Hva ville dere gjort?

[Raksha]

Dette har vært en tung avgjørelse men som sagt en avgjørelse jeg (og oppdretterene) har vært forberedt på siden før hun kom. Problemene har uttartet seg anderledes enn jeg hadde forventet da Lyra tross alt ikke er en skrudd eller nervøs hund slik som rasen gjerne sliter med. Jeg var forberedt på å kanskje måtte avlive henne før hun var fyllt ett år (statistisk sett er det veien det går med de fleste norske laekens), ikke å sitte med en flott laekenois tispe som jeg følte var i feil hender.

Men nå er avgjørelsen tatt, hun vil reise til Belgia i slutten av juli og forhåpentligvis få et fullkomment liv der nede. Hun er for mye laekenois for meg og min livsstil og akkurat passe laekenois for damen. Akkurat som Loke var for mye belger for sine tidligere eiere til tross for at andre i kullet trives som rene familiehunder, men akkurat passe belger for meg.

Vil bare ønske både deg og Lyra lykke til. Tipper det blir lettere for Lyra enn for deg.

[Ingvild]

Men nå er avgjørelsen tatt, hun vil reise til Belgia i slutten av juli og forhåpentligvis få et fullkomment liv der nede. Hun er for mye laekenois for meg og min livsstil og akkurat passe laekenois for damen. Akkurat som Loke var for mye belger for sine tidligere eiere til tross for at andre i kullet trives som rene familiehunder, men akkurat passe belger for meg.

Lyra vil nok få det veldig flott, og jeg håper den belgiske damen etterhvert kanskje legger ut litt filmer av henne på youtube også... Men denne avgjørelsen må ha vært utrolig tøff for deg, og jeg misunner deg virkelig ikke. Kos deg med de siste par ukene du får med henne!

[belgerac]

Men nå er avgjørelsen tatt, hun vil reise til Belgia i slutten av juli og forhåpentligvis få et fullkomment liv der nede. Hun er for mye laekenois for meg og min livsstil og akkurat passe laekenois for damen. Akkurat som Loke var for mye belger for sine tidligere eiere til tross for at andre i kullet trives som rene familiehunder, men akkurat passe belger for meg.

Tsk tsk...Loke... Du skulle fixe deg et mannebein med jobb og stort hjerterom for hund vetu, så hadde du kunnet leve ut hundedrømmen din. Eller er disse mannfolka vanskelige å få tak i?

Men en seriøs ting i anledning overføringen til Belgia. Så i bloggen din at Lyra trolig "ruger" på løpetid. Er dette det beste tidspunktet for miljøskifte? Hva med denne skjermingen som du snakket om?

[Mud]

Om det er løpetid på gang er jeg ikke 100% sikker på, jeg kjenner jo ikke hundens rutiner rundt løpetid og hun er i en alder hvor hun forandrer seg hele tiden. Jeg vet ikke om det gjør noen stor forskjell,9 mnd er uansett en tøff alder for en hund

Damen har hjemmeside så det blir muligheter for å følge med på Lyra for de som kan belgisk*ler*

Kan eventuellt legge ut link senere, det er noen utrolig morsomme videoer av laekens som trener freestyle der. (tror ikked et er hennes men)

[Anettex]

Det hørtes ut som et ***** kjedelig liv.

hvorfor er det kjedelig??

har selv vurdet å skaffe hund nr 2 maaaangen ganger.. men er ikke lett å planlegge når man er student å vil ha en jobb, trygg økonomi og hjem før man har tid og råd til en valp når man allerede har en hund som krever sitt... ikke sikkert jeg har forstått dette helt men måtte få det ut..

uannsett! hunden her i hus er for å bli å jeg har sagt nei til ferier, festivaler, besøk av familie ol. fordi hunden kommer 1 uannsett!

[Guest Gråtass]

Loke.

Det er en tøff avgjørelse du har tatt, det er nok mange som ikke forstår det her inne (og særlig ikke de som aldri har vært borti hunder som er "litt mere enn andre hunder") men jeg har full respekt og forståelse for ditt valg. Jeg ønsker deg lykke til videre med den sorte gentlemannen og Lyradyret all lykke med strenge hollandske (eller var det belgiske?!) damen. Jeg tror nok at dere vil få et helt fint liv, både to og firfotinger med denne avgjørelsen.

og hva gjelder sure oppstøt, så er det vel ikke uventet, desverre..

-Gråtass-

[Terrier]

hvorfor er det kjedelig??

har selv vurdet å skaffe hund nr 2 maaaangen ganger.. men er ikke lett å planlegge når man er student å vil ha en jobb, trygg økonomi og hjem før man har tid og råd til en valp når man allerede har en hund som krever sitt... ikke sikkert jeg har forstått dette helt men måtte få det ut..

uannsett! hunden her i hus er for å bli å jeg har sagt nei til ferier, festivaler, besøk av familie ol. fordi hunden kommer 1 uannsett!

Nei, du forstod det ikke helt.

Hvis man ikke kan ha flere hunder før livet ikke har mer uforutsette ting å by på, er livet borte for min del. Det har ingenting med hundene å gjøre, men personer som føler i ung alder at de har utsikt over hvordan resten av livet vil bli, lever i mine øyne et kjedelig liv.

Jeg aner ikke hva livet vil bringe, hvor jeg skal bo, hvem jeg skal bo sammen med, hvor jeg vil jobbe - hundene blir med uansett, men å si til seg selv i 20-årene eller begynnelsen av 30-årene at nå er jeg "satt", sånn skal jeg leve til jeg dør, ja det er et kjedelig liv.

