Gå til innhold
Hundesonen.no

trist hund...


Recommended Posts

Skrevet

førs må jeg si at jeg ikke er helt sikker på om dette egentlig skal ligge her....

men.. min tante hadde to bichon frise. en tispe med navn Pepsi og en hann med navn Gromit,(Gromit er også sønnen til Pepsi) men så dro min tante til hellas (altså flyttet) og da tok min mormor over begge hundene.. i april i fjor døde Pepsi 14 år gammel etter nesten ett år med diverse sykdommer :| etter dette ble Gromit veldig rolig og "stille" han ville ikke spise, så mormor prøver alt hun kunne, og det ender selfølgelig med at han ikke akkurat raser ned i vekt. jeg bryr meg ikke så mye om dette da, men det fortsetter, og Gromit blir bare mer og mer fet. nå har jeg fått mormor til og slutte og stappe i han noe hele tiden, så nå får han bare vanlig tørrfor (2 porsjoner om dagen) og max 2-3 godbiter om dagen. (små hundekjeks) han får heller ikke tyggebein og sånn type harde ting da han også begynner og dra på årene. men etter at Pepsi ble borte har han virka litt trist, og han viser liksom ikke den "livsgnisten" lenger :| jeg lurer på om han savner Pepsi, eller om han er for feit, og ikke orker (?) eller om han rett og slett bare begynner å bli gammel?

jeg synes dette er både litt trist og litt rart, og lurer på om noen har opplevd noe lignende? eller om noen har noen tips på hva jeg kan gjøre, for og få han litt mer glad kanskje?

Guest lijenta
Skrevet

Det er ikke så lett å si. Men min eldste hund. Altså en flat på ni og et halvt år har opplevd alle siden som du lurer på. Jeg var sammen med en som hadde hund og den måtte vi la gå de evige jaktmarker. Hunden min reagerte med å bli eldig klengete. Så fikk jeg en omplasseringshund som jeg måtte la gå til de evige jaktmarker. Da forsvant flaten til stadighet og jeg fant den altid igjen hos andre hunder. Nå virket det som om han var på leit etter den hunden som var borte. Så kom det at han altid gikk bak meg når vi var på tur. Fikk sjekket opp litt forskjellig og endte opp med kastrering og forebyggende medisin for bro og forkalkinger. Nå så inviterer han til leik og krever faktisk at jeg jobber litt med han. Så jeg ville slanket hunden og tatt en sjekk av hunden hos vetrinæren. Siden den begynner å dra på årene så kan det godt være at den i tilleg til overvekt har forkalkinger. Det jeg har opplevd med min er reine solskins historien. Så så god bedring kan du ikke forvente. De hundene jeg har opplevd har mistet en hund har gjerne sørget på et eller annet vis i opptil 6 måneder så har dem kommet til seg selv igjen. Håper dette kunne være med på å oppklare litt angående din hund

Skrevet

hunden har akk vært til dyrlegen på sjekk, men håper virkelig ting blir bedre.. han ble før helt vill av andre hunder, men hvis vi nå møter en anna BF blir han bare glad, og vil bort og hilse på...

Skrevet

Jeg hadde en Lhasa apso som vokste opp med en Berner Sennen.

Da berner Sennen som var eldst døde, så begynte Lhasaen å sørge.

Hun ble aldri helt seg selv.

jeg aktiviserte henne ekstra, hun var med over alt, og jeg fant et för hun ville spise. for hun var kjempe tynn siden hun ikke spiste på lenge...

Og hun kom seg i fin vekt.

Men hun ble aldri den samme hunden.

Hun hadde i tillegg også problemer med munnen pga medfødt allvorlig tannstillingsfeil, så hun hadde helt sikkert smerter også.

Og hun var mye sammen med andre dyr og andre hunder, noe hun elsket.

Men da Berner sennen døde ble hun aldri helt den samme, men kom over den aller verste sørgingen etter ca halvt år.

Skrevet

Da vi måtte avlive moren til Titti for snart 5 år siden, var både Titti og brore hennes i stor sorg. Så det tydelig på at de ble veldig frustrerte hvis vi tok teppene som det luktet "mamma" av, og at de lå inne på plassen hennes. Ute på tur gikk de med slakt bånd, og første høsten på jakt løp de bare hjem til døra hvis de ble sluppet.

Broren til Titti virker som han har kommet helt over tapet (gikk vel et år ca) mens Titti fortsatt legger seg godt inntill urnen til moren sin, og går rundt i huset og leter etter henne. Nå står heldigvis urnen hos min mor, så den er ikke rundt henne hele tiden.

Men merker når vi er på besøk der, at Titti begynner å lete med en gang vi kommer inn døra...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...