Hvis jeg var potensiell valpekjøper...

[ida]

La oss si at jeg skal kjøpe valp, men ikke helt klarer å bestemme meg for hvilken rase jeg skal velge. Jeg er en voksen dame med store barn. Har hatt hund i tjuefem år. Den siste hunden var (er) en toller med spesielle behov, så jeg ønsker meg nå en valp som sansynligvis er rimelig nervesterk og trygg så langt genetikken kan rå. Samtidig ønsker jeg en førerorientert hund som jeg kan jobbe med. Jeg har ingen store ambisjoner, men ønsker en hund som liker å leke seg på agilitybanen, trene hverdagslydighet og kanskje spor. Flere dager i uken er vi ute i skauen, så hunden må tåle lange turer og allslags vær.

Som dere skjønner, er jeg den ideelle valpekjøper og din jobb er nå å fortelle meg litt om din rase til meg. Hvordan vil du overbevise meg om at din rase er akkurat den hunden jeg trenger?

Dette er en situasjon som kan bli aktuell om noen år, men jeg leker jo med tanken...

[Teddy]

Jeg ville aldri solgt mine hunder til en valpekjøper på denne måten. Jeg ville latt folk stille seg på en valpeliste og så ville jeg valgt eiere til valpene utifra listen, der jeg valgte rett valp til rett eier etter hvilke behov de har. Min jobb er ikke å overbevise en valpeeier om at min rase er riktig for dem. Det er min oppgave å sørge for at hundene får best mulige hjem, og for akkurat disse valpene så er det kanskje ikke sikkert at du er det. Selv om du tror det selv.

Jeg ville heller aldri satt et kull til verden dersom det var gode sjanser for at jeg satt igjen med et overskudd og måtte selge valper "på billigsalg".

[molly]

Hadde jeg vært oppdretter av welsh springer regner jeg med at det hadde vært nok å vise deg noen fine eksemplarer og å smile og være blid...

[akela]

Hehe, jeg tror ikke jeg hadde prøvd å overbevise NOEN jeg, om at "min" eventuelle rase ville være den rette for dem... heller omvendt: At de måtte bevise at de var valpekjøperen som passet til rasen.

Jeg driver jo sånn allerede i dag med den ene hunden... nærmest "advarer" mot rasens negative sider, trekker frem det som kan bli mulige problemer heller enn BARE det hyggelige (som jeg antar endel oppdrettere gjør, det ser jeg iallfall på denne rasen ute), fordi entusiastiske folk har lett for å forelske seg i det ytre og den gode oppførselen og også "overhøre" det som kommer frem av de mindre solskinnende sidene. Så jeg har laget min egen "bad dog talk", idé stjært fra jack russellklubben i USA, jeg

Men helt ærlig, så tror jeg ikke at jeg som valpekjøper ville "overbevises", jeg tror jeg hadde satt mest pris på saklig og balansert informasjon om BÅDE de sterke sidene, og de dårligere sidene - som alle raser har. En potensiell valpekjøper som står og "vipper" mellom flere ulike raser... vel, jeg ville kanskje tenkt "hun har ikke gjort hjemmeleksen sin helt", siden det eventuelt ville vært snakk om en bruks/gjeterhund (som er "mine" raser) og jeg kanskje ville forventet at en valpekjøper ville tatt runden på forhånd (brukskonkurranser/treninger/redningshundgrupper, sett hva som fantes, sett på utstilling der enkelte av rasene også er mens enkelte andre ikke er, snakket med folk som allerede har rasen til det bruk man planlegger).

Setter man seg inn i ting på forhånd, synes jeg raser skiller seg ganske greit ut - og jeg blir svært skeptisk til de som faller for svært ulike raser, og liksom sliter med å velge mellom ridgeback og schäfer... Er valget derimot mellom to "likere" raser, eller bruksområdet "bare" er selskap, så blir det litt annerledes igjen.

