Gå til innhold
Hundesonen.no

Flotte kjendiser - Hundekamper


Lockheed

Recommended Posts

Skrevet

Greit at man oppdager at kjendiser faktisk ikke er så veldig mye og juble etter...

Drukne de hundene som ikke gjorde det bra...Trudde selv ikke mennesker sank så dypt, selv om det i realiteten kanskje er bedre enn å la dem ligge med skadene. Hvorfor er det så forbannet vanskelig for enkelte og behandle dyr med respekt og hvertfal avlive dem humant??

Skulle ønske det var en lov som sa at man kan leve opp til "Vær med andre som du vil andre skal være med deg" når det er noe negativt det er snakk om...

Skrevet

Wow, lurer på hva f**n han tenker med ?!

Ååååååh, blir så innmari irritert når jeg leser om sånt..

Null respekt for sånne! :icon_redface::):D

Skrevet

Nå kan det se ut som dette virkelig svir på pungen til denne slyngelen. Han kan om han blir dømt miste det som står igjen av en 130millioner $ 10 års kontrakt pluss miste masse sponsorer. Pluss utestengelse fra NFL :icon_redface: Dessverre viser det jo seg ofte at kjendiser kommer seg lett ut av kniper i USA...

Skrevet

Denne typen sa også en gang de udødlige ordene om sine evner som am.fotballspiller: "I got two weapons, my arm, my legs and my brains" :icon_redface: ser ut som det tredje av de to sliter litt nå om dagen...

Skrevet

Jeg er så glad for at i usa finnes det slike dyreorganisasjoner som har politifullmakt, slike rescuesentere og politietterforskere skulle resten av verden ha hatt også.

  • 2 weeks later...
  • 4 weeks later...
Skrevet

RICHMOND, Va. – In front of the one man who really matters, Michael Vick stood straight and strong, hands at his side, and after promising to tell Judge Henry H. Hudson "the truth, the whole truth and nothing but the truth, so help (me) God," admitted he was guilty.

In the elegant wood-paneled room 339 of the federal courthouse here, Vick put words to the autographs he signed on documents admitting his role in a rural Virginia dogfighting ring. Afterward, he hugged family members, including a weeping, pregnant woman identified as his fiancée, and shed a small tear himself.

An hour later, in front of the rest of America at a quickly assembled media conference at the Omni Hotel, Vick looked shaken and anything but strong. He barely could make eye contact, nearly whispering as he apologized for his shameful conduct.

"I don't know how to say what I want to say," he said. "What I did was very immature. I take full responsibility. For not one second do I sit here and point a finger at anyone else.

"Dogfighting is a terrible thing."

ADVERTISEMENT

They were two dramatic scenes on one long, hot morning Monday, the first day of the rest of Michael Vick's life.

He's a convict now. Gone is his $130 million contract with the Atlanta Falcons, his numerous big-money endorsement deals and, perhaps worst of all, his own good name. No matter his contrition, he forever will be a pariah in some circles, such as the animal rights advocates who lined the street, holding signs advocating Vick's own torture and murder.

A sizable and vocal crowd that showed support for him could only begin to ease the fears of a federal prison sentence that could stretch from the prosecution's suggested 12 to 18 months up to the five-year maximum if the judge so decides.

"I am not bound by that part of the plea agreement; you will not know for sure," Hudson told Vick before setting a Dec. 10 sentencing date. He promised "an adequate but not longer than necessary" sentence.

Vick said he understood.

Convincing Hudson to keep it short is the challenge ahead for Vick and his legal team, who will make the case for leniency in December. "We hope Judge Hudson will see the real Michael Vick," attorney Billy Martin said. "What we have seen is an aberration."

There are no more questions of guilt now, just of justice.

Can something that took place over the course of five years really be called an "aberration"?

Is there really any sense in throwing away the key on Vick, who would appear a highly unlikely repeat offender?

Was his press conference performance just a pathetic attempt by a man sorry that he got caught, or someone who is profoundly sorry as he starts a new life?

"I want to apologize for all that I have done and all the things that happened," he said.

He took a special opportunity to apologize to NFL commissioner Roger Goodell, who has suspended him indefinitely, and Atlanta Falcons owner Arthur Blank and coach Bobby Petrino – all of whom Vick admitted lying to when he originally denied any involvement in dogfighting.

"I was not honest or forthright in our discussions," he said. "I was ashamed and totally disappointed in myself, to say the least."

Vick looked and sounded convincing, a nearly broken man with a deep fear of the future. That, in its own right, may be the start of justice considering the cruelty he and his crew at Bad Newz Kennels showed in torturing and murdering pit bulls.

Whether the people and NFL will accept him after paying his debt to society remains to be seen. We are, almost always, a forgiving nation, and Vick has taken the first public step toward reconciliation. He admitted guilt, blamed himself and apologized to his young fans. That was about all he could do at this stage, deeds and crimes long done.

