Gå til innhold
Hundesonen.no

Liten kattunge som piper


She-Elf

Recommended Posts

Jeg har nettopp fått en liten pus, han er 6 uker gammel, og heter Timo.

Han er som alle andre kattunger, han er veldig leken og spretter rundt hele tiden.

Men om kvelden, etter jeg har lagt meg begynner han å pipe, og vil inn på rommet.

Jeg kan ikke ha han på rommet pga. han er så leken, og det orker jeg ikke når jeg skal sove, og kjæresten min er allergisk.

Jeg blir jo så klart redd for at han skal føle seg redd, eller glemt eller noe sånn forferdelig.

Så noen idè om hvorfor han piper så mye, og prøver for harde livet å komme seg inn på rommet? er det rett og slett fordi han er veldig selskapssyk?

Han bruker også kattedo enda, og det går helt fint. Men om natta, eller når jeg er borte så markerer han enten på teppet i stua eller på rommet, men når jeg kommer bruker han kattedoen sin.

Noen tips om hvordan jeg kan få han til å slutte med det?

:) Ha en fin dag!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stakars lille katten. Hvem i alle dager er det som leverer en kattunge når den er 6 uker gammel? Katter anbefales levert når de er 12 uker gamle - dobbelt så gamle som denne lille din er.

Det er ganske naturlig at den piper når du forsvinner. Den søker jo trygghet. Og du lukker den ute! Legg deg i stua med den da, om kjæresten din er allergisk. Hvorfor skaffet du i det hele tatt katt når han ikke tåler dem? Hvor lenge kommer du til å beholde katten tro, for allergien blir ikke bedre.

Han tisser på stua eller rommet ditt fordi han er uttrygg og usikker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Hei!

Har akkurat samme problem..bare at min er 12 uker...Og han piper og klorer på døra hvis han ikke får komme inn på soverommet om natten.. Grunnen til at han ikke får være inne på soverommet på natten er at han leker mye med føtene våre. Får ikke sove da vettu. Men får heller ikke sove når han piper og klorer på døra..

Har du funnet en løsning på dette så vil jeg veldig gjerne vite hva du har gjort slik at både jeg og samboeren min får sove.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei!

Vi har fått en kattunge nå som er 10 uker.

Jeg leste i en kattebok at man burde leke en times tid med kattungen før man legger seg,for at de skal roe seg ned.

Det har hjulpet hos oss,og hun sover i sengen sin ved siden av oss frem til vi står opp :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel naturlig at disse "småtrollene" prøver seg! :) Har hatt kattunger som har pipet så sårt utenfor soveromsdøra vår, og prøver på å komme inn. Dette er nye katter vi har fått i hus, og kattunger som har blitt født her. Etter en viss alder vil de stort sett prøve på dette. Men mannen min vil ikke ha dyr på soverommet, og jeg er helt enig. Det blir ikke noen god nattesøvn da.

Det var veldig tidlig å overta en kattunge som var bare 6 uker! Skjønner meg lite på sånne folk jeg! Var godt at du overtok den da, ellers hadde den vel blitt avlivet! :)

Jeg fikk en gang en hunnkatt som det viste seg senere var bare 7 uker, det er også for tidlig syntes jeg! Ellers har jeg inntrykk av at det er vanlig å gi fra seg kattunger ved 8 ukers alder. Min H. Birma fikk jeg da han var ca. 3 mnd.

Rasekatter er eldre når de selges enn vanlig huskatter, heldigvis! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det hjelper ikke om du eller jeg er av den oppfatningen når ikke svært mange andre er det! Her i den virkelige verden må vi bare innse at dessverre er det ikke alle som tenker slik! Og så lenge kattunger gis bort gratis så er jeg redd denne uskikken vil forsette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Men når de fleste tror at de kan leveres før de er 12uker, så er det jo vi andre som må opplyse om at det er viktig at kattungene får være hos mor til de er minst 12uker gamle.

Grunnen til at rasekatter så og si alltid blir levert ved rett alder er jo fordi de som driver med oppdrett ofte har satt seg mer inn i katteverden, enn det mannen i gata har gjort.

Det er også viktig at vi får opp standarden på katter, og med det mener jeg verdien. Rotter og alle andre dyr koster masse, men katter, de kan du få kastet etter deg om du vil. Det er noe som bør endres, og det kan vi jo prøve å gjøre noe med. For det første ved å opplyse om vaksinering, foring, ormkurer og leveringstid, og ved å ta betalt hvis vi først har fått et kull på huskatten (gud forby).

Vi kjenner vel alle noen som ikke vet alle disse tinga, og selv om de nok ikke vil at vi skal lære dem hvordan de skal holde katt (spesielt når de har hatt katt i mange år), så er det mulig å snike inn litt info her og der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...