Men det å "overbevise" noen til å velge en rase... slik mange gjerne prøver på... det er ikke min greie. Kanskje man KLARER å være overbevisende, men kanskje vedkommende som sliter med valget har sine grunner - at det likevel ikke er HELT riktig hund?

Samtidig ville jeg også sett an en fersking som ville inn i en ny rase, og allerede er brennende entusiastisk (noe som ofte dessverre er utseendebasert)... da ville jeg tenkt: Overskygger entusiasmen realitetene her? Hva hvis det blir en hund som ikke er så bra, som ikke tilsvarer drømmebildet? Vil entusiasmen brenne ut?

Hehe, egentlig ville jeg kanskje advart mot en oppdretter som nettopp prøvde å overbevise interesserte til å kjøpe akkurat DEN rasen...

Vi hadde en slik en på gamlerasen, som drev useriøs produksjon, og som glatt overbeviste både den ene og den andre - for eksempel til at det var enklere å ha hannhund (dersom vedkommende bare satt igjen med de vanskeligsolgte hannhundene, for dette var en rase med store kjønnsforskjeller i temperament) enn tispen som de hadde bestemt seg for.

Men det er nå meg da

[Guest Per Olav]

Etter min mening snur du saken på hodet, Ida Hvordan ville du overbevise den seriøse oppdretteren at nettopp du er den ideelle matmoren til hennes eller hans valper.

--

Per Olav

[ida]

Det var jo ment som en slags lek, da. Jeg skal jo ikke ha ny valp nå. Det kan da ikke være så farlig å be dere om å reklamere for rasen deres, eller?

EDIT: Samtidig er det jo en snev av sannhet i at jeg ønsker en ny hund en gang i fremtiden og tenkte at dette var en litt kreativ måte å snuse på nye raser på. Men bevares...

[Guest Per Olav]

Det var jo ment som en slags lek, da. Jeg skal jo ikke ha ny valp nå. Det kan da ikke være så farlig å be dere om å reklamere for rasen deres, eller?

Flir. Forstår jo det dah - men "min" rase er nok ikke aktuell for deg

--

PO

[Eva-Kihla]

Skjønner hva du mener Ida.

Pinscheren har ett begrenset med pelsstell, en hendig størrelse,er mentalt robust,veldig glad i mennesker og andre dyr og den er svært lærenem.

Den er veldig kjærlig, myk å klappe og koselig å ha i sofakroken, samtidig har den full kapasitet som bl.a. lydighets- og agilityhund.

Den er utpreget renslig og har lite kroppslukt. Om vinteren greier den seg fint i flere kuldegrader hvis den får være i bevegelse.

Med et nedarvet vaktinstinkt vil pinscheren på en eller annen måte varsle at det kommer noen, uten å være gneldrete.

Den vil forsvare sin eier til siste slutt, men den er ikke absolutt ikke fientlig mot andre mennesker.

Pinscheren er opphavsrasen til dobermann.

Rasestandarden sier om temperamentet: Livlig, temperamentsfull, selvsikker og harmonisk.

Intelligent og utholdende, noe som gjør den til en velegnet familie- og vakthund.

Mosjon: Middels, men elsker aktivitet og arbeidsoppgaver. Trenger aktivisering hver dag for ikke å kjede seg.

Høyde: 45 - 50 cm (+/- 2 cm)

Vekt: 13-18 kg

Dette hadde vel vært en mulig rase for deg kanskje?

[Teddy]

Poenget vårt er vel at ingen av oss (som har skrevet så langt) har lyst til å reklamere for våre raser. Jeg vil at min rase skal være minst mulig populær, for da er forhåpentligvis oppdretterene nøyere med utvalget av hunder for å sikkre at de avkommende som produseres holder mål! Synes forøvrig Per Olav sier det som er nødvendig å si på en aldeles ypperlig måte. Forøvrig litt nysgjerrig på svaret ;-)

[akela]

Kanskje vi tok deg for alvorlig? Eller kanskje du rørte borti noe som flere av oss later til å ha tenkt på - nemlig dette med å "reklamere" for raser, at det er noe som endel såkalt seriøse oppdrettere kanskje er mer skeptiske til å gjøre, kontra de useriøse, som legger ut i det vide og det brede om alt som er så utrolig bra?