I mine øyne er det ingen grunn til å være grodd fast for å drive med hund, derav kommentaren til Lottas utsagn.

[giggi]

Jeg syntes du er tøff som tenker på hundens beste og selger henne! Støtter deg i ditt valg. Lykke til videre! Og det er nok det beste for både deg og Lyra.

[charlotte]

Jeg vet akkurat hvor vondt det er å bite i det sure eplet og ta den avgjørelsen for en hund som har vært drømmen lenge, men som viste seg å bli annerledes fra hva man hadde tenkt seg. Du er heldig som har denne drømme-hunde-kjøperen, hunden jeg omplasserte (hadde dobermann fra 8 uker til ca 1 år) har blitt omplassert enda en gang. Hadde jeg visst dette den gangen så ville jeg gjort ting litt annerledes enn å omplassere. Ønsker Lyrakrølla lykke til hos belgerfruen, håper alt går bra

[Anettex]

Nei, du forstod det ikke helt.

Hvis man ikke kan ha flere hunder før livet ikke har mer uforutsette ting å by på, er livet borte for min del. Det har ingenting med hundene å gjøre, men personer som føler i ung alder at de har utsikt over hvordan resten av livet vil bli, lever i mine øyne et kjedelig liv.

Jeg aner ikke hva livet vil bringe, hvor jeg skal bo, hvem jeg skal bo sammen med, hvor jeg vil jobbe - hundene blir med uansett, men å si til seg selv i 20-årene eller begynnelsen av 30-årene at nå er jeg "satt", sånn skal jeg leve til jeg dør, ja det er et kjedelig liv.

I mine øyne er det ingen grunn til å være grodd fast for å drive med hund, derav kommentaren til Lottas utsagn.

oki da er jeg med og sier meg enig i det du sier! ting kan endres fort uannsett.

[N3rfh3rd]

Det er en kjip situasjon du har havnet i, men jeg tror du gjør noe dumt nå. Som Akela skriver, man velger en hund for livet (kanskje ikke samme ordlyden:) Og du kvitter deg med en hund som høres over gjennomsnittet bra ut. Finnes det ingen muligheter for å tilpasse arbeidsdagen din etter hundene?

[Margrete]

Har tenkt litt på dette de siste dagene. Og dere sier man skal prioritere og omrokere på livet når man først har skaffet seg en hund. I prinsippet er jeg helt enig med de som mener så. MEN så er det dager der ting ikke blir helt etter planen, eller år som går i grus eller rett og slett ett liv som ebber ut... hva da? Skal man da bite seg fast, la hunden gå for lut og kaldt vann for om en stund til man har klart å rette opp det som gikk galt? Det blir vel veldig veldig galt det å? Nå har vi også snakket om en brukshund med ett litt mer temperament enn hva norsk lov sier er ok, Annette trenger tid for å bytte jobb og få seg ett mindre hus, hva da med Lyra i mellomtiden. Hun er i en periode nå hvor hun kan jobbes aktivt med, om tre mnd kan det være borte og vi sitter igjen med en postensiel biter i området der Annette bor. For all del, det er bedre at Lyra mister livet fremfor å bo på ett nydelig sted i Belgia å få leve ut det som bor i henne...

Jeg har en sak til jeg lå å tenkte på i natt. Dette med hest, mange av oss har holdt på med hest i noen , noen av oss har til og med eid vår egen hest. Det kom en tid i vårt liv hvor det ikke passet å ha hesten lenger. Hva gjorde vi da? Jo vi solgte dyret. Hvorfor er det ok? Fordi den ikke sover i sengen vår? Ingen fordømmer hestefolket for å bytte hester ofte. Det er greit det, for de ønsker seg enten videre innen konkuranse og hesten de sitter med har ikke det potensialet en annen har. Eller så får tennåringen seg kjæreste som skal være for livet... og selger hesten sin. Dette er ok eller?

Tror vi må skille litt her. Om fru Olsen i nabohuset alt har en hund, og vil gjerne ha en til for da blir det eldste så glad. Den nye hunden kommer og er sååååååååå bedårende. Fru Olsen liker ikke den eldste lenger, så da blir den omplassert. Dette er forkastelig! Om dere snakker om dinne typen hundeeier er jeg helt på nett med dere.

Så kommer vi til Frk Hermansen som er naboen til Fru Olsen. Når hun velger å kjøpe seg en schæfer fra skikkelige brukslinjer utenfor Norge, så er livet ideelt for å skaffe seg en slik hund. Frk Hermansen har lenge lest, snakket, trent, sett, hørt, osv i miljøet, har selv trent en mildere schæfer og vet nokså godt hva hun går til. Frk Hermansen er singel, har en jobb som lar seg kombinere med hund, fint hus med have, kort vei til trenings området, ingen barn, ingen mann (det har hun jo ikke tid til...) mm. Hun får hunden i hus, starter treningen øyeblikkelig. MEN etter to år raser verden sammen... jobben er brått usikker, hun har fått barn med en mann som stakk av, barnevakter eksisterer ikke, huset er solgt og en bitteliten leilighet er kjøpt. Hunden er vant til mye trening, men får ikke det lenger. Hva er mest forsvarlig her? Skal hun hun snylte på samfunnet for å få tid? Skal sørge for å få uføre, så hun kan trene hunden mens barnet er i barnehagen? Nei dere... dere må nesten få beina på bakken og se forskjellen her! Ærlig talt damer! Barnet kan man ikke omplassere, eller? For når alt kommer til alt, så er barnet i veien for at hunden skal få det den trenger. Jada, mange som har med seg barna på trening det vet jeg. Jeg har selv barn, og vet hvor utrolig ufokusert jeg blir på hunden min, de treningene er bare tøys.

