig med Charlotte

Golden retriever er en flott hund, men en bør bruke litt tid på å finne en dyktig og flink oppdretter. Som sagt, det finnes mye rart.

Har selv hatt en golden og det er herlige hunder.

Lykke til i jakten

( ble det ikke GS på dere likevel ? )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei det ble nok ikke GS på oss.... De som hadde hunden lovde oss gull og grønne skoger, hunden var jo super flott er ikke det.

Men den kunne ikke navne sitt, ikke hadde den fokus i det hele, ( prøvde på dette i 1 mnd uten noe stoe resultater), ikke sitt/dekk, ikke kom den på inkalling, ikke gå i bånd og ABOLUTT ikke være hjemme alene. Selfølgelig alt av dette kan læres. Men når vi leiger i et byggefelt er det ikke så enkelt å ha en hund som ikke kan være hjemme alene i 10 minutter og ingen av oss kan ha den med seg på jobb hver dag, å spørsmålet er hvor lang tid vil det ta før han noen sinne vil klare det... Så vi fant ut at vi ville at han skulle komme til noen som hadde mer erfaring som kunne få skikkelig orden på unotene hans, for snakk om bortskjemt hund. Så derfor vurderer vi nå valp for å forme den slik vi vil ha den. Men vi har også fått tilbud om en annen GS som er 3 år da. Så skal sjekke den ut litt.

Så får vi se hva det blir til :icon_confused:

Vi kjenner til en oppdretter i Eikelandsosen som skal ha bra rykte på seg med oppdrett av Golden Retriver, kanskje noen kjenner til hunder her i fra?

*Dobbelpost, mod Nina*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har ikke jeg noen erfaringer med Golden personlig, men jeg har lest en del om den, fordi jeg var helt oppe i Golden selv, men her i hus kom en liten Flat jente.

Golden er en herlig og fin rase, men som de andre har sakt, finnes det mye rart. Så jeg anbefaler deg å bruke god tid på å finne den rette oppdretter du føler selv når den er funnet. Vær nøye å spør om foreldrene er frie for HD og andre sykdommer. (de skal vell være det viss de brukes i avl)

Det med kjønnet spiller vell ingen rolle, tror ikke du får noen lettere jobb selv om du velger en tispe. Jeg har jo en selv nå, og hun er bare herlig. :rolleyes: Jeg personlig ville anbefale tispe, men det er nesten noe du/dere må finne ut av selv. Snakk med mange hundefolk og spør hva de synes, dere kan jo også f.eks besøke en oppdretter som er i nærheten, så får dere hvertfall møte rasen og en som har erfaring.

