Gå til innhold
Hundesonen.no

Willy er agressiv ovenfor hannhunder


IM

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Mener du at han passer på deg? Ovenfor andre hannhunder? Det er jo kanskje litt annerledes enn å generelt være sint på andre hannhunder, i alle fall i mine øyne. Men det er jo bra at du begynner å se ting på en annen måte, og kanskje skjønne litt mer av hvorfor han er som han er. Blir litt enklere å trene når man vet hva man bør trene på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han passer på meg. Har hatt han i ett år, og tror han føler seg veldig knyttet til meg. Han er 5 år nå (omplassering) og oppførte seg ikke på den måten overhode med forrige eier.

Men han reagerer kun på hannhunder. Tisper er kjempekos og andre mennesker er helt greit.

hmmm...

Skal på kurs hos ei som driver med atferdspsykolgi i august så håper jeg får hjelp da. Men noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre.

Er det lurt å avlede han? Gå en annen vei og rose og belønne når han følger etter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så mye vanskeligere enn å ikke LA han få lov å oppføre seg som en idiot i nærheten av andre hannhunder det?

Nå veit du jo at det er DEG han vokter, da kan du jo gå inn å styre det. Belønn han for å oppføre seg pent, avvis han når han er en dust. Be han om å legge seg et stykke unna, og belønn han for å være rolig/bli liggende. Fjern han fra situasjoner hvor han oppfører seg ufint, ikke noe avledning eller rose for å følge etter - han har bare å lære seg at det er DU som bestemmer hvem som får komme bort til deg og ikke, han har ikke noe med å bestemme sånt!

Dalmiser kan være hannhundaggressive, og det lureste er å ikke lage noen greie av det - han trenger ikke å gå overens med andre hanner, men han skal være lydig nok til at han kan være NÆR de uten å bli "kjekkas". Avbryt alle forsøk på å leke "oppesen", og ikke legg opp til vanskelige situasjoner hvor det kan smelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å bli litt "smigret" over at hunder skal "passe på en", men det kan bli ganske farlig. Kjente en gang en dalmatiner hann som beit både tisper og valper dersom de nærmet seg eieren, hvis eieren hadde satt seg på en benk eller stoppet. Det var en usikker godt voksen hannhund som hadde litt dårlige grenser, takket være at "hele familien" drev og skulle oppdra den på hver sin måte. Men den var helt ekstrem på å "bruke" voktingen sin - til å fly på andre hunder, og bite, tildels skade dem stygt, selv om den hadde tolerert dem i lang tid før dette. Andre dalmatinere jeg har kjent, voktet "godislommen" til eier i den grad at det ble slagsmål av det.

Men det er som 2ne skriver - å ikke LA dem få holde på. Er han ikke så usikker på andre hannhunder at han går rett på dem, så er han "stabil" nok til at du burde kunne nå inn - mye aggresjon er fryktbasert, og da kan du få veldig lite tid/mulighet til å gjøre noe, fordi hundene ikke "tør" stole på andres vurdering fordi de føler seg truet. Men siden du skriver at han ikke var sånn mot forrige eier, så handler det nok om grenser - slik 2ne også skriver. For det har vært tilfelle med de hundene jeg har kjent med slik "ressursvokting" mot andre hunder av eier eller eiers ting.

Samtidig er jo det "godt nytt" :icon_confused: fordi det kan du få hjelp til å lære deg å jobbe med, dette er ikke noen "greie" hos denne hunden som er så ille at du ikke vil kunne nå inn, tvert imot, høres det ut som.

Da kan du faktisk gå inn og si "det får du ikke lov til", og punktum for det - eller aller helst, når du "vet" det vil komme en situasjon så kan du kalle han inn og be ham være hos deg/sitte ved siden av deg.

Og da har du jo egentlig et veldig greit utgangspunkt! Håper du finner ut av det. Nei, alle hannhunder kan ikke "være venner", men mange hannhunder kan lære seg å la andre hannhunder være - om det så er på kommando fra eier, og ikke etter eget ønske. Håper du får hjelp hos den treneren du skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller slik det var ei som løste hundens vokting av henne; hun sendte hunden fra seg. Hvis det er eier eller godbitlomma til eier hunden vokter, og det er andre hunder der, så er det kanskje best å sende hunden i fra seg? Da kan jo ikke situasjonen oppstå, nettopp fordi hunden ikke har sjansen. Samtidig er det straff for å holde på slik/begynne slik, ikke belønning i form av å få være nært eieren, og en slags bekreftelse på at det er greit å vokte. Men det blir jo mange motstridenede meldinger hunden får; i ene øyeblikket skal den ikke vokte, i det neste skal den holde seg nært eier. Jeg synes det høres mer logisk ut om hunden hadde blitt sendt bort. Kanskje spesielt hvis det er eier hunden vokter.