Nei stikk fingeren i jorda her! Livet er uforutsigbart! Av og til tar det en rettning vi absolutt ikke hadde tatt høyde for.

[Aya]

Har tenkt litt på dette de siste dagene. Og dere sier man skal prioritere og omrokere på livet når man først har skaffet seg en hund. I prinsippet er jeg helt enig med de som mener så. MEN så er det dager der ting ikke blir helt etter planen, eller år som går i grus eller rett og slett ett liv som ebber ut... hva da? Skal man da bite seg fast, la hunden gå for lut og kaldt vann for om en stund til man har klart å rette opp det som gikk galt? Det blir vel veldig veldig galt det å? Nå har vi også snakket om en brukshund med ett litt mer temperament enn hva norsk lov sier er ok, Annette trenger tid for å bytte jobb og få seg ett mindre hus, hva da med Lyra i mellomtiden. Hun er i en periode nå hvor hun kan jobbes aktivt med, om tre mnd kan det være borte og vi sitter igjen med en postensiel biter i området der Annette bor. For all del, det er bedre at Lyra mister livet fremfor å bo på ett nydelig sted i Belgia å få leve ut det som bor i henne...

Jeg har en sak til jeg lå å tenkte på i natt. Dette med hest, mange av oss har holdt på med hest i noen , noen av oss har til og med eid vår egen hest. Det kom en tid i vårt liv hvor det ikke passet å ha hesten lenger. Hva gjorde vi da? Jo vi solgte dyret. Hvorfor er det ok? Fordi den ikke sover i sengen vår? Ingen fordømmer hestefolket for å bytte hester ofte. Det er greit det, for de ønsker seg enten videre innen konkuranse og hesten de sitter med har ikke det potensialet en annen har. Eller så får tennåringen seg kjæreste som skal være for livet... og selger hesten sin. Dette er ok eller?

Tror vi må skille litt her. Om fru Olsen i nabohuset alt har en hund, og vil gjerne ha en til for da blir det eldste så glad. Den nye hunden kommer og er sååååååååå bedårende. Fru Olsen liker ikke den eldste lenger, så da blir den omplassert. Dette er forkastelig! Om dere snakker om dinne typen hundeeier er jeg helt på nett med dere.

Så kommer vi til Frk Hermansen som er naboen til Fru Olsen. Når hun velger å kjøpe seg en schæfer fra skikkelige brukslinjer utenfor Norge, så er livet ideelt for å skaffe seg en slik hund. Frk Hermansen har lenge lest, snakket, trent, sett, hørt, osv i miljøet, har selv trent en mildere schæfer og vet nokså godt hva hun går til. Frk Hermansen er singel, har en jobb som lar seg kombinere med hund, fint hus med have, kort vei til trenings området, ingen barn, ingen mann (det har hun jo ikke tid til...) mm. Hun får hunden i hus, starter treningen øyeblikkelig. MEN etter to år raser verden sammen... jobben er brått usikker, hun har fått barn med en mann som stakk av, barnevakter eksisterer ikke, huset er solgt og en bitteliten leilighet er kjøpt. Hunden er vant til mye trening, men får ikke det lenger. Hva er mest forsvarlig her? Skal hun hun snylte på samfunnet for å få tid? Skal sørge for å få uføre, så hun kan trene hunden mens barnet er i barnehagen? Nei dere... dere må nesten få beina på bakken og se forskjellen her! Ærlig talt damer! Barnet kan man ikke omplassere, eller? For når alt kommer til alt, så er barnet i veien for at hunden skal få det den trenger. Jada, mange som har med seg barna på trening det vet jeg. Jeg har selv barn, og vet hvor utrolig ufokusert jeg blir på hunden min, de treningene er bare tøys.

Nei stikk fingeren i jorda her! Livet er uforutsigbart! Av og til tar det en rettning vi absolutt ikke hadde tatt høyde for.

Takk for et utrolig godt innlegg Margrete. (Jeg har selv hatt hest og solgt han fordi det var andre som hadde mye mer å tilby han da. Kjipt for meg, fint for hesten, og ingen løftet et halvt øyebryn engang).

[Lotta]

Har tenkt litt på dette de siste dagene. Og dere sier man skal prioritere og omrokere på livet når man først har skaffet seg en hund. I prinsippet er jeg helt enig med de som mener så. MEN så er det dager der ting ikke blir helt etter planen, eller år som går i grus eller rett og slett ett liv som ebber ut... hva da? Skal man da bite seg fast, la hunden gå for lut og kaldt vann for om en stund til man har klart å rette opp det som gikk galt?

Med respekt å melde Margrete - dette er bare vås fra ende til annen! Det er jo ingen her som hevder at noen skal la hundene gå for lut og kaldt vann!? Det flere har uttalt er at man skal ta ansvar for de dyra man anskaffer seg og legge tilrette for at de skal ha det bra, SELV OM DET KAN GÅ PÅ BEKOSTNING AV ENS EGEN "OPTIMALE" ØNSKESITUASJON I EN PERIODE.

