Gå til innhold
Hundesonen.no

Willy er agressiv ovenfor hannhunder


IM

Recommended Posts

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, som overskriften sier så er Willy agressiv ovenfor andre hannhunder. Har gitt han kjemisk kastrering fordi jeg trodde det var tispa mi han drev og skulle passe på. I ettertid har vi møtt endel hannhunder, med og uten tispe, og han er like sint uansett.

Våknet litt når jeg var på tur sammen med "Mushroom" her inne og Bullmastifen hennes. Willy knurret ikke når Bahgera snuste på Titti, men nåt han nærmet seg meg så kom Willy og sa ifra..

Dette er jo et megastort problem!

Jeg er jo den som trener han hele tiden...

Hva kan jeg gjøre???

Mener du at han passer på deg? Ovenfor andre hannhunder? Det er jo kanskje litt annerledes enn å generelt være sint på andre hannhunder, i alle fall i mine øyne. Men det er jo bra at du begynner å se ting på en annen måte, og kanskje skjønne litt mer av hvorfor han er som han er. Blir litt enklere å trene når man vet hva man bør trene på. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja han passer på meg. Har hatt han i ett år, og tror han føler seg veldig knyttet til meg. Han er 5 år nå (omplassering) og oppførte seg ikke på den måten overhode med forrige eier.

Men han reagerer kun på hannhunder. Tisper er kjempekos og andre mennesker er helt greit.

hmmm...

Skal på kurs hos ei som driver med atferdspsykolgi i august så håper jeg får hjelp da. Men noen som har noen tips til hva jeg kan gjøre.

Er det lurt å avlede han? Gå en annen vei og rose og belønne når han følger etter??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke så mye vanskeligere enn å ikke LA han få lov å oppføre seg som en idiot i nærheten av andre hannhunder det?

Nå veit du jo at det er DEG han vokter, da kan du jo gå inn å styre det. Belønn han for å oppføre seg pent, avvis han når han er en dust. Be han om å legge seg et stykke unna, og belønn han for å være rolig/bli liggende. Fjern han fra situasjoner hvor han oppfører seg ufint, ikke noe avledning eller rose for å følge etter - han har bare å lære seg at det er DU som bestemmer hvem som får komme bort til deg og ikke, han har ikke noe med å bestemme sånt!

Dalmiser kan være hannhundaggressive, og det lureste er å ikke lage noen greie av det - han trenger ikke å gå overens med andre hanner, men han skal være lydig nok til at han kan være NÆR de uten å bli "kjekkas". Avbryt alle forsøk på å leke "oppesen", og ikke legg opp til vanskelige situasjoner hvor det kan smelle..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er lett å bli litt "smigret" over at hunder skal "passe på en", men det kan bli ganske farlig. Kjente en gang en dalmatiner hann som beit både tisper og valper dersom de nærmet seg eieren, hvis eieren hadde satt seg på en benk eller stoppet. Det var en usikker godt voksen hannhund som hadde litt dårlige grenser, takket være at "hele familien" drev og skulle oppdra den på hver sin måte. Men den var helt ekstrem på å "bruke" voktingen sin - til å fly på andre hunder, og bite, tildels skade dem stygt, selv om den hadde tolerert dem i lang tid før dette. Andre dalmatinere jeg har kjent, voktet "godislommen" til eier i den grad at det ble slagsmål av det.

Men det er som 2ne skriver - å ikke LA dem få holde på. Er han ikke så usikker på andre hannhunder at han går rett på dem, så er han "stabil" nok til at du burde kunne nå inn - mye aggresjon er fryktbasert, og da kan du få veldig lite tid/mulighet til å gjøre noe, fordi hundene ikke "tør" stole på andres vurdering fordi de føler seg truet. Men siden du skriver at han ikke var sånn mot forrige eier, så handler det nok om grenser - slik 2ne også skriver. For det har vært tilfelle med de hundene jeg har kjent med slik "ressursvokting" mot andre hunder av eier eller eiers ting.

Samtidig er jo det "godt nytt" :icon_confused: fordi det kan du få hjelp til å lære deg å jobbe med, dette er ikke noen "greie" hos denne hunden som er så ille at du ikke vil kunne nå inn, tvert imot, høres det ut som.

Da kan du faktisk gå inn og si "det får du ikke lov til", og punktum for det - eller aller helst, når du "vet" det vil komme en situasjon så kan du kalle han inn og be ham være hos deg/sitte ved siden av deg.