Ord som "selge inn" og "overbevise" blir kanskje veldig feil i en slik sammenheng, fordi det er nettopp det iallfall jeg personlig får negative assosiasjoner til etter å ha sett nettopp det i praksis.

Men samtidig er det jo helt legitimt å lure på rasevalg, og litt sånn rundtomkring en god idé, selv om vi kanskje kapret den litt?

Kanskje man kan mekke litt på grunnideen, og spurt "hva ville du sagt om rasen din til meg"?

Sett hva svarene blir?

[Mirai]

Kan dessverre ikke anbefale deg min egen rase, da den nok er litt for lite spretten til ditt bruk Så da har jeg hjulpet deg med å utelukke èn rase

Ellers er jeg enig med de andre, for å være litt alvorlig også. Jeg er glad min rase er for stor til at den blir noe kjempepopulært mange kjøper seg uten å tenke seg om. Den er på en måte bittelitt for stor til det.

[ida]

Flir. Forstår jo det dah - men "min" rase er nok ikke aktuell for deg

--

PO

Nå kommer jeg ikke inn på hjemmesiden din av en eller annen grunn, så for meg er din rase ukjent. Polarhund, kanskje?

[Aya]

Ja, den kan jeg heller svare på Akela. Min rase, BC, er en hund som gjennom generasjoner er renavlet for å være en best mulig gjeterhund. Den gjeter med eye- bruker blikket for å kontrollere og flytte sauen- og er en mindre fysisk gjeter enn f.eks Aussie. Det er en krevende rase som fortjener å få jobbe mye, og jeg synes også de bør og skal få gjete. Har du først sett borderen din på sau skjønner du godt hvorfor- det er dette hunden er laget for. BC'en sliter mye med sykdom, og det er endel svakt temperament. De fleste mest seriøse oppdretterne tar dette på alvor, og jobber for å gjøre rasen friskere. BC'en er en OK familiehund, så lenge den får jobbe mye ved siden av. Valpetiden er gjerne rimelig slitsom (!). Det er utrolig kvikke og førerorienterte hunder, lettlærte på godt og vondt. Mange sliter med gjeting av biler og sykler, men dette er det bare å ta tak i tidlig nok, så er det som regel ikke noe problem. En understimulert BC vil garantert finne på oppgaver selv, som å gjete skygger eller nabobarn, eller rive tapeten av veggen- med andre ord, en border som ikke har nok å gjøre er ikke særlig hyggelig å ha i hus. Borderen er en flott rase til riktig bruk, men definitivt ikke en rase som passer alle.

[Guest Per Olav]

Nå kommer jeg ikke inn på hjemmesiden din av en eller annen grunn, så for meg er din rase ukjent. Polarhund, kanskje?

Mmmm. Noe slikt ja

--

Per Olav

[Caroline]

Nå kommer jeg ikke inn på hjemmesiden din av en eller annen grunn, så for meg er din rase ukjent. Polarhund, kanskje?

Tsjekoslovakisk ulvehund (sikkert feil skrevet men )

[ida]

Kanskje man kan mekke litt på grunnideen, og spurt "hva ville du sagt om rasen din til meg"?

Sett hva svarene blir?

Bedre nå?

[nullet]

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg synes at "mine" oppdrettere har gjort mye riktig. Jeg har trukket meg unna oppdrettere som bare har positive ting å si om rasen / sine hunder. Dersom en oppdretter trenger å overbevises meg om en rase, så er rasen feil.