Livet er jo ganske enkelt sånn at man i perioder vil møte motgang, ha dårlig råd, teit mann, treffe en hyggeligere mann, ha mer penger, trenge mer søvn, være mer sulten, mett, what ever - man kan jo ikke bare kvitte seg med alle levende vesener rundt seg av den grunn??? Det er jaggu ikke rart at skilsmissestatistikken runder 50% etterhvert... - Og nå sloss pinadø foreldre om å få SLIPPE å ha ungene i ferien også, besværlig og ubeleilig som det kan være... Dyrt er det også...

Det blir vel veldig veldig galt det å? Nå har vi også snakket om en brukshund med ett litt mer temperament enn hva norsk lov sier er ok, Annette trenger tid for å bytte jobb og få seg ett mindre hus, hva da med Lyra i mellomtiden. Hun er i en periode nå hvor hun kan jobbes aktivt med, om tre mnd kan det være borte og vi sitter igjen med en postensiel biter i området der Annette bor. For all del, det er bedre at Lyra mister livet fremfor å bo på ett nydelig sted i Belgia å få leve ut det som bor i henne...

Så du sier at Loke visste så lite om rasen, linjene og bikkja hun importerte for noen få måneder siden at hun ikke er i stand til å beskytte oss andre mot dette monsteret fordi hun har fått seg en anstrengende jobb? Eller? Hva er det du prøver å få sagt...? At Loke kommer til å avlive bikkja okke som fordi hun er en inkompetent hundeeier?

Jeg har en sak til jeg lå å tenkte på i natt. Dette med hest, mange av oss har holdt på med hest i noen , noen av oss har til og med eid vår egen hest. Det kom en tid i vårt liv hvor det ikke passet å ha hesten lenger. Hva gjorde vi da? Jo vi solgte dyret. Hvorfor er det ok? Fordi den ikke sover i sengen vår? Ingen fordømmer hestefolket for å bytte hester ofte. Det er greit det, for de ønsker seg enten videre innen konkuranse og hesten de sitter med har ikke det potensialet en annen har. Eller så får tennåringen seg kjæreste som skal være for livet... og selger hesten sin. Dette er ok eller?

Nei, det er ikke greit at en gjeng bortskjemte fjortiser og strebere anskaffer seg hester og kvitter seg med dem som om de var gamle truser. MEN - og det er et STORT men - hester er i vår kultur ansett å være bruksdyr, og de færreste har anledning til å ha hesten sin i stua - hvilket igjen gir en stor del av forklaringen på hvorfor det er mer akseptert og enklere for oss å bytte ut hest enn det er å bytte ut hund etter innfallsmetoden... (Det er forøvrig også et viktig aspekt i diskusjonen om hunders temperament og farlige raser - da vi i Norge har et ekstremt tett og nært forhold til kjæledyrene våre (les hundene) - mens mange nye importer kommer fra land som holder hund slik vi holder hest...) SÅNN vil ikke jeg ha det her - og jeg reagerer ekstremt negativt på utviklingen som går i feil retning!

Tror vi må skille litt her. Om fru Olsen i nabohuset alt har en hund, og vil gjerne ha en til for da blir det eldste så glad. Den nye hunden kommer og er sååååååååå bedårende. Fru Olsen liker ikke den eldste lenger, så da blir den omplassert. Dette er forkastelig! Om dere snakker om dinne typen hundeeier er jeg helt på nett med dere.

Og den moralske og etiske forskjellen er - HVA - nøyaktig???

Så kommer vi til Frk Hermansen som er naboen til Fru Olsen. Når hun velger å kjøpe seg en schæfer fra skikkelige brukslinjer utenfor Norge, så er livet ideelt for å skaffe seg en slik hund. Frk Hermansen har lenge lest, snakket, trent, sett, hørt, osv i miljøet, har selv trent en mildere schæfer og vet nokså godt hva hun går til. Frk Hermansen er singel, har en jobb som lar seg kombinere med hund, fint hus med have, kort vei til trenings området, ingen barn, ingen mann (det har hun jo ikke tid til...) mm. Hun får hunden i hus, starter treningen øyeblikkelig. MEN etter to år raser verden sammen... jobben er brått usikker, hun har fått barn med en mann som stakk av, barnevakter eksisterer ikke, huset er solgt og en bitteliten leilighet er kjøpt. Hunden er vant til mye trening, men får ikke det lenger. Hva er mest forsvarlig her? Skal hun hun snylte på samfunnet for å få tid? Skal sørge for å få uføre, så hun kan trene hunden mens barnet er i barnehagen? Nei dere... dere må nesten få beina på bakken og se forskjellen her! Ærlig talt damer! Barnet kan man ikke omplassere, eller? For når alt kommer til alt, så er barnet i veien for at hunden skal få det den trenger. Jada, mange som har med seg barna på trening det vet jeg. Jeg har selv barn, og vet hvor utrolig ufokusert jeg blir på hunden min, de treningene er bare tøys.

Ha, ha! Jeg må le! Synes du denne historien har noen som helst relevans til Lokes situasjon? Tror du NOEN her hadde reagert om dette var scenarioet vi var blitt presentert i startinnlegget i denne tråden? Nice try, Margrete, men... Denne må du dra lenger ut på landet med...

Nei stikk fingeren i jorda her! Livet er uforutsigbart! Av og til tar det en rettning vi absolutt ikke hadde tatt høyde for.