Jeg hadde i alle fall aldri kunnet kalle inn Tulla i håp om å få stoppet vokting (og hun har tendenser hun også). Innkalling, og det å få være nært meg, er belønning for henne. Sender jeg henne derimot bort, tar hun hintet. Og når selve voktingen hennes går på å være veldig nær meg når det er andre hunder der, og "passe på", få kos og klapp hvis jeg koser med andre hunder, smyge seg mellom meg og andre hunder, følge med på hvor de snuser (de bør jo ikke snuse på godbitlomma) så er det kanskje ikke så lurt å forsterke det? Men hun har blitt veldig mye bedre i det siste. Jeg har ikke latt henne få lov å holde på sånn, da har hun blitt brutalt avvist. Oppfører hun seg derimot, får både hun og den andre hunden godis. Og hun tåler at jeg koser med andre hunder, og at de får godis og ikke hun. Men problemet vårt var vel aldri så stort som trådstarters, men dette var nå bare mine tanker rundt det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Willy er løs, kan jeg godt bare si: "kutt ut" eller "dropp det" med litt mørk stemme. Og da gir han seg med en gang. Men når han er i bånd er det ikke så greit.

innbiller meg at det da er som Huldra sier; at det er belønning for oppførselen å være hos meg. For i det samme som jeg ber han kutte ut når han er løs, så sender jeg han jo vekk. Kaller han så inn igjen etterpå og gir han en godbit, eller gir han et søk. (virker som det er sterkere belønning en bare å få godis fra hånda..)

Så det er da jeg lurer; når jeg har han i bånd, skal jeg bare overse oppførselen totalt og gå andre vei?? Siden jeg virker som belønning, så vil jeg tro at det ikke hjelper at jeg lokker og lurer, men i det han snur hodet en anelse vekk fra den andre hunden, så "fanger" jeg blikket til Willy og får han med meg??

Nei.. jeg er litt rådløs jeg.. også er jeg jo litt redd for å prøve meg framm, i tilfelle jeg får gjort det værre...

Jeg vil rett og slett ikke bare unngå slike situasjoner som noen nevnte på over her, fordi jeg vil ha den oppførselen vekk, sånn at vi kan dra på treff og treninger uten å tenke på å måtte krangle oss mellom den...

Sett fra min vinkel, så er grensene veldig klare, og de blir ALDRI strukket. Han kommer på innkalling. tom når han løp etter en hare kom han, og da vil jo jeg påstå at innkallingen sitter godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann sveisann, hvis du trenger noe hjelp, så stiller jeg og Baghera opp veit du, det gikk jo ikke akkurat gæærnt forrige gang, Willy knurra, men de sloss jo ikke eller noe.. :P Så hvis du vil trene på det med en du kjenner litt fra før så bare pling! :D

Takk og takk! :)

Kurset begynner 20. august (leeenge til... føles det som...) så tror jeg skal holde meg unna problemet frem til da, når hun instruktøren har sett han i aksjon... :P

Men vi (kremt; jeg) vil veldig gjerne ha hjelp. Og en hannbikkje som har så klare signaler som Baghera tror jeg er ypperlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få slutt på voktingen, er det bare en ting å gjøre og det er rett og slett å ikke la hunden få lov til det. Du må styre hunden din, ikke omvendt. Om min hund vokter meg (noe hun har prøvd seg på tidligere, og som jeg fikk en ganske kjapp slutt på), så får hun klar beskjed ved korreksjon. Tren på kontakt med hunden din. Den bør ha fokus på deg, ikke alt annet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange måter å gjøre dette på. Og man bør definitivt ha en plan, for alenetrening fram til en hel arbeidsdag kan ta tid. Med den siste hunden vår tok det 6 mnd. Jeg var da delvis ufør, så mannen hadde ham med på kontoret de dagene jeg var på jobb. Personlig mener jeg at man bør være hjemme med valpen minimum en uke, helst to, for å bruke tid sammen, bli kjent både med hverandre og den nye hverdagen, og etablere litt rutiner, før man i det hele tatt kan starte alenetreningen gradvis. Så bruker man tiden man har, men minst et par uker med systematisk alenetrening hjelper for de fleste. Når man må tilbake på jobb er det mange muligheter. Det viktigste er å ikke pushe valpen for lenge for tidlig, da risikerer man i verste fall å få en hund som ikke tåler å være alene hjemme i det hele tatt, og det er ganske slitsomt. Hjemmekontor. Ta med hunden på jobb.  Hundepasser/hundebarnehage (NB! Vær ekstremt nøye på hundebarnehage, der trenger valpen også tilvenning, og 5 dager i uken er alt for mye. Det er MYE stimuli, stress og påvirkning på slike steder, og det bør være en god plan for hvordan hundene får nok ro i løpet av dagen. Sjekk gjerne at de som håndterer hundene til daglig, altså ikke bare daglig leder, har kursing og faktisk kunnskap om språk og adferd hos hund, å "bare være glad i hunder" er ikke nok på slike steder). Om man er flere i huset, kan man flekse på jobbtid slik at en kan dra tidlig på jobb og komme tidlig hjem, og den andre drar sent. Nabo/familie/venn som passer valpen på dagtid og etterhvert stikker innom og lufter. Omplasseringshund som er vant til å være alene hjemme, heller enn valp. Da bør man også bruke tid på å bli kjent, og starte rolig og gå forsiktig frem med alenetrening på nytt sted, men så lenge de er vant til (og komfortabel med!) å være alene så bør treningen gå ganske raskt.  
    • Jeg lurer på hvor lenge man bør ta fri fra jobb for å være hjemme med den nye valpen, dersom man ikke har mulighet for hjemmekontor? Jeg har en valpebok der det anbefales 5-6 uker, men dette er jo ikke så enkelt i praksis. Det kan sikkert variere mye når valpen er tilvendt å være alene hjemme også. Noen tips?
    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...