"Use me as an example to use better judgment and make better decisions," he said to the kids who loved him as a football star.

"I will redeem myself. I have to."

These were the right things to say after so many wrong actions. But for Michael Vick, whether one Henry Hudson was listening, or moved, is all that matters now.

Skrevet

Liker spesielt den biten her: "The one-count indictment, hinged on conspiracy to cross states lines to commit unlawful acts, carries a maximum penalty of five years in prison and a $250,000 fine." og det at han er utestengt fra NFL for ubestemt tid.

Skrevet

250000$ er småpneger for denne karen. Men når han taper opp mot 120 millioner $ pluss masse lukurative sponsorinntekter svir det mer på pungen. Om han aldri får spille igjen betyr det at han virkelig har gått fra hero til zero...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vurderer begynne oppdatere her igjen, etter en lang periode med så mye drama og alvor i privatlivet at jeg har "fått" autistisk burnout av det. Fullstendig ute av drift og knapt i stand til et absolutt minimum av nødvendigheter for overlevelse. Edeward har gått for lut og kaldt vann med kun pliktmosjon, pliktlek, sporadiske pliktturer, ytterst få opplevelser utenfor hagen og bare et absolutt minimum av stell. Han har tolerert det skremmende bra. Robust type. Så lenge han får kos, godbiter, leker å fly etter og hull å grave dem ned i er han tålelig fornøyd med livet. Mamsen hans er ikke like lett å glede. Sykdom fra forgiftninger og stress pga gjentatte innbrudd har ikke lettet den psykiske og emosjonelle byrden av samtidig alvorlig personkonflikt i nær relasjon. Forhistorien er for lang til å fortelle, men den er alvorlig nok til at jeg har riesen istedenfor dvergpuddel. Noe av det er så alvorlig, jeg tror det er direkte hensynsløst å påminne om at ting som foregår på skjerm og fremstår som en slags fiksjon i de flestes hverdag er harde realiteter for andre, som meg. Alle har lest om lastebil-Jonas, for å ta et eksempel. Sånne ting fortonet seg som en slags fiksjon for meg ihvertfall, all den tid jeg ikke var utsatt for liknende selv i min egen hverdag. En kan lese om iranske agenter og kjøkkenkjemi terrorister som skader seg selv og må ha hjelp, men skjermen skaper en betryggende følelse av at det er en slags fiksjon, selv om det er nyheter, for det skjer jo ikke her foran meg i mitt nabolag — helt til en mann med jaktrifle prøver klatre inn vinduet ens kl 05:30 på morgenen og en står der bak døren i bare trusa og venter på døden med en kjøkkenkniv i hånden, i håp om å i det minste klare merke fyren for drapsetterforskerne - og det som plager en mens en står der og rister av adrenalin er: "I'm not decent! Jeg skulle tatt på en t-skjorte. Jeg er uanstendig lite kledd for anledningen." Akkurat det plaget meg i den situasjonen.  Han klarte forøvrig ikke komme seg inn gjennom det smale vinduet jeg hadde latt stå åpent, så jeg slapp med skrekken og unngikk ydmykelsen i bli sett, drept og funnet i bare trusa, hvilket også var en lettelse. En vet aldri hvordan en reagerer på ekstreme situasjoner før en er i dem. Jeg vet st jeg sover ikke uten noe på overkroppen igjen ^^ Det neste som virkelig plaget meg overraskende var at hans samboer og to barn måtte "feire" jul alene etter at politiet skjøt og drepte ham neste gang han la seg på hjul for å prøve drepe meg igjen, fordi han ble desperat og åpnet ild mot dem først. Jeg var veldig emosjonelt berørt av de stakkars etterlatte. Gnog meg hardt, lenge. ..men det der var i 2016, og er på deilig avstand nå.  I løpet av året som har gått har jeg bare blitt kronisk blyforgiftet av at en gjøk med foil impressioned key har låst seg inn og ut av hjemmet mitt og stappet blypasta fra bilbatterier i vannrørene med ujevne mellomrom mens jeg har vært ute med Edeward, og også sprayet ALLE klær, håndklær og sengetøy med ufortynnet Karate Zeon CS 5.  