Øhhh - kanskje du skal ta høyde for at enkelte av oss har vært ute en vinterdag selv???

[ida]

Er det ikke en mulighet for at Lyra er i ferd med å vokse seg til en hund med mer vokting (hva nå det er) enn ønskelig. Hvis poenget er å temme hennes instinktive atferd og det er for tidkrevende, kan man jo spørre seg om man ville prioritert anderledes selv. Hvis det meningen at hun skal få fortsette på denne (her i landet) uheldige utviklingen, må hun ut av landet fordi her er det straffbart å ha hunder som biter. Det kan vel også tenkes at tidlig trening av hemming av denne uønskete vokteatferden (igjen, hva nå det er?), kunne ha gjort ungdomstiden hennes litt enklere å håndtere. Hva vet jeg? Kanskje denne rasen er helt annerledes enn andre raser, så deres "naturlige" instinkter er umulig å modifisere. Skulle gjerne visst litt mer konkret om hva dette egentlig dreier seg om før jeg danner meg noen oppfatning om rett og galt på andres vegne.

EDIT: Må bare si det. Jeg har to barn med ti års mellomrom. Jeg har vært alene med begge to hele tiden. Studier, full jobb, unger i diverse aldre med fotball, korps, kunstløp, lekser, bursdager, vannkopper, lungebetennelser, kjærlighetssorg, you name it, har aldri hindret meg i å ha hund! Dessuten er jeg en rimelig lat og bedagelig anlagt person, så jeg tror ikke at det jeg makter skulle være så vanskelig for andre å makte.

[Lotta]

Er det ikke en mulighet for at Lyra er i ferd med å vokse seg til en hund med mer vokting (hva nå det er) enn ønskelig. Hvis poenget er å temme hennes instinktive atferd og det er for tidkrevende, kan man jo spørre seg om man ville prioritert anderledes selv. Hvis det meningen at hun skal få fortsette på denne (her i landet) uheldige utviklingen, må hun ut av landet fordi her er det straffbart å ha hunder som biter. Det kan vel også tenkes at tidlig trening av hemming av denne uønskete vokteatferden (igjen, hva nå det er?), kunne ha gjort ungdomstiden hennes litt enklere å håndtere. Hva vet jeg? Kanskje denne rasen er helt annerledes enn andre raser, så deres "naturlige" instinkter er umulig å modifisere. Skulle gjerne visst litt mer konkret om hva dette egentlig dreier seg om før jeg danner meg noen oppfatning om rett og galt på andres vegne.

Alt er mulig, Ida - men hvis vi skal shippe alle hunder til Belgia som kanskje kommer til å bite engang, så blir det tynt med hund i landet over sommerferien!

[Margrete]

Med respekt å melde Margrete - dette er bare vås fra ende til annen! Det er jo ingen her som hevder at noen skal la hundene gå for lut og kaldt vann!? Det flere har uttalt er at man skal ta ansvar for de dyra man anskaffer seg og legge tilrette for at de skal ha det bra, SELV OM DET KAN GÅ PÅ BEKOSTNING AV ENS EGEN "OPTIMALE" ØNSKESITUASJON I EN PERIODE.

Livet er jo ganske enkelt sånn at man i perioder vil møte motgang, ha dårlig råd, teit mann, treffe en hyggeligere mann, ha mer penger, trenge mer søvn, være mer sulten, mett, what ever - man kan jo ikke bare kvitte seg med alle levende vesener rundt seg av den grunn??? Det er jaggu ikke rart at skilsmissestatistikken runder 50% etterhvert... - Og nå sloss pinadø foreldre om å få SLIPPE å ha ungene i ferien også, besværlig og ubeleilig som det kan være... Dyrt er det også...

Er det vås? Det er jo det dere sier. Kan du ikke klare å ta det ansvaret en hund er så MÅ du gjøre noe med livet ditt så dyret passer inn. Greit nok... men det er ikke alltid det lar seg gjøre! Og hva da? For å klare å få ting på beina igjen så må en ofte stille seg selv og tobeinte i husholdningen først.

Det med barna synes jeg er fullstendig forkastlig, men har ingenting med hund å gjøre! Det er en helt annen diskusjon som kanskje kan tas i ett annet forum.

Så du sier at Loke visste så lite om rasen, linjene og bikkja hun importerte for noen få måneder siden at hun ikke er i stand til å beskytte oss andre mot dette monsteret fordi hun har fått seg en anstrengende jobb? Eller? Hva er det du prøver å få sagt...? At Loke kommer til å avlive bikkja okke som fordi hun er en inkompetent hundeeier?

Øh? Har jeg sagt noe slik. Det burde ikke være så vansklig å finne ut av, siden jeg bare har skrevet ett innlegg i tråden. Du har vridd og vendt på det jeg sier, og kommet ut med noe annet. Om vi nå tar utgangspunkt i de ordene du legger i munnen på meg. Så har det seg jo også slik at hunder er individer og da kan vi ha lest oss blå, sjekket i hue og rævva og likevel ende opp med ett individ som ikke er slik man hadde forventet rent mentalt.