Og da har du jo egentlig et veldig greit utgangspunkt! Håper du finner ut av det. Nei, alle hannhunder kan ikke "være venner", men mange hannhunder kan lære seg å la andre hannhunder være - om det så er på kommando fra eier, og ikke etter eget ønske. Håper du får hjelp hos den treneren du skal til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller slik det var ei som løste hundens vokting av henne; hun sendte hunden fra seg. Hvis det er eier eller godbitlomma til eier hunden vokter, og det er andre hunder der, så er det kanskje best å sende hunden i fra seg? Da kan jo ikke situasjonen oppstå, nettopp fordi hunden ikke har sjansen. Samtidig er det straff for å holde på slik/begynne slik, ikke belønning i form av å få være nært eieren, og en slags bekreftelse på at det er greit å vokte. Men det blir jo mange motstridenede meldinger hunden får; i ene øyeblikket skal den ikke vokte, i det neste skal den holde seg nært eier. Jeg synes det høres mer logisk ut om hunden hadde blitt sendt bort. Kanskje spesielt hvis det er eier hunden vokter.

Jeg hadde i alle fall aldri kunnet kalle inn Tulla i håp om å få stoppet vokting (og hun har tendenser hun også). Innkalling, og det å få være nært meg, er belønning for henne. Sender jeg henne derimot bort, tar hun hintet. Og når selve voktingen hennes går på å være veldig nær meg når det er andre hunder der, og "passe på", få kos og klapp hvis jeg koser med andre hunder, smyge seg mellom meg og andre hunder, følge med på hvor de snuser (de bør jo ikke snuse på godbitlomma) så er det kanskje ikke så lurt å forsterke det? Men hun har blitt veldig mye bedre i det siste. Jeg har ikke latt henne få lov å holde på sånn, da har hun blitt brutalt avvist. Oppfører hun seg derimot, får både hun og den andre hunden godis. Og hun tåler at jeg koser med andre hunder, og at de får godis og ikke hun. Men problemet vårt var vel aldri så stort som trådstarters, men dette var nå bare mine tanker rundt det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når Willy er løs, kan jeg godt bare si: "kutt ut" eller "dropp det" med litt mørk stemme. Og da gir han seg med en gang. Men når han er i bånd er det ikke så greit.

innbiller meg at det da er som Huldra sier; at det er belønning for oppførselen å være hos meg. For i det samme som jeg ber han kutte ut når han er løs, så sender jeg han jo vekk. Kaller han så inn igjen etterpå og gir han en godbit, eller gir han et søk. (virker som det er sterkere belønning en bare å få godis fra hånda..)

Så det er da jeg lurer; når jeg har han i bånd, skal jeg bare overse oppførselen totalt og gå andre vei?? Siden jeg virker som belønning, så vil jeg tro at det ikke hjelper at jeg lokker og lurer, men i det han snur hodet en anelse vekk fra den andre hunden, så "fanger" jeg blikket til Willy og får han med meg??

Nei.. jeg er litt rådløs jeg.. også er jeg jo litt redd for å prøve meg framm, i tilfelle jeg får gjort det værre...

Jeg vil rett og slett ikke bare unngå slike situasjoner som noen nevnte på over her, fordi jeg vil ha den oppførselen vekk, sånn at vi kan dra på treff og treninger uten å tenke på å måtte krangle oss mellom den...

Sett fra min vinkel, så er grensene veldig klare, og de blir ALDRI strukket. Han kommer på innkalling. tom når han løp etter en hare kom han, og da vil jo jeg påstå at innkallingen sitter godt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Heisann sveisann, hvis du trenger noe hjelp, så stiller jeg og Baghera opp veit du, det gikk jo ikke akkurat gæærnt forrige gang, Willy knurra, men de sloss jo ikke eller noe.. :P Så hvis du vil trene på det med en du kjenner litt fra før så bare pling! :D

Takk og takk! :)

Kurset begynner 20. august (leeenge til... føles det som...) så tror jeg skal holde meg unna problemet frem til da, når hun instruktøren har sett han i aksjon... :P