Blyet oppdaget jeg omsider ved kroppslige symptomer, som akutt diabetes, metallsmak og synlige partikler i vannet. Det ufortynnede landbrukskjemikaliet i klærne oppdaget jeg ikke før uker etter å endelig ha anskaffet boligalarm. Det hadde svidd og klødd intenst veldig lenge og jeg hadde "fått" en skremmende mengde føflekker og andre hudforandringer, men jeg hadde ingen anelse om hva som var årsaken før jeg begynte skylle klær med renset vann (omvendt osmose apparat) for å få ut hva jeg trodde var bly fra vannrørene. Klærne produserte et merkelig skum. Det skummet mer jo mer jeg skylte. Viste seg etter mye undersøking å være et heslig ekkelt insekticid laget for å SITTE på planter i regn og vind. Ikke før etter hydrolyse med ekstrem pH ville noe av det slippe fra tekstilene, og de mengdene med mikrokapsel debris som kommer ut av dem etter å ha brutt ned virkestoffet forteller en skremmende historie om gjentatt sprøyting om og om igjen over tid. Alle de "små" tingene. Drama og intriger i personlige relasjoner har allikevel tæret mer. Fra å ha vært en såkalt ressursterk, høytfungerende autist som maskerte godt nok til å passere som noenlunde nevrotypisk, så har jeg kollapset til et dysfunksjonelt nivå av autisme folk flest forbinder med ordet. Knapt evnet spise. Dusjet to ganger i uka. Tror jeg brukte de samme sokkene fire dager på rad en uke. Fullstendig ute av drift. Vekslet mellom apatiske shutdowns i time etter time med samme repetitive mobilspill for å unngå hysteriske panikkanfall meltdowns fra psykologiske triggere hvis rammer fort dersom jeg ikke holder intenst fokus på noe for å hindre tankene fra å vandre og uunngåelig påminne meg noe som utløser en kaskade av akkumulativt triggende minner. Det er sluttsummen på kassalappen som teller, mente Reitangruppen. Hver enkelt vare en plukker med seg på tur gjennom IKEA gir ingen stressrespons i seg selv.  Forrige gang jeg hadde meltdowns var forøvrig i barndommen, før pubertet. Tror jeg egentlig var ganske robust jeg også. Som en abusive cluster b personlighet uttalte i irritasjon som gled over i sadistisk forventningsglede: "Sterke mennesker bøyer seg ikke, (men) de knekker (til slutt)."  Årsaken til å velge skrive her igjen nå er at den verste biten, den alvorlige konflikten i nær relasjon, den er i praksis løst. Det kan ta lang tid før det ekstremt toksiske, interpersonlige dramaet er over, men selve problemet er løst. Det praktiske problemet er uskadeliggjort. Som en litt stereotypisk praktisk anlagt og materielt fokusert asperger (tidligere vellykket maskberger) tror jeg det å ha løst det praktiske og konkrete problemet som var kilden til hele konflikten automatisk fikser konflikten etterhvert også, så det ser ut som lys i enden av tunellen, selv om det fortsatt er mørkt her inne og jeg ikke vet hvor utgangen er ennå. Naboen dukket forøvrig opp sprell levende, Edeward har vært fin i magen hele året, ikke tisset inne igjen og tar det hele overraskende fint. En virkelig god gutt med de beste intensjoner.  Jeg HÅPER vi snart har nok sjelefred og så lave blynivåer at jeg orker begynne gå turer og dele opplevelser med Edeward utenfor hagen igjen. Oppdaterer plutselig om situasjonen endrer seg så mye som jeg håper den gjør snart. Bilde hører med:  
    • Kan hunden gå på varm asfalt før den skal bade? Usikker om jeg skal ta de med fordi redd for potene, Tar hånda mot asfalt og føles ikke varm, Men hvor varmt er det før deres hund ikke går på asfalt?
    • Hvilke langhårete hunder krever minst pelsstell? Og mest pelsstell? Kun for kjekt å vite.
    • Vurderer å kun holde meg til hund. Selv om jeg også har lyst på andre typer dyr. Kjekt med litt forskjellig synes jeg men hvis det er en ulempe og til hinder for hundene går jo ikke det. De er viktigst.
    • Hvis han faktisk er blanding av havanais og malteser så er han ikke en maltipoo i det hele tatt. Maltipoo er blanding av malteser og puddel (poodle, derav -poo-delen av navnet).  For det første bør han sjekkes for alle arvelige helseproblemer som forekommer både hos havanais og malteser. Det er vel noe allergi, øyeproblemer og kneledd/albueledd ihvertfall. Så bør du ha oversikt over gemytt og helse hos begge foreldrene og helst søskenene og gjerne halvsøsken eller andre nære slektninger til hunden. Det hjelper ikke at din hund er snill og frisk, hvis han er unntaket i kullet. Da risikerer du å avle videre på problematiske gener, selv om det ikke har vist seg hos din hund. Dette er hovedårsaken til at raseavl er lettere å gjøre på en god måte, fordi man har registrert statistikk over helsedata i flere generasjoner. Hvis du tenker å få valper så kan det uansett også være greit å gå NKKs oppdretterskole, det er mye viktig informasjon der uavhengig av om du avler på renraset eller blandingshund. https://www.nkk.no/kurs-utdannelse-og-aktiviteter/kursoversikt-alle/ Generelt tenker jeg at det er veldig mange hunder som omplasseres og unødvendig å avle om man ikke har noe målrettet tanke for det, som de fleste seriøse oppdrettere har for rasehunder når de studerer helse- og utstillingsresultater. Det finnes mange gode og snille hunder som trenger et hjem.       
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...