Nei, det er ikke greit at en gjeng bortskjemte fjortiser og strebere anskaffer seg hester og kvitter seg med dem som om de var gamle truser. MEN - og det er et STORT men - hester er i vår kultur ansett å være bruksdyr, og de færreste har anledning til å ha hesten sin i stua - hvilket igjen gir en stor del av forklaringen på hvorfor det er mer akseptert og enklere for oss å bytte ut hest enn det er å bytte ut hund etter innfallsmetoden... (Det er forøvrig også et viktig aspekt i diskusjonen om hunders temperament og farlige raser - da vi i Norge har et ekstremt tett og nært forhold til kjæledyrene våre (les hundene) - mens mange nye importer kommer fra land som holder hund slik vi holder hest...) SÅNN vil ikke jeg ha det her - og jeg reagerer ekstremt negativt på utviklingen som går i feil retning!

Tror nok det ligger mer i omplassering av våre brukshunder enn en impuls gitt. Både med tanke på kjøp og med tanke på at man faktisk klarer å innrømme at man ikke makter av ett dyr som kanskje ble litt mer enn hva man forventer.

Jeg er enig i at den trenden med å bytte hunder kanskje blir litt voldsom og bør ikke utvikle seg noe mer. Nå har ikke Loke sagt noe om at hun skal ha ny hund med det første heller, eller har jeg ikke lest nøye nok (kan du i så fall finne det til meg?)? For det virker på meg at hun har innsett sin begrensning, og det står det mer respekt av enn en som ikke vil ha en hunden bare fordi den ble feil i forhold til standard og kjøper seg en ny som rett i forhold til standard. DA får man stå for sine valg og beholde den mindre pene med en mangel!

Jeg har holdt på og holder fortsatt på med gjeterhunder og de blir solgt og byttet rimelig ofte. Jeg ser ikke noe galt i det. Hunden passet ikke til konkuranse likevel, men passer fint til gårdsbruk. Bedre å selge til bonden enn å skyte dyret bak loven mener nå jeg, for det er realiteten.

Og den moralske og etiske forskjellen er - HVA - nøyaktig???

Tanken er på en måte noe kortere hos Fru Olsen, som bytter ut en aldels nydlig liten hund fordi den ikke var like søt som valp nr to. Sikker på at du ser forskjellen om du bare gidder. Her handler det ikke om at fru Olsen ville bytte ut pga lynne, eller forandret livstil, nei det var rent egoistisk fordi Bamse var søtere og greiere. Renslig ble han å...

Ha, ha! Jeg må le! Synes du denne historien har noen som helst relevans til Lokes situasjon? Tror du NOEN her hadde reagert om dette var scenarioet vi var blitt presentert i startinnlegget i denne tråden? Nice try, Margrete, men... Denne må du dra lenger ut på landet med...

Ja le du. Nei den har ikke noen stor relevans til Lokes situasjon. Var ikke meningen heller det, jeg oppfattet det som om dere hever øyenbryn til alt som har med omplassering å gjøre. Uannsett situasjon! Godt det ikke er slik, for da hadde dere slitt litt.

Øhhh - kanskje du skal ta høyde for at enkelte av oss har vært ute en vinterdag selv???

Tviler jeg ikke på. Mange stormer ute å går. Som jeg sa rett over her, jeg trodde ut i fra innleggene her at dere fordømte all omplassering.

[ida]

Alt er mulig, Ida - men hvis vi skal shippe alle hunder til Belgia som kanskje kommer til å bite engang, så blir det tynt med hund i landet over sommerferien!

Det er jo derfor jeg gjerne ville vite litt mer om hva dette egentlig dreier seg om. Jeg har en her hjemme, jeg, som nok kanskje kunne trengt en billett til Belgia innimellom .

MEN etter to år raser verden sammen... jobben er brått usikker, hun har fått barn med en mann som stakk av, barnevakter eksisterer ikke, huset er solgt og en bitteliten leilighet er kjøpt. Hunden er vant til mye trening, men får ikke det lenger. Hva er mest forsvarlig her?

Det med barna synes jeg er fullstendig forkastlig, men har ingenting med hund å gjøre! Det er en helt annen diskusjon som kanskje kan tas i ett annet forum.

Snakk om å bite seg selv i halen! Du må da tåle å få svar på en argumentasjon du selv legger opp til.

*dobbelpost, endret av mod. Charleen*

[Margrete]

Snakk om å bite seg selv i halen! Du må da tåle å få svar på en argumentasjon du selv legger opp til.

Hæ? Jeg har da ikke snakket om barna som foreldre krangler om i ferien! Altså, det har vært en artikkel ang foreldre som ikke vil ha barna sine i ferien fordi de ønsker seg litt fritid. Men om du finner noe der jeg faktisk bruker det som argument så pek nøyere på det. Lotta tok det også opp som litt ot (regner jeg med). Ingen av oss snakker om det og er skjønt enige om at den er drøy. Men det får være en annen diskusjon og hører ikke hjemme i en diskusjon om omplassering av hund.

Dette sier Lotta:

- Og nå sloss pinadø foreldre om å få SLIPPE å ha ungene i ferien også, besværlig og ubeleilig som det kan være...

Her er forøvrig linken, så du ser hva vi snakker om.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1871624.ece

[Guest 2ne]

Jeg skjønner ikke agendaen deres jeg, Akela og Lotta.. I flere diskusjoner så har dere snakket om at det skal være koslig å ha hund - og her så skal vi lynsje Annette som har innsett at Lyra trenger mer enn hun kan gi henne for øyeblikket? At bikkja er hakket mer krevende enn hun hadde sett for seg? Er det koselig hundehold, å stadig ha dårlig samvittighet fordi man ikke har tid og overskudd nok til begge hundene, når begge to krever såpass som de gjør?