Jeg søker saklig informasjon om rasen. Jeg har personlig måttet møte opp, både for å snakke med oppdretter og sett / vært sammen med hundene. Og det FØR jeg i det hele tatt har blitt regnet som potensiell valpekjøper. Mange av mine argumenter for rasevalg, har blitt møtt med "Ja, men du er vel også klar over at..." Etter første møte med min siste oppdretter, følte jeg at det negative langt overskygget det positive. Men så var det hundene da... Ble totalt forelsket, og det var det som gjorde at jeg ikke mistet interessen. Undersøkte enda mer, og oppsøkte flere hunder, og ble bare enda sikrere i valget. Når jeg så igjen tok kontakt med oppdretter, var det også en trygghet for henne. Hadde jeg vært i tvil, så hadde jeg fallt ifra underveis. Og det hadde da i tilfelle vært til alles beste.

[HanneJ]

Jeg er ikke oppdretter jeg heller, men får mange mailer om folk som lurer om rasen :closedeyes:

Da forklarer jeg dem at de burde ta kontakt med en oppdretter som har litt mer peiling, men når de igjen svarer tilbake 'hva vil du si om rasen?'

Da kommer jeg gjerne med de negative sidene, forteller om jobbinga bak og hva det kreves som en eier av denne rasen. Jeg for min del, vet at jeg har vært heldig med min hund - pågrunn av gemyttet (han kommer fra 'snille' linjer) En PRT har en tendens til å være litt for skarpe i gemyttet, for overmodig og ikke så fryktelig førerorientert. Min hund derimot, er litt stikk motsatt. Han stikker ikke ifra meg, gjør ting gledelig (selv uten godbiter) og er forsiktig, men han er nervesterk. Det skal egentlig mye til for at han vippes av pinnen for å si det sånn.

I tillegg er han perfekt for meg, siden han kan være med på det meste (bare pakker han under arma og drar ) Agilitytrening, lptrening (har ikke trenet så mye på det, men han fatter ting utrolig fort) og alle slags turer (fjellturer, rideturer, langeturer, turer til byen mm.) Selvfølgelig kunne jeg ha fortalt dem om pluss sidene med min hund, men rasen generellt anbefaler jeg ikke til hvem som helst

[ida]

Mmmm. Noe slikt ja

--

Per Olav

Jeg har mine forbindelser.

Tsjekoslovakisk ulvehund (sikkert feil skrevet men )

Tsjekkisk eller ungarsk, kanskje??

[Mirai]

Tsjekkoslovakisk ulvehund ja.

http://www.home.no/hundefaq/JPG/perolav.JPG

[ida]

Tsjekkoslovakisk ulvehund ja.

http://www.home.no/hundefaq/JPG/perolav.JPG

Den så jo ut som en kjempestor polarhund... Kjempefin! Men ikke noe for meg, nei. Jeg kjører heller ikke bil, så hunden må kunne være med på tog, buss og T-bane.

Det er veldig fint at dere er opptatt av kontakt med oppdretter etc, men det blir på en måte noen skritt foran denne tråden, slik jeg tenkte det. Er egentlig ute og fisker litt etter raser jeg kanskje ikke har tenkt på, jeg. Når det en gang blir aktuellt, vil jeg ta alle de riktige skrittene (forhåpentligvis) og drive seriøs research rundt rase- og oppdrettvalg. Så får vi jo se om oppdretter vurderer meg som rett person for deres valp, når den tid kommer.

[Guest Per Olav]

Tsjekkoslovakisk ulvehund ja.[--]

OT: Knurr og glefs. Vi kjører forbi dere i neste uke og da blir du dengt.

--

PO

[Mirai]

Jeg har flytta, du finner meg ikke

Ellers tar jeg gjerne imot deng fra deg.

[Teddy]

Hvilken rase folk velger, og hvorfor, er jo et tema som faktisk er ganske interessant. De aller fleste som holder på med aktiv hundetrening som konkurranse og tjenestehunder kommer stadig borti folk som har valgt feil rase/individ, og det er jo et stadig tilbakevendende tema på forum som dette at folk har fått litt mer enn det de takler, også nå nylig har jeg registrert.

