Gå til innhold
Hundesonen.no

15.000 for blandingsvalper av Chi og Pomeranian


Papillon

Recommended Posts

Jeg kjenner nok desverre de som har dette fantastiske kullet :wallbash: Er en jente på min alder og moren hennes som har kullet. De er veldig typiske rikmans folk som har skaffet seg veske hunder (de eier både pommen og chihuahuaen så vidt jeg vet). Jeg visste at de planla å ha et kull fordi "det er sååå koselig og søtt med valper" :icon_redface: Jeg prøvde å komme med argumenter mot, men de skjønner jo ingenting... Men jeg visste ikke at de faktisk skulle gjøre det. De kan jo ingenting om hundeavl, og med en chitispe som ikke er av de største som skal første gangs føde? Det kommer jo til å bli katastrofe...

Så tragisk... Blir bare kvalm av sånne folk... :glare:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har sagt det før, og sier det gjerne igjen:

Prisen er et resultat av etterspørsel * tilgjengelighet. Disse miniatyrene har blitt motesak og etterspørselen er høyere enn tilbudet. Dette resulterer i at prisene skyter i været. Folk vil "slenge seg på motebølgen" og betaler i vildens sky. Hvilket - dessverre- også påfører de mer "seriøse" miniatyr eiere og oppdrettere et dårlig rykte. For de finnes faktisk de også... Selvom jeg tviler på at det er serlig mange av dem involvert i miniatyr- blandings businessen. Her er det penger å tjene, og folk slenger seg gladelig på galoppen.

Hva får man så som valpekjøper av miniatyrblanding? Selvførgelig finnes det unntak, men den aller største delen vil nok få en valp fra en uerfaren oppdretter, som mest sannsynlig mangler interessen og kunnskapen til riktig sosialisering av valpene.

Foreldredyrene er mest sannsynlig ikke helsetestet. I og med at det er en blandingsrase aner du i og for seg ikke hva du får. Hvordan kan du da være forberedt? Det finnes ingen "rasesatndard" som kan forberede deg på f.eks en "Chi-pomm". Kanskje du får en skjør liten bjeffemaskin med utstående øyne, høy hekk, patella og HD? Med blandinger vet man ALDRI. Tryggeheten er derfor mye større med en renraset, der du i de fleste tillfeller har en oppdretter å spørre til råds. (Si meg... hunden min gjør slik og sånn. Er det typisk for rasen? Har du noen råd?)

I tillegg kan man som nevnt ikke stille ut eller oppnå championater i noe.

Om prisen kan rettferdiggjøres? Selvførgelig ikke.

Som oppdretter har jeg stooore utgifter til utstilling, registrering, sykdomdundersøkelser o.s.v. Det er dette som tar størstedelen av budsjettet. Si meg: Hvilke av disse utgiftene har man ved blandingsavel? Jeg merker at jeg blir mektig provosert.

Edit:

De renrasede hundene vi har i dag er enten urhunder vi som oppdrettere har i oppgave å bevare, eller bruks/ selskaps hunder avlet med nøye planelegging på de beste dyrene gjennom generasjoner.

Er det virkerlig fortsatt noen som mener at mangfoldet ikke er godt nok, slik at pengegriske uerfarne folk som synes at "valper er så søte" skal lage nye raser for oss?

Ærlig talt <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å høre hvem som står bak dette - og nettopp, det er useriøse folk uten kunnskap om hundeavl og alt det medfører. Men penga vil de gjerne ha :icon_redface:

Nå har Yodel sagt det meste. Men det dreier seg om at dersom dette hadde vært seriøse eiere, som legger vekt på alt fra gemytt til rasetype til helse, så ville de etter all sannsynlighet valgt å gjøre en RENRASET kombinasjon.

Fordi de ved å krysse to raser kommer fullstendig "under radaren", så har valpekjøpere null rettigheter eller "garantier" - når det gjelder helse, egenskaper, gemytt etc. Hvor skal de klage? De har valgt å kjøpe en dyr blandingshund uten noen rettigheter, der "oppdretter" ikke har forpliktet seg til noe. De har ingen som kan hjelpe dem med problemer som måtte oppstå, fordi "oppdretter" ikke har peiling eller interesse utover "de søte valpene" - og det verken er noen raseklubb eller NKK som måtte gidde å engasjere seg, de faller mellom alle stoler.

Det har alltid skjedd blandingskull, men de har jo uten unntak bakover i historien kostet MINDRE enn renrasede hunder - atskillig mindre. Så at noen gjør dette, og tar en slik pris, vitner om reinspikka pengespekulasjon i tillegg.

Men nå er jo folk helt hinsides idioter når det gjelder å skaffe seg minimotehunder. Har sett et par ulovlige importer, kjøpt av sigøynere på nærmeste parkeringsplass, kun etter å ha sett et mobilnummer i avisen, valpene har vært svindyre, men også både syke og kun 4-5 uker gamle (for at de skal virke små nok). Det var trist å se eieren som var blitt "lurt" sitte der, men egentlig hadde hun godt av det - hun hadde jo ikke giddet vente, hun SKULLE ha hund til datteren DER OG DA, og var kanskje vant til at "penger ordner alt".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Prisen er høy, men hva så egentlig? Det betyr jo at de som kjøper nok behandler hunden fint.

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Er det en ting vi nordmenn generelt har nok av så er det penger. Det er jo akkurat det dette er et eksempel på... folk er faktisk VILLIGE til å gi 15 000 for en blandnigsvalp og personlig bevitner det om useriøsitet mener jeg. En seriøst interessert hundeperson ville ventet på det rette chi- kullet eller det rette pomme kullet...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det der er vel egentlig ett skudd i blinde! Det finnes INGEN garanti for at de med ræva full av penger behandler hunden sin bedre!

Som jeg har skrevet, det er ingen garanti, men det øker sansynligheten.

Forøvrig helt enig i at man bør vente til man får tak i en renraset hund, men sålenge markedet etterspør blandinger er det fullt forståelig at noen vil tilby dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nødvendigvis blandingskull så ille da? Det er jo blandinger som har ført til de rasene vi har i dag. Om noen synes kombinasjonen Pomeranian/chihuahua er fin, så hvorfor ikke?

ja, rasehunder har blitt til av blandinger, av ÅREVIS med PLANLAGT parring.

Ikke naboen som bestemmer seg for å sette valper på en tispe for deretter å selge dem og kalle seg grunderen av cavalierRottis, puddeldachs, eller noe slikt...

Syns det er synd at folk ikke tenker lenger enn nesa si enkelte ganger... Hadde jeg hatt oppdrett på pomeranian eller chihuahua hadde jeg blitt ganske nedtrykt av alle annonsene på Finn der et står: "har fin og snill chihuahua, søker tispe/hannhund, trenger ikke være samme rase så lenge den er liten".

:icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...