Det må være kjekt å være så uavhenging økonomisk at man bare kan tilpasse jobben etter hunden - folk flest har ikke den muligheten, ikke i min bekjentskapskrets ihvertfall. Det må være kjekt å være så korrekt at man har planlagt hele resten av sitt liv så det hele tiden passer best for hundene.. All respekt til dere for det, om det virkelig er sånn at dere alltid kan sette hundene deres før jobb, hus og egen helse..

[Havana]

Det flere har uttalt er at man skal ta ansvar for de dyra man anskaffer seg og legge tilrette for at de skal ha det bra, SELV OM DET KAN GÅ PÅ BEKOSTNING AV ENS EGEN "OPTIMALE" ØNSKESITUASJON I EN PERIODE.

Men da er spørsmålet om hvor grensen går for hva som er ens "egen optimale ønskesituasjon i en periode", i forhold til hva som er en situasjon man ikke klarer å leve med. Det er forskjell på å ikke gidde å komme seg gjennom noe, og å ikke ha forutsetninger til å komme seg gjennom noe. Joda, det finnes nok av folk som trenger et spark bak, som må lære å ta ansvar for sine valg og som trenger å innse at ikke alt er like rosenrødt til enhver tid. Men noe som kan være oppbyggende og lærerik motstand i et tilfelle, kan være nedbrytende og destruktivt i et annet. Vi kan ikke sitte her på nettet og fortelle folk vi ikke kjenner om hvilken kapasitet de har til å ta seg av en hund vi aldri har møtt av en rase vi ikke har erfaring med.

Idealisme kan være en bra ting, men man må være realistisk også. Noen ganger er det mest ansvarlige å kaste inn håndkle, svelge stoltheten og innse hvilke begresninger man har. I Disneyfilmene er det så flott: Bare man ønsker noe sterkt nok, bare man er glad nok i noe/noen, og bare man jobber hardt nok, så er hva som helst mulig. Men så var det dette med virkeligheten da...

Etterhvert har det jo kommet frem her at dette ikke bare handler om jobb vs. hund. Det finnes utallige diskusjoner om folk som har mer hund enn de kan takle. Det finnes utallige diskusjoner om import av hunderaser som kanskje ikke er helt forenlige med den norske måten å ha hund på. Hvorfor er det plutselig bra å beholde en hund som er skarpere enn det man er komfortabel med? Som Loke sier selv: "Jeg bor muligens øde til, men jeg har et aktivt liv og naboer tett på, dette er vel den grunnen som fortsatt veier tyngst, hun er en voktende skarp hund og hun er veldig mye av det."

Hvis jeg har forstått alt riktig, koker problemstillingen til Loke ned til følgende: Skal hun selge huset og si opp jobben for å ta seg av en hund som er skarpere enn det hun føler er forsvarlig å ha, når hunden får det bedre hos noen andre som er kompetente og mer enn villig til å ta imot den?

Gir ikke egentlig det svaret seg selv?

[Lotta]

Er det vås? Det er jo det dere sier. Kan du ikke klare å ta det ansvaret en hund er så MÅ du gjøre noe med livet ditt så dyret passer inn. Greit nok... men det er ikke alltid det lar seg gjøre! Og hva da? For å klare å få ting på beina igjen så må en ofte stille seg selv og tobeinte i husholdningen først.

MEGAVÅSET er selvsagt at problemstillingen er ENTEN omplassering ELLER at hunden vil bli vanskjøttet/gå for lut og kaldt vann (eller at "man ikke holder seg på beina" fordi om man er litt sliten i blant av ny jobb.) Det er det rene, skjære rør!

Det med barna synes jeg er fullstendig forkastlig, men har ingenting med hund å gjøre! Det er en helt annen diskusjon som kanskje kan tas i ett annet forum.

Det var du som dro "barn" inn i diskusjonen - og om jeg ikke husker helt feil så dukket det jaggu opp en hest eller to også, som om det skulle være mer (eller mindre?) relevant. Min agenda er at "folk" har alt for lite respekt for ansvar, forpliktelser og moral. Enkelt og greit. Shit happens - deal with it! (Og nei, det betyr IKKE "send det videre").

Øh? Har jeg sagt noe slik. Det burde ikke være så vansklig å finne ut av, siden jeg bare har skrevet ett innlegg i tråden. Du har vridd og vendt på det jeg sier, og kommet ut med noe annet. Om vi nå tar utgangspunkt i de ordene du legger i munnen på meg. Så har det seg jo også slik at hunder er individer og da kan vi ha lest oss blå, sjekket i hue og rævva og likevel ende opp med ett individ som ikke er slik man hadde forventet rent mentalt.

Skal vi tro Loke her så har hun kommet ut med en hund som er LANGT BEDRE ENN DET FORUNDERSØKELSENE hennes tydet på hun skulle kunne forvente - også mentalt - og like forbannet så ble det for slitsomt, gitt. JEG personlig synes ikke sånt er særlig tiltalende... Og jeg fikk en ubehagelig påminnelse om hva vi har i vente hvis vi mot formodning skulle komme på tanken om å parre en tispe her igjen...

Tror nok det ligger mer i omplassering av våre brukshunder enn en impuls gitt. Både med tanke på kjøp og med tanke på at man faktisk klarer å innrømme at man ikke makter av ett dyr som kanskje ble litt mer enn hva man forventer.

Prøver du å få meg til å tro at folk med brukshunder er så mye mer "omtenksomme" når de omplasserer enn "andre" folk?