For meg er det viktigere å vite hva slags hund jeg absolutt ikke skal velge, fremfor å vite hva jeg absolutt skal ha. Om jeg skulle prøvd meg på dine behov, så ville jeg sagt at du absolutt ikke skal ha en hund fra brukslinjer, uansett rase. Litt agility for moroskyld og ellers tur i skog og mark krever ikke en hund med masse motor, masse energi og masse selvstendighet. Siden du har en tispe fra før, så kan det være aktuelt med en tispe igjen også. De er som regel eklere å oppdra og har ikke så lett for å utvikle aggresjoner. Med mindre din nårværende hund er sterilisert, så slipper du også mas fra en hannhund når det er løpetid. Jeg ville anbefalt en hund på størrelse med den du har nå, altså en hund som er mellomstor, eller mindre.

Dette eksluderer altså de fleste brukshunder som schäfer, belgere, risesen samt at jeg ville holdt meg unna jakthunder som settere og vorsteher. Da sitter vi altså igjen med mellomstore selskapshunder, synes jeg. Så kommer det selvfølgelig an på personlige preferanser på hvor generelt aktive hunden skal være. Noen foretrekker en hund som stort sett bare følger etter, men kan være med på alt, andre vil ha en hoppende glad hund som da kanskje blir vanskeligere å ha med over alt. Ikke artig når den hopper opp på mormors hvite sommerbukser med gjørmete labber eller når hunden varsler på alt og alle når den tror huset blir invadert. Det er nemlig for sent, mener jeg, å klage over voktende hund, dersom man har gått til anskaffelse av en voktende rase! Det er også urealistisk å tro at en hund som har en sinnsyk fart på agilitybanen ikke har den samme farten og energien hjemme og ute blant folk ellers. Man må rett og slett velge hva i hundelivet som er prioritet. Det er også urealistisk å tro at en tung golden retriever fra rolige showlinjer kommer til å synes det er superartig å løpe tulling gjennom en bane.

En annen ting som jeg registrerer mange som skaffer seg ny hund fabler om, er at de skal blir så himla aktive med denne nye hunden! Hvis man ikke har vært aktiv med den man har, hva får en til å tro at alt skal bli så mye mer interessant, spennede og motiverende bare man får en ny hund? Bare en generell betraktning, selvfølgelig.

Dersom en potensiell valpekjøper kommer til meg og ber om råd til valg av hund, så vil jeg først spørre den hva den skal brukes til. Blir svaret "litt av alt", så ville jeg foreslått å spesifisere BEHOVET man har som eier mer, og også forklare at ingen kommer til topps i alle hundesporter om man trener "litt av alt". Dermed sier det seg selv at man ikke har de helt store ambisjonene eller målene annet enn et koselig hundehold. Da har man rett og slett ikke behov for noe annet enn en selskapshund!

[Mirai]

Veldig godt innlegg på generelt grunnlag, Teddy.

Jeg var jo selv i den situasjonen at jeg veldig gjerne ville ha to hunder for ganske kort tid siden (litt annerledes enn ida, som tenker på ny hund om en stund og er voksen og slikt ). Men det var faktisk et innlegg her som fikk meg til å stoppe opp og tenke litt. Trenger jeg egentlig en til? HVA og hvorfor ville jeg egentlig ha en til? Etter å ha tenkt litt på dette, så klarte jeg å roe ned suget etter ny hund, og jeg nyter den jeg har Å ha to, eller tenke på en ny, får nok vente til jeg har bedre økonomi og vet litt mer hva jeg skal videre. Jeg trives jo så godt med hun jeg har! Og viktig som du sier, hvorfor skal man da plutselig bli så mye mer aktiv med den nye? Det varer kanskje en stund fordi man begynner på scratch og slikt (selvfølgelig finnes det unntak).

Forresten, dette svaret var ikke til ida eller noen i denne tråden, det var også bare generelt