Gå til innhold
Hundesonen.no

Willy er agressiv ovenfor hannhunder


IM

Recommended Posts

Skrevet

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Skrevet
Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Mener du at han passer på deg? Ovenfor andre hannhunder? Det er jo kanskje litt annerledes enn å generelt være sint på andre hannhunder, i alle fall i mine øyne. Men det er jo bra at du begynner å se ting på en annen måte, og kanskje skjønne litt mer av hvorfor han er som han er. Blir litt enklere å trene når man vet hva man bør trene på. :)

Skrevet

Ja han passer på meg. Har hatt han i ett år, og tror han føler seg veldig knyttet til meg. Han er 5 år nå (omplassering) og oppførte seg ikke på den måten overhode med forrige eier.

Men han reagerer kun på hannhunder. Tisper er kjempekos og andre mennesker er helt greit.

hmmm...

Skal på kurs hos ei som driver med atferdspsykolgi i august så håper jeg får hjelp da. Men noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre.

Er det lurt å avlede han? Gå en annen vei og rose og belønne når han følger etter??

Skrevet

Det er vel ikke så mye vanskeligere enn å ikke LA han få lov å oppføre seg som en idiot i nærheten av andre hannhunder det?

Nå veit du jo at det er DEG han vokter, da kan du jo gå inn å styre det. Belønn han for å oppføre seg pent, avvis han når han er en dust. Be han om å legge seg et stykke unna, og belønn han for å være rolig/bli liggende. Fjern han fra situasjoner hvor han oppfører seg ufint, ikke noe avledning eller rose for å følge etter - han har bare å lære seg at det er DU som bestemmer hvem som får komme bort til deg og ikke, han har ikke noe med å bestemme sånt!

Dalmiser kan være hannhundaggressive, og det lureste er å ikke lage noen greie av det - han trenger ikke å gå overens med andre hanner, men han skal være lydig nok til at han kan være NÆR de uten å bli "kjekkas". Avbryt alle forsøk på å leke "oppesen", og ikke legg opp til vanskelige situasjoner hvor det kan smelle..

Skrevet

Det er lett å bli litt "smigret" over at hunder skal "passe på en", men det kan bli ganske farlig. Kjente en gang en dalmatiner hann som beit både tisper og valper dersom de nærmet seg eieren, hvis eieren hadde satt seg på en benk eller stoppet. Det var en usikker godt voksen hannhund som hadde litt dårlige grenser, takket være at "hele familien" drev og skulle oppdra den på hver sin måte. Men den var helt ekstrem på å "bruke" voktingen sin - til å fly på andre hunder, og bite, tildels skade dem stygt, selv om den hadde tolerert dem i lang tid før dette. Andre dalmatinere jeg har kjent, voktet "godislommen" til eier i den grad at det ble slagsmål av det.

Men det er som 2ne skriver - å ikke LA dem få holde på. Er han ikke så usikker på andre hannhunder at han går rett på dem, så er han "stabil" nok til at du burde kunne nå inn - mye aggresjon er fryktbasert, og da kan du få veldig lite tid/mulighet til å gjøre noe, fordi hundene ikke "tør" stole på andres vurdering fordi de føler seg truet. Men siden du skriver at han ikke var sånn mot forrige eier, så handler det nok om grenser - slik 2ne også skriver. For det har vært tilfelle med de hundene jeg har kjent med slik "ressursvokting" mot andre hunder av eier eller eiers ting.

Samtidig er jo det "godt nytt" :icon_confused: fordi det kan du få hjelp til å lære deg å jobbe med, dette er ikke noen "greie" hos denne hunden som er så ille at du ikke vil kunne nå inn, tvert imot, høres det ut som.

Da kan du faktisk gå inn og si "det får du ikke lov til", og punktum for det - eller aller helst, når du "vet" det vil komme en situasjon så kan du kalle han inn og be ham være hos deg/sitte ved siden av deg.

Og da har du jo egentlig et veldig greit utgangspunkt! Håper du finner ut av det. Nei, alle hannhunder kan ikke "være venner", men mange hannhunder kan lære seg å la andre hannhunder være - om det så er på kommando fra eier, og ikke etter eget ønske. Håper du får hjelp hos den treneren du skal til.