Jeg er enig i at den trenden med å bytte hunder kanskje blir litt voldsom og bør ikke utvikle seg noe mer. Nå har ikke Loke sagt noe om at hun skal ha ny hund med det første heller, eller har jeg ikke lest nøye nok (kan du i så fall finne det til meg?)? For det virker på meg at hun har innsett sin begrensning, og det står det mer respekt av enn en som ikke vil ha en hunden bare fordi den ble feil i forhold til standard og kjøper seg en ny som rett i forhold til standard. DA får man stå for sine valg og beholde den mindre pene med en mangel!

Åh ja - for det kan ikke tenkes at alternativet hadde vært at man tok seg sammen og "fixet" den ekstra jobben man har påtatt seg? Nøyaktig hvor mye mer arbeid/ubeleilighet kan man forvente å måtte tåle før man får omplassert hund? Hvis en "vanlig familie" med en "vanlig valp" forventer at den skal bli stueren når den er 14 uker - men det tar 18 - er det da greit om de omplasserer når den er 15?

Jeg har holdt på og holder fortsatt på med gjeterhunder og de blir solgt og byttet rimelig ofte. Jeg ser ikke noe galt i det. Hunden passet ikke til konkuranse likevel, men passer fint til gårdsbruk. Bedre å selge til bonden enn å skyte dyret bak loven mener nå jeg, for det er realiteten.

Jeg er fundamentalt uenig med deg - selv om "noen" gjør noe "enda" verre - så forsvarer ikke det mine etisk dårlige valg?

Ja le du. Nei den har ikke noen stor relevans til Lokes situasjon. Var ikke meningen heller det, jeg oppfattet det som om dere hever øyenbryn til alt som har med omplassering å gjøre. Uannsett situasjon! Godt det ikke er slik, for da hadde dere slitt litt.

Du har misforstått kapitalt hvis du tror at jeg er kategorisk imot all omplassering av enhver hund uansett situasjon - det jeg er oppgitt over er at det er tilnærmet umulig å finne gode og permanente hjem til hundevalper når selv de mest entusiastiske, "opplyste" og informerte klarer å ombestemme seg før bikkja er kjønnsmoden.

Hæ? Jeg har da ikke snakket om barna som foreldre krangler om i ferien! Altså, det har vært en artikkel ang foreldre som ikke vil ha barna sine i ferien fordi de ønsker seg litt fritid. Men om du finner noe der jeg faktisk bruker det som argument så pek nøyere på det. Lotta tok det også opp som litt ot (regner jeg med). Ingen av oss snakker om det og er skjønt enige om at den er drøy. Men det får være en annen diskusjon og hører ikke hjemme i en diskusjon om omplassering av hund.

Dette sier Lotta:

Her er forøvrig linken, så du ser hva vi snakker om.

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/article1871624.ece

Takk for linken - den skal jeg lese ved høve - men det er ikke den jeg refererte til. Forøvrig så mener jeg at disse historiene OGSÅ illustrerer på en alldeles ypperlig måte at folks ansvarsfølelse er i ferd med å bli en saga blott.

Hvis jeg har forstått alt riktig, koker problemstillingen til Loke ned til følgende: Skal hun selge huset og si opp jobben for å ta seg av en hund som er skarpere enn det hun føler er forsvarlig å ha, når hunden får det bedre hos noen andre som er kompetente og mer enn villig til å ta imot den?

Tja - hvis vi er enige om at problemstillingen er at Loke - til tross for allverdens muligheter til å orientere seg om emnet på forhånd - har skaffet seg en hund som er farlig for omgivelsene så er jo jeg den første til å applaudere om vi får eliminert problemet - om det er riktig å eksportere det er dog et annet spørsmål...

[aikonia]

Det er jo rart da, at folk med langt langt mindre lønn enn hva Loke har og som jobber like mye, klarer ta seg av og trne sine brukshunder.

Tror nok det ligger en del annet bak her jeg. Hunden ble nok ikke slik som forventet. Forarbeidet var nok ikke gjort bra nok, og vel, jeg har jo selv lest om hvor vidunderlig denne hunden er, og den er jo nå så eksepsjonellt god.

[Guest lijenta]

Etter å ha lest Lokes valg så tror jeg hun gjør det rette. Er egentlig i utgangspunktet uenig i bytt hund for en hver pris. Men her ser det ut til at hunden vil få mye større muligheter til å blomstre hos denne damen så hvorfor ikke. Lykke til med valget Loke.

[Guest Per Olav]

Tror nok det ligger en del annet bak her jeg. Hunden ble nok ikke slik som forventet. Forarbeidet var nok ikke gjort bra nok, og vel, jeg har jo selv lest om hvor vidunderlig denne hunden er, og den er jo nå så eksepsjonellt god.

Hvor godt eller dårlig forarbeidet er behøver ikke ha noen som helst betydning for hvordan dyret man mottar blir. Ut fra stamtavle og prestasjoner kan man "anta" slik eller så, men det er vel kjent at topp foreldrekombinasjoner ikke nødvendigvis gir topp avkom. En jeg kjente tok en unghund som dengang var betalt med halvparten av min daværende årslønn og skjøt den fordi den hadde feilet på jakt. Å antyde andre motiver enn hva Loke har oppgitt synes jeg er usaklig. Etter min mening får dere forholde dere til de opplysningene som Loke har gitt.

--

Per Olav