Håper dere finner ut av det, og får en herlig liten valp hjemme :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Støtter Schæfer 😁😁😎😎 Drømmehunden. Hadde aldri orka Malle, sjukt kule hunder men fy for en int3ns rase... 
    • Jeg har bhg barn og har en ungtispe på 9 måneder.  Jeg begynte alene trening hjemme dag 3. Alene mens e går på do, vaskerommet, ut med boss, ect. Noen min i slengen. At en vanlig valp venter i bil i 10 min mens du leverer i bhg kan ikke være noe big deal eller på noe som helst skadelig for valpen.  Ikke alle er uføre og enslige når de skaffer seg valp og kan følge med på alt valpen gjør til enhver stund. De aller fleste er i jobb/skole.  Ta det helt med ro, ikke gjøre noe stor greie utav alene trening. Inn og utav av rom uten valpen, evt valpen i binge/bur og du går å legger ungen/dusjer ect.  Jeg har i hvertfall den holdningen og synes d fungerer fint  
    • Hadde en utrivelig opplevelse i går. Vi fikk hjemmelekser fra forrige privattime, der målet generelt er godt samspill og lydighet uten godbiter fremme, og vi fikk en spesifikk øvelse å fokusere på: hverdagslig lineføring, uten lokking og luring og bestikkelser. Ede skal ganske enkelt bare holde seg i posisjon fordi han aksepterer mitt lederskap, ikke fordi jeg bestikker ham med godis. Jeg har vært litt sløv og reluctant med de leksene, fordi det blir så dårlig stemning. Ede går skyhøyt i stress når jeg er bestemt og stiller krav. Det er ikke bare testing av lederskap og maktkamp, han blir redd. Som om han får angstanfall og hans verden raser sammen av at hans autonomitet trues. Jeg forstår ham. Samtidig er vi nødt til å få på plass lydighet uten godbiter tilgjengelig. Han MÅ noen ganger bare høre etter, med en eneste gang. Derfor må han ALLTID høre etter med en eneste gang, for han evner ikke skille en alvorlig situasjon fra en øvelse. Han er såpass kunnskapsløs om den naturvitenskapelige verden at han prøver hilse fysisk på mennesker inni forbipasserende biler. Fysikk forstår han seg ikke på. ..så instruktøren har rett og min indre pølsetante har feil. En kan ikke bare dille og dalle og shape og lokke og bestikke absolutt ALT med en så stor hund. Noen ganger må en stille KRAV til hunden som hunden må følge opp uten å stille spørsmål.  Lineføring er mange ganger en sånn situasjon, hvor en må kunne KREVE av hunden at den gjør nøyaktig som den får beskjed om.  ..men jeg er for soft til å være streng nok. Ble instruert til å bruke kroppen som blokkering. Rolig, behersket, men dominant, blokkere og presse ham til å rygge bakover om han passerer skotuppene mine, selvstendig fremoversøkende. Jeg vil gjerne ha resultatet. En hund jeg slipper å hele tiden fokusere på i bekymring for at han kan bryte posisjonen når vi manøvrerer på steder det skjer mye.  ..men metoden er ikke my cup of tea med akkurat denne hunden. Har forsøkt lure meg til å bruke shaping for å oppnå det samme, og det går stadig fremover. Ede kan gå et godt stykke uten noe i hånden, med kontakt, uten utbetalinger nå, men vi er langt fra i mål.  For å få fortgang har jeg blandet litt. Litt mindre godis, aldri i hånden, og høyere krav for å få opp fra lomma, samtidig som jeg har satt grenser ved metoden fra instruktør. Stresser han seg opp og ikke adlyder, men fortsetter bryte fremover, så "legger jeg ham i bakken" (høres så ille ut - det er bare en dekk ved litt press i halsbåndet, ikke så mye at han stritter i mot, bare en veiledning) og så må han ligge til han har stresset ned før vi fortsetter. Dette gikk SÅ fint 4/5 av turen i går. Han har forstått at jeg vil han skal holde hodet ved låret mitt, og han var såååå flink gutt til bare sporadiske godiser. Jeg var SÅ fornøyd med fremgangen. Så gikk vi tom for godis. Ede gikk umiddelbart opp i stress. Vi nærmet oss hjemme. Der er det mer godis.   Han.. Han våknet og må tisse. Kommer tilbake for å fullføre når det behager Herren.  ... Altså, det luktet tomt fra lommene og vi var nær hjemme igjen. Edeward identifies as a labrador når det kommer til mat. Han selger sjelen sin for en tørrforkule. Grønnsaker, blåbær, spaghetti, absolutt alt som ikke smaker direkte vondt er nom nom. Han til og med ser ut som The Cookie Monster.  JEG har kommunisert de spillereglene han nå forholder seg til som om de er naturlover. Vårt forhold er transaksjonelt. Jeg ber ham om noe og han gjør det mot betaling i godis. Det er sånn livet er.  Tomt for godis i lommene er en krisesituasjon, det er en force majeure, og det eneste som betyr noe da er å komme seg fortest mulig til nærmeste godis depot. Ede trodde vi hadde en felles forståelse av det der, men dumme, DUMME muttern sakket farten da han som ansvarsbevisst lagkamerat satte den opp for å hjelpe oss ut av knipa. Hun sakket farten og så forvandlet hun seg til et monster av en syk tyrann som holdt ham igjen og blokkerte og presset ham bakover og "la ham i bakken" og stilte seg til å pause på stedet hvil midt på veien uten mål og mening, med tomme lommer, bare et minutt fra matlageret. Ede gikk i harnisk. Han ble RASENDE. Noen øyeblikk der var jeg sikker på han ville BITE BRUTALT. Det der var på liv og død for ham. Han var så sint. Jeg var forberedt på en virkelig stygg slosskamp mellom oss to. Emergency situation modus kicked in og jeg holdt meg heldigvis iskald og rolig og var sta og bestemt i møte med en så rasende hund som jeg aldri har sett i levende live før. Han ville heldigvis bare gi uttrykk for hva han synes om å fjase bort tid på å ikke haste hurtigst mulig til matfatet og lot seg legge i bakken igjen, tydelig opprørt, tydelig skuffet, tydelig sjokkert over det elendige lederskapet til det dumme nautet som ikke forsto alvoret i situasjonen, men han tok det. Han aksepterte lederskapet og la seg ned. Ingen bitt. Vi kom oss hjem. Vel innenfor døren gjorde han alt han kunne for å beklage utbruddet sitt og skape god stemning igjen. Hoppet og jukket (jeg har avledet valpejukking uten å være sur og streng, så han tror nå tydeligvis det er en hyggelig gest) og var tydelig lei seg for episoden og ville forsikre seg om at relasjonen mellom oss to var fin igjen. ..for å få åpnet matskapet.  Det er ikke bare bare.  Den matmotivasjonen hans er en medalje med en bakside. Gull verdt, men det kjemiske symbolet for gull er også Au.  ... Prøver på en litt kortere lineføringstur i kveld, uten å tømme lommene. Viktig at det lukter innhold fra dem, tydeligvis.   
    • Uten å ha fått svar på spørsmålene fra Simira, som er høyst relevante, så lurer jeg på om hun kanskje synes det er kjedelig å bare gå? Hva slags aktiv rase er det? Vorsteher og border collie har svært ulike interesser og behov. Om det er vorsteher type aktiv rase har jeg ingen tips, men om det er den andre typen, så synes jeg selv det KAN hjelpe å gi hunden oppgaver mens vi går, som øvelser fra ulike former for (kreativ) lydighet.  Tilskudd av magnesium og omega 3 fettsyrer, samt større mengder fullspektret lys inn i øynene hjelper også mot stress på mer generelt grunnlag. Merker godt forskjell på valpen min, som sank veldig i stress kort tid etter påbegynt lysterapi og mer tid utendørs sammen med disse tilskuddene. Så økte han veldig i stress igjen da jeg begynte sløve og glemme gi ham omega 3 og magnesium. Da mener jeg ikke stressnivå døgnet gjennom, men peaks når han blir stresset. Tilskuddene tar brodden av det. ..på min. 
    • Det høres ut som du har et godt grunnlag, men det er vanskelig å si uten å se hunden. Noen typer, raser og individer er også bare lettgiret. Alder er også relevant. Hvor gammel er hunden? Er hun fulgt opp hos veterinær, og er frisk? Alle signalene på stress kan også være signaler på smerte og ubehag. Og så er spørsmålet hvordan hun får løpt fra seg og hodearbeid. Kanskje hodearbeidet er for mye, for vanskelig, eller for lite? Løper hun i hundegård, løpetur med deg? Hvordan ser dagsrutinen deres ut?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...