Skrevet

Eller slik det var ei som løste hundens vokting av henne; hun sendte hunden fra seg. Hvis det er eier eller godbitlomma til eier hunden vokter, og det er andre hunder der, så er det kanskje best å sende hunden i fra seg? Da kan jo ikke situasjonen oppstå, nettopp fordi hunden ikke har sjansen. Samtidig er det straff for å holde på slik/begynne slik, ikke belønning i form av å få være nært eieren, og en slags bekreftelse på at det er greit å vokte. Men det blir jo mange motstridenede meldinger hunden får; i ene øyeblikket skal den ikke vokte, i det neste skal den holde seg nært eier. Jeg synes det høres mer logisk ut om hunden hadde blitt sendt bort. Kanskje spesielt hvis det er eier hunden vokter.

Jeg hadde i alle fall aldri kunnet kalle inn Tulla i håp om å få stoppet vokting (og hun har tendenser hun også). Innkalling, og det å få være nært meg, er belønning for henne. Sender jeg henne derimot bort, tar hun hintet. Og når selve voktingen hennes går på å være veldig nær meg når det er andre hunder der, og "passe på", få kos og klapp hvis jeg koser med andre hunder, smyge seg mellom meg og andre hunder, følge med på hvor de snuser (de bør jo ikke snuse på godbitlomma) så er det kanskje ikke så lurt å forsterke det? Men hun har blitt veldig mye bedre i det siste. Jeg har ikke latt henne få lov å holde på sånn, da har hun blitt brutalt avvist. Oppfører hun seg derimot, får både hun og den andre hunden godis. Og hun tåler at jeg koser med andre hunder, og at de får godis og ikke hun. Men problemet vårt var vel aldri så stort som trådstarters, men dette var nå bare mine tanker rundt det..

Skrevet

Når Willy er løs, kan jeg godt bare si: "kutt ut" eller "dropp det" med litt mørk stemme. Og da gir han seg med en gang. Men når han er i bånd er det ikke så greit.

innbiller meg at det da er som Huldra sier; at det er belønning for oppførselen å være hos meg. For i det samme som jeg ber han kutte ut når han er løs, så sender jeg han jo vekk. Kaller han så inn igjen etterpå og gir han en godbit, eller gir han et søk. (virker som det er sterkere belønning en bare å få godis fra hånda..)

Så det er da jeg lurer; når jeg har han i bånd, skal jeg bare overse oppførselen totalt og gå andre vei?? Siden jeg virker som belønning, så vil jeg tro at det ikke hjelper at jeg lokker og lurer, men i det han snur hodet en anelse vekk fra den andre hunden, så "fanger" jeg blikket til Willy og får han med meg??

Nei.. jeg er litt rådløs jeg.. også er jeg jo litt redd for å prøve meg framm, i tilfelle jeg får gjort det værre...

Jeg vil rett og slett ikke bare unngå slike situasjoner som noen nevnte på over her, fordi jeg vil ha den oppførselen vekk, sånn at vi kan dra på treff og treninger uten å tenke på å måtte krangle oss mellom den...

Sett fra min vinkel, så er grensene veldig klare, og de blir ALDRI strukket. Han kommer på innkalling. tom når han løp etter en hare kom han, og da vil jo jeg påstå at innkallingen sitter godt...

Skrevet

Heisann sveisann, hvis du trenger noe hjelp, så stiller jeg og Baghera opp veit du, det gikk jo ikke akkurat gæærnt forrige gang, Willy knurra, men de sloss jo ikke eller noe.. :) Så hvis du vil trene på det med en du kjenner litt fra før så bare pling! ;)

Skrevet
Heisann sveisann, hvis du trenger noe hjelp, så stiller jeg og Baghera opp veit du, det gikk jo ikke akkurat gæærnt forrige gang, Willy knurra, men de sloss jo ikke eller noe.. :P Så hvis du vil trene på det med en du kjenner litt fra før så bare pling! :D

Takk og takk! :)

Kurset begynner 20. august (leeenge til... føles det som...) så tror jeg skal holde meg unna problemet frem til da, når hun instruktøren har sett han i aksjon... :P

Men vi (kremt; jeg) vil veldig gjerne ha hjelp. Og en hannbikkje som har så klare signaler som Baghera tror jeg er ypperlig! :P

Skrevet

For å få slutt på voktingen, er det bare en ting å gjøre og det er rett og slett å ikke la hunden få lov til det. Du må styre hunden din, ikke omvendt. Om min hund vokter meg (noe hun har prøvd seg på tidligere, og som jeg fikk en ganske kjapp slutt på), så får hun klar beskjed ved korreksjon. Tren på kontakt med hunden din. Den bør ha fokus på deg, ikke alt annet rundt.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...