Gå til innhold
Hundesonen.no

15.000 for blandingsvalper av Chi og Pomeranian


Papillon

Recommended Posts

Jeg kjenner nok desverre de som har dette fantastiske kullet :wallbash: Er en jente på min alder og moren hennes som har kullet. De er veldig typiske rikmans folk som har skaffet seg veske hunder (de eier både pommen og chihuahuaen så vidt jeg vet). Jeg visste at de planla å ha et kull fordi "det er sååå koselig og søtt med valper" :icon_redface: Jeg prøvde å komme med argumenter mot, men de skjønner jo ingenting... Men jeg visste ikke at de faktisk skulle gjøre det. De kan jo ingenting om hundeavl, og med en chitispe som ikke er av de største som skal første gangs føde? Det kommer jo til å bli katastrofe...

Så tragisk... Blir bare kvalm av sånne folk... :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen:

Prisen er et resultat av etterspørsel * tilgjengelighet. Disse miniatyrene har blitt motesak og etterspørselen er høyere enn tilbudet. Dette resulterer i at prisene skyter i været. Folk vil "slenge seg på motebølgen" og betaler i vildens sky. Hvilket - dessverre- også påfører de mer "seriøse" miniatyr eiere og oppdrettere et dårlig rykte. For de finnes faktisk de også... Selvom jeg tviler på at det er serlig mange av dem involvert i miniatyr- blandings businessen. Her er det penger å tjene, og folk slenger seg gladelig på galoppen.

Hva får man så som valpekjøper av miniatyrblanding? Selvførgelig finnes det unntak, men den aller største delen vil nok få en valp fra en uerfaren oppdretter, som mest sannsynlig mangler interessen og kunnskapen til riktig sosialisering av valpene.

Foreldredyrene er mest sannsynlig ikke helsetestet. I og med at det er en blandingsrase aner du i og for seg ikke hva du får. Hvordan kan du da være forberedt? Det finnes ingen "rasesatndard" som kan forberede deg på f.eks en "Chi-pomm". Kanskje du får en skjør liten bjeffemaskin med utstående øyne, høy hekk, patella og HD? Med blandinger vet man ALDRI. Tryggeheten er derfor mye større med en renraset, der du i de fleste tillfeller har en oppdretter å spørre til råds. (Si meg... hunden min gjør slik og sånn. Er det typisk for rasen? Har du noen råd?)

I tillegg kan man som nevnt ikke stille ut eller oppnå championater i noe.

Om prisen kan rettferdiggjøres? Selvførgelig ikke.

Som oppdretter har jeg stooore utgifter til utstilling, registrering, sykdomdundersøkelser o.s.v. Det er dette som tar størstedelen av budsjettet. Si meg: Hvilke av disse utgiftene har man ved blandingsavel? Jeg merker at jeg blir mektig provosert.

Edit:

De renrasede hundene vi har i dag er enten urhunder vi som oppdrettere har i oppgave å bevare, eller bruks/ selskaps hunder avlet med nøye planelegging på de beste dyrene gjennom generasjoner.

Er det virkerlig fortsatt noen som mener at mangfoldet ikke er godt nok, slik at pengegriske uerfarne folk som synes at "valper er så søte" skal lage nye raser for oss?

Ærlig talt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre hvem som står bak dette - og nettopp, det er useriøse folk uten kunnskap om hundeavl og alt det medfører. Men penga vil de gjerne ha :icon_redface:

Nå har Yodel sagt det meste. Men det dreier seg om at dersom dette hadde vært seriøse eiere, som legger vekt på alt fra gemytt til rasetype til helse, så ville de etter all sannsynlighet valgt å gjøre en RENRASET kombinasjon.

Fordi de ved å krysse to raser kommer fullstendig "under radaren", så har valpekjøpere null rettigheter eller "garantier" - når det gjelder helse, egenskaper, gemytt etc. Hvor skal de klage? De har valgt å kjøpe en dyr blandingshund uten noen rettigheter, der "oppdretter" ikke har forpliktet seg til noe. De har ingen som kan hjelpe dem med problemer som måtte oppstå, fordi "oppdretter" ikke har peiling eller interesse utover "de søte valpene" - og det verken er noen raseklubb eller NKK som måtte gidde å engasjere seg, de faller mellom alle stoler.

Det har alltid skjedd blandingskull, men de har jo uten unntak bakover i historien kostet MINDRE enn renrasede hunder - atskillig mindre. Så at noen gjør dette, og tar en slik pris, vitner om reinspikka pengespekulasjon i tillegg.

Men nå er jo folk helt hinsides idioter når det gjelder å skaffe seg minimotehunder. Har sett et par ulovlige importer, kjøpt av sigøynere på nærmeste parkeringsplass, kun etter å ha sett et mobilnummer i avisen, valpene har vært svindyre, men også både syke og kun 4-5 uker gamle (for at de skal virke små nok). Det var trist å se eieren som var blitt "lurt" sitte der, men egentlig hadde hun godt av det - hun hadde jo ikke giddet vente, hun SKULLE ha hund til datteren DER OG DA, og var kanskje vant til at "penger ordner alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen er høy, men hva så egentlig? Det betyr jo at de som kjøper nok behandler hunden fint.

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Er det en ting vi nordmenn generelt har nok av så er det penger. Det er jo akkurat det dette er et eksempel på... folk er faktisk VILLIGE til å gi 15 000 for en blandnigsvalp og personlig bevitner det om useriøsitet mener jeg. En seriøst interessert hundeperson ville ventet på det rette chi- kullet eller det rette pomme kullet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Som jeg har skrevet, det er ingen garanti, men det øker sansynligheten.

Forøvrig helt enig i at man bør vente til man får tak i en renraset hund, men sålenge markedet etterspør blandinger er det fullt forståelig at noen vil tilby dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nødvendigvis blandingskull så ille da? Det er jo blandinger som har ført til de rasene vi har i dag. Om noen synes kombinasjonen Pomeranian/chihuahua er fin, så hvorfor ikke?

ja, rasehunder har blitt til av blandinger, av ÅREVIS med PLANLAGT parring.

Ikke naboen som bestemmer seg for å sette valper på en tispe for deretter å selge dem og kalle seg grunderen av cavalierRottis, puddeldachs, eller noe slikt...

Syns det er synd at folk ikke tenker lenger enn nesa si enkelte ganger... Hadde jeg hatt oppdrett på pomeranian eller chihuahua hadde jeg blitt ganske nedtrykt av alle annonsene på Finn der et står: "har fin og snill chihuahua, søker tispe/hannhund, trenger ikke være samme rase så lenge den er liten".

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...