Men vi (kremt; jeg) vil veldig gjerne ha hjelp. Og en hannbikkje som har så klare signaler som Baghera tror jeg er ypperlig! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å få slutt på voktingen, er det bare en ting å gjøre og det er rett og slett å ikke la hunden få lov til det. Du må styre hunden din, ikke omvendt. Om min hund vokter meg (noe hun har prøvd seg på tidligere, og som jeg fikk en ganske kjapp slutt på), så får hun klar beskjed ved korreksjon. Tren på kontakt med hunden din. Den bør ha fokus på deg, ikke alt annet rundt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, kattejaging er nok ekstremt krevende. Men jeg var impornert over Grisha Stewart som fikk en jack russel til å ikke jage ekorn ved bruk av BAT (behaviour adjustment training, egentlig et litt teit navn på en metode siden mye trening er nettopp for å justere adferd, men det er nå det det heter). 
    • Han har helt rett! Når de er over 10 får de lov å gjøre som de vil! (I min bok)
    • Det er vanskelig å akseptere at de begynner å bli gamle. Det er mye mer vi kan gjøre for hundene nå enn de gjorde før i tiden, selv om jeg også synes det er urimelig å holde dem i live "så lenge som mulig" for egen del. Men så lenge vi faktisk kan lette livene deres i alderdommen så gjør vi jo helst det. Jeg antar at hun er fulgt opp og sjekket hos dyrlege siden hun går på rimadyl. Jeg er usikker på om det kan (eller bør) kombineres med librela eller andre smertestillende mot forkalkninger, så sjekk det. De siste årene hadde jeg månedlig fysioterapi for hundene, og kan anbefale det. En hundefysio kom hjem til oss og masserte og behandlet stivheter i kroppen, og hundene var betydelig bedre av det. 13 år er en anstendig alder, og jeg tenker nok at uansett alder så er det nok dessverre på tide å innstille seg på at hun ikke kommer til å leve evig.  
    • Hei. Registrerte meg nettopp. Har alltid hatt mine egne meninger om hundehold. Nå begynner min kjære Lady (13 år gammel Border Collie) å tydelig vise tegn på at hu er gammel. Hu har alltid hatt fri tilgang til tørrfor (og vann seff) - ok hu er litt feit - men å begynne å måle opp ting nå? nei. Hu skal ha fri tilgang som alltid. Prøver så godt jeg kan å ordne slik at hu skal ha det bra - vi sitter en plass i naturen - jeg får hu til å ligge / bli - også hiver jeg diverse godbiter (markies) ut over et område som hu går og snuser og leter opp. Hu har gått på "Rimadyl" i et par år (ettersom jeg har forstått så skal dette hjelpe på forkalkninger i ryggsøylen + at de skal være mildt smertestillende (?) I gamle dager var hu en atlet. Endeløs energi. Nå når jeg skal prøve å gå en tur så "stopper hu meg" - hu går foran - og ser på meg, ser tilbake - hvis jeg snur meg så springer hu rett hjem - tydelig at hu vil bare hjem og ligge uttafor døra (bor på gård) så jeg sitter der og liksom bare bekymrer meg. I know - gammel hund. Men jeg vil at hu skal ha det bra - så lenge som overhodet mulig - Jeg jobber ikke - det er bare meg og hu. Jeg synger alltid en sang om morgenene - "God morgen, god morgen lille golli klump - osv" (I know pretty cringe) hu digger det - kos og hale som går. Hu har vært min love - ikke bare for de siste årene - alltid. Orker ikke tanken på at hu skal dø. Fokk det. Det virker som hu har det greit om natta - men noen ganger er det slikking / pesing - som om hu stresser med noe eller har det vondt (og det er vondt å høre på). Noen netter er det helt stille. Ok. I know. Hvis hu lider så skal hu selvfølgelig få slippe, men vi tar ikke livet av våre gamle bare fordi de plutselig må i rullestol eller blir demente. Hu var med på en hel runde disc golf i dag - men måtte hjelpe hu opp fra et dillete område (hu satte seg fast, klarte ikke å komme seg opp) - egentlig så fatter jeg ikke helt hvorfor i helsiken jeg lager denne posten. Er som regel uenig med de fleste. Men hvis noen har noen ideer / gode forslag så hallelujah.
    • Min første.. er noe som hører med i en dagbok, og i dag er det Edes første diare som er tema -_- Stakkars gutt. Han har vært så snill og god gutt så lenge nå, han fortjener ikke det der. Så snill og god at han valgte gå på badet og ha diare der mens jeg sov. Like a sir.  For å alltid se på den lyse siden av ting, å slippe vaske sofa og tepper og sånt er gull. Dette kunne vært meget verre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...